Stikkordarkiv: Oslo Triathlon

Det du trenger å vite om – Bremseklosser


Postet av


Som syklist så er man sårbar for uhell og ulykker i trafikken og det finnes ikke veldig mange sikkerhetstiltak vi kan gjøre noe med.

Etter et obligatorisk kjøp av hjelm, dekk med et OK veigrep og siste mote innen sykkelbriller, du vet, slik at du oppdager farer med perfekt syn, er det faktisk evnen til å stoppe når du ønsker som er viktigst.

Så hva er egentlig viktig i valg av bremseklosser? (inntil proffene bruker skivebremser igjen, er det klosser som gjelder).

Det finnes en jungel der ute når det kommer til bremseklosser. Det første du må vite, er om klossene du skal kjøpe passer til ditt utstyr.

Generelt sett, så passer klosser til shimano og Sram om hverandre, men om du har gått for Campagnolo så må du ha egne, det samme kan gjelde på diverse no-brand bremser som er utviklet for å holde lav vekt. – Vær forsiktig med å velge no-brand bremsesystemer som vil spare vekt, slank deg isteden, det er bedre at slankekuren ryker, enn at bremsen gjør det.

På bremseklosser er opplegget ganske enkelt, det er bremseeffekt, slitestyrke og varmeutvikling som betyr noe, samt pris. Som alt annet av utstyr, så må du velge mellom 3 av de 4 egenskapene du ønsker deg.

Sykler du med aluminium bremsebane kan du også se bort fra varmeutvikling, din felg tåler det du klarer å skape av varme. Bremseeffekten på aluminium er også generelt sett god, og slitasjen på klossene er ganske lav. Du kan ganske enkelt velge fritt, så ta gjerne noe til fornuftig pris.

Mitt valg er SwissStop BXP eller de blå om du går etter farge. Sørg bare for å sjekke slitasjen før du skal ut på skikkelige eventyr.

Foto: webike.dk

Har du derimot karbonfelg og bremsebane i karbon, vil jeg si at varmeutvikling, sammen med bremseeffekt er de viktigste for deg. Karbon hjul bremser generelt litt dårlig.

Karbon leder også varme dårlig, så etter langvarig bremsing er det en fare for at karbonen blir myk, pga varmen. Samtidig så har trykket i slangen økt pga økningen i temperatur. Dette gjør at slangen utvider seg og presses mot felgkanten. Blir det varmt nok, så vil presset fra slangen presse felgen skjev, det har skjedd med meg ned fra Gaustatoppen.

De fleste hjul produsenter skryter av at dette ikke skjer med nettopp deres felg, men for å hindre dette så må man være god på å bremse ”korrekt”. Å bremse korrekt er korte, men harde tykk på bremsen for å redusere farten mye. Langvarig bremsing er feil.

Dette er vel og bra i teorien, men i praksis ned (Norske) fjell, kanskje med møtende bil, buss og ukjente veier, så kan dette være et problem. Med et godt hjulsett og 10% nedoverbakke, oppnår man fort hastigheter på 80+ kmt, det kan gjøre hvem som helst litt ivrig på bremsen, hvis man ikke er kjent med løypa.

Løsningen er bremseklosser som utvikler lite varme.

Det tyske magasinet TOUR har i utgave 9/2014 testet dette og deres test viste at Zipp Platinum Pro Evo var den bremseklossen som utviklet minst varme, kun 120 grader ved nedbremsing fra 60 kmt.

Utfordringen med bremseklosser som Zipp, er at bremseenergien må forflyttes et sted, og i dette tilfellet til klossen. Derfor har Zipp klossene en utrolig lav slitestyrke og kombinert med sin høye pris, er de et valg som kanskje kun bør vurderes til fjelletapper. De regelrett stekes bort, som smør i stekepanne.

Et mer rimelig valg er SwissStop yellow King og helst Black prince. Yellow er det tradisjonelle valget, et utmerket kompromiss mellom pris, bremseeffekt og slitestyrke. Men black prince er den ”nye” kongen på markedet.

Black prince har en bremse effekt som er 34% bedre enn yellow King og utvikler i følge produsenten kun 171 grader, mot yellow King sine 303 grader. Kombinert med en akseptabel pris er de mitt valg. Black prince fungerer også OK i regnvær, noe som ikke gjelder alle karbon klosser.

Swissstop Black Prince. Foto: bikerumor.com

Så, ikke spar penger på bremseklosser, de redder både liv og hjulsett.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

 

 

 

Det du trenger å vite om – Girsystemer & vekt


Postet av


Ved kjøp av ny sykkel er valg av girsystem noe av det man må ta stilling til, hva skal man velge og hvilket nivå gir mest for pengene, og hva veier de forskjellige alternativene?

I all hovedsak har du 4 leverandører å velge mellom, Shimano, Sram, FSA og Campagnolo. Utover disse så har du også Rotor, men de finnes ikke som komplette grupper med bremser osv. Det finnes også mange selskaper som produserer både low-end og high-end komponenter, som kan komplimentere ditt hovedsystem.

Etter valg av produsent, må du velge nivå, hver gang du går opp et nivå får du et system med ”bedre” egenskaper og følgende egenskaper er det de fleste legger vekt på:

  • Stil
  • Presisjon i giret
  • Elektrisk eller mekanisk
  • Pris
  • Vekt

Vi skal i all hovedsak se nærmere på vekt, da vi enda ikke har fått testet alle systemene, men først litt meninger om de andre egenskapene.

Stil

Hvis du ønsker en sykkel som skiller seg ut fra mengden og skal være mer stilren enn resten av feltet, så bør du skaffe deg en italiensk ramme, italiensk hjulsett og Campagnolo, så enkelt. Vurderer du Campagnolo så vet du alt dette allerede.

2015 Wilier Triestina Cento1 Air Campagnolo Super Record 80th. Foto: twohubs

Presisjon i giret

Topp modellene girer noe mer presist enn de billigere systemene. Det betyr at du trenger å legge mindre vekt på gir hendelen for at den girer og at det tar noe mindre tid å bytte gir. Allikevel vil jeg påstå at forskjellen mellom for eks Shimano 105 og dura-ace er minimal. Alt fungerer bra. Skal du gire stående i bratt oppoverbakke, så vil toppmodellene skifte gir noe bedre.

Elektrisk eller mekanisk

Elektrisk er kult, girer perfekt og trenger ikke å stilles inn underveis i sesongen, i tillegg kan de kobles mot garmin, så du kan se hvilket gir du kjører på. Og du får sprint skiftere, noe som bare må testes, før du kjøper noe annet. Men du kan gå tom for batteri, og er du på eventyr er det ikke sikkert at den lokale sykkelbutikken kan hjelpe deg, om noe ryker. Mekanisk har lavere vekt og er driftssikkert. Flere og flere av proffene er tilbake på mekanisk pga dette. Mitt tips derimot, er at fremtiden er elektrisk og snart trådløs over hele linja.

Pris

Du finner alltid noe på tilbud, men vår oppfordring er selvsagt å bruke alle tilgjenglige penger på sykkel, alltid. Du vil sjeldent angre. Skal jeg derimot svare på hva jeg tror gir mest for pengene er Shimano 105 5800 en trolig vinner. Høy kvalitet til lav pris.

Vekt

Fordelen med vekt er at det er håndfast og enkelt å ta stilling til. Vi ønsker alle å ha lettest mulig sykkel, og et komplett gruppesett er noe av det som påvirker totalvekten på sykkelen mest. Nedenfor har vi derfor samlet en oversikt over hva de forskjellige komponentene veier.

Shimano

Gruppe Dura-Ace 9070 Dura-Ace 9000 Ultegra 6870 Ultegra 6800 105

5800

Gir hendel 237 363 315 419 486
Bak gir 217 160 271 193 234
Front gir 114 67 167 86 89
Krank 636 636 694 694 736
Kranklager 67 67 76 76 76
Kasette 163 163 226 226 246
Kjede 248 248 260 260 253
Bremser 294 294 340 340 378
Batteri 58 0 58 0 0
Gruppesett i gram 2,034 1,998 2,407 2,294 2,498

 

SRAM

Gruppe RED 22 RED 22 FORCE 22 FORCE 22 Rival Rival SRAM RED eTAP SRAM RED eTAP
Utstyr BB30 GXP BB30 GXP BB30 GXP BB30 GXP
Gir hendel 280 280 307 307 332 332 260 260
Bak gir 145 145 178 178 180 180 239 239
Front gir 69 69 79 79 89 89 187 187
Krank 557 609 697 715 860 844 557 609
Kranklager 53 105 53 115 53 115 53 105
Kasette 151 151 247 247 260 260 151 151
Kjede 246 246 256 256 259 259 246 246
Bremser 240 240 280 280 300 300 240 240
Gruppesett i gram 1,741 1,845 2,097 2,177 2,33 2,38 1,933 2,037

 

Campagnolo

Gruppe Super Record EPS Super Record Record EPS Record Chorus EPS Chorus
Gir hendel 262 342 266 348 293 350
Bak gir 198 166 203 170 225 183
Front gir 127 71 133 75 149 76
Krank 603 603 651 651 683 683
Kranklager 45 45 46 46 46 46
Kasette 177 177 201 201 230 230
Kjede 239 239 239 239 250 250
Bremser 297 297 309 309 302 302
Batteri 130 0 130 0 130 0
Gruppesett i gram 2078 1940 2178 2039 2308 2120

Så skal du ha det letteste gruppesettet er Sram Red 22 det du skal gå for.

Tiffany Cromwell sykler med Sram. Foto: Bikeradar

Men hva med stivhet?

Den watten som blir borte pga fleksibilitet i ramme, hjul, styre, kjede osv er det vi kaller mekanisk motstand.

Forskjellen i stivhet når det gjelder krankarmer er i all hovedsak en kuriositet, men er du ute etter marginal gains kan det være verdt å tenke på er hvor stiv kranken er, jo stivere delene på en sykkel er, jo mindre watt mister man.

Hvis vi ser på forskjellen i fleksibiliteten til toppmodellene fra våre 3 utvalge produsenter, får vi følgende graf.

Graf

Sram Red 22 kommer her ut med det beste resultatet, den vandrer kun 5,44 millimeter, under en konstant kraft på 300 watt.

Dette avviket utgjør ca 1,2% av de 300 wattene, og vil dermed utgjøre et avvik på ca 3,6 watt i mekanisk motstand.

Tilsvarende tall for Super Record er 3,7 watt og for Dura-ace 3,9 watt. Disse tallene er satt under konstant motstand i et testmiljø og det er tvilsomt om du som syklist vil være like konstant i din watt produksjon. Så selve watt tapet kan være kunstig høyt.

Derimot kan vi si at Redd22 er 7%, og Super record er 6% stivere enn Dura-ace når vi måler snittet av avviket på begge krankarmene. Så er du ute etter marginal gains, er Sram Redd22 valget for deg.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

Tønsberg Bytri 2015


Postet av


Bytri var et av mine store mål denne sesongen. Jeg visste at muligheten for en meget god plassering var tilstede da jeg ikke ville konkurrere mot de beste siden de ble silt ut i en NM-klasse. Litt kjip tankegang? Kanskje, men jeg var ekstremt sugen på en pallplassering etter 4. Plassen i Oslotri i fjor (Oslotri2014). Trua ble ikke noe mindre etter gode resultater på samme Oslotri forrige helg. I tillegg var jeg var også en tur innom Oslos beste behandlingsenter, Oslo Naprapatklinikk for å prikke inn toppformen. Dette gjorde at jeg hadde ganske høye forventninger til meg selv.

Toppformbehandling får du hos Oslo Naprapatklinikk

Toppformbehandling får du hos Oslo Naprapatklinikk

Noe som gjorde dette til noe jeg gledet meg spesielt til var også at vi skulle gjøre litt mer ut av helgen. Vi hadde leid en villa på Nøtterøy gjennom Aribnb og fylt den med en herlig blanding av folk.

Ole prøver triatlon. Stilen er god som gull!

Ole prøver triatlon. Stilen er god som gull!

Villaen var en praktfull bolig nære sjøen. Fredagen ble brukt til et lite bad, grilling og prepping av utstyr. Følgende mennesker sov minst én natt eller var innom huset for fest og moro: Martin, Katrine, Joakim, Ole, Ingvild, Atle, Jamie, Petter, Espen, Vegard, Øyvind, Helene, Are, Marthe og meg selv.

Beautiful Teie Village

Beautiful Teie Village

Starten på lørdag gikk relativt sent. Ingvild og meg startet i pulje 1 kl 14:50 mens de andre hadde spredd seg utover puljene etter beste evne. Vi fikk da muligheten til å se noen veldig interessante starter på NM klassene. Utrolig hvor mye de klarte å kåle det til. Alt fra tjuvstart til over-ivrig starter og kjefting over høytaleranlegget.

Mye folk, god stemning!

Mye folk, god stemning!

Vi skulle uansett ha vannstart så det skulle gå greit. Problemet var latterlig mye strømi kanalen. Det ble fantastisk kaotisk da vi måtte svømme hardt for å holde oss på den fiktive startlinja for så å svømme motsatt vei da starten gikk. Men etter noen hundre meter klarte jeg å få ganske fri bane foran meg og kunne konsentrere meg om min egen teknikk og ikke sidemannens. Dette varte dessverre ikke lenge og ved første bøya var vi igang  med å sosialisere igjen. Men svømminga gikk ok. Snittfarten var ikke spesielt høy (1:57/100m) men jeg så at strømmen også hadde redusert snittet for de aller beste. Jeg kom opp som nr 16 av 435 og de må være de beste jeg har gjort i vannet til nå!

Svømming med mye publikum (bilde fra bytri.no)

Svømming med mye publikum (bilde fra bytri.no)

Jeg var ekstremt gira da jeg kom opp og beina det jeg hadde forbi det massive folkehavet (…) og mange av mine konkurrenter. Dette var utrolig gøy, var absolutt verdt det, men kosta litt.. var temmelig pumpa da jeg kom til skiftesonen.

Skiftesonen

Skiftesonen før start

Temposykling har blitt min greie og etter den herlige syklinga under Oslotri forrige helg (Oslo triatlon 2015) hvor jeg klarte å snitte 40 km/t var jeg ekstremt klar for å viser hva jeg kunne. Kan ikke si annet jeg også denne gangen er veldig fornøyd med syklinga. Jeg er overall nr 5 og får også med meg en ganske pen KOM i medvind på veien:

Etter syklingen er jeg nr 4 men aner ingenting om at jeg nærmer meg en pallplassering. Det gjør ingen andre heller for det er vanskelig å holde telling når det er så mange klasser som løper samtidig. Jeg får vite ved første runding at jeg er nr 8. Men i realiteten er det da minst 3 NM-deltagere foran meg, og de teller vi jo ikke med..

Løpinga i bytri var hardere enn jeg trodde. Man starter rett inn i en motbakke og det var en meget tung første km som tok oss opp i downtown Tønsberg. Jeg fikk etter hvert opp farten og resultatet viser at jeg knapt har løpt fortere noen gang. Et snitt på 3:46 min/km er jeg veldig godt fornøyd med! Riktignok ble jeg passert av en hyggelig Fredrik Vedvik fra Olympia Sport og det gjorde at, selv om jeg passerte flere de siste hundre meterne, ikke var sikker på resultatet. Jeg trodde etter målgang at jeg hadde blitt nr. 5.

Vond spurt

Vond spurt

Men da var det desto mer gledelig at samme Fredrik kunne fortelle meg at han hadde blitt nr 2 og jeg nr 3. Makan til glede! Jeg klarte knapt å stå stille, kan ikke huske sist jeg hadde det sånn. En helt fantastisk følelse!

Da fikk jeg gleden av å heie de andre til mål også. Tror jeg var den mest høylytte, ivrige supporteren og at jeg kanskje løp mer etter målgang enn under rittet. Det jeg kunne se fra sidelinjen var at alle gjorde en kjempeinnsats og at det var litt vondt underveis. Men basert på de store smilene etter mål, tror jeg at alle synes at dette var moro. For å trekke frem noen høydepunkter:

Joakim hadde jo vært så heldig å få bytri av undertegnede i bursdagsgave. Han har trent godt men mener selv at resultatene har uteblitt. Riktignok er han nok litt tung i steget for denne typen løypeprofil, men svømmingen og syklingen gikk meget bra. Ikke siste triatlonet dette nei!

Katrine ler godt av førstereisgutta

Katrine ler godt av førstereisgutta

Petter og Vegards løpeduell var av det episke slaget. Vegard tok igjen han tidlig under løpingen men Petter beit seg fast. Han slapp litt på siste runden men ikke lenger enn at han klarte å komme i kapp på oppløpet. Men Vegard hadde ett ekstra gir og seilet forbi de siste meterne.

Petter koser seg på tur

Petter koser seg på tur og får med publikum

Duellen mellom Atle og Martin har vært annonsert lenge. Som kolleger av meg har de babla litt om å slå meg men mest om hvem av de som er best. Atle kom først opp av vannet men Martin knappet ned forspranget på sykkel. Under løpingen skilte det en periode bare 100 m. Jeg så for meg en durabelig spurtduell men Atle ødela spenningen ved å øke forspranget på siste runden.

Ole gjorde en bra triatlon og overbeviste på løpinga, Ingvild er snart tilbake til gamle høyder etter ryggskaden og var ellers meget underholdende hele helga, Espen fullførte med stil og Katrine er allerede rutinert og drømmer om lengre distanser til neste år.

Kathrine viser stolt frem at hun løp 3 runder

Kathrine viser stolt frem at hun løp 3 runder

Brødrene Bråten har fullført sin første triatlon

Brødrene Bråten har fullført sin første triatlon

Favorittsykkelen akkurat nå

Favorittsykkelen akkurat nå

Det tok litt tid før det ble premieutdeling og jeg var den desidert siste som ble ropt opp. Men det, og at han som vant hadde dratt hjem, klarte ikke å ødelegge den deilige rusen og jeg var veldig glad for å gå opp på pallen.

Her prøver Fredrik å roe meg ned litt. Men er jo ikke hver dag man er på pallen!

Her prøver Fredrik å roe meg ned litt. Men det er jo ikke hver dag man er på pallen!

Festen ble som den skulle bli og jeg kommer ikke til å avsløre for mye her. De som lurer kan bli med til neste år for dette skal bli en tradisjon!

Sjampisen som fulgte med huset fikk hårløse bein å gå på

Sjampisen som fulgte med huset fikk hårløse bein å gå på

Mange inntrykk og mye frisk luft på Joakim

Mange inntrykk og mye frisk luft på Joakim

Oslo Triatlon 2014


Postet av


Siden både Haugesund Tri (ferie) og Aurland Tri (Bergen-Oslo) ble uaktuelle, skulle dette bli årets store mål for meg. Konkurransen gir også en god indikasjon på formen siden det nå er femte gangen jeg deltar. Men at jeg har gjort det såpass mange ganger før gjør også at jeg ikke er så spent før start. Det er flott å få sove om natta og ikke uroe seg men det hjelper faktisk å være litt nervøs når man skal prestere. Det gjorde meg nervøs at jeg ikke var nervøs. I år hadde jeg heldigvis med verdens beste støtteapparat og heiagjeng. Kaja, Helene, Aleksander, Marit og Kristos var klare fra start og hjalp meg gjennom og passet på at jeg ikke handlet bort hele augustlønna etter løpet. TAKK!

Støtteapparatet lader opp

Støtteapparatet lader opp

Svømmingen startet elendig. Jeg hadde helt glemt trikset med å varme godt opp. De gode, gamle negative tankene kom tilbake. Men etter å ha roet ned frekvensen så gikk alt mye bedre og jeg var oppe av vannet som nr 43 med tiden 25:39 (perset med 27 sekunder).

Treg start på de bakerste, men heiaropene sitter som skudd:

Opp fra vannet, kløneskifting er allerede igang:

Skiftinga gikk som vanlig dritt. Fikk ikke av den forbanna drakta slik jeg hadde sett det for meg. Kanskje man må trene på dette istedenfor å bare visualisere det? Tapte tre plasser på T1.

Syklinga startet litt tregt, følte meg tung. Hadde GPSen plassert på sykkelen og følte det gikk sakte, men ikke så sent som klokka viste. 35 km/t – er det noe galt med GPSen? Men så kom det seg: 40, 45, 50, 57 km/t! Hva skjer? Viste seg at jeg satt og så på tiden, ikke farta… Øktene i Maridalen de siste ukene har gitt meg mye selvtillit og etterhvert passerte jeg mange. Gikk inn i T2 som nr 6. Snittfart på 40 km – 38.1 km/t mot 37.2 ifjor. Ikke tapte jeg noe særlig på skifting denne gangen, holdt plassen – flott!

Følte meg fin ut på løpinga. Så noen som kom fort bakfra men bestemte meg for å holde et jevnt tempo, ikke stresse. I sør-vestre sving av løypa så jeg til min store glede Øyvind Våge stå å hoie. Og ikke bare det, rett bortenfor stod resten av gjengen, utrolig motiverende! Her er jeg igang, prøver å takle en syklist bare for å bevise hvor tøff jeg er:

Sveisen type utdeler High-Fives underveis - Eplekjekt?

Sveisen type utdeler high-fives underveis – Eplekjekt? Mr .Våge kan sees i tømmerhuggerskjorta bak.

Andre runde rundt Sognsvann gikk OK,  Se videoer under, mye bra dialog også, blant annet: «Pappa hva skal du?» og «Han er så svett! Ja han er svett og ekkel».

Jeg holdt kanskje litt mye igjen? Det kommer vel fram av den ville spurten jeg hadde:

I mål var jeg nr 5 (i turklassen) med tid på 02:17:40, perset med 19 sekunder! Tror også løypa var noe hardere i år, blant annet var det lagt inn en irriterende labyrint på stadion. Tiden hadde holdt til en 16. plass i Triatlon-serien. Men da skal det også nevnes at dette ikke er uten videre overførbart da de ikke fikk svømme i drakt. Møtte Ingvild (Spinnvild) i mål og hun var ikke happy med å ha svømt uten drakt…

Lenge til neste gang! (?)

Lenge til neste gang! (?)

Hva skal man gjøre annerledes for å forbedre tida ytterligere? Jeg tenker: Alt! Svømming må jo kunne gå an å få til bedre, planlegger å ta et kurs. Skifting må øves på! Syklinga gikk bra men alltid litt å hente der. Løping er for meg den verste øvelsen og den som tærer mest på psyken. Jeg må kunne klare å presse meg litt mer (lett å si ca to timer etter målgang..). Neste år blir det nok Triatlon-serien med de store gutta, da får vi se..

P.S. Det ble premie! Henter den til uka. Oppdatering av dette kan følges på Tunge Gir på facebook.

 

 

Oslo Triathlon 2013


Postet av


Forberedelser

Jeg har trent bra i sommerferien, noe du kan lese om her. Det har også blitt løping og sykling etter ferien og senest onsdagen før konkurransen svømte Håvard, nordlendingen Fredrik Hansen og jeg over Sognsvann og tilbake. En bekymring før Oslo Triathlon var at jeg knapt hadde rørt temposykkelen på et år. Jeg brukte den på rulla vinteren 2012 med tanke på triathlon samme året men pga mye jobb fikk jeg ikke konkurrert i 2012. I vinter har sykkelen stått i ro og jeg har vært nære på å legge den ut for salg flere ganger. Men hver gang jeg tar den ned fra hylla og pusser litt på den og studerer den nærmere slår jeg tankene om salg raskt fra meg. Det er rett og slett den vakreste sykkelen som finnes!

Er'n ikke fin?

Er’n ikke fin?

Jeg må si jeg hadde litt forventninger til denne konkurransen. Siden 2011 (les om det her og Håvard i 2012 her) har jeg blitt bedre i svømming og sykling, spesielt håpet jeg på at jeg skulle senke svømmetida mi. Utstyret har også blitt bedre: Ny svømmedrakt, sykkelsko og sånn reim til å feste startnummer bør hjelpe meg i kampen mot klokka.

Svømming i Sognsvann

Svømmingen er for mange den verste delen av en triathlonkonkurranse. Det var det også for meg, men de siste årene jeg har følt meg ganske komfortabel i vannet. Jeg stilte meg derfor fremst i rekka og var med i linja som stod helt nede ved strandkanten før startskuddet (det sier egentlig bare piiip) gikk. Jeg hadde bestemt meg for å ligge langt fremme fra start. Det klarte jeg. I 200 m. Da kom de gamle tankene tilbake og jeg opplevde litt pustebesvær i det mørke vannet fullt av føtter og skum. Jeg hadde også på forhånd hørt om at det faktisk er veldig fordelaktig å drafte også i svømming. Prøvde derfor å ligge tett bak flere konkurrenter men uten noe større hell. Jeg fikk heldigvis tilbake roa etter en stund og klarte å fokusere på noe positivt: Jeg svømmer ganske rett! Ved vending var det som vanlig fullt kaos men resten av svømmedelen gikk greit. Med en kjapp titt på klokka så jeg at jeg hadde persa med 2 min på svømminga. 26.06 er meget bra, holder til en 61. plass av 433. Mange tok det rolig opp på land, men ikke jeg. Jeg crawlekavet så langt jeg kunne og småtrippeløp forbi en hel haug opp mot T1. Hvis det finnes en konkurranse som går opp og ned av vann så ville jeg stilt sterkt. Det jeg derimot ikke er så god til er å skifte. Til tross for at også jeg har oppdaget trikset med å smøre inn leggene med olje, taper jeg noe til de beste i omkledningsfasen, men går ut på sykkelen som nummer 51.

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sykling i Maridalen

Jeg tråkker bra til fra start og passerer enormt mange fort. Men etter bare noen kilometer er det en med tempohjelm og kompresjonssokker som tar meg igjen – det må jeg også ha! Men jeg klarer å bite meg fast (et stykke bak i henhold til reglementet selvfølgelig) og vi tar etterhvert igjen en annen som ser ut som han mener alvor. Vi tre bytter litt på å ligge foran hverandre (med god avstand i henhold til reglementet selvfølgelig) men etter første vending på Skar må jeg slippe. Det var en tabbe, jeg var ikke sliten nok til å gi meg og i et vanlig landeveisritt hadde jeg aldri gjort det. Men tanken på de grufulle rundene på Sogsnvann gjorde meg litt passiv. Uansett så gikk syklingen bra og da jeg entrer T2 har jeg jobbet meg opp til en 10. plass.

En sånn, eller lignende, må jeg ha

En sånn, eller lignende, må jeg ha

Men her får jeg problemer. Hvor er utstyret mitt? Ikke lett nå som sykkelen ikke henger på stativet, men bæres av meg. Da jeg endelig finner plassen ser jeg at jeg ikke har forberedt skoene godt nok og tallenes klare tale forteller meg i ettertid at jeg var den 282. tregeste på T2.

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Løping rundt Sognsvann

Etter cirka 500 meter gikk lissa opp. Erre muulig! Men farta ble fort økt igjen og jeg passerte enormt mange som sleit verre enn meg. Blant annet løp jeg forbi han ene som dro fra meg på syklingen. Veldig hyggelig type som hadde nok pust til å ønske meg lykke til videre. Dessverre så jeg ingenting til 3. mann. Jeg økte tempoet noe på slutten men klarte egentlig ikke å ta ut alt slik jeg gjorde i 2011. Men tok ut en liten spurt og er grisefornøyd med resultatet.

Etterord

Innsatsen denne lørdagen holdt til en 7. plass av 433, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Tida hadde holdt til en 30. plass (av 87) i NM-klassen. Dersom det er mulig tenker jeg at jeg skal melde meg opp i NM til neste år.

Da og før dette skal jeg gjøre følgende (skal også ta med meg noen av lærdommene til Aurland neste helg):

  • Ta et svømmekurs
  • Trene på å ha på skoa på sykkelen
  • Sykle mer på fartsmonsteret
  • Bruke tempohjelm
  • Ha et stort flagg som viser hvor jeg har skifteplass
  • Skaffe sko som er lette å knyte (har dette til AXTRI)
  • Løpe gjennom løypa noen ganger før konkurransen

Dette høres jo enkelt ut, hva gjør man ikke for en pers?

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Oslo Triathlon


Postet av


Jeg deltok i Oslo Triathlon i 2008, og fant ut at nå var det på tide å teste seg igjen. I årene som har gått siden sist er det Henrik som har forsvart Tunge Girs ære rundt Sognsvann. Han var fatslåst i Bergen i forbindelse med jobb, og jeg hadde dermed ingen valg. Få med deg sykkelen og badehette og dra til Sognsvann.
Og ting har virkelig skjedd med arrangementet siden sist jeg var med. I 2008 meldte vi oss på på morgenen, uten at det var noe problem. I år var bilettene utsolgt for mange måneder siden. Det feier en frisk aktivitetsbølge over Norge for tiden.

Kaos før start, og flere enn meg var usikre på hvordan man egentlig bør organisere utstyr og klær


Sist gang jeg deltok lovte jeg Henrik at jeg skulle begynne å trene svømming, og melde meg på kurs. Siden den gang har jeg vel kanskje svømt omtrent 750 meter; distansen jeg skulle gjennom på Sognsvann. På grunn av dette meldte jeg meg på i sprintdistansen.
Oppvarming ble det ikke noe av, siden jeg plutselig sto nede ved Sognsvann barbeint, og ikke tørte å bevege meg bort fra plaststien de hadde laget ned mot vannet. Dermed brukte jeg de siste minuttene før start med å stå i vannet og fundere på hvordan denne svømminga skulle gjøres. Og glad for at vannet faktisk var ganske behagelig.

Dette bildet er hentet fra Oslo Triathlons side, og sånn måtte det bli siden jeg droppet å ta med kamera og fotografene som heiet på meg alle glemte kamera.


Så gikk startskuddet, og fult kaos bryter løs. Jeg holder følge så lenge vi vasser utover, men finner fort min plass bak i feltet sammen med de andre brystsvømmerne. Takket være våtdrakta går svømmingen faktisk over all forventning, og jeg mister ikke lederne av syne. Mye armer og bein er er det jo selvfølgelig, men litt roligere om man ligger litt bak i feltet.
Og sånn totalt sett så fikk jeg også brukt mer tid i det deilige badevannet enn de som stresset aller mest i tet. Ca fem minutter etter lederen kommer jeg meg opp av vannet, og jeg setter i gang opphentingsbonanza. Jeg løper forbi noen opp til sykkelen, og skifter så fort som overhodet mulig. Men det er utrolig hvor vrient det var å dra på seg sokkene, med litt våte bein og stressa hode. Slapp av, etter litt fokus og selvdisiplin fikk jeg skifta, og rompa var på sykkelsetet. 22 km sykling sto foran meg, med runding ved Skar i Maridalen. Jeg tråkker det jeg er god for, for det er maaange foran meg som må hentes inn. Likevel prøver jeg å ha litt til gode slik at beina er forberedt til løpinga. Jeg husker sårt hvor jævlig det var å begynne med løping etter hard sykling sist gang jeg var med i triathlon. Men man kan ikke spare for mye, og det gir meg tenning at jeg tar igjen fler og fler. Jeg var 162 etter svømmingen, og tar igjen 100 i løpet av syklinga og skifter dermed til joggeklær som nummer 62.
Så var det løpinga da. Og det var jammen meg like ille som jeg husket det. Man klarer jo ikke å løpe etter å ha vispa det man er god for på sykkelen i 40 minutt. Dermed stavra jeg meg rundt Sognsvann, og håpet at ikke for mange skulle påpeke den rare løpeteknikken min. Det var heldigvis andre som slet med det samme. 22 minutter etter veksling kom jeg meg i mål, uten egentlig å ha klart å ta ut max på løpinga. Syra som lå og pipla rundt hoftene mine gjorde sitt til det.
Totalt ble jeg nummer 50, på tiden 1.26. Om jeg er fornøyd? Klart jeg er det. Om jeg klarer å kappe ned tiden min med 9 minutter er jeg på pallen neste år. Dermed må jeg igjen love at jeg skal begynne på svømmekurs, og trene jevnlig gjennom vinteren.

Jeg fikk medalje som ser ut som gull. Da er jeg fornøyd. Og så så fint vær det var og da.


Oppsummering:
Oslo Triathlon har blitt et stort arrangement med mange ivrige sjeler, triathlon er utrolig mye mer behagelig i sol og varme, noen er gode til å svømme, andre er dårlige, noen må trene mer på svømming, man kan hente mye tid på sykling, har man hentet mye tid på sykling er det ikke lett å hente så mye på løping, cola smaker godt på sånne dager, folk som kommer på pallen bør møte opp til premieutdeling og de som ikke gjøre det er kjipe, triathlon er gøy og jeg skal melde meg på fler av disse, Oslo Triathlon er veldig bra arrangert og nå skal jeg spise wok fordi det synes jeg er godt.
Nå får vi se om en gjennomført triathlon fungerer bra som oppladning til et 123 kilometer langt sykkelritt dagen etter.
Ses neste år.