Stikkordarkiv: maridalen

Klubbmesterskapet


Postet av


Bare noen dager etter Stavanger – Oslo var det satt opp klubbmesterskap i kalenderen. Grunnet medtatte romper ble dette utsatt en liten uke. Det stadig økende høstværet satte også en liten stopper for iveren i denne godværsgjengen. Det ble snakket om å utsette, avlyse eller avgjøre det på loddtrekning. Men etter en liten sjekk i regelboka var det ikke åpning for dette. Harden the fuck up. Ok, boss.

Årets premiebord. Inne i Berlingoen til Henrik

Årets premiebord. Inne i Berlingoen til Henrik

En del forfall var det likevel. Kenneth satt fast i buffeen på en strand i Kroatia, Eirik satt fast i tidsklemma i en mindre by like utenfor Oslo, Skoglund satt fast i en myr i sentrale østlandet ikledd kongens grønneste klær, Martin satt fast i et oljerør på Norges vestkyst, Jan Øyvind satt fast i sofaen mens Gaute og Knut har ingen sett siden fjorårets julebord. Dermed var det Henrik, Lindkjenn, Håvard, Olav og de sterke rytterne fra vår søsterorganisasjon Fjellgrisene, Stein Thore og Håkon, som skulle gjøre opp om årets skinnende pokal. Fjellgrisene er så integrert med Tunge Gir at de skulle få fritt spillerom til å vinne KM.

Seks mann til start.

Seks mann til start.

 Klare til start, og Henrik forklarer Øyvind hva som kan gjøres. Olav drekker og planlegger

Klare til start, og Henrik forklarer Øyvind hva som kan gjøres. Olav drekker og planlegger

Været var som tidligere nevnt ikke helt topp. Spesielt publikumsmessig kunne man se at været spiller inn. Ingen andre enn en som skulle vaske på Maridalen Velhus var å se. Vi vurderte å utsette rittet littegrann for at de som hadde problemer i trafikken skulle nå rittets start. Men dette ble droppet, og vi kjørte avgårde som først planlagt. Bare de vanlige 20 minuttene forsinket siden Håvard kom sine vanlige 10 minutter forsinket og i tillegg stilte opp med flatt dekk.

Vår vanlige løype i KM, med en ekstra sløyfe

Vår vanlige løype i KM, med en ekstra sløyfe

Ruten var som vanlig i Maridalen; inn gamleveien og ut Maridalsveien. I år hadde vi lagt på en runde fra tidligere, og vi er dermed kommet opp på fire runder. Dette var Henrik sitt forslag, og noe som antakelig kun favoriserer forslagsstilleren. Men noen privilegier har jo lagets mekaniker da.
Første runde gikk i et rolig tempo, og alle hang greit med. Men allerede opp bakken på runde to skjedde det ting. Ikke uventet satte Henrik opp tempoet, og fikk en luke. Håvard tettet med Lindkjenn på hjul. De tre andre ble jobbende innover hele gamleveien for å tette luka. De lyktes ikke. Henrik hadde bestemt seg. Det skulle være tempo i år. Han ble dermed liggende å trekke på Håvard og Lindkjenn. På runde tre prøvde han igjen å rykke, men Håvard og Øyvind tettet igjen. Nå begynte Henrik å tvile på at han skulle få den luka han trengte, mens Øyvind og Håvard skimtet en mulighet til sin første seier i KM. Lindkjenn er like greit frisk nok til å gå opp i tet utover etter vending.

Men så skjer det. Like før siste passering ligger Øyvind i tet og har fått en liten luke ned til Håvard etter at de kjører over brua. Håvard tetter med Henrik i rygg, og Henrik benytter den farta han får med så godt som overhodet mulig. Han dunker av gårde. Lindkjenn ser på Håvard, Håvard ser på Lindkjenn, Lindkjenn nikker til Håvard, Håvard nikker til Lindkjenn, Lindkjenn ser på Håvard og Håvard ser like gjerne tilbake på Lindkjenn. Og når de etter hvert er ferdig med denne neandertaler-kommunikasjonen har Henrik fått en luke på 100 meter. Og da er Henrik Panzerwagen god. Han har mest kjørestyrke og de to bak fryktet at dette ikke var tettbart. De prøvde å bytte på å trekke seg opp mot Henrik, og ved siste inngang i bakken er de bare 10-15 meter bak. Men opp bakken viser Henrik at han er sterkest og drar fra igjen. Håvard klarer å dra fra Lindkjenn. Deretter er det de siste kilometrene bare snakk om å forsvare sin plassering. Henrik vinner komfortabelt foran Håvard og med Øyvind Lindkjenn på tredjeplass. Et par minutter etterpå seiler Olav over målstreken, med Stein Thore litt bak han igjen. Håkon sto av etter runde to med en liten skade, og kunne dermed dokumentere målgangen for de tre på pallen. Ålreit av Håkon.

Seierspallen, og i denne klubben er alle på pallen fornøyd

Seierspallen, og i denne klubben er alle på pallen fornøyd

Når alle er trygt i mål åpner Henrik døra på Peugoten sin, og byr på sjokomelk, sjokoladekjeks og Kongen av Danmark. Olav har bak butikkboller og slenger de også på matfatet. Håvard glemte å lage kaffe, så dermed gikk man glipp av den kosen. Litt i andre bollen kommer også våre to eneste publikummere, Henriks pappa og hunden inn på plassen. Det er moro med publikum da.

Så da får altså Henrik passe på pokalen enda ett år. Resten får, som man sa i fjor, bare dra hjem og trene mer. Og de som ikke var på startstreken får jobbe med det.
Da gjenstår det ikke så mye mer av årets terminliste annet enn avslutningsfesten. Vel bekomme.

Henrik ny klubbmester i Tunge Gir


Postet av


Henrik hadde ligget lavt i forkant av klubbmesterskapet og gjort det etter boka – snakke seg selv ned. Men vi visste bedre. Det var David mot Goliat i år og Henrik vant med 200 meters margin.

Allerede på første runde fikk Henrik luke i bakken, men ble tettet ganske kjapt. Men på runde 2 var det takk og farvel, Henrik seilte fra oss andre og så seg aldri tilbake.

Gratulerer som klubbmester 2014, Henrik!

Spurtoppgjør avgjøre klubbmesterskapet i fjor.

dsc_7548

Håvard tar til tårene mens Henrik stolt løfter opp kongepokalen

dsc_7533

Null stress med målseilet. Vi andre er knapt kommet ut av skogen i Maridalen!

dsc_7564

Årets pall. Eirik måtte nøye seg med bronse, mens Håvard plukket med seg sitt andre sølv. Og soleklart vinner i år ble Henrik.

dsc_7507

1.plass – Henrik

dsc_7508

2.plass – Håvard

dsc_7512

3.plass – Eirik

dsc_7514

4.plass – Martin

dsc_7510

5.plass – Kenneth

dsc_7501

6.plass – Øyvind

dsc_7503

Faren til Martin kjørte etter oss med GoPro. Kult gjort. Bare synd alle filmene er korrupte og ikke vil åpnes på maskinen.

dsc_7551

Tunge Gir med egen kioskavdeling. kaffe og boller hører hjemme på sykkelritt.

Takk til vår samarbeidspartner Oslo Naprapatklinikk for premier.

Oslo Triatlon 2014


Postet av


Siden både Haugesund Tri (ferie) og Aurland Tri (Bergen-Oslo) ble uaktuelle, skulle dette bli årets store mål for meg. Konkurransen gir også en god indikasjon på formen siden det nå er femte gangen jeg deltar. Men at jeg har gjort det såpass mange ganger før gjør også at jeg ikke er så spent før start. Det er flott å få sove om natta og ikke uroe seg men det hjelper faktisk å være litt nervøs når man skal prestere. Det gjorde meg nervøs at jeg ikke var nervøs. I år hadde jeg heldigvis med verdens beste støtteapparat og heiagjeng. Kaja, Helene, Aleksander, Marit og Kristos var klare fra start og hjalp meg gjennom og passet på at jeg ikke handlet bort hele augustlønna etter løpet. TAKK!

Støtteapparatet lader opp

Støtteapparatet lader opp

Svømmingen startet elendig. Jeg hadde helt glemt trikset med å varme godt opp. De gode, gamle negative tankene kom tilbake. Men etter å ha roet ned frekvensen så gikk alt mye bedre og jeg var oppe av vannet som nr 43 med tiden 25:39 (perset med 27 sekunder).

Treg start på de bakerste, men heiaropene sitter som skudd:

Opp fra vannet, kløneskifting er allerede igang:

Skiftinga gikk som vanlig dritt. Fikk ikke av den forbanna drakta slik jeg hadde sett det for meg. Kanskje man må trene på dette istedenfor å bare visualisere det? Tapte tre plasser på T1.

Syklinga startet litt tregt, følte meg tung. Hadde GPSen plassert på sykkelen og følte det gikk sakte, men ikke så sent som klokka viste. 35 km/t – er det noe galt med GPSen? Men så kom det seg: 40, 45, 50, 57 km/t! Hva skjer? Viste seg at jeg satt og så på tiden, ikke farta… Øktene i Maridalen de siste ukene har gitt meg mye selvtillit og etterhvert passerte jeg mange. Gikk inn i T2 som nr 6. Snittfart på 40 km – 38.1 km/t mot 37.2 ifjor. Ikke tapte jeg noe særlig på skifting denne gangen, holdt plassen – flott!

Følte meg fin ut på løpinga. Så noen som kom fort bakfra men bestemte meg for å holde et jevnt tempo, ikke stresse. I sør-vestre sving av løypa så jeg til min store glede Øyvind Våge stå å hoie. Og ikke bare det, rett bortenfor stod resten av gjengen, utrolig motiverende! Her er jeg igang, prøver å takle en syklist bare for å bevise hvor tøff jeg er:

Sveisen type utdeler High-Fives underveis - Eplekjekt?

Sveisen type utdeler high-fives underveis – Eplekjekt? Mr .Våge kan sees i tømmerhuggerskjorta bak.

Andre runde rundt Sognsvann gikk OK,  Se videoer under, mye bra dialog også, blant annet: «Pappa hva skal du?» og «Han er så svett! Ja han er svett og ekkel».

Jeg holdt kanskje litt mye igjen? Det kommer vel fram av den ville spurten jeg hadde:

I mål var jeg nr 5 (i turklassen) med tid på 02:17:40, perset med 19 sekunder! Tror også løypa var noe hardere i år, blant annet var det lagt inn en irriterende labyrint på stadion. Tiden hadde holdt til en 16. plass i Triatlon-serien. Men da skal det også nevnes at dette ikke er uten videre overførbart da de ikke fikk svømme i drakt. Møtte Ingvild (Spinnvild) i mål og hun var ikke happy med å ha svømt uten drakt…

Lenge til neste gang! (?)

Lenge til neste gang! (?)

Hva skal man gjøre annerledes for å forbedre tida ytterligere? Jeg tenker: Alt! Svømming må jo kunne gå an å få til bedre, planlegger å ta et kurs. Skifting må øves på! Syklinga gikk bra men alltid litt å hente der. Løping er for meg den verste øvelsen og den som tærer mest på psyken. Jeg må kunne klare å presse meg litt mer (lett å si ca to timer etter målgang..). Neste år blir det nok Triatlon-serien med de store gutta, da får vi se..

P.S. Det ble premie! Henter den til uka. Oppdatering av dette kan følges på Tunge Gir på facebook.

 

 

Landeveisruter i og ut av Oslo-gryta


Postet av


Tunge Gir har ikke kommet ordentlig i gang med årets sesong. Men da burde det ligge litt usvidd krutt i systemet som kan blåses nå som våren har kommet. Det er utbredt blant våre ryttere at det må være rundet tosifret antall positive grader før vi trekker på spandexen. Så selv om snøen har manglet i år har vi ikke latt oss lure ut. Alle har gått til anskaffelse av rulle, men det er vel kun Gaute som har klart å slite ut noe form for dekk.

Gaute kombinerer rulle med Chelseas nedsabling av stakkars Wenger

Gaute kombinerer rulle med Chelseas nedsabling av stakkars Wenger


Det er så lett å finne unnskyldinger. Og søker du på «unnskyldningsboka» på Google finner du ikke overraskende oss på toppen.
Så vi har altså litt å følge opp. I år har oppussing, irritasjon, jobb, klarsynthet, innvikling, utvikling, småbarn, større småbarn og mangel på gode unnskyldninger vært unnskyldninger som har blitt brukt.

Men la gå, nå starter vi sesongen, og dette er rundene vi skal få til ganske snart.

Nittedalsrunden

Nittedalsrunden er en flittig brukt runde for Tunge Gir, og den scorer høyt på flere punkter.
– Mange skilt som gjør at det blir mange morsomme spurter. Noen av spurtene er litt gufne, og man bør ikke ligge så mange i bredden på riksveien.
– Et par spennende Strava-segmenter
– Gamle Nittedalsvei er utrolig fredelig å sykle, og en del bakker som gjør at de tidlige spurtene svir litt.
– Fin sykkeltrase ut av Oslo, fra Sinsenkrysset
– Fin lunsjplass ved golfbanen. Og outfiten passer sånn passe dårlig inn i miljøet der.

Runden opp til Nittedal, og over fylkesgrensa til Oppland

Mye bakker i Nittedal, spesielt tilbaketuren er kupert Mye bakker i Nittedal, spesielt tilbaketuren er kupert

Se Strava-segment

Villa Malla

Her får du en opplevelse av de sjeldne. Flott Natur, flere partier med nydelig sjøutsikt. Idyll. Men samtidig får man noen fine bakker og kupert terreng, så musklene får jobbet litt ekstra! Ta med niste godt humør og gode sykkelvenner! God Tur!
Litt mye trafikert vei fram til slemmestad! Så hvis man skal kjøre bil så kan man jo kjøre bil til Slemmestad og sykle til Villa Malla og videre rundt, så får man en runde ut av det også

En deilig tur vestover fra byen

En deilig tur vestover fra byen

Dette er Jan Øyvind sin store favoritt, og hvem kan egentlig si noe på det.

Jan Øyvinds tur på hans side av byen

Drøbak

Dette var i starten av vår sykkelkarriere ansett som den store langturen. Nå etter hvert ser vi at 8-9 mil kun kan kalles en ålreit langtur.
Likevel tar vi stadig vekk turen nedom bakeriet i Drøbak, og setter til livs de deiligste boller og baguetter. Og en Cola. Og selvfølgelig en kaffe.
Positive ting om turen:
– Gamle Mossevei er lite trafikkert
– Etter hvert blir det ganske landelig.
– Man kan enkelt sy på runden med turer innom Nesodden eller lenger ned langs kysten

Her er en av fjorårets turer for å spise bolle i Drøbak

Her er en av fjorårets turer for å spise bolle i Drøbak

Stravasegment

Nesodden

KP til Nesodden er en flott og variert tur. Man får lange strekker å sitte å kjøre tempo, korte bakker der man ønsker å perse hver gang. etter bakkene kommer det ofte lettere partier som gjør det mulig å hente seg inn og forberede bein mentalt og fysisk til neste anstrengelse. Når man kommer ut på gamle Mosseveien så er asfalten rimelig ny og man får flotte kjøreforhold.
Hardkjøret begynner egentlig ikke før man svinger av ut mot Nesodden, da er det linet opp med Kat 4 stignings segmenter. Alt er vel egentlig en stigning, men lagt inn mange segmenter.
Det man alltid skal ta hensyn til på denne turen er å sjekke ruter og båt tider. Ganske kjedelig å komme ut og måtte sitte og vente svett i en time på neste båt eller finne ut at siste båt har gått. Båten går vel i utgangspunktet 1 gang i time og man bør beregne rundt to timer.

Fin rundtur fra Oslo og rundt på Nesodden

Fin rundtur fra Oslo og rundt på Nesodden

Er tydeligvis en ganske populær rute etterhvert da vi møtte ekstremt mange syklister på båten. Disse kom jo selvfølgelig etter oss siden vi syklet sjukt fort:)
Har ikke mange minuser med turen, bare pass opp for humler som vil inn i hjelmen når du ligger i 50-60 km/t ned til båten. Ikke noen opplevelse som anbefales, lett å glemme at man sitter på en sykkel i trafikken. Eller et minus er det, turen med båten innebærer at du må reise over to soner. De tar ikke kort på båten og for de som vil bruke ruters billett app, så må det nevnes at vi har hatt ekstremt varierende kvalitet på 3g mottaket på brygga og dette har vært på forskjellige leverandører.
Har man litt ekstra tid når man kommer frem så kan det informeres om at det er muligheter for å kjøpe kylling vårruller på Narvesen der. Ikke prøvd de selv, men det var ganske tomt i skapet og det tolker jeg som et kvalitetsstempel

Gautes tur på Nesodden

Maridalen

Dette er og blir alle Oslo-syklisters ukentlig runde. Jeg har ikke tall på hvor mange runder vi har hatt der, men total lengde blir nok det samme som et par-tre utgaver av Tour de France.
– Enkelt å komme til fra alle steder i Oslo
– God asfalt, og lite trafikkert
– Siden så mange sykler her er det et par spennende Strava-segmenter å teste seg i
– Legg også inn en tur opp mot Movann, og du kan få testet deg i noen bakker.

Her er turen å ta en ettermiddag om du vil treffe på nye sykkelvenner

Her er turen å ta en ettermiddag om du vil treffe på nye sykkelvenner

Typisk tur inni dalen

Sørkedalen

Dette er Maridalens litt slitne fetter. Den er egentlig ganske lik som Maridalen, men asfalten er mye dårligere. Den er også litt mer trafikkert. Men bortsett fra det så er dette også en runde som er lett å komme til for Oslos innbyggere. Man føler jo at man er på landeveien når man tråkker innover og møter hester og kuer, et landhandleri og folk på traktor.
– Enkel å komme til
– Kan enkelt hekte på en liten tur opp til Tryvann om beina føles gode, eller andre godsaker
– Husk på tidlig skilt etter at man har snudd. Enkelt poeng

sørkedalen

En av Knuts turer i fjor, i spedd en liten tur i Maridalen

Hurum

Her hadde jeg og Eirik oss en skikkelig langtur for et par år siden. Da tok vi toget til Drammen, og derfra sykla vi rundt hele Hurumlandet, og deretter hjem.
Totalt havnet vi på ca 12-13 mil. Området ga et preg av bonderomantikk, men veiene var likevel ganske smale og trafikkerte.
Urutinerte som vi var på den tida skulle vi bare sykle så fort som overhodet mulig og komme oss hjem og rekke kveldens fest. Uten npe medbrakt mat så vi oss nødt til å plyndre et tilfeldig utvalgt landhandleri for det de hadde av salami og sjokolade. Uten penger måtte vi pantsette telefonen. Det var en utgående modell, så usikkert om den ble hentet igjen.

I 2014 syklet vi denne runden to ganger.
Les om det her

Klatrekongen

Man kan kjøre en kombinasjonskveld og ta alle toppene som er inkludert i Oslo klatrekonge. Dette er Kongeveien (opp mot Ekeberg), Grefsenkollen (siste to km mot toppen)
og Tryvann (fra Gressbanen). Ikke ha forhåpninger om å komme for høyt på sammenlagtlista; Oslo er smekkfull av lettvektere som elsker å gunne på alle disse
bakkene. Tar du alle på en kveld er det vanskelig å si hva som er lurest, men det kan være greit å ta Tryvann til slutt. Godt å vite at du er helt ferdig når du når tårnet.
– Masse Strava-segmenter som gir kred i Oslos sykkelmiljø.
– Fin måte å teste seg selv på
– Nedbrytende for egen selvfølelse når man ser hvordan noen tasser kan forsere bakkene.

Her hadde Håvard et forsøk, men valgte visst Maridalen i stedet for Grefsenkollen

Tønsberg

Dette er en tur jeg bare har tatt en gang, men som fungerte veldig bra. Totalt havner du på ca 22 mil, så du bør ikke ha så mange andre planer for den dagen. Om det da ikke er en eller annen bursdag. Da passer det bra å bruke dagen sydover.
Ut av Oslo og vestover er det ganske kronglete, og man får ikke noe sammenhengende drag og farsfølelse før etter at Asker er passert. Men derfra og sydover er veiene veldig fine, og man kan etterhvert nyte godt vær om du er så heldig da.

Les mer om turen her

Ta deg en tur til Tønsberg om du ikke har vært der i det siste

Ta deg en tur til Tønsberg om du ikke har vært der i det siste

Håvard sin økt nedover i Vestfold

Enebakk

Dette er også runden som naturligvis brukes i Enebakk Rundt.

Les om rittet her

Ta deg en tur rundt før du blir med i rittet. Lurt å vite hvor det skal bli tungt

Ta deg en tur rundt før du blir med i rittet. Lurt å vite hvor det skal bli tungt

Her er Henriks segment da han hang med tetgruppa i fjorårets ritt

Andre muligheter

Nå som Lars Petter Nordhaug er kommet seg på Strava er det lett å plukke god ideer fra han. Gjør han det, så må det da vel også være bra nok for oss. ofte trekker turene hans veldig ut, men man kan se at det er lett å finne langturer ut fra Oslo.
Kenneth Eriksen har snust litt og funnet noen gode ideer som LP bruker i oppkjøring.

Her er hans forsøk på å følge, men som dessverre ikke ble fullført

Og selvfølgelig bør man følge med på Martin Hoff som ikke har latt seg stoppe av at det er vinter i Norge. Han ler nok av vår lille liste her, men han har nok prøvd disse vanlige rutene her også i løpet av hans karriere.
Hans Gran Fondo er noe å prøve blant annet.

Spurtoppgjør avgjorde klubbmesterskapet


Postet av


Tunge Gir har gjennomført sitt først klubbmesterskap, og det ble akkurat så taktisk som bookmakeren forutså.

Men la oss ta det fra starten. 7 ivrige syklister stilte til start, og tro det eller ei, flere familiemedlemmer og venner stilte opp for å få med seg dette uhøytidelige rittet, noe som satte en ekstra god stemning. Noen var der for å se på sykkel, andre for peppe ryttere, mens noen var der for det sosiale. Men oolala for en god opplevelse uansett da.

Ryttere med sykler er på plass, og tøyer og sjekker utstyr. Noen mangler og må geleides via telefon.

Ryttere med sykler er på plass, og tøyer og sjekker utstyr. Noen mangler og må geleides via telefon.

Gaute stilte selvfølgelig med sitt faste entourage, og nybarberte legger. På det feltet kan ingen slå han.

Gaute stilte selvfølgelig med sitt faste entourage, og nybarberte legger. På det feltet kan ingen slå han.

Rittet skulle gå 3 runder i Maridalen, med målgang på den lange sletten. Nei vent, vi må ta et bilde før start da.

"Men i alle dager Jan, har du ikke vaska sykkelen din". Teknikeren er ikke helt fornøyd

«Men i alle dager Jan, har du ikke vaska sykkelen din». Teknikeren er ikke helt fornøyd

Startfeltet fra venstre: Gaute "No hair" Anderssen, Kenneth "Førstereis" Eriksen, Henrik "Ironman" Føien, Håvard "ex-captain" Heggen, Lille Jan Øyvind "Krafttønna" Sæter, Eirik "downtalker" Fjellaksel, Thomas "Downhill" Simensen

Startfeltet fra venstre: Gaute «No hair» Anderssen, Kenneth «Førstereis» Eriksen, Henrik «Ironman» Føien, Håvard «ex-captain» Heggen, Lille Jan Øyvind «Krafttønna» Sæter, Eirik «downtalker» Fjellaksel, Thomas «Downhill» Simensen

Feltet ruller ut, uten masterbil men med enighet om ikke å rykke de første 500 metrene. Thomas Simensen tar tet og legger lista

Feltet ruller ut, uten masterbil men med enighet om ikke å rykke de første 500 metrene. Thomas Simensen tar tet og legger lista

Det startet ganske så rolig, og til og med Gaute holdt seg for god til å stikke i brudd. Men etterhvert ble tempoet skrudd opp et hakk, og Kenneth og Thomas ramlet av i motvinden i bakkene opp Gamle Maridalsvei.

Midtveis i førsterunden stikker Eirik i brudd. Ikke et sånn skikkelig kjør hvor man satser alt, men mer sånn for å teste feltet og se hvem som skulle ta opp jakten. Men med et halvhjertet forsøk så ble det kjørt inn rett før vi kom til passering. Henrik og Håvard vurderte la han svette på egenhånd foran, men fant ut at det var mest sosialt å sykle sammen med han. Ved runding er det fortsatt fem i tet.

I runde 2 får Jan Øyvind og Gaute problemer opp bakkene, men slipper ikke før i den aller siste. Henrik kjører opp tempoet litt, og det er bare Eirik og Håvard som biter seg fast. Men tempoet er ikke avskrekkende og ingen tør egentlig å støte ordentlig.

Ved runding etter to runder har Henrik, Eirik og Håvard stukket fra resten. Henrik tror det er målgang og kjører hardt tempo siste kilometeren. Var det lurt? Neppe

Ved runding etter to runder har Henrik, Eirik og Håvard stukket fra resten. Henrik tror det er målgang og kjører hardt tempo siste kilometeren. Var det lurt? Neppe

Jan Øyvind og Gaute er visst de eneste som sitter igjen i hovedfeltet. Tempoet er de begge fornøyd med

Jan Øyvind og Gaute er visst de eneste som sitter igjen i hovedfeltet. Tempoet er de begge fornøyd med

Kenneth og Thomas har dannet en grupetto. De holder en tid langt innenfor godkjent tid

Kenneth og Thomas har dannet en grupetto. De holder en tid langt innenfor godkjent tid

På runde 3 ble det etter hvert litt lurekjøring, og ingen hadde tro på at de skulle klare å stikke alene i motvinden innover Gamle Maridalsvei. To av rytterne burde heller gjort det, og hatt trua på sin egen kjørestyrke. I stedet kommer Henrik, Eirik Og Håvard sammen mot mål, og 500 meter fra mål ligger fortsatt Henrik i tet med Eirik på hjul. Håvard sitter bak og vurderer å legge seg ut i spor 2 og låse Eirik inne. Men i stedet for det så setter han fart, da uten effekten fra å ligge i dragsuget. En kjempetabbe. Eirik legger seg på hjul, som taktikeren han er.

Innspurten, og storfavoritt Henrik har måttet slippe etter å ha dratt store deler av rittet. Publikum jubler hemningsløst. Hvordan skal dette gååååååå?

Innspurten, og storfavoritt Henrik har måttet slippe etter å ha dratt store deler av rittet. Publikum jubler hemningsløst. Hvordan skal dette gååååååå?

Fem meter før målstreken (skillet mellom ny og gammel asfalt) kommer Eirik seg foran og vinner akkurat som han selv hadde planlagt. Håvard og Henrik sine planer ble lagt i grus.

Fem meter før målstreken (skillet mellom ny og gammel asfalt) kommer Eirik seg foran og vinner akkurat som han selv hadde planlagt. Håvard og Henrik sine planer ble lagt i grus.

Jan Øyvind vinner kampen om 4.plassen og knuser Gaute i spurten. Sterkt, og det viser bare at det er krutt i låra til Lille Jan Øyvind. Gaute, du må nok trene mer underkropp til vinteren.

Jan Øyvind vinner kampen om 4.plassen og knuser Gaute i spurten. Sterkt, og det viser bare at det er krutt i låra til Lille Jan Øyvind. Gaute, du må nok trene mer underkropp til vinteren.

Kenneth og Thomas gjør opp om å unngå Lantern Rouge, og det ble såpass jevnt at det måtte bli delt 6.plass. Godt levert at begge debutantene.

Kenneth og Thomas gjør opp om å unngå Lantern Rouge, og det ble såpass jevnt at det måtte bli delt 6.plass. Godt levert at begge debutantene.

Kaos i målområdet etter målgang. En blanding av glade og skuffa ryttere, men ivrige tilskuere gir en helt spesiell stemning. Kan nesten bare oppleves i Maridalen det.

Kaos i målområdet etter målgang. En blanding av glade og skuffa ryttere, men ivrige tilskuere gir en helt spesiell stemning. Kan nesten bare oppleves i Maridalen det.

Gutta på pallen, med fine premier fra våre sponsorer. Henrik fikk vannflaske fra Jobzone, Håvard fikk camelback-sekk fra Birk Sport og vindjakke fra Jobzone. Eirik fikk treningssekk fra Birk Sport og vindjakke fra Jobzone. I tillegg til en stor pokal som peisen hans så vidt klarer å bære

Gutta på pallen, med fine premier fra våre sponsorer. Henrik fikk vannflaske fra Birk Sport, Håvard fikk drikkesekk (1,5 l) fra Birk Sport og vindjakke fra Jobzone. Eirik fikk superduper treningssekk fra Birk Sport og vindjakke fra Jobzone. I tillegg til en stor pokal som peisen hans så vidt klarer å bære

Årets lag, og stammen i laget for neste år. Se opp, se opp, detta skal bli moro. PS! Legger må barberes PS2! Knut, du må ta på deg sykkelsko. Ellers ser alt veldig bra ut.

Årets lag, og stammen i laget for neste år. Se opp, se opp, detta skal bli moro.
PS! Legger må barberes
PS2! Knut, du må ta på deg sykkelsko. Ellers ser alt veldig bra ut.

Gratulerer til Eirik som tidenes første klubbmester i TungeGir

Og takk til våre sponsorer i Jobzone og Birk Sport

 

Velkommen til klubbmesterskapet


Postet av


Vi ønsker dere alle hjertelig velkommen til tidenes første klubbmesterskap i Tunge Gir.

Pokalene som skal deles ut i kveld. Hvem får hva? Og hva får hvem?

Pokalene som skal deles ut i kveld. Hvem får hva? Og hva får hvem?


Det finner altså sted i Maridalen i kveld, og start er fra Maridalen Vel klokka 19.30.
Herfra går det tre runder, og målgang er igjen foran Maridalen Vel.
Ikke mye målseil her, men det er altså her det skulle vært om vi hadde hatt et

Ikke mye målseil her, men det er altså her det skulle vært om vi hadde hatt et


For de som måtte ønske å komme og se på kan vi tilby følgende:
– Naturskjønne omgivelser ikke langt fra Oslo sentrum
– Spennende sykkelritt som nesten er umulig å spå
– Kaffe og kaker til alle
– Jovial stemning

Nybakt kake i anledning KM, som står til fri disposisjon til alle besøkende.

Nybakt kake i anledning KM, som står til fri disposisjon til alle besøkende.

De som stiller i dag er:
– Henrik Føien: Helfrelst triatlet med veldig gode prestasjoner i høst. Stiller som stor favoritt etter fantastiske testresultater i sommer. Men har han gutsen som trengs for å kaste seg med i en spurt?
– Eirik Fjellaksel: Nybakt pappa med mye overskudd. Viste seg som en fantastisk spurter i vårklassikerne. Og en rev i feltet. Outsider. Men har han overskudd, eller har han mista trøkket? Er han 90% av mannen som spurta ned motstand ved Randsfjorden er det duket for seier.
– Håvard Heggen: Tidligere utnevnt til klubbens kaptein, men slitt med å innfri forventningene i år. Kan våkne når spurten nærmer seg. Også outsider, og har fått flest stemmer av våre lesere (ca familiens størrelse). Spørsmålet er om neste helgs Aurland Triathlon har tatt for mye fokus.
– Jan Øyvind Sæter: Vinteres nysignering, og en typisk klassiker-rytter. Har mest kraft i låra av alle klubbens ryttere. Men holder han helt inn? Om han gjør det blir han ekstremt farlig.
– Gaute Anderssen: Sommerens nysignering, og vist seg som en åpenbaring. Trener 12 økter i uka, og er en kraftmaskin. Men er sykkelhode på plass? Har hans mentor Schiander klart å lære han hvordan manøvrere og posisjonere seg i felt?
– Kenneth Eriksen: Også nysignering i sommer. Som Eirik er han også nybakt pappa. Men ulikt Eirik er han en nybakt syklist. Dette er Kenneth sin ilddåp, og det mumles om en som har krefter til langspurt.

Oslo Triathlon 2013


Postet av


Forberedelser

Jeg har trent bra i sommerferien, noe du kan lese om her. Det har også blitt løping og sykling etter ferien og senest onsdagen før konkurransen svømte Håvard, nordlendingen Fredrik Hansen og jeg over Sognsvann og tilbake. En bekymring før Oslo Triathlon var at jeg knapt hadde rørt temposykkelen på et år. Jeg brukte den på rulla vinteren 2012 med tanke på triathlon samme året men pga mye jobb fikk jeg ikke konkurrert i 2012. I vinter har sykkelen stått i ro og jeg har vært nære på å legge den ut for salg flere ganger. Men hver gang jeg tar den ned fra hylla og pusser litt på den og studerer den nærmere slår jeg tankene om salg raskt fra meg. Det er rett og slett den vakreste sykkelen som finnes!

Er'n ikke fin?

Er’n ikke fin?

Jeg må si jeg hadde litt forventninger til denne konkurransen. Siden 2011 (les om det her og Håvard i 2012 her) har jeg blitt bedre i svømming og sykling, spesielt håpet jeg på at jeg skulle senke svømmetida mi. Utstyret har også blitt bedre: Ny svømmedrakt, sykkelsko og sånn reim til å feste startnummer bør hjelpe meg i kampen mot klokka.

Svømming i Sognsvann

Svømmingen er for mange den verste delen av en triathlonkonkurranse. Det var det også for meg, men de siste årene jeg har følt meg ganske komfortabel i vannet. Jeg stilte meg derfor fremst i rekka og var med i linja som stod helt nede ved strandkanten før startskuddet (det sier egentlig bare piiip) gikk. Jeg hadde bestemt meg for å ligge langt fremme fra start. Det klarte jeg. I 200 m. Da kom de gamle tankene tilbake og jeg opplevde litt pustebesvær i det mørke vannet fullt av føtter og skum. Jeg hadde også på forhånd hørt om at det faktisk er veldig fordelaktig å drafte også i svømming. Prøvde derfor å ligge tett bak flere konkurrenter men uten noe større hell. Jeg fikk heldigvis tilbake roa etter en stund og klarte å fokusere på noe positivt: Jeg svømmer ganske rett! Ved vending var det som vanlig fullt kaos men resten av svømmedelen gikk greit. Med en kjapp titt på klokka så jeg at jeg hadde persa med 2 min på svømminga. 26.06 er meget bra, holder til en 61. plass av 433. Mange tok det rolig opp på land, men ikke jeg. Jeg crawlekavet så langt jeg kunne og småtrippeløp forbi en hel haug opp mot T1. Hvis det finnes en konkurranse som går opp og ned av vann så ville jeg stilt sterkt. Det jeg derimot ikke er så god til er å skifte. Til tross for at også jeg har oppdaget trikset med å smøre inn leggene med olje, taper jeg noe til de beste i omkledningsfasen, men går ut på sykkelen som nummer 51.

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sykling i Maridalen

Jeg tråkker bra til fra start og passerer enormt mange fort. Men etter bare noen kilometer er det en med tempohjelm og kompresjonssokker som tar meg igjen – det må jeg også ha! Men jeg klarer å bite meg fast (et stykke bak i henhold til reglementet selvfølgelig) og vi tar etterhvert igjen en annen som ser ut som han mener alvor. Vi tre bytter litt på å ligge foran hverandre (med god avstand i henhold til reglementet selvfølgelig) men etter første vending på Skar må jeg slippe. Det var en tabbe, jeg var ikke sliten nok til å gi meg og i et vanlig landeveisritt hadde jeg aldri gjort det. Men tanken på de grufulle rundene på Sogsnvann gjorde meg litt passiv. Uansett så gikk syklingen bra og da jeg entrer T2 har jeg jobbet meg opp til en 10. plass.

En sånn, eller lignende, må jeg ha

En sånn, eller lignende, må jeg ha

Men her får jeg problemer. Hvor er utstyret mitt? Ikke lett nå som sykkelen ikke henger på stativet, men bæres av meg. Da jeg endelig finner plassen ser jeg at jeg ikke har forberedt skoene godt nok og tallenes klare tale forteller meg i ettertid at jeg var den 282. tregeste på T2.

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Løping rundt Sognsvann

Etter cirka 500 meter gikk lissa opp. Erre muulig! Men farta ble fort økt igjen og jeg passerte enormt mange som sleit verre enn meg. Blant annet løp jeg forbi han ene som dro fra meg på syklingen. Veldig hyggelig type som hadde nok pust til å ønske meg lykke til videre. Dessverre så jeg ingenting til 3. mann. Jeg økte tempoet noe på slutten men klarte egentlig ikke å ta ut alt slik jeg gjorde i 2011. Men tok ut en liten spurt og er grisefornøyd med resultatet.

Etterord

Innsatsen denne lørdagen holdt til en 7. plass av 433, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Tida hadde holdt til en 30. plass (av 87) i NM-klassen. Dersom det er mulig tenker jeg at jeg skal melde meg opp i NM til neste år.

Da og før dette skal jeg gjøre følgende (skal også ta med meg noen av lærdommene til Aurland neste helg):

  • Ta et svømmekurs
  • Trene på å ha på skoa på sykkelen
  • Sykle mer på fartsmonsteret
  • Bruke tempohjelm
  • Ha et stort flagg som viser hvor jeg har skifteplass
  • Skaffe sko som er lette å knyte (har dette til AXTRI)
  • Løpe gjennom løypa noen ganger før konkurransen

Dette høres jo enkelt ut, hva gjør man ikke for en pers?