Stikkordarkiv: rottepasset

Albir dag 5: Jada, klart vi tar en rolig tur!


Postet av


Søn 7.april
Etappe 5 (105 km)
Albir – Calpe – Moraira – Parcent – Rottepasset – Tarbena – Calossa – Altea – Albir

Alle var enige om at vi skulle ha en rolig tur i dag. Ja, for all del, ingen fjell, og ingen drag. Punktum. Men neida, sånnt noe klarer ikke vi å gjennomføre. Rottepasset avsluttet med hammer og syre. Calossa til Albir gikk godt over syreterskelen. Og det kulminerte med spurt inn mot La Colina.

Heldigvis visste ikke Håvard helt hvor La Colina lå, så han åpnet spurten 500 meter for tidlig og stivnet som en pinne. Tommy gjorde også noen feilkalkuleringer og måtte hjelpes av sykkelen – så da var bare jeg igjen. Lur som en rev ventet jeg ut de andre, og syklet rolig over mållinjen til øredøvende jubel (in my head). Siden ingen hadde med grønn trøye, og det ikke var noen podiumpiker der, så fikk det bli med et godt håndtrykk og noen mumlende gratulasjoner.

Siden spurt er en uvanlig tradisjon på disse turene, så holder det i massevis med en i uka. Det betyr at jeg må pakke ned grønn sykkeltrøye og forsvare den fargen neste år. Gleder meg allerede!

Lite som slår en en slik start på dagen...

Folkens, kjekt om dere kan stille dere opp. Se hit. Haaallo! Våkne!

Sånn ja 🙂

Håvard innser at den grønne trøya er tapt. Nå må han vinne skiltkonkurransen på søndag til Drøbak for å få sykle i grønnt neste uke.

Albir dag 4: Sykkeltur med trubadur og fyr i peisen


Postet av


Lør 6.april
Etappe 4 (82 km)
Albir – La Nucia – Calosa – Tarbena – Rottepasset – Tarbena – Calossa – Finestrat – Albir

Jeg hadde drevet tung markedsføring mot Håvard hvor jeg sendte deilige solskinnsbilder. Og det gav resultater. Håvard fikk gjennomført lobbyvirksomhet i heimen på høyt nivå, og var klar til å komme ned og sykle med oss i Spania. Så der var han. Kl. 12 banket han på hotelldøra og var rimelig gira på å komme seg ut på sykkelen. Men siden det ryktes at han har trent noe grasalt i vinter, så hadde jeg tatt noen forholdsregler.

«Kom Håvard, så skal jeg vise deg sykkelen jeg har leid til deg». Og der på altanen stod det en flott jernhest. En sånn skikkelig slugger som jeg forestiller meg Eddy Merckx og gutta brukte back in the days. Håvard var sporty han, og lot som ingenting, men jeg merket i sidesynet at gliset hadde stivnet noe.

Men vi var klare for tur. Men siden vi kom oss litt sent i gang, så fikk ble det ikke den lengste av dem alle. Men for all del, 8 mil kan være hardt nok det. Spesielt når Håvard og jernhesten bestemmer seg for å kjøre hardt opp til Tarbena.

Vi kom oss opp, og fortsatte videre til Rottepasset. Her på toppen her ligger det en perle av en restaurant. Du har en vanvittig utsikt, og når du kommer inn, så er det jammen meg fyr i peisen (?!?!) og en trubadur som sitter i et hjørne og kliprer i vei. Og når maten er helt prima, og serveres i store dynger, så blir konklusjonen at dette ikke er siste gang vi skal lunsje her.

Heldigvis var det nedover hjem til Albir, og vi satte nok noen motsatte KOM-er på veien, da vi rullet ekstra fort med 5 kg pølser og egg som fungerte som dupp på kroppen.

Håvard er viden kjent for å glemme noe viktig på sykkeltur. Fikk du med deg alt denne gangen?

Si hei til: Mr. Karbon, Jernhest og Håvard

 

Selv Håvard lot seg begeistre av lunsjen. *puh*

Ikke verst den utsiken fra toppen av Col de Rates (rottepasset). Her har også Vueltaen passert noen ganger.

Hadde ikke glemt deg, Håvard. Her er du!

Og som vanlig avsluttes dagen med middag ute. God stemning og mye sykkelprat.