Stikkordarkiv: nordmarka rundt

Nordmarka Rundt 2017 – Nådeløst


Postet av


Årets Nordmarka Rundt ble en brutal tilbakemelding på sykkelformen og egentlig en stor nedtur. Som i fjor.

Målet var å være litt mer våken i feltet, ikke havne på halen og klare å henge med tetgruppa inn. Begge målene røyk så det sang ved Jevnaker.

Det gikk noe smått gjennom Bærum. Det hadde allerede gått et brudd fra start men de fleste forholdt seg rolige. Opp Sollihøgda mistet hovedfeltet og meg 5-6 ivrige ryttere men jeg setter personlig rekord opp høgda og føler meg ok.

Det kjøres relativt hardt på flatene etter Sundvollen og vi knekker igang en rulle for å klare å hente inn de foran. Jeg føler meg ok og bidrar så godt jeg kan. Premieidiot. Kjenner etter hvert at jeg skulle holdt meg unna vinden i front og heller spart på kreftene. For om bakkene ved Klekken var kjipe skulle det som vanlig vise seg at Jevnakerknekken ble noe hard for meg.

Jeg er oppe å står 10-20 ganger før jeg merker at feltet siger fra meg. Bakken føles som om den aldri tar slutt og jeg innser at jeg ikke klarer å tette. Det klarte jeg i alle tidligere år og følelsen av nederlaget senker også tempoet mitt.

Jeg sykler alene. Her mener jeg gjør dagens andre premietabbe. Hvil! Ikke trykk på og tro at du klarer å ta igjen gruppa! Det som skjer er at neste gruppe kommer og jeg har ikke en sjanse henge på. Topp. Føler meg topp. I tillegg lager sykkelen en sykt høy skrikende lyd. Topp. Jeg er alene igjen ved Harestua som ifjor. Bak ser jeg en stor gruppe nærme seg. Den halen må jeg ta! Hvis ikke blir jeg syklende her ute til det blir mørkt! Det er et stort blandingslag med flere som henger på. Jeg klarer så vidt å utligne farta. Takk og lov!

Follo rytter: "Er du med på mange ritt eller?" Meg: "Grynt#¤#¤ Snøft!"#""

Follo rytter: «Er du med på mange ritt eller?»
Meg: «Grynt#¤#¤ Snøft!»#»»

Herfra og inn var det bare å konsentrere seg om hjulet foran og komme seg hjem.

Tida blir grei nok men det kan jeg takke Ceres/Rye og de andre i pulja for.

For et slit! Men jeg skal ta hevn! Hjalp litt på selvfølelsen som syklist (ikke som mekaniker) å se at det ene boss-lageret var helt most.

Pokker heller

Pokker heller

Her skulle det vært et lager

Her skulle det vært et lager

Gratulerer til Team Kjekkas og Øyvind Haug som vinner hele dritten. Ja, du leste riktig, dritt. Men jeg kommer tilbake neste år!

Nordmarka rundt 2016


Postet av


Da er Nordmarka rundt 2016 gjennomført og for en syrefest det ble for Tunge girs 2 ut-skremte.

Underveis i rittet rakk jeg å tenke litt på dette innlegget og hva det skulle inneholde. For å  holde motet oppe da det beit som mest, grublet jeg på titler som kunne passe. Under følger noen ideer jeg hadde:

  • Livet i bussen
  • Livet på halen
  • Utkjørt og frakjørt
  • Etiske dilemmaer på sykkelsetet
  • Takk til Frøytoget!

Som dere kanskje skjønner så passer hver av disse titlene til ulike deler av rittet og hvordan jeg opplevde det. Jeg er sikker på at Håvard kjenner seg igjen i minst 3 av punktene.

Håvard deltok i rittet både i 2013 og 2014 og holder fortsatt (og med god margin) klubbrekorden på 3:59 fra 2013. Selv var jeg med i 2014 og i 2015. Trykk på årstallene for lystig lesing!

Håvard kom tidlig til meg for prepping og fikk låne både det ene og det andre for å tåle det bedritne været.

Håvard har fått på finstasen og gleder seg til start

Håvard har fått på finstasen og gleder seg noe så vanvittig til start

Håvard var opprinnelig med i gruppe 2 men fikk etter «førstemann-til-mølla-prinsippet» bli med i gruppe 1. Starten gikk fint og det gikk rolig for seg i rundkjøringer osv pga det våte været. Første cruxet i rittet er Sollihøgda. Tempoet var noe høyt og Håvard måtte dessverre gi tapt for utmattelsen. Man skulle jo tro at de 4-5 (?) halvliterene med øl fra gårsdagen skulle gi litt mer krefter enn det.. Selv mener han, uten at jeg var klar over det, at han var min hjelperytter og at jobben var gjort i bunn av Sollihøgda.

nmr høyde

«Transportetappen» mot neste bakke gikk ok men jeg fikk kjørt meg endel da noen foran var hissige på grøten og så ut til å ville gå i brudd. Noe som skapte en deilig trekkspilleffekt for oss (meg) som lå bakerst i feltet.

Knekkern opp til Klekken ble like grusom som jeg husket. Årets mål var å henge med opp alle bakkene i rittet som i fjor. Dessverre gikk ikke dette.. Men jeg krampekjørte opp siste kneika og fikk kontakt med feltet og tok også en 2. plass på et strava-segment på toppen!

I bakkene opp fra Jevnaker ble det merkelig nok enda tyngre… Jeg glapp flere hundre meter og måtte virkelig bite tennene sammen for å hente inn gruppa. Men det gikk! Dessverre var dette en reprise fra 2014 og jeg måtte bare innse at bakkene opp mot Grua kom fortere enn jeg ønsket. Helt knekt på toppen startet jeg på den tunge jobben med nok en gang tette luka alene. Det gikk åt skogen. Nærmet meg litt men så at det ikke gikk. Så da var det å få i seg litt næring og re-organisere.

Jeg møtte veggen

Jeg møtte veggen

Jeg ble syklende alene i noe som føltes ut som en liten evighet. Men jeg kunne etter hvert se at et tog av Frøy-syklister nærmet seg. Jeg sa takk så pent som jeg kunne i min tilstand og hang meg på de sammen med en flokk av Ryefolk.

Etter kun kort tid i Hakadalen/Nittedalen så jeg at vi nærmet oss gruppe 1 voldsomt. Frøy-gutta kjørte så vannvittig jevnt og fint og tempoet var høyt. Det var da den etiske problemstillingen slo meg: skal jeg bli med toget helt frem og kanskje litt forbi? Nei, det må være feil, jeg kommer til å bli slått med sykkelpumper i mål. -Jeg sitter av på halen av gruppe 1 og holder meg der, det ble konklusjonen. Eplekjekk? Ja, masse trafikk gjorde at vi ikke nådde gruppa før Gjelleråsen. Og da ble det kjørt hardt i front og de dro fra.

Gjennom Groruddalen ble vi tatt igjen av et enda større og raskere tog fra BOC. Og der satt det mange frakjørte syklister fra gruppe 1. Jeg hang meg på og tusla i mål på småpene 4:08 på en 24. plass. Greit det, var bare ikke god nok. Må virkelig si at jeg prøvde. Litt skuffa, jeg klarte det jo i fjor. Men kanskje ikke sammenlignbart. Det får vi aldri vite!

Jeg er uansett dypt imponert over de gutta (ingen jenter denne gangen) som sitter i front hele dagen og går i flere støt og bruddforsøk. Bike-people are awesome!

Ingen kommentar..

Ingen kommentar..

bilde

Trykk på kart for å se på Strava

 

Nordmarka rundt 2015


Postet av


Fjorårets største enkeltopplevelse var da jeg gikk i tet på Nordmarka rundt bare noen kilometer fra mål etter å ha vært i grøfta og måtte ha hentet inn feltet 2 ganger. Det kan du lese om her: (Nordmarka rundt 2014). Håvards opplevelse fra 2013 kan du lese om her: (Nordmarka rundt 2013).

Pulje 1 var mye mindre i år enn årene før. Arrangørene var strenge før start og kastet faktisk noen som prøvde å snike seg med ut av pulja. Det gjorde at vi bare var 40 stk til start, følte meg litt spesiell..

Spesiell var jeg kanskje også fordi jeg grua meg mest til utforbakkene. Mitt møte med gresset i bakkene ned fra Jevnaker i fjor og tryningsen i en rundkjøring på Billingstad sitter faktisk fortsatt litt i.

Starten gikk bra og jeg la meg helt bakerst helt frem til Sollihøgda. Merket godt at feltet var mindre og at det kanskje var mange rutinerte syklister med. Lite nervøs kjøring og jevn fart.

Opp Sollihøgda var det en viss Even som absolutt skulle sette KOM. Han fikk med seg 2 stk fra Aaby CK. Jeg tenkte at dette var det siste vi så til dem. Men kun noen kilometer etter Sundvollen var vi alle samla igjen. Sikkert noen som datt av opp bakken men feltet var fortsatt stort.

Sollihøgda

Sollihøgda

Bakken opp fra Jevnaker var som vanlig tøff og det ble også kjørt relativt hardt opp til Grua. Men jeg klarte å bite meg fast.

Circus Agora på Jevnaker 2007

Circus Agora på Jevnaker 2007

Gjennom Nittedal bidro jeg null. Lot noen gærninger fra HCK ta seg av tempoet. Gjelleråsen gikk som en lek og jeg tok ansvar da noen fra nevnte HCK prøvde seg på en «en mann i brudd – en mann senker tempoet – manøver» og tetta luker.

Klok av skade fra i fjor var jeg aggressiv i feltet og manøvrerte meg til en finfin tredjeplass ved Årvoll fotballbane. Ca 200 m fra mål klarte jeg ikke å vente lenger. Spant ut, raste forbi de to foran meg og tenkte et lite sekund at jeg kom til å vinne. Det var selvfølgelig 150 m for tidlig. Men endte på en knallbra 13. plass i feltet og med ca samme tid som i fjor, veldig fornøyd!

Ting som var bra:

  • Tryna ikke og tapte ikke for mye nedover.
  • Holdt feltet opp alle bakkene
  • Flinkere til å posisjonere meg i en spurt (men ikke flink nok!)

Det foreligger ingen bilder av denne prestasjonen. Derfor har jeg funnet noen flotte bilder av områdene vi syklet gjennom.

Nordmarka Rundt 2014


Postet av


Etter Håvards skryt av rittet og hans beskrivelse av et hardt ritt (Nordmarka Rundt 2013) var det med blanda følelser jeg stilte til start. Jeg hadde klart å komme meg med på pulje 1 mens Håvard hadde klart mesterstykket å havne i turpulje III. Men det var veldig mange som hadde tenkt å snike seg med i 1. pulje. Mange klarte det og Håvard var én av de. Lars-Petter fra Baba Ganoush og Kristian Schiander fra HCK var noen av de andre kjente fjesene på start.

Høydeprofil

Høydeprofil

Starten gikk på Årvoll skole. Som vanlig var jeg litt spent i kroppen og nervøs den første mila. Tempoet var til tider høyt gjennom tunneler og gruppa var gigantisk. Jeg lå bak Håvard fra start men det var også det siste jeg så til han. Han påstår at han så meg rive av meg den unødvendige halsen jeg alltid har på meg opp Sollihøgda så da må han jo ha vært i nærheten. Opp den nevnte høgda med navn Solli gikk det i mine øyne styggfort. Jeg klarte med nød og neppe å henge meg på.

Ned på andre siden og forbi Sundvollen gikk det også fort men da uten at det kostet så mye å henge på. Bakkene opp til Klekken hotell og kønferønsesenter gikk også greit selv om ambulansen gikk skytteltrafikk for å hente noen Rye-folk som lå foran. Da var det verre med bakkene ned til Jevnaker. Utfor har aldri vært min sterke side og denne gangen kunne det gått ille. Jeg lå litt for langt til høyre ut mot veikanten, stein og jord og en påle med postkasse på dukket opp rett foran der jeg hadde tenkt å sykle. Jeg valgte å ikke kjøre rett i postkassa, men legge meg godt til høyre for denne og ut i grøfta. Fikk en deilig landing i duggfrisk gras og både sykkelen og jeg kom oss helskinnet fra det. – Flaks! Men da var jo gruppa borte, det betydde en reprise fra Enebakk rundt med ca 10 minutter full spurt for å ta de igjen. Det klarte jeg heldigvis og da fikk jeg jo gleden av å bli sykla fra opp fra Jevnaker..

Eneste bevis fra tur i grøfta

Eneste bevis fra tur i grøfta, Ja – bena er hårete og bleike

Håvard har best stil, men jeg er først!

Håvard har best stil, men jeg er først!

Heldigvis var det flere som sleit med å henge opp der og jeg slo meg sammen med 5 stk og vi gjennomførte en heftig rulle-operasjon og kom oss opp igjen. Dette bare for å bli grusa i bakkene opp til Grua..

Nå begynte jeg virkelig å få det. Tankene om å slippe seg tilbake til en gruppe bak var absolutt til stede og frista endel. Da jeg runda toppen på Grua var jeg helt alene. Takk til Schiander for å sette tempoet..Bra forsøk på å riste meg av! På mystisk vis (les: vilje og juks i en rundkjøring) klarte jeg nok en gang å ta igjen tetgruppa. Bena var deilig slitne, da var det flott at det gikk rolig ved Harestuvannet. Det gikk faktisk så rolig at jeg var med i rulla en stund.

Gjennom Nittedal var tempoet også rolig, kun et par som ville dra. Opp Gjelleråsen økte tempoet noe men ingen av rykkene resulterte i noen spredning i feltet og jeg klarte å bite meg fast.

Ut på Trondheimsveien var jeg så full av pepp at jeg gikk i tet ved Rødtvedt. Dette bare fordi jeg kunne og det gav meg en fantastisk følelse, gåsehud på hele kroppen! Da gjorde det ikke så mye at hele feltet feis forbi meg og at jeg endte nesten sist i en gruppe på ca 30 mann (og en kvinne). Tida ble 04:02:27, det er bra!

Jeg er utrolig fornøyd med at jeg klarte å hente inn feltet 3 ganger, det kostet mye. Ikke fornøyd med å havne i grøfta og ikke fornøyd med å ikke klare å henge med oppover – det må jeg bli bedre på! Men det jeg er aller minst fornøyd med er at Håvard mista kjedet flere ganger. Dette skulle jeg tatt tak i, jeg visste jo at det var et problem.

Håvard har mekka sjøl!

Håvard har mekka sjøl!

Takk til Rye for vel gjennomført ritt, baguettene ved mål var ikke noe å skryte av men bedre enn ingenting!

Skulle gjerne lagt ut Stravan men Garminen svikta tidlig.

Nordmarka Rundt – helgens tyngste ritt


Postet av


Nordmarka Rundt vil vi også kalle et av vårens vakre eventyr. Jeg har vært en flittig bruker av Nordmarka fra jeg var en liten prompegutt. Det har vært både til lands, til vanns og i lufta med. Mest av alt kanskje på snøen. Og ikke så mye i lufta egentlig.
Rye legger Nordmarka Rundt utenom hele skauen og ber folk om å benytte landeveissykkel. Det er jo en fix ide, og noe jeg tenkte at jeg absolutt skulle prøve.
Resten av teamet hadde av diverse årsaker ikke anledning til å stille, så jeg måtte dermed forsvare våre tunge gir på egen hånd.

Andreas, Martin og Thomas stilte klare for kamp. Og Martin har jo fått så flotte sko.

Andreas, Martin og Thomas stilte klare for kamp. Og Martin har jo fått så flotte sko.

For å sette innsatsen på et ålreit nivå meldte jeg meg på i Express-gruppa, med mål om å sykle under 4.30. Det er jo den beste måten å finne ut om vinterens økter på rulla har vært noe vits i. Som i alle andre ritt her i området skal de aller fleste bare sykle sammen med vennene sine, og starte i egne grupper. Sikkert litt ålreit for meg det og, både fordi de aller raskeste kanskje mangler i feltet mitt og fordi jeg er en dyktig ensom ulv.

En gjeng som er klare for å sykle en tur i Nordmarka Rundt.

En gjeng som er klare for å sykle en tur.

Jeg hadde aldri tidligere syklet ruta for Nordmarka Rundt, men hadde sett på løypeprofilen at det var noen kneiker vi skulle over. I følge Strava viser 3000 høydemeter. Det er litt mer enn de offisielle tallene fra arrangør, men siden jeg stoler litt på alle kan vi si at det er mange bakker.

Dette er bakkene og flatene som skal forseres i Nordmarka Rundt

Dette er bakkene og flatene som skal forseres

Selve Nordmarka Rundt

Starten går på Årvoll skole, men det er en rolig start, og tiden går ikke før vi kommer inn på Trondheimsveien. Men der går det bråfort og det gjelder å komme seg inn i gjengen og henge med gjennom tunnelene på Ringveien. Det stabiliserer seg fort, og tempoet er mulig å akseptere, selv så tidlig på morran. Etter drøyt to mil med transport ankommer vi klatringen mot Sollihøgda, og posisjoneringskampen starter. Den fortsetter vel egentlig hele veien opp, og folk kjører forbi hverandre og blir kjørt forbi. Bakken i seg selv er ikke så håpløs. Den kommer tidlig i rittet, og det er en jevn, svak stigning hele veien. I det vi nærmer oss toppen øker tempoet igjen, siden ingen vil risikere å bli etterlatt til seg selv på vei ned og bortover mot Sundvollen. Fortsatt henger de aller fleste fra startpulja på 88 med. Langs Tyrifjorden og mot Hønefoss går det igjen i et måtelig tempo. Mye av det skyldes nok mangel på folk som ville dra. Jeg var av de som lå baki feltet, og etter hva jeg kunne se var det ikke mer enn fire-fem stykker som virkelig dro til med skikkelig innsats.
Matstasjonen på Norderhov var en banan, og jeg forsto ikke at det var en matstasjon en gang før jeg fikk det fortalt av en annen i feltet. Redningen min ble en ålreit dude fra et lag som holdt ut en flaske i det vi passerte en lagbil. Jeg strakk ut hånda mi, og flaska satt rett i hånda mi. Det er mulig at jeg misforsto, og flaska var ment til en annen. Da får jeg hvertfall be så mye om unnskyldning og love at jeg skal stille med gratis sportsdrikke til vedkommende. Og han som skulle hatt flaska.
Videre oppover mot Klekken tror jeg også de fleste henger greit med. Det forandrer seg etter at vi passerer Jevnaker. Der starter klatringen som etter min smak er Nordmarka Rundts hardeste. Her var jeg også forberedt om at brudd ville gå. Det gjorde det til gangs. Brudd gikk, og noen ble med, mens andre prøvde sitt eget tempo. Jeg prøvde å henge meg på og sykle meg opp til de fremste, men det var et dårlig valg. Uten å ane hvor langt det var igjen til toppen gikk jeg fullstendig tom, og måtte overbevise meg selv hardt om at jeg burde fortsette. Flere tok meg igjen, men jeg klarte ikke å henge på dem. Etter litt lunking kastet jeg meg med på neste som kom, og han klarte å dra meg over. Ach. Kan ikke skylde på annet enn at jeg feildisponerte kreftene, og hadde litt sterk tro på meg selv.

Her burde det vært et bilde av meg syklende rundt Nordmarka. Men siden ingen ville gi meg flasker, ville heller ingen ta bilde av meg

Vel over toppen ble det samlet en gjeng på ca 20 stykker, som sammen klarte å holde et ganske høyt tempo. En pratmaker med roadcaptaininnstinkt klarte å ta ansvar, og organiserer en rulle som fungerte veldig bra. Det gjorde også at vi etter hvert tok inn flere av de som gikk i bruddet. Bakken opp mot Grua er greiere, og her ligger jeg klok av skade rolig i feltet. På toppen venter nok en matstasjon, og da klarer jeg å raske meg med et glass saft. Godt det, selv om det meste havna i hansken.
Videre gjennom Nittedal kjører rulla med forholdsvis høyt tempo, hvor alle bidrar med det de har. Jeg klarer å gi av lageret mitt, og får lov til å fortsette i rulla (selv om jeg ved et par tilfeller får tilsnakk av roadcaptain). Så kommer vi til den siste klatringen opp mot Gjelleråsen. Her er feltet tydelig mer nervøst, og ved flere anledninger er det et par stykker som prøver å skaffe seg en lite luke ved å øke tempoet litt. Jeg tror likevel ikke så mange faller fra og man kommer samlet over. Derfra økes tempoet, og siste innsats mot Årvoll skole dyttes inn på bordet. Ved et tilfelle rundt Rødtvet følger jeg en som stikker fra feltet, men jeg skjønner fort at vi to ikke ville holde unna for resten. Dermed blir det en ganske stor spurt mot Bjerke, hvor jeg tror 10 stykker er med. Beina mine var tomme for juice, så jeg klarte bare å holde en tilfeldig rygg jeg havna bak.

I mål på Nordmarka Rundt.

Vel i mål stilte jeg meg opp ved en fin busk og tok en bilde, og prøver å vise skillet jeg har fått på armen.

I etertid ser jeg at jeg havna på 14.plass i startpulja mi. Jeg trodde en stund at vi spurtet om tredjeplassen, men det må ha stukket flere folk en jeg kunne klare å telle tydeligvis. Det var uansett en morsom spurt, selv om målgangen var litt usikker. Jeg fikk egentlig ikke helt med meg hvor målpasseringen var.
Deretter var det bare å legge seg ned i sola, og vente på resten av gutta som hadde valgt å starte i litt senere puljer.

Nordmarka Rundt serverer vafler og cola.

Rye serverer nystekte vafler og passe nedkjølt Cola til rytterne. Nesten perfekt. Jeg savna rømme. Det er nemlig rimelig viktig på en vaffel.

Note to self og andre som skal sykle Nordmarka Rundt neste år:

  • Årvoll er et perfekt startpunkt for alle Osloboerne som liker å sykle. Transport til startsted er oppvarming
  • Det går fort unna i tunnelene langs Ringveien, men roer seg etter hvert
  • Bakken mot Sollihøgda er lang, så ikke bruk unødige krefter med å plassere deg i feltet
  • Vær forberedt på matstasjonene, du får ingen heads up
  • To flasker vann/sportsdrikke i sterk varme er knapt. Her bør arrangøren gi singelryttere muligheten til å få fylte flasker ved matstasjonene. Ingen av mine venner ville stille opp med flasker langs landeveien dessverre
  • Husk på at bakken etter Jevnaker er lang og seig. Kanskje det er like greit å ligge i feltet med de andre som også skal samme vei?
  • Husk på ekstra slanger. Noen strekninger var uten asfalt, og det smalt med jevne mellomrom
  • Har du anledning bør du ta hele runden på forhånd. Alltid greit å vite hva som møter deg
  • Det er et perfekt ritt for de som liker å gjøre litt jobb selv. Det er nok av seige bakker som gjør at grupper splittes opp
  • Når du er i mål tar det ikke mange Cola og vafler før du glemmer hvor tung bakken etter Jevnaker var
  • Og takk til Rye for en vel gjennomført søndag
  • Dermed er feriehelgen avsluttet, og i morra bærer det tilbake i arbeidsbuksa.
    Men husk, på lørdag er det Randsfjorden Rundt og der stiller vi vi tre ganger så sterkt.

    team TungeGir er klare for Randsfjorden Rundt

    VI kjører oss en fin tur opp i Maridalen og legger slagplan for Randsfjorden Rundt