Stikkordarkiv: Lom

Skiltspurtene på Norgesturen 2018


Postet av


Forrige innlegg handlet om hvor vi skal og hva vi får oppleve på Norgesturen 2018. Her kommer oppfølgeren der vi presenterer skiltspurtene.

Oppdatert 26.august: Håvard har skrevet reisebrev fra turen.

Etappe 1 – Hjerkinn til Vågåmo

Hjerkinn, Folldal, Ringebu, Vinstra, Kvam, Skjoa, Otta, Vågåmo

Spurt 1 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 21 km
Sted: Folldal
Type skilt: Stedsskilt Folldal
Kategori: Flat
Høydemeter: 30 m
Lengde: 5.9 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Og der er vi i gang. 6 kilometer i lett terreng og det store spørsmålet er om det blir rolig frem spurt eller om noen vil sette fyr fra start og starter kaoset.

Da det er 180 km igjen av etappen og det er første dag, tror jeg det blir halvhjertede forsøk som enkelt kjøres inn.

Stein-Thore vinner spurten og kan ikle seg grønn trøye.

Spurt 2 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 58.5 km
Sted: Solbergplass
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 83 m
Lengde: 5.5 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
83 høydemeter vil skille menn fra mus, men dog. Det stiger jevnt og er ikke særlig bratt. Her blir det nok kjørt ganske hardt fra start, med Olav i front. Ryttere som Håvard, Kenneth, Eirik og Richard henger med og det blir et spurtoppgjør på slutten. Kenneth vinner.

Spurt 3 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 135.2 km
Sted: Kvam
Type Stedsskilt Kvam
Kategori: Flat
Høydemeter: 28 m
Lengde: 4.2 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Profilen ser jo riktig så skummel ut, men slapp av, det er bare 28 høydemeter på litt over 4 km. Normalt sett ville dette vært en massespurt, men vi nærmer oss mål og bruddene kan sitte tett som hagl.

Olav er revansjelysten etter forrige skilt og klarer å kjøre seg løs- og vinner skiltet.

Spurt 4 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 155.6 km
Sted: Skjoa
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat
Høydemeter: 15 m
Lengde: 3.6 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
5-6 mil av etappen og dagens siste skilt. Men selv om forsøkene er der, blir det svært vanskelig å komme seg løs her. Massespurt og seier til Kenneth eller Stein-Thore.

Etappe 2 – Vågåmo til Skjolden

Vågåmo, Lom, Juvasshytta, Sognefjellet, Skjolden

Spurt 1 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 24 km
Sted: Mot Lom
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 85 m
Lengde: 6.7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
85 høydemeter på 6.7 kilometer høres ikke avskrekkende ut. Men de kommer tidlig og her vil folk ramle av og det splittes opp. Men hvor mye? For det er langt til mål og det kan fort samle seg igjen.

Håvard pleier å være lur på sånne ting. Henger akkurat med over toppen sammen med et par andre ryttere. Ganske rask er han også, og vinner spurten fra liten gruppe.

Spurt 2 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 35.7 km
Sted: Flåklypa
Type skilt: Stedskilt Flåklypa
Kategori: Flat
Høydemeter: 33 m
Lengde: 4.7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Flåklypa. Den vil alle vinne. Ser kupert ut men er veldig flat med 33 høydemeter på 4.7 kilometer. Men hvis profilen stemmer med litt opp og ned et par metere here og der, så blir det støtecup. Kenneth har is i magen og henger med – uten å tette. Da har han friske ben i spurten og vinner.

Spurt 3 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 110.7 km
Sted: Sognefjellet
Type Fylkesmonument
Kategori: Flat
Høydemeter: 16 m
Lengde: 3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Se profilen. Samlet spurt. Stein-Thore vinner alltid slike.

Spurt 4 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmå: 140 km
Sted: Skjolden
Type skilt: Dobbel 50
Kategori: Flat
Høydemeter: 6 m
Lengde: 4.8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste spurt for dagen og alle blir å gutse alt. Så hvem har tålt Juvasshytta og Sognefjellet best. Richard er en god kandidat, men spørs om han tørr å satse på brudd. Olav derimot, han som har syklet mest i klubben i år, er frisk og uthvilt her og kjører solo til mål.

Etappe 3 – Skjolden til Gol

Skjolden, Ornes, Solvorn, Kaupanger, Lærdal, Filefjell, Hemsedal, Gol

Spurt 1 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 30 km
Sted: Solvorn
Type skilt: Sykkelvei-skilt
Kategori: Klatring
Høydemeter: 186 m (årets tyngste)
Lengde: 2.7 km (årets korteste)

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Morna! Her er det bare å begynne å grue seg allerede. 186 høydemeter på 2.7 kilometer betyr ca 6% i snitt. Akkurat sånn at det blir drittvondt. Men akkurat sånn at det hjelper å drafte. Her blir det høy fart fra start, men han som leder an brenner sin egen bro. Richard er i knallform. Han venter. Venter. Og stikker når det er 500 meter igjen og tar sin første 12-poenger.

Spurt 2 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 82.1 km
Sted: Vindhella
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 111 m
Lengde: 3.4 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Litt som forrige skilt men ikke like vondt. 111 høydemeter på 3.4 kilometer. Han som lå i front på forrige skilt har nok lært, og det bør de andre også ha gjort. Så her blir det ikke jevnt tungt drag, men støting oppover bakken. Ugh, enda vondere med andre ord.

Olav med nok en revansje (ja det er han som tauet på forrige skilt) og vinner soleklar.

Spurt 3 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 109 km
Sted: Hemsedalfjellet
Type Fylkesskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 12 m
Lengde: 3.6 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Det begynner å haste for flere med bare to skilt igjen. Paddeflat skilt på 3.6 kilometer oppe på vidda burde invitere til støting. Men slitne ben og redsel for å kjøre seg tom og ikke få poeng i det hele tatt på skiltet gjør at det blir halvveis. Samlet spurt som Kenneth vinner (Stein-Thore er sliten og klarer ikke mer enn 1200 i makswatt nå).

Spurt 4 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 154 km
Sted: Hemsedalfjellet
Type skilt: Kommuneskilt Gol
Kategori: Flat
Høydemeter: 4 m
Lengde: 8 km (årets og tidenes lengste skilt)

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Løypemester Stein-Thore har funnet frem en riktig godbit til siste skilt på touren. Flat og fin. Men 8 kilometer og det at det er siste skiltet og folk er desperate etter poeng, vil gjør at vi setter rekord i antall bruddforsøk.

På slutten sitter Håvard godt og tar et siste magadrag en kilometer før mål. Det holder inn til seier på skiltet.

Slik fordeles poengene

1.plass: 12 poeng
2.plass: 8 poeng
3.plass: 6 poeng
4.plass: 4 poeng
5.plass: 2 poeng

Redaktørens Topp 3

Hvis du har lest helt ned hit begynner du å ane hvem som ligger på toppen. Men det å vinne skilt er ikke alt. Like viktig kan det være å plukke 2. og 3.plasser jevnt og trutt.

Dette er topp 3 favoritter:

1.plass: Kenneth Eriksen
2.plass: Håvard Heggen
3.plass: Olav Owesen

Følg oss på Norgesturen

Vi reiser torsdag 9.august på ettermiddagen og er hjemme søndag kveld. Vi oppdaterer hele helgen på Instagram Stories.

@tungegir på Instagram.

Rondane, Juvasshytta, Sognefjellet, Hemsedal. Dette er Norgesturen 2018


Postet av


Norgesturen i august har blitt et fast innslag i Tunge Gir og i år har vi ekstra høye forventninger. Denne gangen flytter vi det frem en helg, altså 9-12. august hvor 8 ryttere skal gjennom 524 kilometer fra Hjerkinn til Gol. Som vanlig stiller våre eminente sjåfører, Simen og Abdi, og sørger for at en slik tur i det hele kan gjennomføres.

Oppdatert 26.august: Håvard har skrevet reisebrev fra turen.

Hjerkinn-Gol

De siste årene har vi ofte startet research for løypevalget med å lese oss opp på Nasjonale Turistveger. Da vet man jo at fagfolk har sjekket grundig, og til syvende og sist gitt sitt stempel på at dette er noe av det beste Norge kan by på når det gjelder naturopplevelser.

Hittil har vi fått med oss 6 av de 18 nasjonale turistveiene, og legger ytterlig på to til i år. Rondane og Sognefjellet. Den første av dem har ingen av oss syklet, og vi får den allerede på første dag. Sognefjellet derimot har tre av oss fått oppleve ved å sykle Jotunheimen Rundt.

Les om Bergen – Oslo i 2014, Stavanger – Oslo i 2015, Lærdal – Larvik i 2016 og Åndalsnes – Voss i 2017, på vår samleside for Norgesturer.

Etappe 1 – Hjerkinn til Vågåmo

Se ruten på Strava

Rondane national park with hut Rondvassbu

Med utsikt mot Rondvassbu

Norgesturen starter med å sykle gjennom Rondane Nasjonalpark, som i 1962 ble den første nasjonalparken som ble opprettet i Norge. Dermed ble vegene i fjellet viktig for noe mer enn seterdrift, landbruk og transport. Vegen ble også en naturopplevelse.

Sohlbergplassen Norway

Sohlbergplassen ved Atnsjøen. Stemningen i Harald Sohlbergs berømte maleri «Vinternatt i fjellene» fra 1914 er trolsk. Denne stemningen ønsket arkitekten å gjenskape, og fra Sohlbergplassen kan du se utsikten mot Rondane fra samme vinkel som i maleriet.

Så stuper det ned 800 høydemeter til E6 og vi snur og sykler nord-vest mot Vinstra og Sjoa før vi ankommer campingen på Vågåmo.

sjoa

Her burde vi hatt tid å leke, men denne gangen sykler vi rett forbi Sjoa.

Her er skjermdump fra Google som viser ruten vi skal sykle. Det blir totalt 200 kilometer, men heldigvis starter vi i Hjerkinn og slipper 1000 ekstra høydemeter.

Hjerkinn-Vaagaamo

Skjermbilde 2018-06-10 22.44.56

Etappe 2 – Vågåmo – Skjolden

Se ruten på Strava

Dette blir en klassiker av de sjeldne.

Vi starter med 3 flate mil før vi tar et bollestopp på bakeriet i Lom. Bladet Motor skriver at du ikke får bedre bakevarer langs veien i Norge.

Foto: Pål Røldal, motor.no

Påfyllet kan vi trenge. For nå skal vi oppover. Først 2 mil med en falsk flate, opp fra 400 til 500 høydemeter. Så begynner det.

Den legendariske klatringen til Juvasshytta. 1300 høydemeter på 13 kilometer. Prosenten regner du ut selv.

Les Sykkelerik sin skildring av Juvasshytta.

Så ruller vi ned igjen før vi tar fatt på Sognefjellet, vår andre nasjonale turistveg på turen. 900-ish høydemeter der vi klatrer fra 500 till 1400 høydemeter.

Sognefjellet. Foto: fjordnorway.com

Etter disse to klatringene ruller vi ned til Skjolden og overnatter.

Etappe 3 – Skjolden – Gol

Del I på Strava. Del II på Strava.

Siste etappen på turen deles i to. Først sykler vi langs Sognefjorden fra Skjolden til Kaupanger der vi tar fergen over til Lærdal. 64 kilometer og 800 høydemeter der altså.

Håkon Nesse, faderen til Jotunheimen Rundt, anbefaler at vi sykler innom Ornes og Solvorn på den strekningen. Det er egentlig ikke ifølge ruteplanen til Stein-Thore, men det skal visstnok være mindre trafikk, finere natur. Og. Hold på hatten. Norges eldste stavkirke. Urnes heter den, ligger i Ordnes, og dateres til år 1140.

Urnes stavkirke. Foto: YouTube screenshot

Etter en svele på båten over til Lærdal gjenstår det 118 kilomter og 2000 høydemeter. Ruteansvarlig Stein-Thore hadde lokket med sykling på Den Gamle Kongeveg opp Filefjell før avkjøringen mot Hemsedal og Gol. Det er visstnok den første veien man kunne bruke hest og kjerre mellom gamle Christiania og Bergen og han viste oss bilder av nedgrodde serpentiner som hadde væt helt magisk å få sykle opp. Men det blir det altså ikke noe av i følge Håkon. Han er oppvokst på den kongevegen og sier at det skal vi bare glemme.

Hemsedal. Foto: eiendomsmegler1.no

Så da glemmer vi det og sykler heller «hovedveien» opp Filefjell før vi svinger av til Hemsedal. Derfra ruller vi ned til Gol og tar toget hjem derfra.

 

Jotunheimen Rundt 2012


Postet av


Jotunheimen tok oss vel i mot, og viste seg fra en så god side som vi kunne håpe på. Hele uken i forveien hadde meteorologer kranglet om hvem som kunne være mest uenig med de andre når det gjaldt hva slags vær vi skulle få. Men da vi sto på startstreken var det omtrent 25 grader, og knapt en sky på himmelen. En ålreit overgang fra det vi hadde i fjor. Og i likhet med i fjor lovet arrangørene bra vær hele veien. Det at de bommet i fjor virket ikke til å så noe tvil i deres spådommer.

Skal du sykle Jotunheimen Rundt? Slik pakker du til rittet!

I Lærdal var arrangører og deltakere i full sving da vi ankom skoleplassen, så det er kun vårt eget kaos som gjorde at vi nok en gang klarte å levere fra oss baggene kun fem minutter før rittet startet. Tydeligvis holdt ikke de to timene vi hadde lagt inn der oppe.

Les vår erfaring fra Jotunheimen Rundt 2011

Eirik og Henrik hadde ikke glemt noen ting, mens jeg fant ut at sykkeltaska mi hang igjen på terrengsykkelen. Jaja, fikk kjøpe en ny da, og alle synes jo det er greit med to tasker vel. Det var litt usikkerhet med tanke på hva vi skulle sykle i. Men 25 grader, og 1000 meter klatring foran deg bestemmer egentlig at du ikke bør ha på deg for mye.

Henrik og Eirik gjør en siste sjekk av sykkelcomputer og de andre i feltet

Ut fra Lærdal er det som alltid litt kaos, og mange vil være med i fronten av feltet. Likevel er det en mye mer behagelig stemning her enn på f.eks Birkebeinerrittet.

Første del er altså opp Filefjell, og opp til 1013 meter. I fjor gikk denne klatringen veldig fint, og vi la oss også i år i midten av feltet, og fulgte det tempoet som ble diktert. Det føltes som det gikk raskere enn i fjor, men vi hadde ingen problemer med å henge med. Kun innlagte tissepauser gjør at vi (les: jeg) må gjøre ekstra innsats for å ta igjen feltet.

Noen kilometer før grensa mellom Sogn og Fjordane og Oppland gjør vi vårt første stunt. På kjøreturen til Lærdal klekket vi ut en kongeplan om å legge noen vannflasker oppe på Filefjell slik at vi kunne sitte i toget hele veien til Fagernes. Så der oppe blanda vi seks halvlitere med Maxim, og skulle bare stoppe innom og plukke de opp. Da vi så kommer syklende er Eirik i superslag og rykker fra hele feltet ca tre kilometer før flaskene. «What da fuck» sitter jeg og Henrik igjen og sier i kor. Han peiser fra alle mann, og vi mistenker han for å ha bomma på hvor flaskene egentlig ligger. I det vi nærmer oss grensemonumentet er hvertfall ledelsen hans spist opp, og vi hopper inn til side og leter etter flaskene. De ligger der, men de 10 sekundene jeg trodde det skulle ta blir nok til 30-40. Igjen må vi gi det vi har for å ta igjen feltet, mens man balanserer to ekstra flasker, som man prøver å tømme i drikkeflaskene på sykkelen. Og joda, det går bra, og med litt høyere puls enn de andre setter vi utfor bakkene ned fra Filefjell og mot Fagernes. Som de barskeste gutta gjør, kjører vi rett forbi første matstasjon på Vang. Ca fem mil i stummende mørke, men med hvite og rød lys blinkene over alt, nærmer vi oss raskt Fagernes, og vår første matstasjon.

Mørkt ja, men flash og refleks ordner den saken

På Fagernes tar vi oss god tid som vanlig. Vi er først inn og sist ut. Som alltid er vi god på pauser. Likevel har jeg ikke klart å spise annet enn seks pølsebiter, pluss fikk med meg to-tre energibarer fra sekken vi hadde sendt dit. Henrik og Eirik får også etterhvert orden på mat og utstyr og vi setter marsj mot Beitostølen. Ca to nye timer med mørkeklatring. Vi leter igjen etter noen andre vi kan slå følge med, men ikke alltid like lett å organisere seg når man egentlig skulle vært i seng for lenge siden. Så det blir til at vi sykler mye alene, men tidvis detter vi borti noen som også skal samme vei. Hyggelig gjeng på vei oppover.

Rett før Beitostølen tar vi akkurat igjen gruppa som bedriver effektiv pause, men vi er jammen meg ikke sikre på hvem som var de lureste.

På Beitostølen skal man tøye ut sånn

På Beitostølen pauser vi som vi alltid pauser, godt og behagelig. Og vips så er alle andre igjen borte. Men pytt, da tar vi oss et ekstra glass Cola, og litt spekeskinke. Det tenker jeg de på sykkelen skulle ønsket seg. Noen minutter etter de andre setter vi også marsj, og angriper igjen Valdresflya, og de siste 500 høydemetrene til topps.

Fortsatt mørkt skal jeg si deg, men refleksen hjelper en havarert lykt

 

Og signaturstripene våres gjør oss godt synlig

Opp til toppen og over Valdresflya begynner man å merke det i lår og stjert. Drøye 20 mil, og et par tusen høydemeter. Flaks at vi da igjen lå alene, og kunne tråkke på det vi hadde over toppen. Da er det greit med god moral i laget, og vi lokket hverandre fremover med lovnader om deilige nedoverbakker og fristene kulinariske nytelser på både Lemonsjøen og Lom. Vi glemte heller ikke å nyte omgivelsene rundt.

Joda, her ser du det går fort

Her møter vi også en solosyklist fra Ullensaker; en mann vi vil holde følget med hele veien til Sogndal. Og da blir gruppen vår enda hyggeligere. Når vi så nærmer oss Lemonsjøen; ja da blir det hyggelig da. Nå er sola kommet fram (så godt som den kunne bak skyene), og vi slår oss ned på Lemonsjøen og spiser et par velsmurte brødskiver. Det er noe de kan i Jotunheimen. Men denne gangen klarte vi å avbryte kosen akkurat i tide til å henge med seks syklister fra Toten. Her var vi også velkomne inn i rulla, og da gikk milene ned mot Lom veldig fort. På Lom hadde vi lovet Henrik en gryterett av en annen verden, og sulten som han var tråkket han på godt når han lå forrest.

Eirik spiser gryterett i Lom som bare han kan; ekstremt fort

 

Dette hadde vært raskeste vei opp Sognefjellet

Og så var det dags; siste fjellovergang og Sognefjellshytta. Eirik klarer å avbryte sin tur på do akkurat i tide til at vi klarer å slå videre følge med rytterne fra Toten. Innover Bøverdalen klarer vi å holde ganske høyt tempo, mens vi skuler oppover og ser Sognefjellet komme nærmere. Til slutt er det ingen bønn, og den hardeste klatringen kan begynne.

Rolig stigning. før det virkelig drar seg til

 

10% stigning i 5 kilometer, og det er langt igjen

Men i år klarte vi det alle sammen, og den selvutnevnte spurteren Fjellaksel kom seg også over i beste velgående. På Sognefjellshytta fikk alle sammen igjen velfortjente vafler. Man tror kanskje ikke det skal smake så godt som det gjør. Men det sklei fort nedi magan.

Hele laget vel plassert på toppen av fjellet, og man kan se at enkelte har tatt bilen opp. Feigt.

Ned fra Sognefjellshytta, og videre mot Luster holder vi følge med Toten. Ned hårnålsvingene kommer vi også bak en tysker i bobil. Og makan til propp. Med 10 syklister i full fart bak seg er det ikke veldig ålreit å stoppe helt opp midt i veien. Halvveis nede var jeg marginalt unna å sette fast hjelmen i stigen han hadde hengende bakpå. Henrik kom seg akkurat unna en BMW i motgående retning. Er det action er vi med. En flue i halsen og en mygg øyet klarte vi også å få med på veien. De har det nok ikke så bra i dag. Synd for de, men de burde sett oss da vi kom.

Langs Sognefjorden går det radig, og gode hjelpere er fint å ha

Nede følger vi Sognefjorden mot Luster og Hafslo. I dette området er asfalten ganske dårlig, og det gjør at det er tyngre enn vanlig å ligge bak. Og igjen er jo overgangen fra Gaupne til Hafslo overraskende seig, og 400 høydemeter går ikke like lett nå som det gjorde kvelden i forveien. Her kjører vi et rolig tempo, og forteller skrøner og historier. Utsikten her er ikke like fin som tidligere på turen, så da må man skape god stemning selv. Men toppen nås, og vi setter fart mot Sogndal.

Hei hei, Saftbygd

Siste biten inn mot Sogndal er bare en sjarmøretappe, og all mulig syre i låra kan ikke stoppe oss. Og til slutt klokker vi inn på 17.12, og ca en time bedre enn jeg klarte i fjor. Effektiv sykkeltid var 15.27, så vi hadde 1 time og tre kvarters pause, noe som vel er litt i overkant av nødvendig. Men så er det jo hyggelig med disse pausene da. Og det samme er det å komme til Sogndal. Her merker spesielt jeg at jeg faktisk er utrolig trøtt, og benytter en hver anledning til å sovne litt. Ikke mange sekundene, men akkurat nok til at det ser rart ut.

Vi spiser grillmat og prøver å slappe av litt. Men ikke lenge etterpå tar vi turen bort på hotellet, og gleden var enorm da de hadde byttet våre to enkeltrom til to dobbeltrom grunnet stor pågang. Fint at en av oss slapp å ligge i badekaret og sove.

Før vi dro fra Sogndal fikk vi ytterligere to måltider med hamburger, en tur på Sogndals eneste uteplass Lægreid og en hotellfrokost med lurebacon. Vips så var årets hardeste økt unnagjort.
Oppsummering og plusser og minuser kommer siden, men jeg lurer virkelig på hvorfor ikke flere av Norges syklister stiller til start i dette rittet. Det er utvilsomt det meste spektakulære og har omgivelser ingen andre kan måle seg med. Det er hvertfall ledige plasser på laget vårt til neste år.

Vi ses Lærdal.

Anbefaler fullskjerm og HD 1080p-kvalitet 🙂