Stikkordarkiv: richard

Er vi klare for sesongen 2019?


Postet av


Sesongen nærmer seg og vi tar en sjekk om vi er i rute.

Tjuvstart i Italia

Stein-Thore, Håkon og Olav har allerede fått ut sykkelen og hadde tre dager i Italia nå i starten av mars. Spesielt Olav rapporteres å være i meget god form, og det begynner å hviskes og tiskes om han kan vinne fellesstarten på Enebakk Rundt i år.

Hva sier Strava?

Vi tok en titt på tallene på Strava for å se hva vi har syklet i 2019, og det er spesielt tre ryttere som har vært flittig i vinter. Olav bikker snart 2000 km med Håvard og Richard noen hundre kilometer bak. Kudos til de tre.

Slik er de harde fakta fra Strava hittil i 2019:

  1. Olav – 1,895.3 km
  2. Håvard – 1,572.5 km
  3. Richard – 1,571.1 km
  4. Stein-Thore – 999.8 km
  5. Martin – 789.9 km
  6. Håkon – 612.9 km
  7. Eirik – 542.3 km
  8. Henrik – 369.8 km
  9. Kenneth – 344.9 km
  10. Kristian – 297.2 km

I tillegg har vi ryttere som brukere vinteren til alternativ trening og ikke har fått kommet i gang med Zwift eller annen rulletrening.

Enbakk rundt 2017


Postet av


I tradisjon tro starter jeg denne bloggen med uttrykket «i tradisjon tro». Uansett, vi skulle sykle Enebakk rundt, og for Håvard og meg var dette 7. gangen. Med oss hadde vi Olav, Kenneth, Stein og Eirik. I tillegg stilte Richard i klassen med spesielle behov.

Rittet hadde blitt grundig gjennomgått på en Kina-restaurant i Lierse over en frityrstekt and og et lass med øl. Et brudd var planlagt. De som hadde størst tro på dette bruddet var nok de som ikke skulle være en del av det. Jeg var veldig usikker på om dette var mulig, farten pleier å være for høy for slike stunts av oss i Enebakk rundt og alle andre ritt på denne jorden.

Jeg møtte tidlig hos Håvard for litt (det har også blitt en god(?) tradisjon) morra-mekking. Hjul og gir-justering stod på frokostmenyen. Det gikk greit og Håvard fikk også sjekka at pumpa ikke lenger fungerer. Kaffe fikk jeg også. God morgen og god fornøyelse.

Oppvarming før ritt er vi ikke spesielt gode på. Da starten gikk og noen Nittedalsryttere ville teste feltet, kom innbytterfølelsen omgående. Dette var nok til at Stein valgte å vende snuta hjem. Fy!

Litt mer alvorlig ble det på Oppsal hvor veien var smalnet inn pga veiarbeid. I tillegg var det lagt ut små fartsdumper. Disse ble ikke varslet om bakover i feltet og det førte til at en rytter rett foran meg deiset i bakken og dro med seg halve feltet bak meg, inkludert Olav. Feltet ble også splittet i to og Håvard, Kenneth og Eirik måtte jage seg opp igjen, noe bare Håvard og Kenneth klarte 100 %.

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

Fartsdump fra Helvete!!! (Bildet er tatt fra innsiden av en Berlingo)

De neste milene gikk radig med mange støt. Spesielt nevnte karer fra Nittedal var ivrige på å komme seg løs. De kjørte fin taktikk, la seg foran og roa ned når en av deres var i brudd. Det var flere som også prøvde seg og det gjorde at rittet ble dynamisk og gøy. Dessverre så jeg tidlig at våre sjanser for et slikt brudd var små. Alle brudd ble uansett kjørt greit inn.

Det var godt med folk på veien og alle bilene gjorde kaoset til tider komplett. Spesielt da vi kjørte jevnt med en gjeng fra Drøbak kunne det blitt stygt. Heldigvis dro vi fra dem.

Tempoet roet seg ned etterhvert. Mye fordi folk ikke ville dra (selv om noen var i brudd). Dette passet nok oss veldig godt. Men tidvis ble det gjort noen støt og det resulterte til slutt i kramper for Kenneth og han måtte dessverre slippe.

Ned mot Nordstrandveien (?) ble det kjørt styggfort i tet. Det overrasket meg men da var det naturligvis Håvard som var fremme og dro! Han var først inn i første bakken, ble litt forbikjørt men klarte å avansere på flata på Nordstrand, kastet seg utfor og var førstemann under brua før siste bakken! En bra prestasjon, vi har aldri vært så langt fremme så sent i Enebakk rundt. Selv hadde jeg tilskuerplass opp første bakken og flata. Måtte dessverre slippe en gjeng før nedoverbakken og hadde det generelt ganske dritt her. Håvard måtte gi slipp opp siste bakken til Skullerud (han som vant kjørte styggfort!) og jeg kunne også etterhvert se den kjente, nikotingule jakka til Heggen. Jeg seeeeeig forbi og vi kom så og si likt inn. Tung avslutning som vanlig.

Olav mæler på

Olav mæler på (landevei.no, Ola Morken)

Eirik leder an

Eirik leder an (landevei.no, Ola Morken)

Kenneth med deilige kramper kom inn noen minutter etter, deretter Eirik og til sist Olav.

Fin dag på sykkelen, beste og morsomste Enebakk rundt så langt. Vi kommer igjen til neste år!

Etter mål fikk jeg servert den deiligste pizza og pepsi max av Håvards bedre halvdel Caroline- takk!

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Kenneth og Eirik koser seg i sola etter målgang.

Håvard stolt eier av hus, pizza og 7-årsmerket!

Håvard stolt eier av hus, pizza, vinterbleke hårete legger (frokosten kommer i retur) og 7-årsmerket!

Og til slutt: Gratulerer til Team Kjekkas og min kollega Øyvind Haug med seieren! Sjukt bra!

Vestfold Rundt 2016


Postet av


Vestfold Rundt er en klassikker og i alle fall et must hvis du er fra Vestfold. Undertegnede og Håkon er jo det og fikk med Stein-Thore på å kjøre den lengste varianten.

Rittinformasjon:
Arrangør: Horten OCK
Tidspunkt: 29.mai 2016
Sted: Horten
Lengde: Tre distanser, 56 – 96 – 165 km
Link: Strava-segment

Valgmulighetene strekker seg fra 165 km lagkjøring fra kl 08-10 og så starter fellesstarter med 6 ulike nivåer med jevne mellomrom. Den raskeste pulja sikter seg på 4t15 min og så legges det på ca 15 minutter estimert sluttid pr pulje. På 96 km er det en fellstart kl 11.15 og så er det en variant med 56 km landevei og 56 km mtb.

Taktikk
Rittet starter i Horten og har master i 5 km. Dette velger mange å ta som oppvarmingen og etter 1 mil smeller det i Holmestrand. Da angrer du på den manglende oppvarmingen!

Holmestrandbakken – de første 300 meterne har 9,2 % i snitt. Totalt er bakken på 2 km og har snitt på 5,3 %. Burde sånn sett være fint for de som trener mye i Grefsenkollen. Sikkert derfor Holmenkollen og Sagene gjør det bra når de kjører den korteste varianten. Bakken fungerer som en separator. Alle kommer samlet inn- alt er spredt på toppen. De raskeste sykler denne bakken på under 5 minutter. Deretter er det en kneik i Hvittingfoss før man ruller nedover mot Larvik. Så vender man snuta nord-øst og det følger småkupert terreng gjennom Sandefjord og Stokke.

Etter en del mil er man i Tønsberg og det blir litt teknisk bykjøring gjennom Norges eldste og vakreste by før man seiler ned til Munchs hjemby, Åsgårdstrand. Nå er man snart i mål og den siste muligheten til å stikke av dukker opp i Åsgårdstrandbakken. Bratt som satan i starten og så flater den ut fra midten. Tot 1,9 km og 4,3 % stigning. Fra toppen der er det bare å seile inn i Horten sentrum og så kaste seg inn i spurten som består av 2-3 rundkjøringer og innsnevringer. For å slippe fergetrafikken i sluttfasen var løypa lagt om litt de siste kilometerne.

Min opplevelse av årets ritt
Når vi meldte oss på var værutsiktene svært gode. 18 grader og sol pluss medvind ned til Larvik. Det fører igjen til motvind siste halvdel og det kan jo være greit hvis man ikke er i et brudd.. Den siste uka ble det imidlertid varselet dystrere og dystrere forhold. Skybrudd, sterk vind og mulig torden skulle dekke store deler av løypa. Fasit- det var oppholdsvær i 5 minutter. Resten av tiden drakk man asfaltvann fra hjulet foran- digg!

Med taktikken i Enebakk Rundt i friskt minne, så meldte vi oss på i gruppe 1 for å vinne hele greia. Må jo ha litt ambisjoner! Etter å ha studert Strava og videoer på Youtube i dagevis for å se hvor fort man måtte sykle den første bakken- nedgraderte vi målet og meldte oss på i gruppe i 2. Da måtte sannsynligvis bakken sykles på ca 6 minutter for å henge med hovedfeltet. Fortsatt ambisiøst- Tunge Gir rekorden er på 7:41- altså en ikke ubetydelig differanse. Men det var jo 2 år siden..

Arrangøren skal ha for gode registrering og garderobeforhold kort avstand fergeleiet i Horten. Genialt for en som bor i Moss! Lite kø og gratis kaffe! Start og mål på samme sted er jo også en fordel.

Starten gikk- Stein og Håkon godt plassert foran i et felt på ca 100, jeg langt bak. Jeg elsker nemlig trekkspilleffekt! Etter kort tid ser jeg Stein med tekniske problemer. Vi er fortsatt bak masterbil og Stein kjører seg kjapt opp igjen- uansett ikke en optimal start for han selvfølgelig. Selv brukte jeg en stigning på å kjøre meg opp til ca 20. posisjon og var dermed bra plassert før bakken. Nå skulle det avgjøres om jeg holdt 6 minutters tempoet som skulle til.

Jeg hadde fin fart i starten av bakken og tok tidlig igjen Stein som så ut som han hadde det ganske tøft allerede. Håkon så jeg ikke. Etter den bratte kneika begynte jeg å slite og mange kjørte forbi. Når ca 40 hadde passert meg, så lå jeg alene og skjønte at dette ikke kunne gå. De 40 kom jeg aldri til å se igjen tenkte jeg. Tiden min i bakken ble 6.59 og det holder ikke i dette selskapet. Løpet var kjørt etter 12 km av 165..

Derfra var egentlig turen ganske kjip. Dvs 15.5 mil. Jeg kom raskt i en 9 manns rulle som klarte å kjøre inn del 2 av hovedfeltet som hadde delt seg og de siste 8 milene kjørte jeg med disse. I Åsgårdstrandbakken ble jeg med 8-9 stykker som stakk fra resten og fikk tatt ut det siste av krefter. Totaltid 4:55 og ukjent plassering. Sannsynligvis i den beste 1/3 av puljen.

Stein og Håkon kom rett etterpå og ble kjørt ned av en syklist i spurten. Begredelige greier, men de kom fra det med noen kutt og asfalteksem. Unødvendig selvfølgelig.

Vel i mål får du en kopp og en banan. Kaker kan kjøpes med kontanter eller vipps. God stemning i mål tross av de elendige værforholdene i dagens utgave.

Richard Skinstad-Jansen, nytt medlem i Tunge Gir