Stikkordarkiv: Oslo Naprapatklinikk

Hove Triatlon 2016


Postet av


Konkurransen

Hove tri har nå blitt en tradisjon for meg og det er tredje gang jeg deltar. Les om mine tidligere opplevelser av konkurransen her: 2014 2015. Distansen er av typen Olympisk+/- (1600 m svøm, 39km sykkel, 10.7 km løp) og stedet er halvøya Hove på øya Tromøya i nærheten av Arendal. Arrangør er Arendal Triathlon som fortsatt skriver triatlon med h.

Forberedelser

På papiret har jeg nok aldri vært bedre forberedt for Hove tri enn i år. Har sykla de vanlige vår-rittene i tillegg til å ha banka endel mil inn i beina på leir i Danmark (Link). Dessuten var jeg for tusan på tri-leir i november (Link), dette må jo gå bra! Jeg har også prøvd å være litt mer systematisk i treninga, trent på puls, variert treninga og trent rolig når det skal være rolig. Nytt av året er nye hjul og nye tri-sko. Hjula har litt bredere profil (46 til 58 mm) og skoene bør minke frustrasjonen i skiftesonen.

Jeg har til og med blitt aktiv utøver det siste året. Fått meg triatlonklubb, lisens og har deltatt på flere felles svømmetreninger i vinter. Klubb nr 2 (etter TG sef) er nå Oslofjord triatlon, en hyggelig gjeng som brenner for triatlon og fellestreninger.

logo3

Men selv om det stod svart på hvitt på det berømte papiret at jeg skulle være i form, følte jeg meg ikke helt der. Årsaken var en tidligere kollega og jypling som hadde vist gryende form.

Martin «Gullfisken» Gulliksen lever nå opp til navnet sitt. Han har blitt en habil svømmer som det går gjetord om langt utenfor Nordstrands bydelsgrenser. I tillegg til å banke inn svømmetider som jeg bare kan drømme om, leverte han en knallsterk mil på Fornebuløpet og klokka inn på småpene 38 minutter. Fet temposykkel har han også investert i, det lå an til duell!

Dagen før

Jeg dro rett fra ungefestivalen Miniøya bort til Sagene for å hente den evig-blide Ingvild (Spinnvill). Hun har vært så heldig (?) å få billett til NXTRI i år og trener for fullt til det. Jeg har ikke sett makan til dedikasjon, jeg måtte vente med å dra fordi hun var ute på den elendige sykkelen sin på tempodrag. Ingvild – bytt ut den driten og halver sykkeltida di! Rett i det minste opp det styret da. Turen ned er lang men selskapet hjalp og straks var vi på Hove Camping hos Martin og hans sambo Katrine. Katrine var med på flere sprint-distanser i fjor og skulle nå gjenta suksessen fra Oslotri på olympisk fra i fjor.

Kvelden før - stille før stormen

Kvelden før – stille før stormen

Svømming

Triatlon-start. Nesten like jævlig hver gang. Jeg startet ved siden av Martin og fikk en god start og unngikk de verste sparkene og det verste kaoset. Selv sier Martin at jeg kastet meg foran han slik at han fikk alt annet enn fri bane. Dette var ikke planen, bare noe som skjedde. Om det var ubevisst eller ikke, Martin fosset forbi meg noen meter etter og han mener at han kunne se meg der jeg kavet for å bli ferdig med driten.

Sånn så det ut rett etter start (HoveTri 2016. Foto: Sondre Steen Holvik)

Sånn så det ut rett etter start (HoveTri 2016. Foto: Sondre Steen Holvik)

Opplevelsen av svømminga ble god men er fortsatt usikker på om jeg hadde tjent noe på å presse litt hardere. Da jeg fikk ørene ut av badehetta hørte jeg speaker rope: «Gruppa til Martin Gulliksen er igang med skifting!» Ante ikke han hadde en gruppe men nå var racet igang! Jeg beina forbi han der han stod og knota med skoa og var på vei ut.

Martin kom opp som nr 37 på 28:01 med en snittfart på 1:39 min/100m, en forbedring på 6 minutter fra 2015!

Selv klarte jeg 28:28, snittfart på 1:41 min/100m, det holdt til en 45. plass opp av vannet og en pers på 35 sekunder.

Jeg skiftet litt fortere enn Martin og ut på sykling hadde han en ledelse på kun 18 sekunder.

Sykling

Jeg hadde seriøst blod på tann nå. Ofra ikke en tanke på ernæring eller rolig start. Jeg tråkka på alt jeg var kar om og etter 5 km kunne jeg se den atletiske kroppen til Gulliksen. Jeg ga litt ekstra gass ved passering og hadde fin fart inn i «bakken» ved kirka. Følte meg fin hele veien på sykling og holdt god fart. Rakk å drikke en flaske sportsdrikk men droppa alt annet av føde. Jeg perser med 32 sekunder og nærmer meg den magiske snittfartgrensen på 40km/t.

Under syklingen begynner det å regne, noe som fører til litt glattere veibane. Dette visste Martin å utnytte og Manglerud-rånern våkner i aller siste sving før T2. Foran et publikum som går fra ÅÅÅÅÅÅ til klapping legger han breisida til og sladder rundt 90 grader-svingen. Han holdt koken hele veien og forbedret seg med 5 minutter (!) fra 2015.

Løping

Jeg får vite at jeg er nr 15 ved veksling og ser snart minst 4 foran meg i løypa. Tankene går mot topp-ti-plassering og jeg merker raskt at jeg knapper inn på gutta foran. Publikum er som vanlig fantastiske og med unntak av på siste runde får de frem et smil hos meg. Jeg får masse energi av å ha noen å jage og ved siste runding passerer jeg sistemann jeg hadde som mål. Heldigvis har jeg krefter til ikke å senke farten og klarer faktisk å presse inn en spurt før jeg får høre at jeg er nr 9 i mål! Må innrømme at jeg fikk en liten tåre i halsen og jubelbrølet var ikke til å holde tilbake..

Så glad blir man av å bli topp-ti! (Hovetri)

Så glad blir man av å bli topp-ti! Publikum er elleville! (Hovetri)

Jeg har uendelige vektall i matte og mener jeg har klart å regne ut snittfarta mi: 3:59 min/km (42:37 på 10.7 km – blir retta hvis noen finner ut at det er fortere..)

Martin fullfører med stil og løper en meget sterk etappe som holder til en 22. plass og en smått utrolig pers på konkurransen med 16 minutter sammenlignet med 2015!!

Martin lar seg glede av det fantastiske publikumet (HoveTri 2016. Foto: Sondre Steen Holvik)

Martin lar seg glede av det fantastiske publikumet (HoveTri 2016. Foto: Sondre Steen Holvik)

Ingvild tar dette som en tur men gjør det likevel meget bra og ender som nr 7 blant damene. Men sammenlignet med 2014 er hun en skygge av seg selv… Det vil si at energinivået er 3 hakk over vanlige mennesker. Og det er kanskje greit når vi har 5 timer i bil foran oss.. Lykke til opp Gaustadtoppen!

Katrine fullfører sin andre olympiske distanse med et smil. Snart venter Haugesund Ironman 70.3. og det bør gå lekende lett. Lykke til!

Ettertanke

Jeg begynte med triatlon i 2010 (Oslotri på terrengsykkel) i en alder av 30. Martin begynte for fullt i fjor som 26-åring. I år tangerte han tiden min på Hove tri fra i fjor… hvor skal dette ende? Jeg vil nok lenge ha en fordel på sykkel men blir han en mye bedre svømmer kan duellen bli mye mer interessant ved neste anledning. Jeg merker at motivasjonen øker av dette og jeg må virkelig ikke slippe opp hvis jeg skal beholde triatlon-kronen i klubben.

De gamle er eldst men for hvor lenge..

Tønsberg Bytri 2015


Postet av


Bytri var et av mine store mål denne sesongen. Jeg visste at muligheten for en meget god plassering var tilstede da jeg ikke ville konkurrere mot de beste siden de ble silt ut i en NM-klasse. Litt kjip tankegang? Kanskje, men jeg var ekstremt sugen på en pallplassering etter 4. Plassen i Oslotri i fjor (Oslotri2014). Trua ble ikke noe mindre etter gode resultater på samme Oslotri forrige helg. I tillegg var jeg var også en tur innom Oslos beste behandlingsenter, Oslo Naprapatklinikk for å prikke inn toppformen. Dette gjorde at jeg hadde ganske høye forventninger til meg selv.

Toppformbehandling får du hos Oslo Naprapatklinikk

Toppformbehandling får du hos Oslo Naprapatklinikk

Noe som gjorde dette til noe jeg gledet meg spesielt til var også at vi skulle gjøre litt mer ut av helgen. Vi hadde leid en villa på Nøtterøy gjennom Aribnb og fylt den med en herlig blanding av folk.

Ole prøver triatlon. Stilen er god som gull!

Ole prøver triatlon. Stilen er god som gull!

Villaen var en praktfull bolig nære sjøen. Fredagen ble brukt til et lite bad, grilling og prepping av utstyr. Følgende mennesker sov minst én natt eller var innom huset for fest og moro: Martin, Katrine, Joakim, Ole, Ingvild, Atle, Jamie, Petter, Espen, Vegard, Øyvind, Helene, Are, Marthe og meg selv.

Beautiful Teie Village

Beautiful Teie Village

Starten på lørdag gikk relativt sent. Ingvild og meg startet i pulje 1 kl 14:50 mens de andre hadde spredd seg utover puljene etter beste evne. Vi fikk da muligheten til å se noen veldig interessante starter på NM klassene. Utrolig hvor mye de klarte å kåle det til. Alt fra tjuvstart til over-ivrig starter og kjefting over høytaleranlegget.

Mye folk, god stemning!

Mye folk, god stemning!

Vi skulle uansett ha vannstart så det skulle gå greit. Problemet var latterlig mye strømi kanalen. Det ble fantastisk kaotisk da vi måtte svømme hardt for å holde oss på den fiktive startlinja for så å svømme motsatt vei da starten gikk. Men etter noen hundre meter klarte jeg å få ganske fri bane foran meg og kunne konsentrere meg om min egen teknikk og ikke sidemannens. Dette varte dessverre ikke lenge og ved første bøya var vi igang  med å sosialisere igjen. Men svømminga gikk ok. Snittfarten var ikke spesielt høy (1:57/100m) men jeg så at strømmen også hadde redusert snittet for de aller beste. Jeg kom opp som nr 16 av 435 og de må være de beste jeg har gjort i vannet til nå!

Svømming med mye publikum (bilde fra bytri.no)

Svømming med mye publikum (bilde fra bytri.no)

Jeg var ekstremt gira da jeg kom opp og beina det jeg hadde forbi det massive folkehavet (…) og mange av mine konkurrenter. Dette var utrolig gøy, var absolutt verdt det, men kosta litt.. var temmelig pumpa da jeg kom til skiftesonen.

Skiftesonen

Skiftesonen før start

Temposykling har blitt min greie og etter den herlige syklinga under Oslotri forrige helg (Oslo triatlon 2015) hvor jeg klarte å snitte 40 km/t var jeg ekstremt klar for å viser hva jeg kunne. Kan ikke si annet jeg også denne gangen er veldig fornøyd med syklinga. Jeg er overall nr 5 og får også med meg en ganske pen KOM i medvind på veien:

Etter syklingen er jeg nr 4 men aner ingenting om at jeg nærmer meg en pallplassering. Det gjør ingen andre heller for det er vanskelig å holde telling når det er så mange klasser som løper samtidig. Jeg får vite ved første runding at jeg er nr 8. Men i realiteten er det da minst 3 NM-deltagere foran meg, og de teller vi jo ikke med..

Løpinga i bytri var hardere enn jeg trodde. Man starter rett inn i en motbakke og det var en meget tung første km som tok oss opp i downtown Tønsberg. Jeg fikk etter hvert opp farten og resultatet viser at jeg knapt har løpt fortere noen gang. Et snitt på 3:46 min/km er jeg veldig godt fornøyd med! Riktignok ble jeg passert av en hyggelig Fredrik Vedvik fra Olympia Sport og det gjorde at, selv om jeg passerte flere de siste hundre meterne, ikke var sikker på resultatet. Jeg trodde etter målgang at jeg hadde blitt nr. 5.

Vond spurt

Vond spurt

Men da var det desto mer gledelig at samme Fredrik kunne fortelle meg at han hadde blitt nr 2 og jeg nr 3. Makan til glede! Jeg klarte knapt å stå stille, kan ikke huske sist jeg hadde det sånn. En helt fantastisk følelse!

Da fikk jeg gleden av å heie de andre til mål også. Tror jeg var den mest høylytte, ivrige supporteren og at jeg kanskje løp mer etter målgang enn under rittet. Det jeg kunne se fra sidelinjen var at alle gjorde en kjempeinnsats og at det var litt vondt underveis. Men basert på de store smilene etter mål, tror jeg at alle synes at dette var moro. For å trekke frem noen høydepunkter:

Joakim hadde jo vært så heldig å få bytri av undertegnede i bursdagsgave. Han har trent godt men mener selv at resultatene har uteblitt. Riktignok er han nok litt tung i steget for denne typen løypeprofil, men svømmingen og syklingen gikk meget bra. Ikke siste triatlonet dette nei!

Katrine ler godt av førstereisgutta

Katrine ler godt av førstereisgutta

Petter og Vegards løpeduell var av det episke slaget. Vegard tok igjen han tidlig under løpingen men Petter beit seg fast. Han slapp litt på siste runden men ikke lenger enn at han klarte å komme i kapp på oppløpet. Men Vegard hadde ett ekstra gir og seilet forbi de siste meterne.

Petter koser seg på tur

Petter koser seg på tur og får med publikum

Duellen mellom Atle og Martin har vært annonsert lenge. Som kolleger av meg har de babla litt om å slå meg men mest om hvem av de som er best. Atle kom først opp av vannet men Martin knappet ned forspranget på sykkel. Under løpingen skilte det en periode bare 100 m. Jeg så for meg en durabelig spurtduell men Atle ødela spenningen ved å øke forspranget på siste runden.

Ole gjorde en bra triatlon og overbeviste på løpinga, Ingvild er snart tilbake til gamle høyder etter ryggskaden og var ellers meget underholdende hele helga, Espen fullførte med stil og Katrine er allerede rutinert og drømmer om lengre distanser til neste år.

Kathrine viser stolt frem at hun løp 3 runder

Kathrine viser stolt frem at hun løp 3 runder

Brødrene Bråten har fullført sin første triatlon

Brødrene Bråten har fullført sin første triatlon

Favorittsykkelen akkurat nå

Favorittsykkelen akkurat nå

Det tok litt tid før det ble premieutdeling og jeg var den desidert siste som ble ropt opp. Men det, og at han som vant hadde dratt hjem, klarte ikke å ødelegge den deilige rusen og jeg var veldig glad for å gå opp på pallen.

Her prøver Fredrik å roe meg ned litt. Men er jo ikke hver dag man er på pallen!

Her prøver Fredrik å roe meg ned litt. Men det er jo ikke hver dag man er på pallen!

Festen ble som den skulle bli og jeg kommer ikke til å avsløre for mye her. De som lurer kan bli med til neste år for dette skal bli en tradisjon!

Sjampisen som fulgte med huset fikk hårløse bein å gå på

Sjampisen som fulgte med huset fikk hårløse bein å gå på

Mange inntrykk og mye frisk luft på Joakim

Mange inntrykk og mye frisk luft på Joakim

Oslo Toughest 2014


Postet av


I et øyeblikk av impuls meldte Håvard, Øyvind og jeg oss på Oslo Toughest uka før konkurransen. Gledelig var det også at vår kjære sponsor, Oslo Naprapatklinikk, stilte med sin superatlet: Rikard Edberg. Toughest er en hinderløypekonkurranse som arrangeres både i Gøteborg, København og nå Oslo. Banen ser slik ut i tegneserieform:

Oslo Toughest - Bane

Oslo Toughest – Bane

Hjemmesiden (http://www.toughest.se/) gav noe info men alt for lite til at vi stilte forberedte til start. Det hjalp heller ikke at den vanligvis så trofaste Berlingoen stoppet under pick-up av Håvard på Opsal. Men vi kom oss til start og det var egentlig litt moro å ikke vite hva vi gikk til. Det var med skrekkblandet fryd at vi nå kunne konstatere at mål var på toppen av unnarennet på Holmenkollen.

Klare til start!

Klare til start!

Veldig hyggelig at Jan Øyvind, hans mye bedre halvdel Maria og deres datter var der for å heie og dokumentere. Film og bilder under artikkelen krediteres herved han. Stemninga i startområdet var forøvrig heftig og de amerikanske speakerne gjorde sitt for å holde spenningsnivået oppe. Amerikanerne er kongene av kudos!

Løypa var lang men de fleste av hindrene var relativt lite krevende. Unntaket var en trapes som Håvard svingte seg over som en elegant bavian. Vi så ellers ingen som klarte dette hinderet. Mer ærerikt var det å klare «Monkey-Bars-Extreme»: En tretti meter lang stige som man skulle svinge seg over. Det var deilig å klare denne og applausen gjorde godt. Det som gjør dette til en tøff konkurranse er lengden, høydemeterne og avslutningen. På første vann-hinderet tenkte Øyvind det var greit med litt ekstra godt tak og valgte å tre hånda inn i rekkverket. Håper han tok rådet til den søte sanitets-dama og oppsøkte legevakta litt senere på kvelden. Men med unntak av det og noen kjappe dritepauser klarte vi oss veldig bra! Tida og plasseringa er jeg ikke sikker på men regner med at det ble sånn midt på treet. Uansett en morsom konkurranse og noe man kan vurdere å være med på seinere også. Under følger bilder og videoer.image (1) image (2) image (3) image (4) image (5) image (6) image (7) image (8) image (9) image (10)

Oslo Triathlon 2013


Postet av


Forberedelser

Jeg har trent bra i sommerferien, noe du kan lese om her. Det har også blitt løping og sykling etter ferien og senest onsdagen før konkurransen svømte Håvard, nordlendingen Fredrik Hansen og jeg over Sognsvann og tilbake. En bekymring før Oslo Triathlon var at jeg knapt hadde rørt temposykkelen på et år. Jeg brukte den på rulla vinteren 2012 med tanke på triathlon samme året men pga mye jobb fikk jeg ikke konkurrert i 2012. I vinter har sykkelen stått i ro og jeg har vært nære på å legge den ut for salg flere ganger. Men hver gang jeg tar den ned fra hylla og pusser litt på den og studerer den nærmere slår jeg tankene om salg raskt fra meg. Det er rett og slett den vakreste sykkelen som finnes!

Er'n ikke fin?

Er’n ikke fin?

Jeg må si jeg hadde litt forventninger til denne konkurransen. Siden 2011 (les om det her og Håvard i 2012 her) har jeg blitt bedre i svømming og sykling, spesielt håpet jeg på at jeg skulle senke svømmetida mi. Utstyret har også blitt bedre: Ny svømmedrakt, sykkelsko og sånn reim til å feste startnummer bør hjelpe meg i kampen mot klokka.

Svømming i Sognsvann

Svømmingen er for mange den verste delen av en triathlonkonkurranse. Det var det også for meg, men de siste årene jeg har følt meg ganske komfortabel i vannet. Jeg stilte meg derfor fremst i rekka og var med i linja som stod helt nede ved strandkanten før startskuddet (det sier egentlig bare piiip) gikk. Jeg hadde bestemt meg for å ligge langt fremme fra start. Det klarte jeg. I 200 m. Da kom de gamle tankene tilbake og jeg opplevde litt pustebesvær i det mørke vannet fullt av føtter og skum. Jeg hadde også på forhånd hørt om at det faktisk er veldig fordelaktig å drafte også i svømming. Prøvde derfor å ligge tett bak flere konkurrenter men uten noe større hell. Jeg fikk heldigvis tilbake roa etter en stund og klarte å fokusere på noe positivt: Jeg svømmer ganske rett! Ved vending var det som vanlig fullt kaos men resten av svømmedelen gikk greit. Med en kjapp titt på klokka så jeg at jeg hadde persa med 2 min på svømminga. 26.06 er meget bra, holder til en 61. plass av 433. Mange tok det rolig opp på land, men ikke jeg. Jeg crawlekavet så langt jeg kunne og småtrippeløp forbi en hel haug opp mot T1. Hvis det finnes en konkurranse som går opp og ned av vann så ville jeg stilt sterkt. Det jeg derimot ikke er så god til er å skifte. Til tross for at også jeg har oppdaget trikset med å smøre inn leggene med olje, taper jeg noe til de beste i omkledningsfasen, men går ut på sykkelen som nummer 51.

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sykling i Maridalen

Jeg tråkker bra til fra start og passerer enormt mange fort. Men etter bare noen kilometer er det en med tempohjelm og kompresjonssokker som tar meg igjen – det må jeg også ha! Men jeg klarer å bite meg fast (et stykke bak i henhold til reglementet selvfølgelig) og vi tar etterhvert igjen en annen som ser ut som han mener alvor. Vi tre bytter litt på å ligge foran hverandre (med god avstand i henhold til reglementet selvfølgelig) men etter første vending på Skar må jeg slippe. Det var en tabbe, jeg var ikke sliten nok til å gi meg og i et vanlig landeveisritt hadde jeg aldri gjort det. Men tanken på de grufulle rundene på Sogsnvann gjorde meg litt passiv. Uansett så gikk syklingen bra og da jeg entrer T2 har jeg jobbet meg opp til en 10. plass.

En sånn, eller lignende, må jeg ha

En sånn, eller lignende, må jeg ha

Men her får jeg problemer. Hvor er utstyret mitt? Ikke lett nå som sykkelen ikke henger på stativet, men bæres av meg. Da jeg endelig finner plassen ser jeg at jeg ikke har forberedt skoene godt nok og tallenes klare tale forteller meg i ettertid at jeg var den 282. tregeste på T2.

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Løping rundt Sognsvann

Etter cirka 500 meter gikk lissa opp. Erre muulig! Men farta ble fort økt igjen og jeg passerte enormt mange som sleit verre enn meg. Blant annet løp jeg forbi han ene som dro fra meg på syklingen. Veldig hyggelig type som hadde nok pust til å ønske meg lykke til videre. Dessverre så jeg ingenting til 3. mann. Jeg økte tempoet noe på slutten men klarte egentlig ikke å ta ut alt slik jeg gjorde i 2011. Men tok ut en liten spurt og er grisefornøyd med resultatet.

Etterord

Innsatsen denne lørdagen holdt til en 7. plass av 433, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Tida hadde holdt til en 30. plass (av 87) i NM-klassen. Dersom det er mulig tenker jeg at jeg skal melde meg opp i NM til neste år.

Da og før dette skal jeg gjøre følgende (skal også ta med meg noen av lærdommene til Aurland neste helg):

  • Ta et svømmekurs
  • Trene på å ha på skoa på sykkelen
  • Sykle mer på fartsmonsteret
  • Bruke tempohjelm
  • Ha et stort flagg som viser hvor jeg har skifteplass
  • Skaffe sko som er lette å knyte (har dette til AXTRI)
  • Løpe gjennom løypa noen ganger før konkurransen

Dette høres jo enkelt ut, hva gjør man ikke for en pers?

Axtri – en uke igjen


Postet av


Nå er det en uke til vi er på plass i Aurland og Aurland Extreme Triathlon, og gruingen vil ta seg opp til et helt nytt nivå. Så den neste uke skal jeg prøve å tenke på hvor godt det er når jeg er ferdig. Samtidig skal jeg prente inn i hjernen at under konkurransen skal jeg tenke hvor heldig jeg er som faktisk har sjansen til å delta på det. Det siste er det bohemen Knut Røse som har lært meg.
AXTRINorway
Hver gang man nærmer seg slike konkurranser kommer de samme tankene; «jeg har ikke fått trent nok» og «jeg kommer helt sikkert til å gå på en smell».
Hvordan skal vi unngå slike tanker i år, og er det noen grunn for å tenke annerledes i år?
For 10 måneder siden begynte jeg å legge planer for hvordan jeg skulle komme meg gjennom Axtri 2013. Det første jeg gjorde var å dra en uke til Oktoberfest i Munchen.
Da jeg kom hjem igjen satte jeg meg ned og planla litt til, og kom fram til at treningen måtte struktureres noe mer. Rulle ble kjøpt inn, jeg meldte meg på svømmekurs, skiene ble gjort klar og jeg meldte meg inn på treningsstudio.

Klar - Ferdig - Svøm,svøm,svøm. Ajajaj, bare 1900 meter igjen i isvann. Er jo bare nydelig det

Klar – Ferdig – Svøm,svøm,svøm. Ajajaj, bare 1900 meter igjen i isvann. Er jo bare nydelig det


Status er:

Svømming

Jeg tok et crawlekurs med Pero på Lambertseter Svømmeklubb, og jeg forsto alt noe av det han manet meg til å gjøre. «Du må slappe av når du svømmer» er noe jeg absolutt ikke klarte å ta inn over meg. Hvordan i alle dager skal jeg kunne slappe av? Da synker jeg jo til bunns. Og det kan jeg ikke innbille meg er raskeste vei til mål. På et tidspunkt klarte jeg å crawle 50 meter. Men det var fortsatt ikke i nærheten av hva som trengs i Aurland. Etter svømmekurset klarte jeg altså ikke å crawle, og jeg trente derfor bryst i tiden framover. Noen uker etterpå førte det til betennelse i kneet, og jeg fant ut at det skyldtes knebevegelsen i brystsvømming. Det førte igjen til at jeg slutta med svømming. Heller ikke gunstig med tanke på å bli en god svømmer.
1.juli begynte jeg på igjen; nå med våtdrakt. Og det hjelper betraktelig for en som mangler flyteelementer i kroppen. En del økter på Ulsrud og i Krotia har ikke ført meg dit jeg ønsket å være, og håpet om å crawle hele veien svinner. Men jeg skal i det minste klare distansen, og økta skal være ispedd litt crawling.

Sykling

Grefsenkollen har vært flittig besøkt i år, og gir meg ekstra god utsikt over Oslo.

Grefsenkollen har vært flittig besøkt i år, og gir meg ekstra god utsikt over Oslo.

Jeg har syklet betraktelig mer i år enn jeg noensinne har gjort tidligere. Og jeg har en fantastisk sykkel å gjøre det på. Det gir meg en ekstra iver til å trene. Altså et godt tips til de som ikke får syklet nok; kjøp deg en ny sykkel. Selv om det er kjedelig fikk jeg 2-3 økter på rulle i uka inne på vinteren, i kombinasjon med ski/fotball/netflix på tv. Jeg ventet stadig på en tidlig vår, men tragisk nok var ikke første utetur på sykkel før 29.mars, altså tre-fire uker senere enn året før. Med en liten treningsleir i Spania, og oval arbeidstid fikk jeg tid til ganske mange sykkeløkter i tiden fram til fellesferien. Dessverre ble ikke resultatene i rittene jeg var med på like bra som jeg hadde håpet, men da er det lov å håpe at man lykkes med det store målet.

Opp, ned, opp, ned er planen altså.

Opp, ned, opp, ned er planen altså.

Løping

I vinter ble det noen løpeøkter på tredemølle, samt noen økter inne på Bislett og trappeløp i snøfattige områder. Men også det er det kjedelig å holde på med på vinteren. Utover våren fikk vi til noen løpeturer i Østmarka, Nordmarka og et par turer opp vår nemesis og partner Tryvann. Sjelden koselige turer opp dit, men så tar vi igjen det når vi sitter på toppen. I sommer har det blitt mye løping, og det er gått bedre og bedre, selv om magen fortsatt ikke alltid spiller på lag. Mitt nye triks, og som jeg har trua på, er å drikke masse Farris i tiden opp mot løpeøkta og kun spise banan innenfor de fire siste timene fram mot økta. Så la oss håpe at jeg har kommet på noe bra her da. Det siste store jeg kom på var da jeg ledet den store flukten fra barnehagen Bukkene Bruse en sen aprildag i 1983. Lykken over flukten var dessverre kort, og vi ble geleidet myndig tilbake av herr Andersen bare minutter senere. Surt, men jeg kom hvertfall på en plan som fenga.

Opp en seig bakke, og der oppe tror jeg det er slutt

Opp en seig bakke, og der oppe tror jeg det er slutt


I år har jeg løpt betraktelig mer, lenger og brattere enn jeg har gjort tidligere. Men er det nok?

Ganske heftige omgivelser for en liten halv-marathon. Den tar vi

Ganske heftige omgivelser for en liten halv-marathon. Den tar vi

AXTRI

Aurland Triatlon er altså betegnet som et av de aller tyngste triatlonene tilgjengelig, og det hardeste av de som er innenfor halv-Ironman. Hverken jeg eller Henrik vet helt hva vi går til. Men det jeg innbiller meg og har troa på er at svømmingen skal jeg komme meg gjennom og holde det helt rolig. Ja, for Pero sa jo at man måtte slappe av litt under svømminga. Nei, slappe av vil jeg ikke klare, men jeg skal ikke sprenge meg for å henge med noen av de andre. Jeg får heller godta at jeg kommer inn 15-20 minutter bak de beste. Henrik derimot vil henge med dem , og jeg frykter at jeg ikke ser han igjen før godt etter målstreken på toppen av fjellet. Jeg skal heller ikke stresse med å ta inn på syklinga. De første 15 kilometrene av syklinga har 10% stigning i snitt (Gressbanen – Tryvann har 6,7% til sammenlikning). Prøve å finne et levelig tempo, og så ha litt å tråkke til med oppe på fjellet. Og ned igjen fra fjellet må jeg slippe bremsene og prøve å kjøre så tøft som mulig. Etter vending gjentar dette seg en gang til, og jeg fortsetter med planen min. Planen er å klare syklinga på under fire timer. Men igjen; jeg har jo ingen forutsetning for å tro at det skal gå greit.
Og så til slutt er det altså løping.

Enda et bilde av hvordan løpetraseen ser ut. Fantastisk vakkert, ja det er det. Men hvordan klarer man å nyte det når man kommer vaggende oppover der neste helg. (Bilde hentet fra slowtwitch.com)

Enda et bilde av hvordan løpetraseen ser ut. Fantastisk vakkert, ja det er det. Men hvordan klarer man å nyte det når man kommer vaggende oppover der neste helg. (Bilde hentet fra slowtwitch.com)


Løpingen antar jeg blir ganske forferdelig i de tre-fire timene det står på. Jeg tok sprint-triathlon på Sognsvann i fjor og da var løpingen som å rulle seg rundt i en piggtrådeng, bortsett fra at jeg ikke rulla, men løp. Hvertfall forferdelig vondt. Og jeg håper at det ikke blir så mye verre i Aurland. Men hallo, vi får jo bare jo bare håpe på det da.

Er det noen som har noen gode tips fram mot neste helgs kosetur?
Det jeg vet jeg skal gjøre er: bytte til kompaktkrank på sykkel, kjøpe triathlon-drakt, kjøpe varm svømmehette/hansker/tøfler, kjøpe energibarer og gel, montere på lykt siden vi skal sykle i tunnel, vaske sykkel, rydde plass på peishylla til pokal for klubbmesterskapet, ta en rask løpetur og så kjøre til Aurland.
Hva bør man gjøre for at kroppen skal være maksimalt forberedt, og hvordan skal man klare å hente ut de kreftene man har lagret i kroppen?

Heldigvis skal Marit fra Oslo Naprapatklinikk være med å bistå før, under og etter konkurransen. Jeg skal ha tre-fire toppformbehandlinger på fredag kveld, takk.
Henrik varmer opp med Oslo Triathlon i dag, jeg er allerede i gang med å bygge overskudd.
Neste uke er det altså klubbmesterskap og Aurland Extreme Triathlon, og hele sesongen avgjøres 😉
Vi ses i fjellet.

Spisse formen


Postet av


Nå er det to dager til vårklassikeren Enebakk Rundt går av stabelen. Når sesongen starter er det veldig viktig å være i utrolig god form. Ja, den må hvertfall være dobbelt så god som den var i fjor på denne tiden. Har den ikke blitt det har du gjort en av de følgende tingene.

  • Spist litt for godt til jul, og latt jula vare helt til påske
  • Bodd i Norge, og ikke klart å komme deg inn på det klamme treningssenteret
  • Tenkt å begynne med trening, men så kom du ikke på hvor du pakka ned joggeskoene etter at du brukte de under fjorårets dugnad i borettslaget

Hvordan skal man da prikke inn formen til rittet om to dager?
TungeGir har mange gode tips å komme med, bygget både på egne erfaringer og kvalifiserte antakelser.

1. Få deg toppformbehandling hos naprapaten din.
Det sier seg selv at en som er ekspert på menneskets bevegelsesapparat vet hvordan han skal vekke kroppen din til live. Vi kjenner ikke dette like inngående selv, men etter dagens behandling hos Rikard hos Oslo Naprapatklinikk føler jeg allerede at lårene har fått en ny dimensjon. Og dimensjon på lår er veldig viktig. Det betyr at du kan tråkke til enda hardere.

OK, fram med hendene dine og vis meg du kan bidra med

2. Kjøp deg en ny sykkel.
Husk da på å skjule kostnaden for eventuelle samboere som mener at det går for mye penger til hobbyen din. Har du ikke samboer bør du bruke pengene nå før de går med til å dekke vinkvelder, nye gardiner, pynteputer, to-tre ulike fargeforsøk på veggene eller nye klær til din egen garderobe

3. Dra en uke til Spania og sykle i godt vær
Det er litt sent å gjøre to dager før sesongstart, men da får du eventuelt flytte ditt første ritt og så gå inn på internett og bestille en rimelig billett til Spania. Forhåpentligvis har du ikke brukt alle pengene på ny sykkel.

4. Se hva de flinke gjør
Man sier at mye av god trening gjøres i hodet, og den enkleste måten vi har funnet er å følge proffene på tv. Jeg har fulgt vårklassikerne og ser at selv de vasseste proffene kan ha problemer med å henge med hver gang. Det til tross for at de allerede har syklet en distanse tilsvarende jordas omkrets. Dermed er det bare å stille opp på rittet, og vær med så lenge du orker. Og når du ikke orker mer kan du enten sykle litt roligere med gjengen bak, eller ta raskeste snarvei hjem (eventuelt innom en hamburgerrestaurant for skikkelig etterfyll av næring). Dermed er et annet råd å ta med seg smarttelefon slik at du raskt kan finne ut av hvor denne ligger.

5. Tren strukturert
To dager før ditt første ritt kan også dette være i seneste laget. Men som vi i det siste har lært er rolige økter det aller viktigste i en treningsperiode. Derfor bør du ta det rolig fram til du skal ut og konkurrere. Så er det bare å vise seg selv hvor rolig man kan ta det.

6. Gjør sykkelen klar til kamp
Kun Henrik på vårt team kan kalles teknisk begavet. Dermed må resten ty til andre løsninger. Det beste du da kan gjøre er å vaske sykkelen din, så den kan lure de andre i feltet. Når du først ligger i et felt kan du lett skylde på andre om det giret ditt klikker litt. Alltids en med møkkete sykkel der.

Når man ikke kan grille på verandaen kan man heller vaske sykkelen der

7. Finn løypeprofilen
Dette høres utrolig proft ut. Og det er det også. Men det er enkel ting å briefe med under rittdagen. Det gir alltid pluss i boka å kunne referere til noen viktige punkter på løypa. I tillegg er det også gunstig å ha en liten dæsj energi igjen når den siste kilometeren av rittet er en sammenhengende stigning.
Ryktene tilsier at de har lagt om slutten av Enebakk Rundt, så dermed går det ikke an å se på fjorårets profil på f.eks Strava. I helgen rakk vi heller ikke å kjøre en testrunde. Hmm, da må det nok en gang ha kommet noe mer spennende i veien.
Derfor plukket jeg ut løypeprofilen fra min lure kamerat Haakon Stenbeck, som tok seg en testrunde forrige helg.

Enebakk Rundt 2013, med fortsatt noen bakker på slutten

Og som man her kan se så er det et par tøffe stigninger på slutten. Får bare håpe at Haakon og gjengen syklet riktig vei da.

Så da er det vel bare å gjøre seg klare da, og vente på 1.mai.

God tur, og takk som spør

Enbakk rundt – Årets første test


Postet av


Om kun 2 uker skal vi teste oss i vårklassikeren Enebakk rundt. Et tidligere forsøk har endt med stive lår og økt selvinnsikt. Men nå etter flere ritt og tunge tråkk skal vi prøve å unngå følgende som Håvard og jeg glemte en vårdag i 2011:

  • Varm opp før start
  • Vær klar for 40 km/t fra første tråkk
  • Ikke slipp mannen foran deg
  • Heng deg på neste gruppe dersom du er heldig nok til at det kommer noen
  • Ha kontanter klare dersom isbilen legger seg inn i rulla

Dette høres ikke enkelt ut og jeg er redd for at det kanskje ikke blir så mye enklere i 2013 enn det var i 2011. Riktig nok sykkelstallen blitt betraktelig oppdatert og erfaringen med ritt økt betraktelig. Denne ganger er vi dessuten 3 (Eirik, Håvard og meg) noe som kan hjelpe litt.

Enebakk rundt er et relativt flatt ritt over 82 km. Tunge girs utvalgte har siktet seg inn på en tid rundt 2t, noe som i mine øyne er helt på grensa fort. Det er tidlig i sesongen og i motsetning til mine lagkamerater har jeg så langt kun prøvd meg på løypa Milan-San Remo digitalt. Jeg håper på å få noen turer før rittet, men samtidig som utstyret har blitt bedre med årene, har kabalen i hjemmet blitt desto vanskeligere å få opp.

Uansett gleder jeg meg til rittet, det var en morsom opplevelse forrige gang og satser på at det blir enda bedre i år!

Enebakk rundt løypekart (IK HERO)

 

 

Linker:

(http://www.ikhero.com/index.php?id=enebakk-rundt-2012)