Stikkordarkiv: Martin Gulliksen

ITU World Triathlon Grand Final Rotterdam


Postet av


Årets sesong har vært en stor suksess for Tunge Girs to triatleter. Mine personlige rekorder har blitt knust og Martin har, på tross av en trøblete vintersesong, fortsatt fremgangen.

Gulliksen har vært ekstremt aktiv i år og deltatt i hele 7 konkurranser:

  • AG Bryne sprint – 2. plass på sprint i gufne forhold (deltok også på stafett).
  • Hvaler Tri – 10 plass etter jævlig dårlig svømming (sitat).
  • Horten AG NM terrengtri – Seier og i en klasse for seg selv, bokstavelig talt.
  • Ironman 70.3 Jønkøping – Hamstringlås etter 80 km sykkel etterfulgt av en sterk løpe etappe.
  • AXTRI – årets mål. 11. plass og knusing av tidene som Håvard og jeg satt i 2013
  • Soon Tri – 3. plass. Beviste at det går helt fint an å løpe og spy samtidig.

Jeg har selv kun deltatt på 3 konkurranser før Rotterdam:

  • Hove tri – 4. plass. Lå overraskende på 2. plass etter sykling og fikk helt hetta. Marit og Atle er med på sprinten og får kjørt seg under svømmingen.
  • Tri quart – 12. Plass. Ble ”lurt” til å stille i Eliteklassen med de store gutta.
  • Oslofjord triatlon KM – Min første triatlon-seier! Pokal og vinner-trøye etter en frisk kveld i Sørkedalen.

Men nå skal det dreie seg om min deltagelse i ITU World Triathlon Grand Final Rotterdam, ITUWTGFR, Age Group VM, stor finale, årets mål.

Norges triatlonforbund hadde i år fri påmelding til Age Group VM. Med fri så menes ikke gratis eller sponsing eller noe sånt. Reise, opphold, drakt og deltageravgift må man stå for selv. Prisen blir da mye høyere enn for å delta i et lokalt triatlon her hjemme men opplevelsen også større!

For de som ikke vet hva VM AG er, så er det VM i aldersbestemte klasser. I sykling og svømming heter det Masters, i fotball heter det old-boys/girls.

VM i år ble holdt i Rotterdam og var del av en 4-dagers triatlonfest som også bestod av para-tri VM, U23 VM og elite-VM. Imponerende greier.

Vi ankom byen på torsdag etter noen spennende dager med trusler om pilot-streik hos SAS. Sammen på turen var det flere fra Oslofjord triatlon men dessverre ingen fra TG.

Den norske troppen, inkludert landslaget bodde på samme hotell hvor det også var opprettet en lounge for sosialisering. Veldig bra opplegg med samlinger, felles middager, gjennomsykling av løypa og heiing nede i sentrum.

Logistikken blir noe utfordrende når arrangementet skal holdes i en by og skiftesonene skilles av en elv. Vi var alle ganske kokt i hue når alt var gjort lørdag kveld. Tøft å være publikum en dag og deltager en annen!

Jeg hadde tidlig start på søndagen og frokosten ble fortært kl 0500. Ute var det mørkt men heldigvis var været fint i motsetning til dagen før hvor det høljet ned.

Svømmingen foregikk innerst i havnebassenget. Da vi gikk fra T1 mot svømmestart kom solen opp og det var generelt ekstremt god stemning. Jeg var veldig rolig før start. Mye pga selskapet, Jan Olav fra O3 kjørte pusteteknikker og var meget laid-back til det hele. Som takk svømte jeg rett foran han i det starten gikk.. Jeg fikk god flyt ganske tidlig men kunne se at det var fler enn vanlig som gled i fra. Høyt nivå, førstemann var oppe av vannet på ca 19 minutter, nesten 5 minutter før meg. Jeg ligger på en 35. plass etter svømming men er meget godt fornøyd, på 1 år har jeg senket svømmetiden med nærmere 2 minutter. Jeg beiner av gårde på den rekordlange T1, i alt 900 m med løping i skiftesonen!

Sykkelløypa var veldig teknisk for triatlon å være. Det var mange som fryktet denne, spesielt etter den våte gjennomkjøringen dagen før. Heldigvis tetter det seg aldri til av syklister på veiene under konkurransen og jeg opplever ikke mange skumle episoder. Jeg prøver å følge en belgier som holder ca samme tempo som meg. Han er lur og legger seg helt babord over en hissig fartsdump, jeg er ikke så lur og nærmest hopper med sykkelen og bøyer tempobøyla nesten ned mot forhjulet. Jeg får dratt styret opp igjen men det er det siste jeg ser av belgieren. Litt skuffa over syklingen og føler at jeg kanskje kunne ha vært litt mer aggressiv. Men kanskje det gjorde at jeg ikke kjørte ut og at jeg hadde ok bein til løpinga.

Jeg sliter litt med å finne skoene mine da en gjøk har parkert sykkelen sin oppå posen min. Jeg får rota den ut av gjørma og beiner etter hvert av gårde. Løpinga er som vanlig vond. Sitter med en tanke etterpå at jeg skulle kunne ha løpt fortere, men det er nok kanskje ikke sant. Med 7. beste løpetid og personlig beste på pace må jeg bare være fornøyd. Fremgangen fortsetter på løp og det er utrolig moro! Får også til en liten spurt til stormende jubel!

Arrangementet får terningkast 6 på tross av vanskelig logistikk og litt knotete sykkelløype. En fantastisk opplevelse å delta og veldig morsomt å være en del av det norske laget. En veldig flott, sosial gjeng som jeg gleder meg til å se igjen! Forbundet skal også ha takk for supert opplegg og fine rammer. Dette må jeg gjøre igjen!

Bildene under er fra hele triatlonåret 2017.

Klar for bølgene!

Marit og Atle får røffe forhold under svømmingen på Hove tri i juni

Nytt av året: mekanikerkurs for de yngste!

Martin som nr 3, vinner fine blomster og ett års forbruk av lakserende piller

Triatlonparet gjør Jønkøping

Bryne tri med flere kjentfolk på pallen

O3 KM, pokal og greier!

AXTRI: Nå skal det endelig klatres!

Martin gunner inn på AXTRI. Lett!

Svikter aldri!

Logistikk-kjør i Rotterdam

Rotterdam skyline før start

Stemningen før start

Viva la Mexico og meg!

Elvis blir med på avslutningen i Rotterdam.

 

Dusteøkt 2016 – Martin og Henrik gjør Svartoren


Postet av


Det er mange gale triatleter som praktiserer en og annen dusteøkt i løpet av året. Det ryktes at Henrik Oftedal setter mølla på høyeste fart og bratteste helling og løper til han faller av. Svømmere har også en tradisjon å ringe jula inn med å svømme 100 x 100 m, god jul.

Martin og jeg hadde ikke ambisjoner å toppe noen av disse øktene men hadde lenge ønsket å svømme Svartoren i Østmarka på langs. Da vi så endte på datoen 21/9 og når vanntemperaturen viste gode 13 grader, ja da begynner vi å nærme oss kategorien dusteøkt.

Svartoren er en langsmal innsjø i Østmarka i Akershus som ligger 215 moh. Den utgjør kommunegrensa mellom Ski og Enebakk. Innsjøen er dannet ved oppdemning av en tidligere elv for å kunne fløte tømmer. Dette gjør den særdeles lang og smal. På det bredeste er den ca 80 m bred, på det smaleste under 10 m. Lengden er på 2.5 km og siden vi også skulle tilbake til bilen, ville økta bli på ca 5 km. En dobling av min lengste tur i vann… Ca midt på går det en flåte over. Det er moro for unga og jeg har gjort det til tradisjon å legge en telttur hit med Kaja og kusina hvert år.

skjermbilde

Moro for unga, midt på Svartoren noen uker før.

Moro for unga, midt på Svartoren noen uker før.

På vei i Martins LuksusLexus

På vei i Martins LuksusLexus

Før start. Smilet satt hele veien men ble litt krampeaktig og galgenhumoraktig for min del på slutten.

Før start. Smilet satt hele veien men ble litt krampeaktig og galgenhumoraktig for min del på slutten.

Turen ble gjennomført på en onsdag etter jobb slik at vi skulle ha presset på oss for å nå solnedgang. Det var som sagt noe kaldt i vannet men ikke verre enn at det føltes greit etter noen hundre meter da hender og tryne dovnet. Martin svømte som forventet ifra, litt demotiverende men jeg var smertelig klar over styrkeforholdet og lot ikke nederlaget gå inn på meg. Vi hadde en teknisk stopp ved flåten og på det tidspunktet føltes det meste greit selv om Martin var oppå flåta og slo floke da jeg kom.

Hverken Martin eller jeg hadde vært på nordsiden av vannet og visste derfor ikke helt hva som ventet oss. Svømmeforholdene hadde så langt vært flotte men noen hundre meter nord for flåta tetta det seg til veldig med gress og annen moro. På et tidspunkt var det vanskelig å få hendene fri, dusteøktstempelet nærmet seg faretruende…

Gressbonanza i nordenden

Gressbonanza i nordenden

Da vi omsider nådde enden av vannet flekka vi opp noen bars og gels fra bøya som jeg hadde med. Knipsa også noen bilder og fikk dokumentert noen meget stive tryner som jobba hardt for å få delt opp energien i munnen. Vi lo godt av oss selv men tok oss ikke mye tid til å hverken dvele eller kose.

Dust 1 og 2 er halvveis.

Dust 1 og 2 er halvveis.

Nå begynte vi å bli seriøst kalde. Hendene hadde for lengst mistet følelsen men kulda hadde også nå fordelt seg på resten av kroppen. Martin venta nok en gang på meg ved flåta men etter det tatt tempoet mitt betraktelig. Det hjalp heller ikke at leggene krampet seg til. Ved to anledninger var det full stopp og uttøying under vann. Jeg fant heldigvis en teknikk som fungerte den siste kilometeren: Da jeg merket at krampa nærmet seg, banket jeg føttene sammen. Krampa ble borte en liten stund og sånn fortsatte det til jeg kunne krype meg opp på land for å møte en iskald og trippende Martin.

5 km og nesten 2 timer i kaldt vann er ingen spøk. Jeg skulle nok hatt litt bedre svømmegrunnlag før vi la ut på denne turen og det hadde vært en helt annen opplevelse hvis vannet hadde vært varmere. Jeg følte meg oppriktig sjuk etterpå og hverken varmen i bilsetet eller den japanske sittedusjen etterpå hjalp veldig. Uansett veldig fornøyd med å ha gjort det og vet nå at litt lengre distanser på svømming er overkommelig. Jeg er også nok en gang veldig imponert over Martins svømmefremganger, han blir tøff å slå til neste års triatlonkonkurranser!

Hove Triatlon 2016


Postet av


Konkurransen

Hove tri har nå blitt en tradisjon for meg og det er tredje gang jeg deltar. Les om mine tidligere opplevelser av konkurransen her: 2014 2015. Distansen er av typen Olympisk+/- (1600 m svøm, 39km sykkel, 10.7 km løp) og stedet er halvøya Hove på øya Tromøya i nærheten av Arendal. Arrangør er Arendal Triathlon som fortsatt skriver triatlon med h.

Forberedelser

På papiret har jeg nok aldri vært bedre forberedt for Hove tri enn i år. Har sykla de vanlige vår-rittene i tillegg til å ha banka endel mil inn i beina på leir i Danmark (Link). Dessuten var jeg for tusan på tri-leir i november (Link), dette må jo gå bra! Jeg har også prøvd å være litt mer systematisk i treninga, trent på puls, variert treninga og trent rolig når det skal være rolig. Nytt av året er nye hjul og nye tri-sko. Hjula har litt bredere profil (46 til 58 mm) og skoene bør minke frustrasjonen i skiftesonen.

Jeg har til og med blitt aktiv utøver det siste året. Fått meg triatlonklubb, lisens og har deltatt på flere felles svømmetreninger i vinter. Klubb nr 2 (etter TG sef) er nå Oslofjord triatlon, en hyggelig gjeng som brenner for triatlon og fellestreninger.

logo3

Men selv om det stod svart på hvitt på det berømte papiret at jeg skulle være i form, følte jeg meg ikke helt der. Årsaken var en tidligere kollega og jypling som hadde vist gryende form.

Martin «Gullfisken» Gulliksen lever nå opp til navnet sitt. Han har blitt en habil svømmer som det går gjetord om langt utenfor Nordstrands bydelsgrenser. I tillegg til å banke inn svømmetider som jeg bare kan drømme om, leverte han en knallsterk mil på Fornebuløpet og klokka inn på småpene 38 minutter. Fet temposykkel har han også investert i, det lå an til duell!

Dagen før

Jeg dro rett fra ungefestivalen Miniøya bort til Sagene for å hente den evig-blide Ingvild (Spinnvill). Hun har vært så heldig (?) å få billett til NXTRI i år og trener for fullt til det. Jeg har ikke sett makan til dedikasjon, jeg måtte vente med å dra fordi hun var ute på den elendige sykkelen sin på tempodrag. Ingvild – bytt ut den driten og halver sykkeltida di! Rett i det minste opp det styret da. Turen ned er lang men selskapet hjalp og straks var vi på Hove Camping hos Martin og hans sambo Katrine. Katrine var med på flere sprint-distanser i fjor og skulle nå gjenta suksessen fra Oslotri på olympisk fra i fjor.

Kvelden før - stille før stormen

Kvelden før – stille før stormen

Svømming

Triatlon-start. Nesten like jævlig hver gang. Jeg startet ved siden av Martin og fikk en god start og unngikk de verste sparkene og det verste kaoset. Selv sier Martin at jeg kastet meg foran han slik at han fikk alt annet enn fri bane. Dette var ikke planen, bare noe som skjedde. Om det var ubevisst eller ikke, Martin fosset forbi meg noen meter etter og han mener at han kunne se meg der jeg kavet for å bli ferdig med driten.

Sånn så det ut rett etter start (HoveTri 2016. Foto: Sondre Steen Holvik)

Sånn så det ut rett etter start (HoveTri 2016. Foto: Sondre Steen Holvik)

Opplevelsen av svømminga ble god men er fortsatt usikker på om jeg hadde tjent noe på å presse litt hardere. Da jeg fikk ørene ut av badehetta hørte jeg speaker rope: «Gruppa til Martin Gulliksen er igang med skifting!» Ante ikke han hadde en gruppe men nå var racet igang! Jeg beina forbi han der han stod og knota med skoa og var på vei ut.

Martin kom opp som nr 37 på 28:01 med en snittfart på 1:39 min/100m, en forbedring på 6 minutter fra 2015!

Selv klarte jeg 28:28, snittfart på 1:41 min/100m, det holdt til en 45. plass opp av vannet og en pers på 35 sekunder.

Jeg skiftet litt fortere enn Martin og ut på sykling hadde han en ledelse på kun 18 sekunder.

Sykling

Jeg hadde seriøst blod på tann nå. Ofra ikke en tanke på ernæring eller rolig start. Jeg tråkka på alt jeg var kar om og etter 5 km kunne jeg se den atletiske kroppen til Gulliksen. Jeg ga litt ekstra gass ved passering og hadde fin fart inn i «bakken» ved kirka. Følte meg fin hele veien på sykling og holdt god fart. Rakk å drikke en flaske sportsdrikk men droppa alt annet av føde. Jeg perser med 32 sekunder og nærmer meg den magiske snittfartgrensen på 40km/t.

Under syklingen begynner det å regne, noe som fører til litt glattere veibane. Dette visste Martin å utnytte og Manglerud-rånern våkner i aller siste sving før T2. Foran et publikum som går fra ÅÅÅÅÅÅ til klapping legger han breisida til og sladder rundt 90 grader-svingen. Han holdt koken hele veien og forbedret seg med 5 minutter (!) fra 2015.

Løping

Jeg får vite at jeg er nr 15 ved veksling og ser snart minst 4 foran meg i løypa. Tankene går mot topp-ti-plassering og jeg merker raskt at jeg knapper inn på gutta foran. Publikum er som vanlig fantastiske og med unntak av på siste runde får de frem et smil hos meg. Jeg får masse energi av å ha noen å jage og ved siste runding passerer jeg sistemann jeg hadde som mål. Heldigvis har jeg krefter til ikke å senke farten og klarer faktisk å presse inn en spurt før jeg får høre at jeg er nr 9 i mål! Må innrømme at jeg fikk en liten tåre i halsen og jubelbrølet var ikke til å holde tilbake..

Så glad blir man av å bli topp-ti! (Hovetri)

Så glad blir man av å bli topp-ti! Publikum er elleville! (Hovetri)

Jeg har uendelige vektall i matte og mener jeg har klart å regne ut snittfarta mi: 3:59 min/km (42:37 på 10.7 km – blir retta hvis noen finner ut at det er fortere..)

Martin fullfører med stil og løper en meget sterk etappe som holder til en 22. plass og en smått utrolig pers på konkurransen med 16 minutter sammenlignet med 2015!!

Martin lar seg glede av det fantastiske publikumet (HoveTri 2016. Foto: Sondre Steen Holvik)

Martin lar seg glede av det fantastiske publikumet (HoveTri 2016. Foto: Sondre Steen Holvik)

Ingvild tar dette som en tur men gjør det likevel meget bra og ender som nr 7 blant damene. Men sammenlignet med 2014 er hun en skygge av seg selv… Det vil si at energinivået er 3 hakk over vanlige mennesker. Og det er kanskje greit når vi har 5 timer i bil foran oss.. Lykke til opp Gaustadtoppen!

Katrine fullfører sin andre olympiske distanse med et smil. Snart venter Haugesund Ironman 70.3. og det bør gå lekende lett. Lykke til!

Ettertanke

Jeg begynte med triatlon i 2010 (Oslotri på terrengsykkel) i en alder av 30. Martin begynte for fullt i fjor som 26-åring. I år tangerte han tiden min på Hove tri fra i fjor… hvor skal dette ende? Jeg vil nok lenge ha en fordel på sykkel men blir han en mye bedre svømmer kan duellen bli mye mer interessant ved neste anledning. Jeg merker at motivasjonen øker av dette og jeg må virkelig ikke slippe opp hvis jeg skal beholde triatlon-kronen i klubben.

De gamle er eldst men for hvor lenge..

Tri-leir på Gran Canaria


Postet av


Triatlon er jo en bi-idrett å regne i klubben. Allikevel er det endel som har prøvd seg og jeg mener nå at vi har etablert en liten, stabil gruppe ryttere som også svømmer og løper (les: Martin og meg). November-desember er jo tradisjonelt en kald, våt tid i Norge. Og hva passer da bedre enn å  dra til Gran Canaria på treningsleir? Ingenting. Det er simpelthen det beste man kan gjøre.

Martin og hans utkårede, Katrine hadde lenge vært påmeldt den Ving-arrangerte triatlon leiren. Jeg hadde tenkt mye på det men satt så lenge på gjerdet at når jeg endelig bestemte meg (to dager før avreise), var det fullt på hotellet. No problemas, jeg fikset et krypinn selv gjennom Airbnb. Passet bare på at stedet er nærme hotellet for ikke å måtte gå så langt.

Turen var arrangert gjennom Ving reisebyrå som også tilbyr flere aktive ferier. Hovedtrener og koordinator for turen var den alltid like blide og energiske supertriatleten Kari Flottorp Lingsom . Til å hjelpe seg var et annet overmenneske, Lars Christian Vold, tilkalt.

Dagene begynte som oftest med en times trening i utendørsbassenget. Flotte forhold og morgensol var en flott start på dagen. Deretter var det stor frokost på hotellet etterfulgt av dagens sykkeltur.

Flotte forhold for svømming

Flotte forhold for svømming

 

Frokost porsjon nr 1 av 3

Frokost porsjon nr 1 av 3

Sykling på GC viste seg å være helt fantastisk. På de 5 dagene vi syklet fikk vi utforsket det meste av hovedveier på syd-enden av øya. Mye bratt men også fine, åpne sletter langs kysten. Asfalten var utrolig bra og bilistene overraskende hensynsfulle. Et tut for «her kommer jeg», et tut for «takk for at jeg fikk passere så fint» – her har vi mye å lære! Syklene vi leide var også av bra kvalitet. Selv hadde jeg en Cannondale Supersix Evo Ultegra som fungerte for bra – vurderer nå ny sykkel..

GC - merket med den lengste turen vi hadde

GC – merket med den lengste turen vi hadde

Bratt og fint opp til SoriaBratt og fint opp til Soria

Stilig fyr

Stilig fyr

IMG_20151206_215611

Tid for en liten fotopause ned til Ingenio

Tid for en liten fotopause ned til Ingenio

De med "spesielle" evner fikk sykle en "spesiell" tur siste dagenDe De med «spesielle» evner fikk sykle en «spesiell» tur siste dagen

Martin får gjennomgå av trener Lars Kristian til Katrines store glede

Martin får gjennomgå av trener Lars Christian til Katrines store glede

Etter sykkelturene var det ofte tid til styrketrening eller en løpetur. Selv droppet jeg alt av løping (for slitsomt og varmt, risikerte å bli svett..).

Diverse aktiviteter til glede for charterturistene på hotellet

Diverse aktiviteter til glede for de andre charterturistene på hotellet

Å bli med på denne turen var noe av det lureste jeg har gjort på lenge. Utrolig inspirerende og kunnskapsrike instruktører. Fikk masse tips for trening, ernæring og utstyr. Gjengen vi dro med var utrolig hyggelige og positive og jeg håper på å holde kontakten fremover. Når jeg skal være med neste gang, skal jeg sørge for å få en plass sammen med de andre. De viste seg at rommet mitt lå nærme i avstand men at man måtte passere en 4-felts motorvei, piggtråd og en høy mur for å komme til hotellet. Min homofile vert har jeg ingen ting å si på annet enn at han kanskje ble i overkant hyggelig siste kvelden. Jeg låste døra og tenkte ikke mer på det.. Han gav meg uansett gode skussmål gjennom aribnb-systemet.

maybe not!

maybe not! – Merry Xmas

Always clean..

Always clean..

 

Stavanger – Oslo på sykkel 2015


Postet av


Årets tur er nå ferdig. 3 dager etter at vi endte turen på Oslo s er lårene fortsatt støle og baken like så. Men for en tur vi hadde! Helt på høyde med Bergen-Oslo i fjor og kanskje litt bedre?

Turen startet riktignok ikke så bra. Nattoget med de deilige sovekupeene var innstilt og isteden fikk vi tog til Drammen, 2 timer venting, taxi til Kristiansand og tog til Stavanger. Vi tapte ingen tid på dette men tror alle unntatt Stein tapte mye søvn. Men det var flere som måtte vente i drammen og litt underholdning fikk vi også:

 

Håvard har reist mye før og stiller godt forberedt

Håvard har reist mye før og stiller godt forberedt

 

Stein har lenge drømt om å ha med sykkelen opp i senga. Dette er det nærmeste han har kommet så langt. Sov som en unge!

Stein har lenge drømt om å ha med sykkelen opp i senga. Dette er det nærmeste han har kommet så langt. Sov som en unge!

Vi stilte derfor ikke akkurat uthvilte på hotellet i Stavanger kl 0800 fredag morgen. Men etter en deilig frokost steg humøret. Tok relativt lang tid å få på seg utstyret men sånn er det nå jo første dagen. Stemninga var god og det virket som om vi hadde alt vi trengte.

Litt småknoting ut av Stavanger hører med, men det er alltid greit å få sett litt av stedene man sykler gjennom.

Heftig diskusjon om veivalg ut av Stavanger

Heftig diskusjon om veivalg ut av Stavanger

Ruta første dag: Stavanger – Sandnes – Figgjo – Ålgård – Oltedal – Lirdal – Byrkjedal – Sirdal – Sundalskaret – Valle. En avstand på 180.6 km og 2709 m oppstigning. Dette brukte vi 8t og 46 min på med et snitt på 20.6 km/t.

kart dag 1

Det var noen seige bakker denne dagen og etter den særdeles dårlige natten var det flere som fikk det tungt.

Profil dag 1

Profil dag 1

Vi hadde tilfeldigvis beregnet turen vår slik at vi traff akkurat dagen for sauesanking og fest i Sirdal. Dette betydde endel trafikk men også, for min del, en rekordstor ansamling av sau og sirdalinger, 6000 og 56!

Første dag hadde hele 4 innlagte spurter. Lindkjenn vant 2, jeg 1 og Kenneth den siste. Lindkjenn virket overbevisende på de flate variantene og forsvarte forhåndsfavorittstempelet til de grader. Men det var mange som prøvde seg. Håkon fikk blant annet testet formen da han rykket i fra inn mot Valle,  men ble dessverre hentet inn.

Ruta var tøff og bratt og de innlagte spurtene gjorde at vi var veldig glade for å nå Valle by(gd). Der ble det servert buffet med kjøtt og fugl. Lenge siden jeg har sovet så godt som den natta der.

Gruppebilde dag 1

Gruppebilde dag 1

Lørdagen startet med strålende solskinn. Dette skulle dessverre ikke vare og det ble etter hvert en ganske så kald opplevelse ned til Dalen i Telemark.

Valle-Rjukan

Valle-Rjukan

Valle-Rjukan

Ut av hårnålsvingen med stil og fart. Sjefen hviser hvordan det gjøres

Ut av hårnålsvingen med stil og fart. Sjefen viser hvordan det gjøres

Etter skifting, hurtigtørking av sko og deilig burger var det rett på den tøffeste stigningen på hele turen. Da letta Gullfisken på rumpa og det var det siste vi så av han før vi nådde toppen 50 minutter etter.

Humøret er på topp og meldingene sitter løst tross litt guffent være og bratte, lange bakker

Humøret er på topp og meldingene sitter løst tross litt guffent vær og bratte, lange bakker

Det flata litt ut etter dette og vi kjørte stort sett samla. Ved Skinnarbu høyfjellshotell, dagens høyeste punkt, ble det et kort stopp. Bildene ljuger litt, vi var ikke så slitne!

Aldri har en kvikklunsj smakt bedre!

Aldri har en kvikklunsj smakt bedre!

Må ha mat, nå!

Må ha mat, nå!

DSC_9778

Herfra gikk det stort sett nedover og dagen ble kronet med en fantastisk nedkjøring til Rjukan.

Lagbilde dag 2

Lagbilde dag 2

Spurtene på dag 2 husker jeg dessverre fint lite av med unntak av den jeg selv vant, selvfølgelig. Herfra stammer også den beste videoen og det beste brølet, se under. Øyvind og Kenneth vant de to siste. Kanskje. Uansett, Øyvind leder etter dag 2, jeg på andre tror jeg og Kenneth, Eirik og Håvard kjempet om 3. plass.

I Rjukan hadde vært søyeslepp på fjellet og byen bar preg av allsang og god stemning. Det var vi ikke interessert i og vi gikk så langt vi kunne unna liv å røre for å finne pizza og øl.

Morgenen etter viste det seg at ikke alle hadde klart å holde seg unna ølteltet. De ellers så eminente sjåførene hadde latt seg lokke av Rjukans yrende natteliv og var litt sent igang denne dagen. Men det hadde de fortjent, de gjorde en kjempejobb hele veien!

Den siste dagens profil hadde ikke mange høyder og ned mot Kongsberg ble det kjørt i godt tempo til glede for noen, og irritasjon for andre.

rjukanoslopro rjukanoslo

Temporulla sitter uten rulle

God fart i front

I Kongsberg nøt vi en bedre lunsj. Herfra fulgte vi ruta fra ifjor og klarte det denne gangen nesten uten knot.

De innlagte spurtene på dag 3 ble gjennomført med stil. Nesten. Den første foreløp uten at 2. mann i sammendraget var tilstede. Han fikk heller gleden av å sykle 45 min alene langs Tinnsjøen etter å ha hatt en liten stopp. Dette ble heldigvis ikke avgjørende og vi kunne sykle lykkelige videre. Stein vant denne spurten inn i Notodden kommune.

Det neste oppgjøret vant kanskje Kenneth (eller Lindkjenn?). Så kom to spurter jeg husker, for de vant jeg. Lindkjenn hadde allerede sikret seieren men det ble en durabelig kamp om 3. plassen som Håvard tok foran Eirik og Kenneth. Gratulerer til Øyvind Lindkjenn som tok hjem seieren og den Grønne Trøya på en overbevisende måte. Han tok poeng i alle spurter og var alltid langt fremme.

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Etter pallen ble det kjørt relativt rolig gjennom Drammen, over Sollihøgda og inn til Oslo.

Lagbilde dag 3 (noen ble borte i Drammen..)

Lagbilde dag 3 (noen ble borte i Drammen..)

Nå følger noen bilder som ikke fikk plass i saken (pluss at jeg ikke husker når alle ble tatt):

DSC_9502

Abdi har full kontroll på spurtpoeng og kart

DSC_9389 DSC_9393 DSC_9419 DSC_9440 DSC_9472 DSC_9499 DSC_9513 DSC_9515 DSC_9520

Klatrekonge og Gullfisk

Klatrekonge og Gullfisk

Håkon jobber seg mot toppen

Håkon jobber seg mot toppen

DSC_9568 DSC_9574 DSC_9583

Hva går gjennom hodene på denne gjengen?

Hva går gjennom hodene på denne gjengen?

DSC_9705

Buns of steel all over the place

Buns of steel all over the place

Plankekjøring for Simen

Plankekjøring for Simen

Stein i front

Stein i front

Martin og Henrik i et uforstyrra øyeblikk

Martin og Henrik i et uforstyrra øyeblikk med syklene sine

Flott e naturopplevelser underveis

Flotte naturopplevelser underveis

DSC_9801

Beslutningsvegring i Jondalen. Satse på barene i lomma holder til Kongsberg eller kjøpe det eneste de har her: Kebab?

Beslutningsvegring i Jondalen. Satse på at barene i lomma holder til Kongsberg eller kjøpe det eneste de har her: Kebab?

Håvards hemmelige venn fikk også være med på tur

Håvards hemmelige venn fikk også være med på tur

Lindkjenn er vår Peter Sagan på alle områder

Lindkjenn er vår Peter Sagan på alle områder

Knaker litt i kranken, ellers fin!

Knaker litt i kranken, ellers fin!

Eirik varmer opp i Valle

Eirik varmer opp i Valle

Ulvøen Rundt 2015


Postet av


Dette var en svømmekonkurranse som var en god tradisjon fra 1930 – 1952. Tradisjonen ble Gjenopptatt 2014 og i år stilte 139 svømmeglade til start. Konkurransen arrangeres av Nordstrand IF, Lambertseter Svømmeklubb og Ulvøya Vel.

Vakre Ulvøya

Vakre Ulvøya

Løypa går, som navnet kanskje avslører, rundt Ulvøya, mot klokka og skal gi en total lengde på ca 2500 m. Konkurransen har en ganske avslappet profil og mange som var med, hadde meldt seg på samme dag. Det var endel kjente fjes fra årets triatlonkonkurranser men også mange som bare driver med svømming.

Selv ble jeg rekruttert av Tunge Girs yngste medlem, Martin Gullfisken og en mulig aspirant, Atle Fossestøl. Vi startet i gruppe 3, bak senior og junior elite.

Det var litt armer og bein i starten men ikke mer enn at det roet seg etter 100 m. Det ble en flott svømmetur i det flotte været. Helt ulikt helgens opplevelse i Tønsberg. Faktisk svømte jeg mutters alene i nærmere 2 km. Svømte kanskje litt for rolig og hadde nok litt respekt for lengden. Tiden 42:42 gir en snittfart på 1:42. Ganske fornøyd med farten, men i ettertid er jeg ikke happy med å ikke ha forsøkt å svømme fortere. Neste gang!

Martin og Atle kom henholdsvis 3 og 5 minutter bak meg. Dette er utrolig imponerende. Ikke fordi jeg svømmer så fort men fordi disse gutta begynte å svømme i høst. Det har tatt dem veldig kort tid å komme opp på et absolutt akseptabelt nivå. Det er motiverende for meg også, ikke søren om de unggutta skal slå meg!

Gullfisken og Foozer poserer på Sørstranda

Gullfisken og Foozern poserer på Sørstranda

Men selv om vi er fornøyde, er vi langt bak de beste i dag. Og vi kan vel egentlig glemme å drømme om pallplassering i dette selskapet. Dagens vinner ble min personlige svømmetrener, Knut Ivan Rasmussen. Gratulerer med en fantastisk sesong og takk for alle råd og tips i år!

Knut Ivan tar i mot heder, ære og et fruktfat

Knut Ivan tar i mot heder, ære og et fruktfat

 

 

Tønsberg Bytri 2015


Postet av


Bytri var et av mine store mål denne sesongen. Jeg visste at muligheten for en meget god plassering var tilstede da jeg ikke ville konkurrere mot de beste siden de ble silt ut i en NM-klasse. Litt kjip tankegang? Kanskje, men jeg var ekstremt sugen på en pallplassering etter 4. Plassen i Oslotri i fjor (Oslotri2014). Trua ble ikke noe mindre etter gode resultater på samme Oslotri forrige helg. I tillegg var jeg var også en tur innom Oslos beste behandlingsenter, Oslo Naprapatklinikk for å prikke inn toppformen. Dette gjorde at jeg hadde ganske høye forventninger til meg selv.

Toppformbehandling får du hos Oslo Naprapatklinikk

Toppformbehandling får du hos Oslo Naprapatklinikk

Noe som gjorde dette til noe jeg gledet meg spesielt til var også at vi skulle gjøre litt mer ut av helgen. Vi hadde leid en villa på Nøtterøy gjennom Aribnb og fylt den med en herlig blanding av folk.

Ole prøver triatlon. Stilen er god som gull!

Ole prøver triatlon. Stilen er god som gull!

Villaen var en praktfull bolig nære sjøen. Fredagen ble brukt til et lite bad, grilling og prepping av utstyr. Følgende mennesker sov minst én natt eller var innom huset for fest og moro: Martin, Katrine, Joakim, Ole, Ingvild, Atle, Jamie, Petter, Espen, Vegard, Øyvind, Helene, Are, Marthe og meg selv.

Beautiful Teie Village

Beautiful Teie Village

Starten på lørdag gikk relativt sent. Ingvild og meg startet i pulje 1 kl 14:50 mens de andre hadde spredd seg utover puljene etter beste evne. Vi fikk da muligheten til å se noen veldig interessante starter på NM klassene. Utrolig hvor mye de klarte å kåle det til. Alt fra tjuvstart til over-ivrig starter og kjefting over høytaleranlegget.

Mye folk, god stemning!

Mye folk, god stemning!

Vi skulle uansett ha vannstart så det skulle gå greit. Problemet var latterlig mye strømi kanalen. Det ble fantastisk kaotisk da vi måtte svømme hardt for å holde oss på den fiktive startlinja for så å svømme motsatt vei da starten gikk. Men etter noen hundre meter klarte jeg å få ganske fri bane foran meg og kunne konsentrere meg om min egen teknikk og ikke sidemannens. Dette varte dessverre ikke lenge og ved første bøya var vi igang  med å sosialisere igjen. Men svømminga gikk ok. Snittfarten var ikke spesielt høy (1:57/100m) men jeg så at strømmen også hadde redusert snittet for de aller beste. Jeg kom opp som nr 16 av 435 og de må være de beste jeg har gjort i vannet til nå!

Svømming med mye publikum (bilde fra bytri.no)

Svømming med mye publikum (bilde fra bytri.no)

Jeg var ekstremt gira da jeg kom opp og beina det jeg hadde forbi det massive folkehavet (…) og mange av mine konkurrenter. Dette var utrolig gøy, var absolutt verdt det, men kosta litt.. var temmelig pumpa da jeg kom til skiftesonen.

Skiftesonen

Skiftesonen før start

Temposykling har blitt min greie og etter den herlige syklinga under Oslotri forrige helg (Oslo triatlon 2015) hvor jeg klarte å snitte 40 km/t var jeg ekstremt klar for å viser hva jeg kunne. Kan ikke si annet jeg også denne gangen er veldig fornøyd med syklinga. Jeg er overall nr 5 og får også med meg en ganske pen KOM i medvind på veien:

Etter syklingen er jeg nr 4 men aner ingenting om at jeg nærmer meg en pallplassering. Det gjør ingen andre heller for det er vanskelig å holde telling når det er så mange klasser som løper samtidig. Jeg får vite ved første runding at jeg er nr 8. Men i realiteten er det da minst 3 NM-deltagere foran meg, og de teller vi jo ikke med..

Løpinga i bytri var hardere enn jeg trodde. Man starter rett inn i en motbakke og det var en meget tung første km som tok oss opp i downtown Tønsberg. Jeg fikk etter hvert opp farten og resultatet viser at jeg knapt har løpt fortere noen gang. Et snitt på 3:46 min/km er jeg veldig godt fornøyd med! Riktignok ble jeg passert av en hyggelig Fredrik Vedvik fra Olympia Sport og det gjorde at, selv om jeg passerte flere de siste hundre meterne, ikke var sikker på resultatet. Jeg trodde etter målgang at jeg hadde blitt nr. 5.

Vond spurt

Vond spurt

Men da var det desto mer gledelig at samme Fredrik kunne fortelle meg at han hadde blitt nr 2 og jeg nr 3. Makan til glede! Jeg klarte knapt å stå stille, kan ikke huske sist jeg hadde det sånn. En helt fantastisk følelse!

Da fikk jeg gleden av å heie de andre til mål også. Tror jeg var den mest høylytte, ivrige supporteren og at jeg kanskje løp mer etter målgang enn under rittet. Det jeg kunne se fra sidelinjen var at alle gjorde en kjempeinnsats og at det var litt vondt underveis. Men basert på de store smilene etter mål, tror jeg at alle synes at dette var moro. For å trekke frem noen høydepunkter:

Joakim hadde jo vært så heldig å få bytri av undertegnede i bursdagsgave. Han har trent godt men mener selv at resultatene har uteblitt. Riktignok er han nok litt tung i steget for denne typen løypeprofil, men svømmingen og syklingen gikk meget bra. Ikke siste triatlonet dette nei!

Katrine ler godt av førstereisgutta

Katrine ler godt av førstereisgutta

Petter og Vegards løpeduell var av det episke slaget. Vegard tok igjen han tidlig under løpingen men Petter beit seg fast. Han slapp litt på siste runden men ikke lenger enn at han klarte å komme i kapp på oppløpet. Men Vegard hadde ett ekstra gir og seilet forbi de siste meterne.

Petter koser seg på tur

Petter koser seg på tur og får med publikum

Duellen mellom Atle og Martin har vært annonsert lenge. Som kolleger av meg har de babla litt om å slå meg men mest om hvem av de som er best. Atle kom først opp av vannet men Martin knappet ned forspranget på sykkel. Under løpingen skilte det en periode bare 100 m. Jeg så for meg en durabelig spurtduell men Atle ødela spenningen ved å øke forspranget på siste runden.

Ole gjorde en bra triatlon og overbeviste på løpinga, Ingvild er snart tilbake til gamle høyder etter ryggskaden og var ellers meget underholdende hele helga, Espen fullførte med stil og Katrine er allerede rutinert og drømmer om lengre distanser til neste år.

Kathrine viser stolt frem at hun løp 3 runder

Kathrine viser stolt frem at hun løp 3 runder

Brødrene Bråten har fullført sin første triatlon

Brødrene Bråten har fullført sin første triatlon

Favorittsykkelen akkurat nå

Favorittsykkelen akkurat nå

Det tok litt tid før det ble premieutdeling og jeg var den desidert siste som ble ropt opp. Men det, og at han som vant hadde dratt hjem, klarte ikke å ødelegge den deilige rusen og jeg var veldig glad for å gå opp på pallen.

Her prøver Fredrik å roe meg ned litt. Men er jo ikke hver dag man er på pallen!

Her prøver Fredrik å roe meg ned litt. Men det er jo ikke hver dag man er på pallen!

Festen ble som den skulle bli og jeg kommer ikke til å avsløre for mye her. De som lurer kan bli med til neste år for dette skal bli en tradisjon!

Sjampisen som fulgte med huset fikk hårløse bein å gå på

Sjampisen som fulgte med huset fikk hårløse bein å gå på

Mange inntrykk og mye frisk luft på Joakim

Mange inntrykk og mye frisk luft på Joakim