Stikkordarkiv: oslo

Ultrabirken 2016


Postet av


Årets birken-tur skulle være en slags hevn over turen jeg hadde i fjor. Da gikk det trått og jeg skyldte hardt på utstyret. Les her for å skjønne hvor dårlig jeg var i 2015.

Med ny sykkel og et bedre treningsgrunnlag i terrenget hadde jeg virkelig håp om at årets Ultrabirk skulle bli moro. Bare en uke etter årets Norges-tur burde også lårene vært forberedt på litt lett sykling i Hedemarken.

Det jeg ikke hadde kontroll på var været. Det spilte ikke på lag og da jeg kjørte fra Oslo 04:00 på fredag hølja det ned. Lysten var ikke stor på å sitte 7-8 timer på sykkelsetet i øsende regn..

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Heller ikke i år hadde jeg klart å lure med meg noen venner. Heldigvis er terrengsyklister hyggelige folk og lette å prate med. Dessuten hadde vi jo en felles fiende å klage på: været. Starten gikk i år fra Pellestova og det var satt opp busser fra Lillehammer. Det yret lett og gradestokken viste ca 14 grader til start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Målet mitt var å ha en god følelse så lenge som mulig. Jeg la meg derfor pent langt bak og stresset ikke med å sykle forbi folk i starten. Jeg konsentrerte meg om å sykle lett og la andre tette luker som oppstod på grusen de første 8 km. I singeltrack-stien som fulgte ble det skikkelig rushtids-tendenser og vi stoppa faktisk helt opp. Noen valgte å stresse over lyngen men jeg holdt hodet kaldt og ventet. Tror virkelig ikke at jeg tapte så mye på dette til slutt.

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Etter hvert sprakk feltet opp og jeg avanserte hele tiden. Som væske hadde jeg sportsdrikk på sykkelflaske og vann på camelbak. Camelbak’en gikk tom etter 8 mil men jeg fylte på flaska en gang og forsynte meg med minst ett glass vann eller sportsdrikk på hver matstasjon. Matmessig gikk det med 2 barer og mye lefse og banan. Det var lange etapper hvor det var vanskelig å få i seg annet enn det som var i drikkesekken men gikk aldri tom og tror dette fungerte fint.

Løypa var lagt i flotte omgivelser, tror jeg. Kunne på forhånd lese at man kunne se milevis utover vidda. Stemte ikke helt under fredagens forhold, jeg klarte kanskje se 20 m og det var etter at brillene var kastet på grunn av dogg. Men stiene var fantastiske og holdt ganske god stand mot det våte været. Det ble riktignok ganske gjørmete og kjedet hoppet av da gress og gjørme hopet seg opp på krankdrevet.

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre (parkcitymountainbike.com)

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre, så akkurat sånn ut jeg lover. Hadde ikke tid eller ork til å stoppe for å ta bilde. (parkcitymountainbike.com)

Litt gjørmeproblematikk og noen ulyder fra bakgir var alt jeg hadde som kan kalles sykkelproblemer. I sterk kontrast til i fjor og ikke minst til terrengsykkelrittet i våres..

Ved Hitfjell, løypas høyeste punkt, skrudde værgudene på det de hadde av krefter. Det blåste så jeg holdt å falle av sykkelen, øsene regn ble avløst av haglbyger, lyn og torden dundret over hodene våre. Det var helt herlig, men hadde jeg fått tekniske problemer i denne delen av løypa hadde det blitt en seriøs utfordring å holde varmen.

Kroppen lystret meget godt hele veien og jeg fikk igjen for å ha spart litt krefter da vi kom ut på grusen ved Sjusjøen (?). Jeg dunka på, fortsatt kontrollert, og passerte en drøss med ultra-birkere i  tillegg til fredags-birkere som vi delte løypa med en liten stund.

Ned mot Lillehammer tok jeg igjen en spreking. Men han nektet å gi seg og dro etter hvert fra meg i nedoverbakkene. Men jeg ville ikke være dårligere og vi vekslet etter hvert på å jage hverandre. Det var tungt men også moro. vi holdt høy fart og passerte mange som resultat av internkonkurransen vi hadde. Gjennom det siste terrrengpartiet ca 10 km før mål fikk jeg en god luke og var sikker på at jeg hadde ristet han av. Men før ballettbakken var han der igjen. Jeg holdt ryggen hans ned til siste sving før oppløpet, låste dempegaffelen og spurtslo stakkaren. Så da at han hadde startet i gruppa bak meg og derfor garantert hadde slått meg på tid. Men satan så moro det var de siste 15 km. Takk for fighten hvem enn du nå var!

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

I mål var jeg kvalm, ustø, søkkvåt og kjente kulda komme. Fikk tatt en helt himmelsk dusj og spist litt. Da jeg kom ut av Håkons hall for å sette meg i bilen fikk jeg se solen komme og skyene forsvinne..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Men for en herlig følelse det var å sykle dette rittet. Fant flyten og godfølelsene og beholdt den så og si under alle de 117 km. Mission accomplished!

..Neste år skal jeg få med flere..

Ulvøen Rundt 2015


Postet av


Dette var en svømmekonkurranse som var en god tradisjon fra 1930 – 1952. Tradisjonen ble Gjenopptatt 2014 og i år stilte 139 svømmeglade til start. Konkurransen arrangeres av Nordstrand IF, Lambertseter Svømmeklubb og Ulvøya Vel.

Vakre Ulvøya

Vakre Ulvøya

Løypa går, som navnet kanskje avslører, rundt Ulvøya, mot klokka og skal gi en total lengde på ca 2500 m. Konkurransen har en ganske avslappet profil og mange som var med, hadde meldt seg på samme dag. Det var endel kjente fjes fra årets triatlonkonkurranser men også mange som bare driver med svømming.

Selv ble jeg rekruttert av Tunge Girs yngste medlem, Martin Gullfisken og en mulig aspirant, Atle Fossestøl. Vi startet i gruppe 3, bak senior og junior elite.

Det var litt armer og bein i starten men ikke mer enn at det roet seg etter 100 m. Det ble en flott svømmetur i det flotte været. Helt ulikt helgens opplevelse i Tønsberg. Faktisk svømte jeg mutters alene i nærmere 2 km. Svømte kanskje litt for rolig og hadde nok litt respekt for lengden. Tiden 42:42 gir en snittfart på 1:42. Ganske fornøyd med farten, men i ettertid er jeg ikke happy med å ikke ha forsøkt å svømme fortere. Neste gang!

Martin og Atle kom henholdsvis 3 og 5 minutter bak meg. Dette er utrolig imponerende. Ikke fordi jeg svømmer så fort men fordi disse gutta begynte å svømme i høst. Det har tatt dem veldig kort tid å komme opp på et absolutt akseptabelt nivå. Det er motiverende for meg også, ikke søren om de unggutta skal slå meg!

Gullfisken og Foozer poserer på Sørstranda

Gullfisken og Foozern poserer på Sørstranda

Men selv om vi er fornøyde, er vi langt bak de beste i dag. Og vi kan vel egentlig glemme å drømme om pallplassering i dette selskapet. Dagens vinner ble min personlige svømmetrener, Knut Ivan Rasmussen. Gratulerer med en fantastisk sesong og takk for alle råd og tips i år!

Knut Ivan tar i mot heder, ære og et fruktfat

Knut Ivan tar i mot heder, ære og et fruktfat

 

 

Nordmarka rundt 2015


Postet av


Fjorårets største enkeltopplevelse var da jeg gikk i tet på Nordmarka rundt bare noen kilometer fra mål etter å ha vært i grøfta og måtte ha hentet inn feltet 2 ganger. Det kan du lese om her: (Nordmarka rundt 2014). Håvards opplevelse fra 2013 kan du lese om her: (Nordmarka rundt 2013).

Pulje 1 var mye mindre i år enn årene før. Arrangørene var strenge før start og kastet faktisk noen som prøvde å snike seg med ut av pulja. Det gjorde at vi bare var 40 stk til start, følte meg litt spesiell..

Spesiell var jeg kanskje også fordi jeg grua meg mest til utforbakkene. Mitt møte med gresset i bakkene ned fra Jevnaker i fjor og tryningsen i en rundkjøring på Billingstad sitter faktisk fortsatt litt i.

Starten gikk bra og jeg la meg helt bakerst helt frem til Sollihøgda. Merket godt at feltet var mindre og at det kanskje var mange rutinerte syklister med. Lite nervøs kjøring og jevn fart.

Opp Sollihøgda var det en viss Even som absolutt skulle sette KOM. Han fikk med seg 2 stk fra Aaby CK. Jeg tenkte at dette var det siste vi så til dem. Men kun noen kilometer etter Sundvollen var vi alle samla igjen. Sikkert noen som datt av opp bakken men feltet var fortsatt stort.

Sollihøgda

Sollihøgda

Bakken opp fra Jevnaker var som vanlig tøff og det ble også kjørt relativt hardt opp til Grua. Men jeg klarte å bite meg fast.

Circus Agora på Jevnaker 2007

Circus Agora på Jevnaker 2007

Gjennom Nittedal bidro jeg null. Lot noen gærninger fra HCK ta seg av tempoet. Gjelleråsen gikk som en lek og jeg tok ansvar da noen fra nevnte HCK prøvde seg på en «en mann i brudd – en mann senker tempoet – manøver» og tetta luker.

Klok av skade fra i fjor var jeg aggressiv i feltet og manøvrerte meg til en finfin tredjeplass ved Årvoll fotballbane. Ca 200 m fra mål klarte jeg ikke å vente lenger. Spant ut, raste forbi de to foran meg og tenkte et lite sekund at jeg kom til å vinne. Det var selvfølgelig 150 m for tidlig. Men endte på en knallbra 13. plass i feltet og med ca samme tid som i fjor, veldig fornøyd!

Ting som var bra:

  • Tryna ikke og tapte ikke for mye nedover.
  • Holdt feltet opp alle bakkene
  • Flinkere til å posisjonere meg i en spurt (men ikke flink nok!)

Det foreligger ingen bilder av denne prestasjonen. Derfor har jeg funnet noen flotte bilder av områdene vi syklet gjennom.

Bergen – Oslo the movie


Postet av


En tur mellom Bergen og Oslo på sykkel kan ikke beskrives med ord. Eller det er kanskje litt pompøst å si. Men lenge leve pompøsismen.

I tråd med alle filmene som slippes på kino i disse dager kommer også vårt bidrag. Og det beste er at du slipper å betale i dyre dommer for å se den.
Og du kan poppe ditt eget Micropopcorn og kose deg hjemme i stua.
Kanskje en liten sykkeltur etterpå også?

Oslo Toughest 2014


Postet av


I et øyeblikk av impuls meldte Håvard, Øyvind og jeg oss på Oslo Toughest uka før konkurransen. Gledelig var det også at vår kjære sponsor, Oslo Naprapatklinikk, stilte med sin superatlet: Rikard Edberg. Toughest er en hinderløypekonkurranse som arrangeres både i Gøteborg, København og nå Oslo. Banen ser slik ut i tegneserieform:

Oslo Toughest - Bane

Oslo Toughest – Bane

Hjemmesiden (http://www.toughest.se/) gav noe info men alt for lite til at vi stilte forberedte til start. Det hjalp heller ikke at den vanligvis så trofaste Berlingoen stoppet under pick-up av Håvard på Opsal. Men vi kom oss til start og det var egentlig litt moro å ikke vite hva vi gikk til. Det var med skrekkblandet fryd at vi nå kunne konstatere at mål var på toppen av unnarennet på Holmenkollen.

Klare til start!

Klare til start!

Veldig hyggelig at Jan Øyvind, hans mye bedre halvdel Maria og deres datter var der for å heie og dokumentere. Film og bilder under artikkelen krediteres herved han. Stemninga i startområdet var forøvrig heftig og de amerikanske speakerne gjorde sitt for å holde spenningsnivået oppe. Amerikanerne er kongene av kudos!

Løypa var lang men de fleste av hindrene var relativt lite krevende. Unntaket var en trapes som Håvard svingte seg over som en elegant bavian. Vi så ellers ingen som klarte dette hinderet. Mer ærerikt var det å klare «Monkey-Bars-Extreme»: En tretti meter lang stige som man skulle svinge seg over. Det var deilig å klare denne og applausen gjorde godt. Det som gjør dette til en tøff konkurranse er lengden, høydemeterne og avslutningen. På første vann-hinderet tenkte Øyvind det var greit med litt ekstra godt tak og valgte å tre hånda inn i rekkverket. Håper han tok rådet til den søte sanitets-dama og oppsøkte legevakta litt senere på kvelden. Men med unntak av det og noen kjappe dritepauser klarte vi oss veldig bra! Tida og plasseringa er jeg ikke sikker på men regner med at det ble sånn midt på treet. Uansett en morsom konkurranse og noe man kan vurdere å være med på seinere også. Under følger bilder og videoer.image (1) image (2) image (3) image (4) image (5) image (6) image (7) image (8) image (9) image (10)

Bergen – Eidfjord


Postet av


Bergen – Oslo ble altså trukket opp av hatten som årets store sykkelmål. Tunge Gir i regi av Eirik står selv som arrangør, og vi hadde dermed gode muligheter for å prege resultatlisten i motsatt ende av hva vi pleier.

Sportsdirektøren hadde ordnet alt ned til minste detalj: Sjåfør med følgebil var leid inn, billetter på tog med sovekupe var booket, to overnattinger underveis var i boks og åtte ryttere i toppform var klare. Dette var altså ordnet så perfekt at Eirik opp i alt dette la igjen baggen med alt sitt personlige utstyr hjemme i Drøbak.

Syklister og direktøren gjør seg klare. Denim er ikke godkjent antrekk, men Eirik får justert det i henhold til regelverket

Syklister og direktøren gjør seg klare. Denim er ikke godkjent antrekk, men Eirik får justert det i henhold til regelverket

Etter syv timer med deilig søvn i oppredde senger av NSB og delikat frokostbuffe på Rica i Bergen var det med vantro vi fant Eirik sittende i dongrien sin da alle vi andre hadde dratt på oss spandexen. Men takket være Tunge Girs presise huskeliste hadde alle med ekstra klær, og vi fikk dermed lappet Eirik sammen og klar til dyst, dog uten klubbklær.

Været som fulgte oss ut av Bergen var upåklagelig, og ikke noe i nærheten av det regnværet bergensere som oftest skryter av. Vår egen navigasjon ut av byen var nesten feilfri, men Henrik la hodet på blokka og geleidet oss ut. To-tre feil senere var vi ute, og på full fart oppover Hardangerveien. En naturlig vei å følge skal man sikte seg inn på Hardangervidda. Herfra begynner også det som gjør denne turen så spesiell som den er.

Første pissepause med god utkikk til Osterøybrua

Første pissepause med god utkikk til Osterøybrua


Etter ca 25 km når vi fjorden, og vi sykler langs vannet og unngår hovedveien E16. Fantastisk å se at de har tatt vare på disse gamle sideveiene og at de kan benyttes til morsomme ting som landeveissykling. Veiene snirkler seg langs fjellsiden, med fjorden på den andre siden. Det er smale veier, og enkelte gamle forlatte tunneler som vi kan benytte. Sola skinner, og fjorden skinner opp mot oss. Dette er frihet. Her er det bare å droppe rulla, og heller sykle i frihet og få med seg omgivelsene.
Vi fester blikket mot de neste toppene

Vi fester blikket mot de neste toppene


Etter noen kilometer langs fjorden går veien over fjellene mot Norheimsund. Her velger rytterne det tempoet de selv ønsker, men med tanke på at neste kommuneskilt ikke er langt unna vil ingen la folk gå. Vi samles på toppene og kaster oss deretter nedover bakkene, og i det man får øye på et skilt er det ingen nåde. Da må kreftene ofres og bære deg fram til skiltet før kompisen. Håvard tok det første skiltet hårfint foran Øyvind, og tok med det første stikk i kampen om Jobzones poengtrøye. I løpet av dagen fikk også Eirik og Henrik med seg et kommune-poeng.
Vi kunne nådd fram til Eidfjord myyyye tidligere hadde det ikke vært for at vi ble stoppet av veiarbeid grunnet ras.

Vi kunne nådd fram til Eidfjord myyyye tidligere hadde det ikke vært for at vi ble stoppet av veiarbeid grunnet ras.


Det utfordrende i dette området er de tunnelene som er bekmørke. De var så svarte at det ikke var vits å se noe. Det oppdaget vi først da vi var godt inni dem. Og da forsvant all romfølelse også. Vi hadde på lykter, men disse var dessverre ikke dimensjonert for slik mangel på lys. Redningen var en lommelykt Håvard hadde i lomma. Med forsiktig trilling inntil veggen kom vi oss etter hvert ut. Synd ikke alle tunnelen hadde omkjøring på utsiden. Alle syklistene hadde lys foran og bak, så det er ikke noe vits å sende politiet etter oss. Vi var bare litt underdimensjonert.
Det er lov å smile ja

Det er lov å smile ja


Full fart innover Hardangerfjorden

Full fart innover Hardangerfjorden


Etter Norheimsund følger vi Hardangerfjorden i ca 6 mil, og lett trafikkerte veier. Det å ha vestavinden i ryggen og solskinn gjør denne strekningen til en nytelse. Håkon drar på seg en punktering, men med følgebil og mekaniker raskt på pletten klarer vi likevel å hente inn utbryteren Jan Øyvind.
Jan Øyvind ringer hjem for å sjekke opp om det er noen regler mot å gå i brudd

Jan Øyvind ringer hjem for å sjekke opp om det er noen regler mot å gå i brudd


Etter å ha kost oss langs fjorden gjenstår siste klatring over Ulvikfjellet. Her legger teten seg i et godt tempo. Men etter å ha sjekket Strava ser vi at gutta som sykla Tour de Fjords her noen måneder tidligere faktisk klarte å knuse disse tidene våre. Her fikk vi også en smakebit på det varierende været i området, og spruten fra mannen foran sto i panna på vei ned fra fjellet igjen.
Endelig fant vi en bro så vi slapp inn i hver eneste lille fjordtarm.

Endelig fant vi en bro så vi slapp inn i hver eneste lille fjordtarm.


Etter å ha passert Hardangerbroen og testa de flotte sykkelveiene de har bygd opp rundt der begynte folk å forberede seg på spurten inn mot Eidfjord. Seks stykker hang på dette tidspunktet med, og det ble støtet i hytt og pine. For noen ble det etterhvert litt mye pine, og det var til slutt Henrik, Kenneth og Eirik som skulle gjøre opp etappeseier. Skuffelsen var stor da vi nådde hotellet uten at skiltet var å se. HVA!!! Det er for dårlig Eidfjord; vi vil gjerne vite når vi er kommet inn i stedet deres. Grunnet dette ble Henrik, Eirik og Håvard liggende i delt ledelse etter første dagen.
I EIdfjord fikk vi i oss et godt måltid, men for Jan Øyvind var ikke dette godt nok. Uten potetskruer trodde han ikke han ville bli klar til neste etappe.

I EIdfjord fikk vi i oss et godt måltid, men for Jan Øyvind var ikke dette godt nok. Uten potetskruer trodde han ikke han ville bli klar til neste etappe.


Høydepunkter:
Kvamskogen og klatringen opp dit, lite trafikkerte veier med vennlige bilister, flere gode sideveier til Europaveien og å sykle innover langs fjorden.

Neste etappe kommer snart, og film vil også være tilgjengelig i en kino i nærområdet.

Landeveisruter i og ut av Oslo-gryta


Postet av


Tunge Gir har ikke kommet ordentlig i gang med årets sesong. Men da burde det ligge litt usvidd krutt i systemet som kan blåses nå som våren har kommet. Det er utbredt blant våre ryttere at det må være rundet tosifret antall positive grader før vi trekker på spandexen. Så selv om snøen har manglet i år har vi ikke latt oss lure ut. Alle har gått til anskaffelse av rulle, men det er vel kun Gaute som har klart å slite ut noe form for dekk.

Gaute kombinerer rulle med Chelseas nedsabling av stakkars Wenger

Gaute kombinerer rulle med Chelseas nedsabling av stakkars Wenger


Det er så lett å finne unnskyldinger. Og søker du på «unnskyldningsboka» på Google finner du ikke overraskende oss på toppen.
Så vi har altså litt å følge opp. I år har oppussing, irritasjon, jobb, klarsynthet, innvikling, utvikling, småbarn, større småbarn og mangel på gode unnskyldninger vært unnskyldninger som har blitt brukt.

Men la gå, nå starter vi sesongen, og dette er rundene vi skal få til ganske snart.

Nittedalsrunden

Nittedalsrunden er en flittig brukt runde for Tunge Gir, og den scorer høyt på flere punkter.
– Mange skilt som gjør at det blir mange morsomme spurter. Noen av spurtene er litt gufne, og man bør ikke ligge så mange i bredden på riksveien.
– Et par spennende Strava-segmenter
– Gamle Nittedalsvei er utrolig fredelig å sykle, og en del bakker som gjør at de tidlige spurtene svir litt.
– Fin sykkeltrase ut av Oslo, fra Sinsenkrysset
– Fin lunsjplass ved golfbanen. Og outfiten passer sånn passe dårlig inn i miljøet der.

Runden opp til Nittedal, og over fylkesgrensa til Oppland

Mye bakker i Nittedal, spesielt tilbaketuren er kupert Mye bakker i Nittedal, spesielt tilbaketuren er kupert

Se Strava-segment

Villa Malla

Her får du en opplevelse av de sjeldne. Flott Natur, flere partier med nydelig sjøutsikt. Idyll. Men samtidig får man noen fine bakker og kupert terreng, så musklene får jobbet litt ekstra! Ta med niste godt humør og gode sykkelvenner! God Tur!
Litt mye trafikert vei fram til slemmestad! Så hvis man skal kjøre bil så kan man jo kjøre bil til Slemmestad og sykle til Villa Malla og videre rundt, så får man en runde ut av det også

En deilig tur vestover fra byen

En deilig tur vestover fra byen

Dette er Jan Øyvind sin store favoritt, og hvem kan egentlig si noe på det.

Jan Øyvinds tur på hans side av byen

Drøbak

Dette var i starten av vår sykkelkarriere ansett som den store langturen. Nå etter hvert ser vi at 8-9 mil kun kan kalles en ålreit langtur.
Likevel tar vi stadig vekk turen nedom bakeriet i Drøbak, og setter til livs de deiligste boller og baguetter. Og en Cola. Og selvfølgelig en kaffe.
Positive ting om turen:
– Gamle Mossevei er lite trafikkert
– Etter hvert blir det ganske landelig.
– Man kan enkelt sy på runden med turer innom Nesodden eller lenger ned langs kysten

Her er en av fjorårets turer for å spise bolle i Drøbak

Her er en av fjorårets turer for å spise bolle i Drøbak

Stravasegment

Nesodden

KP til Nesodden er en flott og variert tur. Man får lange strekker å sitte å kjøre tempo, korte bakker der man ønsker å perse hver gang. etter bakkene kommer det ofte lettere partier som gjør det mulig å hente seg inn og forberede bein mentalt og fysisk til neste anstrengelse. Når man kommer ut på gamle Mosseveien så er asfalten rimelig ny og man får flotte kjøreforhold.
Hardkjøret begynner egentlig ikke før man svinger av ut mot Nesodden, da er det linet opp med Kat 4 stignings segmenter. Alt er vel egentlig en stigning, men lagt inn mange segmenter.
Det man alltid skal ta hensyn til på denne turen er å sjekke ruter og båt tider. Ganske kjedelig å komme ut og måtte sitte og vente svett i en time på neste båt eller finne ut at siste båt har gått. Båten går vel i utgangspunktet 1 gang i time og man bør beregne rundt to timer.

Fin rundtur fra Oslo og rundt på Nesodden

Fin rundtur fra Oslo og rundt på Nesodden

Er tydeligvis en ganske populær rute etterhvert da vi møtte ekstremt mange syklister på båten. Disse kom jo selvfølgelig etter oss siden vi syklet sjukt fort:)
Har ikke mange minuser med turen, bare pass opp for humler som vil inn i hjelmen når du ligger i 50-60 km/t ned til båten. Ikke noen opplevelse som anbefales, lett å glemme at man sitter på en sykkel i trafikken. Eller et minus er det, turen med båten innebærer at du må reise over to soner. De tar ikke kort på båten og for de som vil bruke ruters billett app, så må det nevnes at vi har hatt ekstremt varierende kvalitet på 3g mottaket på brygga og dette har vært på forskjellige leverandører.
Har man litt ekstra tid når man kommer frem så kan det informeres om at det er muligheter for å kjøpe kylling vårruller på Narvesen der. Ikke prøvd de selv, men det var ganske tomt i skapet og det tolker jeg som et kvalitetsstempel

Gautes tur på Nesodden

Maridalen

Dette er og blir alle Oslo-syklisters ukentlig runde. Jeg har ikke tall på hvor mange runder vi har hatt der, men total lengde blir nok det samme som et par-tre utgaver av Tour de France.
– Enkelt å komme til fra alle steder i Oslo
– God asfalt, og lite trafikkert
– Siden så mange sykler her er det et par spennende Strava-segmenter å teste seg i
– Legg også inn en tur opp mot Movann, og du kan få testet deg i noen bakker.

Her er turen å ta en ettermiddag om du vil treffe på nye sykkelvenner

Her er turen å ta en ettermiddag om du vil treffe på nye sykkelvenner

Typisk tur inni dalen

Sørkedalen

Dette er Maridalens litt slitne fetter. Den er egentlig ganske lik som Maridalen, men asfalten er mye dårligere. Den er også litt mer trafikkert. Men bortsett fra det så er dette også en runde som er lett å komme til for Oslos innbyggere. Man føler jo at man er på landeveien når man tråkker innover og møter hester og kuer, et landhandleri og folk på traktor.
– Enkel å komme til
– Kan enkelt hekte på en liten tur opp til Tryvann om beina føles gode, eller andre godsaker
– Husk på tidlig skilt etter at man har snudd. Enkelt poeng

sørkedalen

En av Knuts turer i fjor, i spedd en liten tur i Maridalen

Hurum

Her hadde jeg og Eirik oss en skikkelig langtur for et par år siden. Da tok vi toget til Drammen, og derfra sykla vi rundt hele Hurumlandet, og deretter hjem.
Totalt havnet vi på ca 12-13 mil. Området ga et preg av bonderomantikk, men veiene var likevel ganske smale og trafikkerte.
Urutinerte som vi var på den tida skulle vi bare sykle så fort som overhodet mulig og komme oss hjem og rekke kveldens fest. Uten npe medbrakt mat så vi oss nødt til å plyndre et tilfeldig utvalgt landhandleri for det de hadde av salami og sjokolade. Uten penger måtte vi pantsette telefonen. Det var en utgående modell, så usikkert om den ble hentet igjen.

I 2014 syklet vi denne runden to ganger.
Les om det her

Klatrekongen

Man kan kjøre en kombinasjonskveld og ta alle toppene som er inkludert i Oslo klatrekonge. Dette er Kongeveien (opp mot Ekeberg), Grefsenkollen (siste to km mot toppen)
og Tryvann (fra Gressbanen). Ikke ha forhåpninger om å komme for høyt på sammenlagtlista; Oslo er smekkfull av lettvektere som elsker å gunne på alle disse
bakkene. Tar du alle på en kveld er det vanskelig å si hva som er lurest, men det kan være greit å ta Tryvann til slutt. Godt å vite at du er helt ferdig når du når tårnet.
– Masse Strava-segmenter som gir kred i Oslos sykkelmiljø.
– Fin måte å teste seg selv på
– Nedbrytende for egen selvfølelse når man ser hvordan noen tasser kan forsere bakkene.

Her hadde Håvard et forsøk, men valgte visst Maridalen i stedet for Grefsenkollen

Tønsberg

Dette er en tur jeg bare har tatt en gang, men som fungerte veldig bra. Totalt havner du på ca 22 mil, så du bør ikke ha så mange andre planer for den dagen. Om det da ikke er en eller annen bursdag. Da passer det bra å bruke dagen sydover.
Ut av Oslo og vestover er det ganske kronglete, og man får ikke noe sammenhengende drag og farsfølelse før etter at Asker er passert. Men derfra og sydover er veiene veldig fine, og man kan etterhvert nyte godt vær om du er så heldig da.

Les mer om turen her

Ta deg en tur til Tønsberg om du ikke har vært der i det siste

Ta deg en tur til Tønsberg om du ikke har vært der i det siste

Håvard sin økt nedover i Vestfold

Enebakk

Dette er også runden som naturligvis brukes i Enebakk Rundt.

Les om rittet her

Ta deg en tur rundt før du blir med i rittet. Lurt å vite hvor det skal bli tungt

Ta deg en tur rundt før du blir med i rittet. Lurt å vite hvor det skal bli tungt

Her er Henriks segment da han hang med tetgruppa i fjorårets ritt

Andre muligheter

Nå som Lars Petter Nordhaug er kommet seg på Strava er det lett å plukke god ideer fra han. Gjør han det, så må det da vel også være bra nok for oss. ofte trekker turene hans veldig ut, men man kan se at det er lett å finne langturer ut fra Oslo.
Kenneth Eriksen har snust litt og funnet noen gode ideer som LP bruker i oppkjøring.

Her er hans forsøk på å følge, men som dessverre ikke ble fullført

Og selvfølgelig bør man følge med på Martin Hoff som ikke har latt seg stoppe av at det er vinter i Norge. Han ler nok av vår lille liste her, men han har nok prøvd disse vanlige rutene her også i løpet av hans karriere.
Hans Gran Fondo er noe å prøve blant annet.