Stikkordarkiv: øyeren rundt

Kenneth debuterer på Øyeren Rundt


Postet av


Dette er sommeren for «Kenneth gjør ting han ikke kan» i god Senkveld-ånd. Etter at jeg i et svakt øyeblikk og med snev av solstikk impulsdeltok på et minitriatlon i ferien nådde føljetongen sitt foreløpige høydepunkt da jeg meldte meg på mitt først sykkelritt. Sportsdirektør Eirik klarte å overbevise meg om at Øyeren Rundt var det perfekte neste steget i min sykkelkarriere. Faktisk er jeg et år foran skjema etter traineemodellen i Tunge Gir. Første året som medlem i Tunge Gir traff jeg lagkameratene én gang, og det var klubbmesterskapet på høsten. I år har jeg faktisk deltatt på treningsturer og forstått at det faktisk er ganske så hyggelig å sykle sammen med andre. Selvfølgelig kommer det litt an på hvem man sykler med da, noen er sikkert helt forferdelige å sykle med. Rittdebut skal altså egentlig ikke skje før 3. året, dersom ikke noe helt spesielt skulle skje. 

Dagene før rittet ble brukt til alt annet enn forberedelser til ritt. Kvelden før den store dagen fant jeg ut at jeg fikk gå over utstyrslista og planlegge matinntak og diverse. Jeg skummet x antall blogginnlegg om næring under ritt og fikk lettere panikk da jeg fant ut at jeg kun hadde 1/3 av anbefalt næring i form av barer og gel tilgjengelig. Jeg ble også livredd for å få i meg for lite væske og planla å sykle med Camelbaksekk. Til min store glede hadde min bedre halvdel eksperimentert med bakst, så jeg satte en halvkilo banankake i kjølen og tenkte å stappe den nedi en av rygglommene. Kake går til alt, sa folk. Men igjen har sportsdirektøren full kontroll, og en kjapp telefon senere stoler jeg blindt på at kroppen ikke klarer å ta til seg så mye næring og dropper både kake og sekk. Det var såvidt jeg gadd å ta med flasker med vann. Neida.

Lørdag møtte vi opp ved Rælingen Videregående Skole der starten skulle gå i strålende vær. Med ubarberte legger og kakefri trøye lå alt til rette for en kjempedag! Ved parkeringen var det full aktivitet med siste justeringer av sykkel og utstyr rundt meg, så jeg torde ikke annet enn å stå å gnikke litt på måfå rundt på setepinnen (hvis det er lov å si), kikke på kjedet, løfte litt på sykkelen, snurre forhjulet et par ganger, osv. Ikke visste jeg hva jeg skulle se etter, og ikke så jeg det heller. Heldigvis kom Eirik på plass før noen spurte hva jeg mente dette skulle være godt for.

En liten oppvarming, en snartur i den siste monsterbakken før mål og justering av magnet til sykkelcomputeren som streiket ved 20km/t, og så var Eirik og jeg klare til å representere Tunge Girs farger. Rittmagen hadde roet seg og vi stilte oss elegant opp litt foran midten i pulje 3. Selv om rittet er fellesstart så er det altså ikke felles start, det er noe å tenke på. God stemning i start/målområdet med sponsorboder, mattelt, vafler og en artig speaker. Dette var koselig.

Nydelige drakter i nydelig vær.

Nydelige drakter i nydelig vær.

Sykkelfie fra startområdet.

Sykkelfie fra startområdet.

Starten går og masterbilen triller avgårde med oss etter. 200 meter etter start høres første pfffft og rittet ble plutselig ikke så koselig lengre for en av de andre rytterne, med mindre han var en rev til å lappe dekk. Masterbilen skulle ligge foran i 7 km, men trivdes så godt foran der at det ble minst 15 km før han dro avgårde. Merkelig følelse å ligge i et så stort felt bak bilen, nervøst og tett som det var. Trekkspillet strakk seg og trakk seg sammen, like overraskende hver gang, men det gikk noenlunde greit. Fordelen er at jeg omtrent ikke tråkket de første 2 mila av rittet, noe jeg var svært takknemlig for. Jeg måtte nemlig tråkke litt mer etterhvert. 

Like etter masterbilen slipper ved Fetsund så går det selvsagt avgårde et brudd og Eirik hiver seg med. Jeg tenker at det der så altfor fort ut, jeg holder meg her i feltet. Da jeg hadde ventet til avstanden til bruddet var blitt ennå litt større kom jeg på bedre tanker og heiv meg etter, med en annen på hjul. Vi kom oss opp som sistemann til bruddet, og jeg satt med blandede følelser hvor lurt dette skulle bli i lengden. Rittet er tross alt et par mil lengre enn min lengste tur noensinne.

Men det gikk overraskende greit å henge på bakerst i bruddet, og etterhvert fikk jeg også navigert meg litt fremover. Vi ble også tatt igjen av en stor gruppe bakfra så det ble etterhvert et stort felt som syklet sammen. De som lå først slet nok med den kraftige motvinden, men vi bak koste oss som bare det. Vi passerte dessverre flere ryttere som hadde gått i asfalten fra en av de første puljene, og ambulansen så ut til å ha sitt å stri med. Jeg håper det gikk greit med alle mann til slutt.

Akkurat som Eirik spådde gikk det rolig for seg de første mila mot Trøgstad. Det er ikke uten grunn han fikk 1016. plass i TourManager på TV2. Da vi nærmet oss Solbergfoss ble tempoet plutselig skrudd voldsomt opp og feltet sprakk i tusen bitar, som Björn Afzelius sang. Og vips var det slutt på kosen. Eirik så jeg ikke mer til, han forsvant forover mens jeg seg bakover, dvs jeg ble passert av mange. Jeg syklet selvsagt ikke bakover igjen, såpass har jeg lært.

Ved matstasjonen etter bakken var jeg så forvirret og stresset at jeg tenkte å stoppe for å fylle flasker selv om jeg hadde mer enn nok drikke igjen. Men så ble det så mye kluss og noen valgte å krysse på tvers av gruppen for å få en banan, så jeg fant det best å bare rote meg vekk derfra igjen. Dermed havnet jeg sammen med en stor gruppe (Team Foss?) og vi begynte å kjøre litt rulle. Det har jeg egentlig ikke gjort noe særlig før, så Fosskapteinen hadde sitt svare strev med å holde orden på meg og sørge for at jeg lå tett nok, gikk ut fort nok, roet nok i bakkene, tråkket nok bortover og generelt oppførte meg nok som en syklist.

Etter et par mil fikk jeg litt mer dreisen på det, men det tok likevel så mye energi og konsentrasjon at jeg fullstendig glemte å drikke og spise. Fordelen var at det gikk fort, og vi passerte flere mindre grupper og ryttere. Noen ryttere var bittesmå. Bortsett fra det, fikk jeg lite med meg av omgivelsene rundt de siste 6 mila, fokuset var kun på dekket foran og sørge for å ikke bli stemt ut i øyrådet av Fossgutta.

Et par mil før mål måtte jeg gi meg med rullekjøret og la meg med stive lår bak i en sekk som hadde dannet seg bak rulla. Hadde jeg løftet hodet innimellom ville jeg kanskje sett at den hadde ligget der en god stund, og at jeg bare kunne sluppet meg ned dit lenge før og spart litt krefter. Men nå hadde jeg hvertfall bidratt litt, på min egen lille måte.

Eirik i herlig driv opp siste monsterbakken.

Eirik i herlig driv opp siste monsterbakken.

Her er jeg som nr 3 opp den samme monsterbakken.

Her er jeg som nr 3 opp den samme monsterbakken.

Da vi rullet inn i Fjerdingby fikk jeg litt ny energi da jeg visste det var kort vei igjen til mål. Siste monsterbakken opp før mål var plutselig blitt dobbelt så bratt som den var da vi testet den før start, rundt 48 graders helling, men jeg mobiliserte såpass at jeg fikk passert de fleste Fossgutta før jeg spurttapte med krampetendenser i leggene over målstreken mot en annen jeg ikke aner hvem er. Men jeg kom til mål, og det kom ryttere bak meg så jeg var strålende fornøyd!

Cola og baguettfie i målområdet.

Cola og baguettfie i målområdet.

Etter målgang var det en kjærkommen Cola og baguett, og litt uttøying og småprat med andre syklister som jeg har lest man skal gjøre. Etterhvert som tida gikk og jeg fortsatt lå der på gresset ble jeg faktisk mer og mer fornøyd, da det stadig trillet inn folk i mål.

Nå har jeg fått sjekket resultatlister og filtrert så godt jeg kan for å komme høyest mulig, og har klart å filtrere meg opp til en 9. plass i pulje 3 i klassen M30-39, noe jeg er kjempefornøyd med! Jeg skal se om ikke jeg kan filtrere litt mer på etternavn også for å komme ennå høyere. Eirik tok en sterk bronse i samme filter, og teller som pallplassering ifølge Tunge Girs klubbreglement.

Oppsummert var det et vel arrangert ritt og en morsom opplevelse å delta i ritt. Dette må definitivt gjentas en gang! I tillegg ble det flott oppkjøring før neste helgs store event, nemlig Bergen – Oslo med Tunge Gir. Det blir nok en ting Kenneth ikke kan.

Øyeren Rundt 2012, en kjempeopplevelse :)


Postet av


Etter at Håvard hadde fått kranglet seg opp fra pulje 3 til pulje 2 var det klart for en festaften på sykkelsetet. Og joda, Øyeren Rundt ble en kjempeopplevelse.


Håvard har her klart å nesten huske alt tilbehør. I dag manglet bare tasken med ekstraslange, spaker og patroner. «Faen, nå gidder jeg ikke kjøpe flere tasker på ritt» sier Håvard oppgitt.

———————————————————————

10 minutter etter at flinkisene i pulje 1 hadde tråkket i vei var det vår tur. Først 15 km med masterbil som alltid blir litt nervøst. 150 ryttere som gasser på / bremser opp / gasser på / bremser opp osv. Men heldigvis ingen uhell, og vi feltet kom seg avgårde.

De første 6 milene gikk det i rimelig bedagelig tempo, og jeg vurderte om jeg skulle hjelpe til i front å dra. Men siden jeg har minimal ritterfaring, og stor redsel for å gå skikkelig på en smell, så lot jeg det være.

Men etter 6 mil, da vi kommer til demningen/broen, så skjer det ting. Her venter en temmelig tøff kneik, og jeg får plutselig mer enn nok med å holde følge. Her kan jeg takke Kaggestad og Paasche som har lært meg via TDF-sendingene at det alltid er lurt å ligge langt fremme, for jeg var blandt de 5-6 siste som klarte å henge meg med på det bruddet. Tror faktisk halve puljen på 150 mann forsvant på den knekkeren.

Nå som man hadde klart manndomsprøven, så gikk det greit inn mot mål. Feltet hadde bra fart, og det gikk uten særlig dramatikk. Her var det bare å sitte og vispe ivei mens man holdt det ene øyet på computeren slik at man kunne posisjonere seg taktisk inn mot mål.

Nå er jo som sagt min ritterfaring ikke noe å skrive hjem om, så her gikk det på magefølelse. Har iallefall fått notert meg at det kan være lurt å ligge helt inne mot autovernet. I teorien skal jo kanskje dette være en dum plassering, men hver gang jeg la meg der, så rullet jeg fint opp i tet.

Når det var 3 km igjen begynte jeg å gjøre meg klar. Jeg lå fint an, og forberedte meg fysisk og mentalt til en spurt. Men neeeeida, her hadde rittgeneralen en aldri så liten overraskelse: verdens bratteste motbakke inn mot mål! Å herregud så man møtte veggen her. Og den ble jo aaaldri ferdig heller. Kort fortalt, her gikk det i sirup! Men heldigvis, så var det ikke bare meg som ble tatt på sengen her.

Regner med løypeansvarlig stod midt i bakken og knegget godt!

Men man kom seg opp, og da var det bare noen hundre meter på flata før jeg kunne klokke meg inn på tre timer, tjueen minuter og og førtito sekunder. Dette gav meg 39.plass av 150 i puljen, og 117.plass av totalt 600 ryttere. Absolutt ikke noe å skjemmes over! Se resultatliste her.

Dette var rett og slett en veldig fin opplevelse – sånn sett under ett – iallefall hvis jeg glemmer den siste bakken.


Så fikk vi brus og baguett for at vi hadde vært så flinke.


I målområdet møtte vi Triathlon-gutta som hadde fått love å sykle med kremen.  


Et veldig bra arrangement av Rye. Hvis jeg kan være så freidig å påpeke noe, så hadde det vært kjekt med noen plakater som sa hvor langt det var igjen. Iallefall mot slutten når det skal spurtes. Jeg var førstereis og kjente ikke løypa, og var egentlig i mål før jeg skjønte at alt var over.

Øyeren Rundt 2012


Postet av


Da er det på´n igjen. På søndag stiller Håvard og jeg opp på Øyeren Rundt. Dette er vel det man kan kalle småkupert med sine 1200 høydemeter fordelt på 123 km.

Håvard og jeg har meldt oss på etter den ordinære fristen, men det ryktes at vi havner i pulje 2, da vi ikke har høy nok ranking på Merida Rittranking til å få sykle med flinkisene i pulje 1. Tror ingen av oss blir å angre på det, pulje 1 høres kanskje vel ambisiøst ut.

Jeg rappet løypeprofilen til Øyeren Rundt på Strava. Hvor setter du inn rykket Håvard?

Hot tip, klikk på bildet for å se det i litt større versjon. Ikke så mye større men.