Stikkordarkiv: skiltspurt

Pre-sesong i Italia


Postet av


Deler av Tunge Gir har i år lagt pre-sesongen til Italia.

Målet med turen var enkelt, få en del km i beina tidlig i sesongen og få klatret litt før lige-bastone-lige.

Vi skulle i alle fall få formen på plass tidlig, slik at vi kunne cruise igjennom vårsesongen og kanskje sette de andre i klubben litt på plass på første felles økt, det var i hvert fall lov å drømme stort på flyet nedover.

Valg av flyselskap ble denne gangen Ryanair, mest fordi de lander i Bergamo som er et utmerket utgangspunkt for en kjøretur nordover til alpene. Et lite tips med Ryanair et at ja, du må betale for sykkelkoffert, men den kan til gjengjeld veie 30 kg, ganske praktisk, da får du med alt du trenger.

20170302_084857[1]

Greit vær i Solto Collina

Vi skulle heldigvis ikke langt i bil, så etter ca. 40 min ankommer vi Solto Collina, der vi skulle ha base de nærmeste dagene. Solto Collina er en bitte liten fjellandsby ved Iseosjøen, og et perfekt sted for sykling i bakker.

Siden vi skulle forberede oss på Lige-bastone-Lige hadde løypeansvarlig Stein, funnet noen ekstra artige høydemeter ifølge han selv, med innslag av historiske perler for de som liker Giro Di Italia. Det hjelper selvsagt ikke når du er midt i bakken, men er litt kult å tenke på etterpå.

Utfordringen er at Giro Di Italia er kjent for å være knall tøff og det er mulig Stein hadde drømt seg litt bort når han designet løypene, og glemt at han ikke klatrer spesielt godt. For det ble en brutal start på dag nr 1, der det etter ca 10 km så kom det lille monsteret Coll di San Fremo, der vi teller ca 30 hårnålsvinger om vi er litt snille.

Bakken er nok mest kjent fra Giro di Italia 1973, der den dannet grunnlaget for Eddy Merckx sin sammenlagtseier. Eddy hadde allerede vunnet giroen i 68,70 og 72. Men etter en rolig start på Giroen i Tyskland, der laget til Eddy kontrollerte det meste på de 5 første etappene skulle det smelle til på etappe 6 til Iseo, og angrepet skjedde i klatringen opp til San Fermo.

Det man kan lese av etappen i 73, er at Eddy angrep ganske tidlig i bakken, der han kom seg løs sammen med en ung og lovende Giovanni Battaglin og Panizza.

Bilde 1

Håkon takler 17% stigning.

Det som gjør bakken spesiell er at den etter 2 km, så får den et parti på ca 3 km, med en snitt stigning på over 12%. Faktisk så er den maksimale stigningen på 19,2% og gjør at bakken er på 13 plass over de bakkene med de bratteste partiene i Italia, med asfalt vel å merke.

Hva vil det si? jo det er mer enn Mortirolo fra begge sider, og like mye Monte Zoncolan fra vest, sånn til referanse. Etter disse km med 12%, fortsetter bakken i ca 6 km med en snitt stigning på ca 7-8%. Eddy fikk 29 sekunder på sin nærmeste utfordrer på etappen, og gikk videre til å vinne hele giroen. På vår tur, fikk Olav fort rollen som Eddy, ingen var Battaglin eller Panizza.

Coll di San Fremo

Coll di San Fermo

20170302_141415[1]

Håkon er klar for lunsj i sola.

Når vi så endelig var på toppen, så startet nedkjøringen på 17 km til Iseo og Iseosjøen, der vi spiste lunsj i sola og hørte på VM i langrenn på radio. Iseosjøen er mest kjent for Mont Isola, som er en øy midt i innsjøen. Dette er den største øya i verden som ligger i en innsjø, og øya ble også brukt til innspilling av Mesternes Mester i 2014.

Vannet er perfekt å sykle rundt, der spesielt sykkelveien mellom Vello og Toline innbyr til fartslek. Skikkelig gøy med smale, svingete veier mellom innsjøen og stupbratte fjellvegger, med flere små tunneler. Bør oppleves!

Siste strekket hjem fikk vi til og med drahjelp av en lokal «Nibali». Ganske greit når det er lenge siden forrige langtur. Han var derimot mindre imponert, da Stein dro til med en uannonsert skiltspurt når vi ankom Riva di Solto, og jublet som om han hadde vunnet VM. 1-0 til Norge over Italia, men det kan tenkes at de ikke verdsetter skiltspurt like høyt som Stein.

Kvelden ble avsluttet med italiensk øl og pizza, samt at Sportsdirektøren ringte for å høre om dagen, og hvem som var sterke. Han kunne sette 2 streker under navnet til Olav og mulig solobrudd på Enebakk rundt, mer om det før 1 mai.

Hele dagen kan du finne her:https://www.relive.cc/view/885039506

Dag 2 var været dessverre dårligere, sola var borte og beina ganske tunge. Planen var å både sykle flere km og flere fjell enn dagen før, siden vi kom i gang litt tidligere.

Rovetta er i 2017 start by for Giro di Italia sin kongeetappe, og det er som kjent 100 års jubileum i år. Perfekt sted for lunsj tenkte vi, og la inn en liten omvei over et fjell og noen partier med hvit grus på veien, så fikk vi litt strade bianchi feeling også.

Etter lunsj i Rovetta skulle det gå oppover igjen, men med mat i magen glemmer man tunge bein og det dro seg til med skiltspurt. Stein kom seirende ut mot Olav, men han hadde nok glemt at han skulle klatre, for nå gikk det opp, opp, opp til det passende stedet Bratto og det som skulle bli dagens høyestepunkt Passo della Presola, 1297 meter over havet.20170303_143704

Håkon derimot hadde endelig funnet klatrebeina, og jobbet seg lett oppover. Men ca 200 meter før toppen skjer det, major teknisk feil! Håkon tråkker for mye watt og hele bakgiret rives i stykker. 20170303_143151[1]

I tillegg begynner det å regne lett. Siden vi ikke har med følgebil, sender vi Håkon i retning et høyfjellshotell, mens vi andre snur for å hente bil.

20170303_121236[1]

Olav sjekker Strava.

Regn, 15 km nedover og maks 8 grader ble en kald opplevelse, men etter hvert fikk vi kjørt tilbake og hentet både sykkel og rytter.

Hele dag 2 finner du her: https://www.relive.cc/view/886129579

Dag 3 så var det sykt mye regn, men temperaturen var egentlig grei. Men beina begynte å bli tunge og man kan jo bli syk når det regner såå mye. I tillegg hadde jo ikke Håkon mulighet til å bli med på tur. Dermed ble det en kort tur, og heller Strade Bianchi på tv. Sykkel det også.

Alt i alt, mye bra sykling, mye bratte bakker, noen skiltspurter og Tunge Gir er i gang med 2017!

Noen flere bilder:

20170302_125454

20170302_12261320170302_124715

Det du trenger å vite om – Spurting


Postet av


Spurting er et tema vi i Tunge gir ofte diskuterer, da vi til stadig har langturer med skiltspurter underveis, samt at vi har kampen om den grønne trøya på vår årlige Norgestur.

Prestisjen av å vinne en skiltspurt runde og den æren det er å vinne den grønne trøya, kan knapt overgås. Videre er det også slik at de aller fleste ritt avgjøres av en spurt, enten som en massespurt i felt eller fra mindre brudd. Det er sjelden man kommer alene til mål.

Så hvordan vinner man en spurt?

Det første man bør gjøre er å avdekke hva slags type ”rytter” man er, da det kan påvirke valg av spurt strategi.

Litt grovt kan man si at arbeidskravene til spurten er forskjellig om du er en spurter, klatrer eller en som skal spurte fra et brudd eller mindre gruppe. Er du god på tempo kan også dette påvirke din strategi.

De forskjellige løypeprofilene vil sørge for at spurten i ritt i stor grad vil fylles av ryttere med tilsvarende egenskaper som de du innehar selv. På de flatere etappene vil større og sterkere ryttere dominere spurten, mens på klatrespurter vil kun lettere ryttere være tilstede.

Det er altså sjelden Kittel og Greipel osv konkurrerer i en klatrespurt eller i en spurt fra mindre grupper.

kittel-greipel

Foto: heraldsun

For å avdekke hva slags type rytter du er, er det ofte nok å sammenligne seg med de man sykler sammen med og se på hva man trives med på sykkel. Ofte vil man søke til det terrenget man mestrer best. Er du en klatrer så liker du kanskje lengre bakker, mens spurtere gjerne vil ha korte små bakker, der de kan bruke kraft for å komme over. Man vet ofte hva man er sterk på.

Skal man derimot ha litt mer viten, må man lage en wattprofil, og helst en fatigue profil.  Dette gjøres stadig lettere, da prisene på både wattmålere og de fleste ruller nå tilbyr watt. Du kan enten bruke strava sin powercurve eller integrere strava med wattboards, som gjør alt for deg.

En fatique profil er en oversikt over hva du klarer å tråkke av watt i forskjelllige tidsintervaller, utviklet av Andy Coggan og Allan Hunter.

StravA

I spurting er vi mest opptatt av hva du klarer i Makswatt (1 sek), 5 sek, 10, sek, 20 sek, 30 sek og 1 min.

Men det kan være lurt å teste alt fra 3 min opp til 20 min, slik at du også har et bilde på hva du klarer å tråkke i de siste km før spurten også.

Uavhengig av nivå og watt, så er det fallet i Watt (%) mellom intervallene som er avgjørende for valg av strategi. Det vi ønsker, er å finne hvor du har din styrke og hvordan du bør velge strategi, også kan man evt utvikle wattnivåene gjennom trening senere.

Eksempel:

Har du høy maks watt, men faller raskt i wattverdier, kan det være fornuftig å vente til nærme mål før du smetter forbi.

Har du derimot en watt som faller sakte, kan det være fornuftig å ta en langspurt og dermed utmatte de andre innen de får levert sin topp watt.

Blant proffene, så legger Cavendish ofte opp til alternativ 1, mens vår egen Kristoff ofte går for alternativ 2.

Når man snakker om spurting kommer man ikke utenom watt.

De beste til å spurte i verden klarer å produsere opp til ca 2200 i makswatt, men disse utøverne holder gjerne til på bane eller bmx sykling. I landevei så stilles det høyere krav til utholdenhet, så man er avhengig av å mestre 130-290 km for i det hele tatt være der når spurten går.

Vinneren av proffritt vinner derfor gjerne rittet på en makswatt under 1500, uten at det blir mindre imponerende av den grunn.

Kristoff 2016

Aleksander Kristoff vant i januar 2016 blant annet en etappe i Qatar på 1470 maks watt. Foto: cyclingweekly

Kwiatkowski vant over Sagan i E3-Harelbeke med ca 1131 watt, som sin høyeste verdi, så du kan vinne med lavere watt i mindre grupper.

Rykter skal ha det til at de fleste sammenlagt ryttere sliter med å produsere over 1000 watt, men her har vi lite data. Froome slapp jo noe data i desember 2015, der hans TDF 2013 rykk hadde en peak på 929 watt.

Det er heller ikke slik at det er watt alene som avgjør hvem som vinner.

Watt alene gir høyest topp hastighet, mens det er akslerasjonen som ofte avgjør hvem som vinner, som oftest tallfestet ved 5-10 sek verdien. Den med best akslerasjon er den rytteren med høyest watt/KG, eller watt/luftmotstand om du vil, hvis terrenget er flatt (vi forenkler og utelukker rullemotstand og mekanisk motstand, mer om det senere).

Luftmotstanden avgjøres av ditt front areal. Vekt(omfang) og høyde, samt sitte/spurtstilling avgjør hvor lite ditt front areal blir. Eksempler på proffer som danner et lite front areal i en spurt er Cavendish og Ewan.

Ewan

foto: foxsports

Om vi lager et eksempel:

Marcel Kittel
Maks Watt: 1600
Vekt: 82
Watt/kg: 19,5

Caleb Ewan
Maks Watt: 1300
Vekt: 61
Watt/kg: 21,3

I dette tilfelle vil Kittel ha høyest topp hastighet, men Ewan vil kunne akselerere raskere, det handler derfor om timing for å avgjøre hvem som vinner. Hva som er viktigst av akselerasjon og topp hastighet er glidende og avgjøres blant annet av løypeprofilen på spurten og inngangshastigheten på feltet. Hvis watt/KG er lik, så vil det gå raskest med den som har høyest watt.

Hvis du vet at du trolig taper spurten, så kan du her lære av Kristoff sin strategi før Tour de France 2016.

Kristoff har analysert seg frem til at sin vekt er ca lik som Kittel sin, og han mistenker at Kittel produserer høyere maks watt og dermed har en noe råere akslerasjon enn Kristoff selv.

Men det finnes en mulighet i at Kristoff (1,83 cm) har et mindre front areal enn Kittel (1,88cm) pga lavere høyde, og at han dermed må overvinne mindre luftmotstand enn Kittel. I tillegg så vet han at han selv innehar en meget utholdene spurt.

Kristoff vil derfor gjennom sitt opptrekktog sikre så høy hastighet, at kittel ikke drar nytte av sin maks watt. Videre oppnår han ved høy hastighet at akslerasjon ikke er så avgjørende ved spurten.

Det siste elementet er å eksponere Kittel for luftmotstand tidlig, da får Kristoff trolig en fordel av mindre front areal og får benyttet sin styrke som er en utholdende langspurt. Se artikkel om kristoff fra procykling.no.  Enkelt i teorien, vanskelig i praksis. Kittel er uansett en formidabel motstander og strategien kan åpne opp for andre spurtere igjen.

Så skal denne strategien virke er han avhengig av et opptrekkstog som holder hastigheten høy de siste 2 km, mens han selv ligger på hjul og sparer beina.

Om du ligger på hjul, med 1 person foran deg vil luftmotstanden reduseres med ca 29%, har du 2 stk foran deg er den redusert med ca 35%. Har du derimot 3 personer foran deg, er den redusert med opp til 40%. Tallene er ca, da det kan være vanskelig å ligge perfekt på hjul inn mot mål.

Dvs at om du ligger i posisjon 2, og personen foran deg produserer 1500 i watt, så trenger du kun 1065 watt for å holde følge. (du skal fortsatt ut på siden og forbi da)

Dette betyr igjen at timing i spurten er helt avgjørende for om du lykkes eller ikke. I sykkelritt er dette det som kalles posisjonskamp. Det å ligge korrekt, slik at du får lansert din spurtstrategi er målet.

Ok, så du har en plan for hvordan du skal i verksette din strategi, som er basert på dine styrker. Er det nok?

Vel hvis vi ser på arbeidet til Paolo Menaspa som har skrevet en oppgave på spurting i etapperitt så er svaret nei. Du er avhengig av å vinne eller i det minste ikke tape posisjoneringskampen, den koster en del watt den også.

Hans oppgave sier at om du ikke er topp 9 når det er 1 minutt igjen, så vinner du ikke og videre så må du være topp 6 når det er 30 sekunder igjen. Den optimale er topp 6 med 1 minutt igjen og med minst 2 lagkamerater foran deg. Ved 30 sekunder igjen, er det optimale topp 3 med 1 lagkamerat foran deg.

Når så spurten er i gang, så fant han ut at maks watten i snitt var 1443 watt og snittet siste 13 sekunder var 1120 watt, for vinnerne. Jeg vil anta at watten er noe lavere for amatører, men at posisjonskampen er minst like viktig. Du finner mer av detaljene hos Sportscientists.com.

Hva så om du verken har høyest maks watt eller er spesielt utholden i spurten, hva da?

Da havner du sammen med de fleste av oss. Men fortvil ikke, både Edvald Boasson Hagen og Peter Sagan opplever suksess i samme situasjon (selv om man kan argumentere for at de er ganske gode til å spurte også).

Man må da bringe syklingen vekk fra watten og over til det taktiske spillet. Du må derfor utføre ditt trekk før de siste 300 meterne eller lengre enn man kan sykle i 20 sek.

Edvald var i en slik situasjon i Milan-San remo 2016, der han valgte å gå for en langspurt med ca 1 km igjen. Trekket var nær ved å lykkes, hadde ikke Van Avermaet bestemt seg for å tette luka og med det ødelegge for både Edvald og seg selv. Edvald tok et lignende stunt igjen i Tour of Norway , mellom Drøbak og Sarpsborg, og denne gangen holdt det helt inn, selv om der var målet å vinne sekunder.

Hvis du ikke har den beste spurten i gruppa, så må du få avslutningen til bli avgjort på andre egenskaper. Velg ditt tidspunkt med omhu, og gå i langbrudd. Er du en klatrer, kjør alle bakker hardt før spurten, la de(n) med best spurt dra feltet osv. Får du en mulighet grip den, og når du først har tatt en mulighet, gå all inn!

Tilbake til skiltspurt, ikke noe er så hyggelig som en langtur med noen innlagte skiltspurter. Her er noen tips.

I Tunge Gir kjører vi 2 varianter. En variant der skiltene er markert på forhånd, slik at alle vet når de kommer.

Disse skiltene ligner veldig på det å komme mot mål i en liten gruppe i ritt, det krever litt forberedelser på forhånd, men gir veldig god ritt simulering. I utvelgelsen av spurter kan det være lurt å ta med litt forskjellig terreng, da blir det gøy for alle, siden alle får noen skilt i ”sitt” terreng.

Den største fordelen med dette er at man kan velge skilt som ivaretar sikkerheten med hensyn til trafikk, kryss osv. Dette er det vi gjør på vår berømte Norgestur.

Den andre varianten er når vi ikke vet når skiltene kommer, men har definert hvilke skilt som gir poeng.

For å vinne en slik runde, er du avhengig av å løfte blikket, ofte får man med seg mye poeng kun på å være den som ser skiltet først. Videre gjelder det å ligge blant de 4 første i gruppa, for starter man for langt bak er det vanskelig. Fordi alle vil ligge foran, bidrar dette til at tempoet går opp og hele runden blir en glimrende treningsøkt.

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Pallen, Øyvind, Henrik, Håvard

Har du lest helt ned hit, så har du virkelig lyst til å bli en god spurter. Mannen å slå er Tunge gir sin regjerende mester, Øyvind Linnkjenn, vinner av grønn trøye 2015. Slår du han i en spurt, trenger du bare å lære deg å holde 45 kmt i 200 km før du er sykkel proff.

Vi sees på sykkelen.

Det du trenger å vite om – er en bloggserie der vi samler alt Tunge gir har lest, googlet og erfart, også har vi samlet det på et sted, slik at du slipper å gjøre det samme. I noen tilfeller legger vi med kilder, men har vi knapt med tid, så får innholdet stå som påstander.

Lærdal – Odda (Norgestur 2016 – dag 1)


Postet av


aurland.jpg

Aurlandsfjellet. Foto: Lars Erik for Tunge Gir

Etter at vi introduserte konseptet for Norgesturen 2016 i forrige uke, har det vært noen diskusjoner på vår private Facebook-gruppe om hva årets tur inneholder. Ikke engang de som skal skal sykle touren vet hva planen er. Men nå er det tid for å lette litt på sløret. Her er første etappe.

Det hele starter i Lærdal, hvor vi både har gode minner fra Jotunheimen Rundt. Men denne gang skal vi ikke opp Filefjell. Touren går andre veien hvor vi skal over Lærdalsfjellet, som bladet Landevei har kåret til Norges fineste fjellovergang. Fjellet brukes også til sykkeldelen i Aurland Tri, og er en hyllest til triathletene i klubben.

Når vi kommer ned fra fjellet, må vi inn i minibussen for å komme oss gjennom en tunnel før vi kan starte på del 2 av etappen i Gudvangen, helt innerst i Sognefjorden.

Herfra bærer ferden mot den beryktede Stalheimskleiva, med kallenavnet mini-Stelvio av klatreboken Mountain Higher, og er eneste norske bidrag i bokserien. Denne bakken er en ”must do” for alle syklister i Norge. Bakken er kun 2 km lang, men har et helt unikt design av hårnålsvinger og en maks stigning på 30% på det bratteste.

Norges bratteste bakke – av sykkelmagasinet Landevei.

Stalheimskleiva02.jpg

Stalheimskleiva – Foto: supnorway.com

Etter denne kulturarven av en bakke går ferden videre til Voss og vi beveger oss inn i nostalgi ved å sykle samme rute som første etappe på Bergen-Oslo i 2014, men motsatt vei frem til ferja i Kvanndal. Vi tar ferja over til Utne og får en padde flat avslutning, som også er brukt i Tour des fjords 2014 før vi når målbyen Odda.

Odda.jpg

Trolltunga, like ved Odda. Foto: expedia.com

Etappeinformasjon

Dato: Fredag 26.august 2016
Startsted: Lærdal
Målgang: Odda
Lengde: 174,2 km
Høydemeter: 2950
Lunsj: Stalheimskleiva Hotel (54 km) og båten (149 km)
Overnatting: Hardanger Hotel
Strava: Del 1Del 2Del 3

Skjermbilde 2016-04-13 07.27.49

Del 1

Skjermbilde 2016-04-13 07.28.25

Del 2

Skjermbilde 2016-04-13 07.28.46

Del 3

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Lærdal: 50 km
Sted: Gudvangen
Type skilt: Fylke
Kategori: Flat
Høydemeter: Ukjent
Lengde: 2,6 km

Startpunkt:Skjermbilde 2016-03-28 10.54.33.png

Målgang:Skjermbilde 2016-03-28 10.56.47.png

Løypeprofil:
Feil på Strava, så ingen data her.

Tipset:
Selv om dagen åpner med fjellklatring, er det plenty av tid å restituere seg til dagens første spurt. Den er flat og det ligger stor prestisje å hente 12 poeng og ei bøtte selvtillit. I fjor hadde vi sperregrense på ca 2 km, mens i år har vi åpnet for litt lengre spurt. Dette er for å invitere til flere brudd. Selv om dette er den generelle tanken for hele touren, er det tvilsom at noen får gå i brudd på denne 2.6 km sprinten. Det er tross alt første spurt og alle kommer til å være årvåkne. Men her kan taktikk spille inn, og med rett samarbeid kan man spille favoritten(e) av banen som får jobben i å tette luke på luke. Men motargumentet er igjen at ingen våger å makse i brudd så tidlig i touren og det ender med massespurt.

Vi er litt vågale og setter pengene på Stein-Thore som har etter rapportene 1400 i makswatt i viner. En liten hjullengde foran fjorårets vinner, Øyvind Lindkjenn.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Lærdal: 67 km
Sted: Oppheim
Type skilt: Stedsskilt
Kategori: Kupert
Høydemeter: 19 m
Lengde: 3 km

Startpunkt:
Skjermbilde 2016-03-28 12.10.38.png

 

Målgang:
Skjermbilde 2016-03-28 11.55.56.png

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-03-28 12.12.45.png

Tipset:
Dette blir en gysare. 3 km med en liten bakke og riste av seg de rene spurtene. Men det er langt fra toppen og til mål, og her blir man kjørt inn hvis man sitter alene. Klatrere som Henrik og Gulliksen vil prøve å stikke, men de får med seg punchere i Håvard og Eirik. Vi tror denne firerbanen får luken de trenger til å holde unna, og det blir et spurtoppgjør mellom disse fire. Eirik er raskest og vinner knepent foran Håvard.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Lærdal: 104 km
Sted: Granvin
Type skilt: Kommune
Kategori: Slak nedover
Høydemeter: 2 m
Lengde: 2,5 km

Startpunkt:
Skjermbilde 2016-01-22 23.26.25.png

Målgang:
Skjermbilde 2016-01-22 23.25.03.png

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-01-22 23.23.04.png

Tipset:
To og en halv kilometer, men det går nedover, og her skal det godt gjøres å komme unna. Men milene begynner å sitte i bena, og noen kan prøve brudd. Men slik avslutningen er vil det være nærmest umulig å holde unna, og vi får nok en massespurt. Pass opp for Øyvind Skoglund, han er rask. Men igjen blir det et oppgjør mellom Stein-Thore og Lindkjenn. Sistenevnte er helt rå nedover og tar seieren.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Lærdal: 162 km
Sted: Odda
Type skilt: Kommune
Kategori: Kupert
Høydemeter: 26 m
Lengde: 2,7 km

Startpunkt:
Skjermbilde 2016-01-22 23.37.56.png

Målgang:
Skjermbilde 2016-01-22 23.36.40.png

Løypeprofil:
Skjermbilde 2016-01-22 23.35.31.png

Tipset:
Rett før målbyen kommer vi til siste spurt, og høydeprofilen inviterer til brudd. En bakke midt i, før det går ned, så igjen avsluttes med en stigning. Men bruddet kan fort kjøres inn hvis ikke det samarbeides i front, og en siste knekker før mål gjør at man ikke tør å ta for mange føringer. Det inviterer gruppe 2 til å kjøre dem inn. Hvis ryttere som Håkon og Olav henger med over første knekker, kan en av de overraske og stikke tidlig. Da vil alle titte på Henrik for å tette. Punchere vil lime seg på hjul og kan utnytte dette. Se også opp for en rytter som Kenneth, som har en rask avslutning og rapporteres i form. Her kan mye skje, men dette burde være spurtseier til Henrik hvis han ikke blir spilt ut på sidelinjen eller gjør taktiske feil. Håvard er nærmest og kniper 2.plassen.

Brikkene faller på plass, dette er Norgesturen 2016


Postet av


Norgesturen2016.jpg

Norgesturen har etterhvert blitt et fast konsept i Tunge Gir, og for tredje år på rad samler vi troppene og sykler et stykke Norge. I 2014 syklet vi fra Bergen til Oslo, via Hardangervidda. Her var vi dessverre litt sløve i etterkant og blogget bare fra første dagen da vi syklet fra Bergen til Eidfjord. Året etter var vi derimot litt flinkere å dokumentere hele sykkelturen fra Stavanger til Oslo. Felles for disse turene er at alle har kommet hjem i lykkerus etter en lang helg hvor man har fått bedrevet lidenskapen sammen med gode venner.

Bergen – Oslo 2014
Bloggpost om etappene
–  Håvard sin oppsummering av dag 1, Bergen – Eidfjord
Håvard har sakset sammen en film. God stemning

Stavanger – Oslo 2015
Tunge Gir lanserer noen favoritter til den grønne trøya
Informasjon om etappene og Strava-lenker (PDF)
Detaljert informajon om skiltspurtene (PDF)
Reiseskildring fra hele turen

20140815_102930.jpg

I 2014 syklet vi fra Bergen til Oslo. Dette ble starten på en årlig tradisjon.

Planleggingen for Norgesturen 2016 startet allerede dagen etter vi kom hjem fra fjorårets tur. Stein-Thore og jeg var rett og slett for gira og klarte ikke slippe det helt. Frem mot jul gikk det stort sett i det å finne konseptet. De to siste årene har vi hatt stor suksess med nattog til en ny by, for så sykle hjem til Oslo. Det gjør logistikken enkel. Nå var jo Bergen og Stavanger tatt, og verken Trondheim eller Stockholm fristet altfor mye. Dermed måtte vi finne et nytt konsept.

DSC_9638.JPG

Langturene ble populære og enda flere meldte seg på i 2015. Her er vi på siste etappe mellom Stavanger og Oslo.

Fly til Sogndal og Molde ble vurdert, sammen med en rekke andre forslag, men vi fikk liksom ikke logistikk og sykkellengde til å gå helt opp. Men når svigerfar åpnet opp for å kjøre minibuss med henger falt brikkene på plass. Da stod vi plutselig helt frie til å legge opp drømmeruten slik vi selv ønsket.

Sognefjellet.jpg

Sognefjellet, med sine karakteristiske snøskavler på sommeren, ble vurdert. Men vi sparer dette fjellet til neste gang vi sykler Jotunheimen Rundt.

Tidlig i januar hadde vi etappene klare. Nå gjenstod den møysomme jobben med å kvalitetssikre hele turen, samt planlegge alle skiltspurtene. Dette har blitt en tradisjon på disse turene. 99% av turen skal være i behagelig tempo slik at alle henger med, men så legger vi inn 3-4 skiltspurter hver dag og fører poeng på grønn trøye.

Slik deles poengene ut på hvert skilt:
1.plass: 12 poeng
2.plass: 8 poeng
3.plass: 6 poeng
4.plass: 4 poeng
5.plass: 2 poeng

pallen2015.jpg

Pallen etter siste skiltspurt 2015. Øyvind Lindkjenn troner øverst, med Henrik Føien og Håvard Heggen på de neste plassene.

Og dette tar tid. Først må man finne passende alle overgangene på fylker og kommuner, og inn på Google Street View for å se skiltene er der og at det er forsvarlig å ha spurt i de områdene. Men siden det ikke er nok med disse skiltene, må vi i tillegg finne andre type skilt vi kan spurte mot. Stedsskilt og dobble 60-skilt da neste på prioriteringslisten. Alle disse skiltene må også vurderes i avstand i forhold til hverandre slik at vi ikke får de for tett på hverandre. Ergo, vi må altså ta så og si hele turen «klikk for klikk» inne på Google Street View for å få dette til å gå opp.

Når vi har funnet alle skiltene som skal være med i konkurransen, er det fortsatt endel arbeid som gjenstår. Da må vi finne et åpningspunkt som er ca 2-3 km fra skiltet. Fra dette punktet er det fri fart og man kan gå i brudd om man ønsker. Videre må vi inne på Strava å finne igjen disse skiltene og lage høydemeter-kurve slik at vi får en riktig balanse mellom flate, kuperte og tøffe bakkespurter. Men det er verdt tiden det tar. Skiltspurtene er utrolig morsomme, og bryter opp en lang monoton dag på sykkelsetet.

Nå er hele løypen for 2016 klar, overnatting er ordnet, og alle formaliteter er på plass. I tiden fremover lanserer vi fyldig informasjon om hver etappe. Hvor vi sykler, lengde, høydemeter, bilder – og ikke minst detaljert informasjon om alle skiltspurtene, hvor «sportsdirektøren» tar seg friheten med å tippe hvem som stikker av seieren.

OPPDATERT – her er etappe 1.

Følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert.

Visste du forresten at selv om du liker Tunge Gir på Facebook, er det ingen automatikk at du får se postene våre i din feed. For å sikre deg at du får med deg nye poster, må du velge å slå på varsler:

Skjermbilde 2016-03-30 23.12.44.png

«Stavanger – Oslo» og kampen om den grønne trøya


Postet av


11103117_10155395011900035_7020168486387825373_oTorsdag 3.september setter 10 ryttere seg på nattoget til Stavanger. Klare for årets tur. På tre etapper skal vi sykle tilbake til Oslo, og underveis kjempe en durabelig kamp om skiltspurter – og seieren om den grønne trøya.

Her kommer redaksjonens vurdering på noen av favorittene, 7 uker før start.

Øyvind LindkjennoyvindlinkjennHvor kom han fra? Er ikke lenge siden han ble kjørt av hjul på oppvarming til Enebakk Rundt. Men nå nylig på skiltspurt-tur utklasset han konkurrentene. Seiler opp som favoritt.

Sportsdirektøren utdyper:
– Eneste måten å ta han på er å slite han ut. Det klarte ikke Håvard og jeg på 14 mil , men Stavanger – Oslo er heldigvis 50 mil. Men å ta han i ren spurt, glem det.

Henrik Føien
dsc_7507
Fjorårets vinner av grønn trøye på Bergen – Oslo, og er ikke i noe dårligere form i år. Imponerte på Nordmarka Rundt hvor han ledet når det var 50 meter igjen. Panserwagen blir lei å slå, selv om han ikke er den raskeste i feltet.

Sportsdirektøren utdyper:
– Henrik er dyktig å holde høyt tempo over tid og maler de andre i senk. Men i år holder der bare til 2.plass. Lindkjenn blir for sterk.

Håvard Heggen
dsc_7508
For et par sesonger siden ville Håvard vært en av de absolutte favorittene. Imponerte ikke i 2014 og holdt på å miste kapteinsbindet. I år virker han piggere, og selv om han enda ikke er på sitt ypperste, lover det godt foran Stavanger – Oslo. En outsider!

Sportsdirektøren utdyper:
– Håvard kan hvis han vil, og er skummel når han er i form. Virker å ha noe på gang og det blir spennende å se om han kan true Lindkjenn og Henrik. Er jo sterk taktisk og kan overraske.

Stein-Thore Askautrud
stein-thoreStein-Thore sykler ikke for Tunge Gir. Han sykler for Fjellgrisene og er invitert med oss på tur. Imponerte i rene spurtoppgjør på flat terreng siste dagen på Bergen – Oslo i fjor, og har en høy maksfart inne. Men har maksfart hjelper ikke hvis du ikke er med når spurten går.

Sportsdirektøren utdyper:
– Er nok veldig lysten på å vise frem at Fjellgrisene kan hamle opp med Tunge Gir og stiller heltent. Og han har nok mil i bena i år, det ser man på Strava. Lei å slå i ren spurt, men trenger litt flaks med at skiltene kommer i flate partier. En joker!

Det var alt vi rakk denne gangen. Presentasjon av de resterende 6 ryttere kommer ved en senere anledning.

Sykkeltur til Drøbak, og kampen om den grønne trøya


Postet av


I nydelig solskinn skulle kampen om den grønne trøya avgjøres i skiltspurt. Og jeg var storfavoritt. Men 99% av grunnen til det var fordi de andre ikke ante at det fantes en kamp om noen grønn trøye. Dem om det, tenkte jeg.

Vi møttes 10.30 ved bunnen av Kongsveien, og vi endte opp med nesten tosifret antall syklister før vi tøffet avgårde mot Drøbak. Og vi hadde ikke kommet langt før det ble spurt. Jeg reiste meg i bukken og tråkket på, og strakk to hender opp i lufta når jeg seilet forbi de dobble 60-skiltene. Her vil jeg tro det var mange som ristet på hodet, og lurte på hva det var som feilet han nordlendingen! Igjen. Dem om det, tenke jeg.

Men ryktene gikk i feltet, og snart var alle inneforstått med reglene. Og det ble etterhvert mange gode oppgjør mot diverse skilt. Jeg fikk hentet meg 8 poeng. 5 av dem på dobble 60-skilt, og så fikk jeg inn en deilig trepoenger rett etter Tusenfryd.

De andre poengene har jeg ikke helt oversikt over. Håvard fikk seg noen dobble 60-skilt. Samme med Henrik og noen andre. Men dagens overraskelse er nok 2.plassen. 5 poeng ble det til en en Tåsen-gutta, da han krysset grensen til Akershus først. Dette skiltet kom ganske tidlig på turen, og jeg tror faktisk ikke han aner at han syklet seg inn til en finfin 2.plass. At han kom først til Akershus er nok også noe som gikk han hus forbi.

Dagens etappe inneholdt veldig mange dobble 60-skilt (1 poeng), kun ett stedsskilt (3 poeng) og kun ett fylkesskilt (5 poeng). Hvis du har fått med deg at vi syklet Oslo – Drøbak – Oslo, så bør du tenke at det er noe som skurrer. Man burde jo komme tilbake til samme stedsskilt, samt krysse tilbake til Oslo fylke. Men neida, på hjemturen fra Drøbak er det kun single poeng å hente. Så skal man vinne den grønne trøya på en slik etappe, så bør grunnlaget legges på veien utover.

Feltet delte seg etter en pungtering, og her er de heldigste avbildet.

Sol og lite trafikk. Da er det ikke mer å tilføye.

Oppstilling på bakeriet i Drøbak

Kaffestopp er obligatorisk på turer over 6 mil

Nyter solen og memorerer viktige skilt i hodet. I mandig pledd.