Stikkordarkiv: Olav Owesen

Langtur i Oslo-området: Oslofjorden rundt


Postet av


I fjor prøvde Martin og jeg på denne langturen. Det endte med røket girwire og ødelagt girhendel på Vestby.

I år hadde jeg alliert meg med 3 stykker for å få litt redundans i utstyr og mannskap. Dessverre falt 2 fra allerede før start. Men da fungerte systemet og det ble tur! Olav møtte meg tidlig på Hvervenbukta. Han kunne da fortelle meg at han ikke kunne bli med på hele turen. Systemkollaps!

Ruta går som følger: Hjem-Hvervenbukta – Vestby via Gamle Mossevei – Moss via Osloveien (nesten) – Horten med Bastøyferga – Holmestrand – Sande – Svelvik – Verket med ferge – Tofte – Filtvet – Storsand – Sætre – Nærsnes – Slemmestad – Vollen – Sandvika – Oslo – Hjem.

Turen ble på 229.9 km og jeg var ute i ca 10 timer med bevegelsestid på ca 8.5 time.

God morgen Oslofjord!

God morgen Oslofjord!

Alltid hyggelig på Hvervenbukta

Alltid hyggelig på Hvervenbukta

Turen til Vestby er kjent for de fleste som sykler på denne kanten av byen. For dere andre kan jeg fortelle at den følger gamle, ærverdige Mossevei langs Gjærsjøen ,drikkevannskilde for Oppegård og Ås, og forbi Tusenfryd. Ned i retning Nesset og avkjørselen til Nesodden er det nedover og mulighet for å nå store hastigheter. Ikke ta avkjøringen til Nesodden, da blir det en bratt omvei! Videre går ruta under E6. Her er det en skummel trafikkfelle. Avkjørselen fra E6 kommer brått på og jeg har sett flere bilister som ikke sakker farten for kryssende, myke trafikanter. Ruta går nå videre langs giftige Årungen som er riksanlegg for roing. Etter avkjøring til Ås følger man en liten parallellvei til E6 hvor det angivelig løper rundt en halt katt etter et uheldig møte med en viss Martin. Denne veien går hele veien til Vestby. Fin strekning!

En bonde på tur og en fyr med traktor

En bonde på tur og en fyr med traktor

Herfra og sydover til Moss var nok ikke Olav eller jeg ikke like godt kjent. Vanligvis sykler vi nå da ned til Son for kaffe og boller men det var det ikke tid til i dag. Her kan man følge gamle E6, Osloveien, eller rote seg inn i noen boligstrøk og få hjelp av vennlige Hølen-beboere. Vi valgte det siste. Etter hvert er det godt skiltet til Moss. Ikke at vi trengte det, på veien, i drag’en til en traktor så vi Richard, pent antrukket i TG-drakt. Han kunne på særdeles effektivt vis vise oss raskeste vei til Ferga. På veien rakk han også å fortelle litt om hjemplassen sin og om hvordan Moss’ «Verket» snart blir det nye Barcode…

Olav med speed-guide Richard

Olav med speed-guide Richard

Ferga over til Horten var helt magisk. Mest fordi den er GRATIS for syklister og gående men også fordi den er ny og fin og at været var så fint det kan bli. Vi heiv i oss en deilig omelett, skolebrød, Svele og Kaffe. Overfarten tar ca 30 minutter. Rakk også å få litt kjeft før vi nådde Horten (biler og syklister losser ikke samtidig!).

Helo Horten!

Hello Horten!

Fra Horten fulgte vi riksvei 310 til Nykirke og Hellandsveien hvor vi tok nordover. Mye veiarbeid gjennom Holmestrand, men også mye potensiale for kul syling! Motvinden tvang oss inn i en tomannsrulle og det var godt når vi igjen snudde nesa sydover ved Sande for å runde Berger og sykle inn til Svelvik. En veldig fin strekning med flott utsikt og mange koselige steder.

Verdens korteste ferge i Norge

Verdens korteste ferge i Norge går over her

Ved Svelvik ventet vi litt på den latterlig korte ferga over til Verket. Den koster 29 kroner (vipps på vei Olav!). Her må man rett inn i en relativ voksen klatring opp til veien til Tofte. Her skiltes våre veier. Olav dro strake veien til Spikkested, toget og rebusløp i tigerstaden. Jeg hadde planlagt lunsj/middag på enten Sande kafe eller Villa Malla. Men som singel syklist fristet ikke dette og jeg hastet inn på første Kiwi, kjøpte masse godsaker, stappa endel i trynet, fikk brainfreeze av Yt’en og trykte resten i lommene.

kjapp lunsj #singellife

kjapp lunsj #singellife

Veien rundt Hurum er noe kupert og jeg begynte etter hvert å kjenne det ganske så godt. Som vanlig hadde jeg nok hatt litt for høy puls i litt for lang tid og ble noe kvalm og hadde ikke veldig lyst på næring en stund. Ved Filtvet ligger Villa Malla og en vakker dag skal jeg ha med noen flere på denne turen og kjøre full buffet her.

Veien videre følger kysten, utsikten er god men trafikken er også økende. Her ser man nå over på siden man kom fra og passerer Drøbak og Oscarsborg på andre siden av fjorden. Strekningen Filtvet-Sætre-Nærsnes var noget tung psykisk og det hjalp ikke at det ene dekket valgte å punktere.

Punktering fikses. Yogatimene var ikke forgjeves!

Punktering fikses. Yogatimene var ikke forgjeves!

Når Vollen passeres merket jeg godt at det var mange som var ute og kjørte denne fine vårdagen og måtte ofte ty til sykkelsti og knot.

Strekningen Asker-Aker brygge er kjent som tour de finance og det er fine sykkelstier når man finner det. Området Høvik-Lysaker har alltid vært et mysterium for meg og det føles ut som jeg sykler forskjellige veier hver gang. Uansett var det fint der jeg syklet. Forbi Bygdøy og Frognerstranda blir det mer og mer mennesker og det topper seg på Rådhusplassen hvor intetanende sitter og koser seg med øl.

Det var godt å komme hjem. Men turen hadde vært utrolig fin og været topp! Anbefaler denne turen for alle som er glad i en langtur og som ønsker at man ikke skal sykle samme vei ut som inn. Jeg er ganske fornøyd med planleggingen. Under følger tidsskjemaet som jeg brukte og brøt:

Skjermbilde

Jeg vil neste gang vurdere å ta runden andre vei. Da vil man få bakkene på Hurum på et tidligere tidspunkt og trafikken rundt Vollen kan være snillere.

Man bør også ta seg tid til å sette seg ned og spise ordentlig med mindre man er i bedre form enn jeg er. Var god og sliten da jeg kom hjem.

Skjermbilde2

GPX-fila kan dere finne her.

Strava kan dere finne her

Enbakk rundt 2017


Postet av


I tradisjon tro starter jeg denne bloggen med uttrykket «i tradisjon tro». Uansett, vi skulle sykle Enebakk rundt, og for Håvard og meg var dette 7. gangen. Med oss hadde vi Olav, Kenneth, Stein og Eirik. I tillegg stilte Richard i klassen med spesielle behov.

Rittet hadde blitt grundig gjennomgått på en Kina-restaurant i Lierse over en frityrstekt and og et lass med øl. Et brudd var planlagt. De som hadde størst tro på dette bruddet var nok de som ikke skulle være en del av det. Jeg var veldig usikker på om dette var mulig, farten pleier å være for høy for slike stunts av oss i Enebakk rundt og alle andre ritt på denne jorden.

Jeg møtte tidlig hos Håvard for litt (det har også blitt en god(?) tradisjon) morra-mekking. Hjul og gir-justering stod på frokostmenyen. Det gikk greit og Håvard fikk også sjekka at pumpa ikke lenger fungerer. Kaffe fikk jeg også. God morgen og god fornøyelse.

Oppvarming før ritt er vi ikke spesielt gode på. Da starten gikk og noen Nittedalsryttere ville teste feltet, kom innbytterfølelsen omgående. Dette var nok til at Stein valgte å vende snuta hjem. Fy!

Litt mer alvorlig ble det på Oppsal hvor veien var smalnet inn pga veiarbeid. I tillegg var det lagt ut små fartsdumper. Disse ble ikke varslet om bakover i feltet og det førte til at en rytter rett foran meg deiset i bakken og dro med seg halve feltet bak meg, inkludert Olav. Feltet ble også splittet i to og Håvard, Kenneth og Eirik måtte jage seg opp igjen, noe bare Håvard og Kenneth klarte 100 %.

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

De neste milene gikk radig med mange støt. Spesielt nevnte karer fra Nittedal var ivrige på å komme seg løs. De kjørte fin taktikk, la seg foran og roa ned når en av deres var i brudd. Det var flere som også prøvde seg og det gjorde at rittet ble dynamisk og gøy. Dessverre så jeg tidlig at våre sjanser for et slikt brudd var små. Alle brudd ble uansett kjørt greit inn.

Det var godt med folk på veien og alle bilene gjorde kaoset til tider komplett. Spesielt da vi kjørte jevnt med en gjeng fra Drøbak kunne det blitt stygt. Heldigvis dro vi fra dem.

Tempoet roet seg ned etterhvert. Mye fordi folk ikke ville dra (selv om noen var i brudd). Dette passet nok oss veldig godt. Men tidvis ble det gjort noen støt og det resulterte til slutt i kramper for Kenneth og han måtte dessverre slippe.

Ned mot Nordstrandveien (?) ble det kjørt styggfort i tet. Det overrasket meg men da var det naturligvis Håvard som var fremme og dro! Han var først inn i første bakken, ble litt forbikjørt men klarte å avansere på flata på Nordstrand, kastet seg utfor og var førstemann under brua før siste bakken! En bra prestasjon, vi har aldri vært så langt fremme så sent i Enebakk rundt. Selv hadde jeg tilskuerplass opp første bakken og flata. Måtte dessverre slippe en gjeng før nedoverbakken og hadde det generelt ganske dritt her. Håvard måtte gi slipp opp siste bakken til Skullerud (han som vant kjørte styggfort!) og jeg kunne også etterhvert se den kjente, nikotingule jakka til Heggen. Jeg seeeeeig forbi og vi kom så og si likt inn. Tung avslutning som vanlig.

Olav mæler på

Olav mæler på (landevei.no, Ola Morken)

Eirik leder an

Eirik leder an (landevei.no, Ola Morken)

Kenneth med deilige kramper kom inn noen minutter etter, deretter Eirik og til sist Olav.

Fin dag på sykkelen, beste og morsomste Enebakk rundt så langt. Vi kommer igjen til neste år!

Etter mål fikk jeg servert den deiligste pizza og pepsi max av Håvards bedre halvdel Caroline- takk!

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Håvard stolt eier av hus, pizza og 7-årsmerket!

Håvard stolt eier av hus, pizza, vinterbleke hårete legger (frokosten kommer i retur) og 7-årsmerket!

Og til slutt: Gratulerer til Team Kjekkas og min kollega Øyvind Haug med seieren! Sjukt bra!

Pre-sesong i Italia


Postet av


Deler av Tunge Gir har i år lagt pre-sesongen til Italia.

Målet med turen var enkelt, få en del km i beina tidlig i sesongen og få klatret litt før lige-bastone-lige.

Vi skulle i alle fall få formen på plass tidlig, slik at vi kunne cruise igjennom vårsesongen og kanskje sette de andre i klubben litt på plass på første felles økt, det var i hvert fall lov å drømme stort på flyet nedover.

Valg av flyselskap ble denne gangen Ryanair, mest fordi de lander i Bergamo som er et utmerket utgangspunkt for en kjøretur nordover til alpene. Et lite tips med Ryanair et at ja, du må betale for sykkelkoffert, men den kan til gjengjeld veie 30 kg, ganske praktisk, da får du med alt du trenger.

20170302_084857[1]

Greit vær i Solto Collina

Vi skulle heldigvis ikke langt i bil, så etter ca. 40 min ankommer vi Solto Collina, der vi skulle ha base de nærmeste dagene. Solto Collina er en bitte liten fjellandsby ved Iseosjøen, og et perfekt sted for sykling i bakker.

Siden vi skulle forberede oss på Lige-bastone-Lige hadde løypeansvarlig Stein, funnet noen ekstra artige høydemeter ifølge han selv, med innslag av historiske perler for de som liker Giro Di Italia. Det hjelper selvsagt ikke når du er midt i bakken, men er litt kult å tenke på etterpå.

Utfordringen er at Giro Di Italia er kjent for å være knall tøff og det er mulig Stein hadde drømt seg litt bort når han designet løypene, og glemt at han ikke klatrer spesielt godt. For det ble en brutal start på dag nr 1, der det etter ca 10 km så kom det lille monsteret Coll di San Fremo, der vi teller ca 30 hårnålsvinger om vi er litt snille.

Bakken er nok mest kjent fra Giro di Italia 1973, der den dannet grunnlaget for Eddy Merckx sin sammenlagtseier. Eddy hadde allerede vunnet giroen i 68,70 og 72. Men etter en rolig start på Giroen i Tyskland, der laget til Eddy kontrollerte det meste på de 5 første etappene skulle det smelle til på etappe 6 til Iseo, og angrepet skjedde i klatringen opp til San Fermo.

Det man kan lese av etappen i 73, er at Eddy angrep ganske tidlig i bakken, der han kom seg løs sammen med en ung og lovende Giovanni Battaglin og Panizza.

Bilde 1

Håkon takler 17% stigning.

Det som gjør bakken spesiell er at den etter 2 km, så får den et parti på ca 3 km, med en snitt stigning på over 12%. Faktisk så er den maksimale stigningen på 19,2% og gjør at bakken er på 13 plass over de bakkene med de bratteste partiene i Italia, med asfalt vel å merke.

Hva vil det si? jo det er mer enn Mortirolo fra begge sider, og like mye Monte Zoncolan fra vest, sånn til referanse. Etter disse km med 12%, fortsetter bakken i ca 6 km med en snitt stigning på ca 7-8%. Eddy fikk 29 sekunder på sin nærmeste utfordrer på etappen, og gikk videre til å vinne hele giroen. På vår tur, fikk Olav fort rollen som Eddy, ingen var Battaglin eller Panizza.

Coll di San Fremo

Coll di San Fermo

20170302_141415[1]

Håkon er klar for lunsj i sola.

Når vi så endelig var på toppen, så startet nedkjøringen på 17 km til Iseo og Iseosjøen, der vi spiste lunsj i sola og hørte på VM i langrenn på radio. Iseosjøen er mest kjent for Mont Isola, som er en øy midt i innsjøen. Dette er den største øya i verden som ligger i en innsjø, og øya ble også brukt til innspilling av Mesternes Mester i 2014.

Vannet er perfekt å sykle rundt, der spesielt sykkelveien mellom Vello og Toline innbyr til fartslek. Skikkelig gøy med smale, svingete veier mellom innsjøen og stupbratte fjellvegger, med flere små tunneler. Bør oppleves!

Siste strekket hjem fikk vi til og med drahjelp av en lokal «Nibali». Ganske greit når det er lenge siden forrige langtur. Han var derimot mindre imponert, da Stein dro til med en uannonsert skiltspurt når vi ankom Riva di Solto, og jublet som om han hadde vunnet VM. 1-0 til Norge over Italia, men det kan tenkes at de ikke verdsetter skiltspurt like høyt som Stein.

Kvelden ble avsluttet med italiensk øl og pizza, samt at Sportsdirektøren ringte for å høre om dagen, og hvem som var sterke. Han kunne sette 2 streker under navnet til Olav og mulig solobrudd på Enebakk rundt, mer om det før 1 mai.

Hele dagen kan du finne her:https://www.relive.cc/view/885039506

Dag 2 var været dessverre dårligere, sola var borte og beina ganske tunge. Planen var å både sykle flere km og flere fjell enn dagen før, siden vi kom i gang litt tidligere.

Rovetta er i 2017 start by for Giro di Italia sin kongeetappe, og det er som kjent 100 års jubileum i år. Perfekt sted for lunsj tenkte vi, og la inn en liten omvei over et fjell og noen partier med hvit grus på veien, så fikk vi litt strade bianchi feeling også.

Etter lunsj i Rovetta skulle det gå oppover igjen, men med mat i magen glemmer man tunge bein og det dro seg til med skiltspurt. Stein kom seirende ut mot Olav, men han hadde nok glemt at han skulle klatre, for nå gikk det opp, opp, opp til det passende stedet Bratto og det som skulle bli dagens høyestepunkt Passo della Presola, 1297 meter over havet.20170303_143704

Håkon derimot hadde endelig funnet klatrebeina, og jobbet seg lett oppover. Men ca 200 meter før toppen skjer det, major teknisk feil! Håkon tråkker for mye watt og hele bakgiret rives i stykker. 20170303_143151[1]

I tillegg begynner det å regne lett. Siden vi ikke har med følgebil, sender vi Håkon i retning et høyfjellshotell, mens vi andre snur for å hente bil.

20170303_121236[1]

Olav sjekker Strava.

Regn, 15 km nedover og maks 8 grader ble en kald opplevelse, men etter hvert fikk vi kjørt tilbake og hentet både sykkel og rytter.

Hele dag 2 finner du her: https://www.relive.cc/view/886129579

Dag 3 så var det sykt mye regn, men temperaturen var egentlig grei. Men beina begynte å bli tunge og man kan jo bli syk når det regner såå mye. I tillegg hadde jo ikke Håkon mulighet til å bli med på tur. Dermed ble det en kort tur, og heller Strade Bianchi på tv. Sykkel det også.

Alt i alt, mye bra sykling, mye bratte bakker, noen skiltspurter og Tunge Gir er i gang med 2017!

Noen flere bilder:

20170302_125454

20170302_12261320170302_124715