Stikkordarkiv: Sognsvann

Oslo Triatlon 2014


Postet av


Siden både Haugesund Tri (ferie) og Aurland Tri (Bergen-Oslo) ble uaktuelle, skulle dette bli årets store mål for meg. Konkurransen gir også en god indikasjon på formen siden det nå er femte gangen jeg deltar. Men at jeg har gjort det såpass mange ganger før gjør også at jeg ikke er så spent før start. Det er flott å få sove om natta og ikke uroe seg men det hjelper faktisk å være litt nervøs når man skal prestere. Det gjorde meg nervøs at jeg ikke var nervøs. I år hadde jeg heldigvis med verdens beste støtteapparat og heiagjeng. Kaja, Helene, Aleksander, Marit og Kristos var klare fra start og hjalp meg gjennom og passet på at jeg ikke handlet bort hele augustlønna etter løpet. TAKK!

Støtteapparatet lader opp

Støtteapparatet lader opp

Svømmingen startet elendig. Jeg hadde helt glemt trikset med å varme godt opp. De gode, gamle negative tankene kom tilbake. Men etter å ha roet ned frekvensen så gikk alt mye bedre og jeg var oppe av vannet som nr 43 med tiden 25:39 (perset med 27 sekunder).

Treg start på de bakerste, men heiaropene sitter som skudd:

Opp fra vannet, kløneskifting er allerede igang:

Skiftinga gikk som vanlig dritt. Fikk ikke av den forbanna drakta slik jeg hadde sett det for meg. Kanskje man må trene på dette istedenfor å bare visualisere det? Tapte tre plasser på T1.

Syklinga startet litt tregt, følte meg tung. Hadde GPSen plassert på sykkelen og følte det gikk sakte, men ikke så sent som klokka viste. 35 km/t – er det noe galt med GPSen? Men så kom det seg: 40, 45, 50, 57 km/t! Hva skjer? Viste seg at jeg satt og så på tiden, ikke farta… Øktene i Maridalen de siste ukene har gitt meg mye selvtillit og etterhvert passerte jeg mange. Gikk inn i T2 som nr 6. Snittfart på 40 km – 38.1 km/t mot 37.2 ifjor. Ikke tapte jeg noe særlig på skifting denne gangen, holdt plassen – flott!

Følte meg fin ut på løpinga. Så noen som kom fort bakfra men bestemte meg for å holde et jevnt tempo, ikke stresse. I sør-vestre sving av løypa så jeg til min store glede Øyvind Våge stå å hoie. Og ikke bare det, rett bortenfor stod resten av gjengen, utrolig motiverende! Her er jeg igang, prøver å takle en syklist bare for å bevise hvor tøff jeg er:

Sveisen type utdeler High-Fives underveis - Eplekjekt?

Sveisen type utdeler high-fives underveis – Eplekjekt? Mr .Våge kan sees i tømmerhuggerskjorta bak.

Andre runde rundt Sognsvann gikk OK,  Se videoer under, mye bra dialog også, blant annet: «Pappa hva skal du?» og «Han er så svett! Ja han er svett og ekkel».

Jeg holdt kanskje litt mye igjen? Det kommer vel fram av den ville spurten jeg hadde:

I mål var jeg nr 5 (i turklassen) med tid på 02:17:40, perset med 19 sekunder! Tror også løypa var noe hardere i år, blant annet var det lagt inn en irriterende labyrint på stadion. Tiden hadde holdt til en 16. plass i Triatlon-serien. Men da skal det også nevnes at dette ikke er uten videre overførbart da de ikke fikk svømme i drakt. Møtte Ingvild (Spinnvild) i mål og hun var ikke happy med å ha svømt uten drakt…

Lenge til neste gang! (?)

Lenge til neste gang! (?)

Hva skal man gjøre annerledes for å forbedre tida ytterligere? Jeg tenker: Alt! Svømming må jo kunne gå an å få til bedre, planlegger å ta et kurs. Skifting må øves på! Syklinga gikk bra men alltid litt å hente der. Løping er for meg den verste øvelsen og den som tærer mest på psyken. Jeg må kunne klare å presse meg litt mer (lett å si ca to timer etter målgang..). Neste år blir det nok Triatlon-serien med de store gutta, da får vi se..

P.S. Det ble premie! Henter den til uka. Oppdatering av dette kan følges på Tunge Gir på facebook.

 

 

Oslo Triathlon 2013


Postet av


Forberedelser

Jeg har trent bra i sommerferien, noe du kan lese om her. Det har også blitt løping og sykling etter ferien og senest onsdagen før konkurransen svømte Håvard, nordlendingen Fredrik Hansen og jeg over Sognsvann og tilbake. En bekymring før Oslo Triathlon var at jeg knapt hadde rørt temposykkelen på et år. Jeg brukte den på rulla vinteren 2012 med tanke på triathlon samme året men pga mye jobb fikk jeg ikke konkurrert i 2012. I vinter har sykkelen stått i ro og jeg har vært nære på å legge den ut for salg flere ganger. Men hver gang jeg tar den ned fra hylla og pusser litt på den og studerer den nærmere slår jeg tankene om salg raskt fra meg. Det er rett og slett den vakreste sykkelen som finnes!

Er'n ikke fin?

Er’n ikke fin?

Jeg må si jeg hadde litt forventninger til denne konkurransen. Siden 2011 (les om det her og Håvard i 2012 her) har jeg blitt bedre i svømming og sykling, spesielt håpet jeg på at jeg skulle senke svømmetida mi. Utstyret har også blitt bedre: Ny svømmedrakt, sykkelsko og sånn reim til å feste startnummer bør hjelpe meg i kampen mot klokka.

Svømming i Sognsvann

Svømmingen er for mange den verste delen av en triathlonkonkurranse. Det var det også for meg, men de siste årene jeg har følt meg ganske komfortabel i vannet. Jeg stilte meg derfor fremst i rekka og var med i linja som stod helt nede ved strandkanten før startskuddet (det sier egentlig bare piiip) gikk. Jeg hadde bestemt meg for å ligge langt fremme fra start. Det klarte jeg. I 200 m. Da kom de gamle tankene tilbake og jeg opplevde litt pustebesvær i det mørke vannet fullt av føtter og skum. Jeg hadde også på forhånd hørt om at det faktisk er veldig fordelaktig å drafte også i svømming. Prøvde derfor å ligge tett bak flere konkurrenter men uten noe større hell. Jeg fikk heldigvis tilbake roa etter en stund og klarte å fokusere på noe positivt: Jeg svømmer ganske rett! Ved vending var det som vanlig fullt kaos men resten av svømmedelen gikk greit. Med en kjapp titt på klokka så jeg at jeg hadde persa med 2 min på svømminga. 26.06 er meget bra, holder til en 61. plass av 433. Mange tok det rolig opp på land, men ikke jeg. Jeg crawlekavet så langt jeg kunne og småtrippeløp forbi en hel haug opp mot T1. Hvis det finnes en konkurranse som går opp og ned av vann så ville jeg stilt sterkt. Det jeg derimot ikke er så god til er å skifte. Til tross for at også jeg har oppdaget trikset med å smøre inn leggene med olje, taper jeg noe til de beste i omkledningsfasen, men går ut på sykkelen som nummer 51.

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sånn entres vannet (Oslotri.com)

Sykling i Maridalen

Jeg tråkker bra til fra start og passerer enormt mange fort. Men etter bare noen kilometer er det en med tempohjelm og kompresjonssokker som tar meg igjen – det må jeg også ha! Men jeg klarer å bite meg fast (et stykke bak i henhold til reglementet selvfølgelig) og vi tar etterhvert igjen en annen som ser ut som han mener alvor. Vi tre bytter litt på å ligge foran hverandre (med god avstand i henhold til reglementet selvfølgelig) men etter første vending på Skar må jeg slippe. Det var en tabbe, jeg var ikke sliten nok til å gi meg og i et vanlig landeveisritt hadde jeg aldri gjort det. Men tanken på de grufulle rundene på Sogsnvann gjorde meg litt passiv. Uansett så gikk syklingen bra og da jeg entrer T2 har jeg jobbet meg opp til en 10. plass.

En sånn, eller lignende, må jeg ha

En sånn, eller lignende, må jeg ha

Men her får jeg problemer. Hvor er utstyret mitt? Ikke lett nå som sykkelen ikke henger på stativet, men bæres av meg. Da jeg endelig finner plassen ser jeg at jeg ikke har forberedt skoene godt nok og tallenes klare tale forteller meg i ettertid at jeg var den 282. tregeste på T2.

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Her var plassen min ja. Noen sier jeg har stort hode men det bryr jeg meg ikke om (bildet er tatt etter løpet)

Løping rundt Sognsvann

Etter cirka 500 meter gikk lissa opp. Erre muulig! Men farta ble fort økt igjen og jeg passerte enormt mange som sleit verre enn meg. Blant annet løp jeg forbi han ene som dro fra meg på syklingen. Veldig hyggelig type som hadde nok pust til å ønske meg lykke til videre. Dessverre så jeg ingenting til 3. mann. Jeg økte tempoet noe på slutten men klarte egentlig ikke å ta ut alt slik jeg gjorde i 2011. Men tok ut en liten spurt og er grisefornøyd med resultatet.

Etterord

Innsatsen denne lørdagen holdt til en 7. plass av 433, noe jeg er veldig godt fornøyd med. Tida hadde holdt til en 30. plass (av 87) i NM-klassen. Dersom det er mulig tenker jeg at jeg skal melde meg opp i NM til neste år.

Da og før dette skal jeg gjøre følgende (skal også ta med meg noen av lærdommene til Aurland neste helg):

  • Ta et svømmekurs
  • Trene på å ha på skoa på sykkelen
  • Sykle mer på fartsmonsteret
  • Bruke tempohjelm
  • Ha et stort flagg som viser hvor jeg har skifteplass
  • Skaffe sko som er lette å knyte (har dette til AXTRI)
  • Løpe gjennom løypa noen ganger før konkurransen

Dette høres jo enkelt ut, hva gjør man ikke for en pers?

Råskinnet


Postet av


Ready arrangerer hvert år et løp rundt Sognsvann, av typen ‘så vanskelig og grisete som mulig’. Mange løper jevnlig rundt Sognsvann i en streben etter bedre form. På lørdag skulle 2000 stykker velge den vriene varianten.
Det som gjorde det ekstra deilig var jo været da. Da jeg våkna til regn, minusgrader, vind og tåke lurte jeg på om jeg skulle ta en titt i unnskyldningsboka, og finne en salgbar grunn til å holde meg i senga. Jarle som også skulle være med å løpe fant en beleilig fotballskade å skylde på. I stedet tittet jeg på regel nummer 5 fra sykkelreglene: «Rule #5 – Harden The Fuck Up». Løsningen var å putte plastposer i skoa. Jeg kom ikke på noe bedre triks enn det, så det fikk holde. Oppvarmingen ble gjort i bilen. Deilig sete der skjønner du.


Dersom du kan telle antall ganger jeg var nedpå alle fire, og sender det inn til oss kan du vinne ekte gjørme frakta fra Sognsvann og ned i mitt badekar. Det er et par håndfuller med forholdsvis ferskt griseri som fortsatt kan brukes til det du måtte ønske. Må hentes av vinneren.

Løpet kan oppsummeres med:
– Det var tidvis grisete, men det gjorde ikke noe siden vi stadig var uti Sognsvann og fikk vaska oss.
– Grei temperatur i vannet så fort man kom gjennom det øverste laget med is, og det er godt å få kjølt seg ned når man blir litt het i toppen.
– Eneste problemet er at beina blir betenkelig stive etter at man kommer ut av vannet. Ikke stort å gjøre med det; våtdrakt er heller ikke gunstig å løpe med.
– Piggsko kan faktisk være lurt å ha under beina. Mine godt innkjørte Asics hadde ingen sjans mot gjørma og isen vi møtte der oppe.
– Det var ellers ganske greit å følge løypa rundt der oppe. Enten så satt folk fast i gjørme, eller så sto det frivillige rundt hele veien og pekte oss videre.
– Det at frivillige sier at man må ta det med ro i enkelte partier hjalp ikke stort.
– Man tror kanskje ikke at det er så kupert i området rundt Sognsvann. Hvertfall trodde ikke jeg det. Så der har også arrangøren gjort en veldig god jobb i å finne de kollene som er mulig. Opp og ned er like greit.
– Den siste lille bakken (tydeligvis kalt Sukkertoppen) gjorde at jeg satt den siste rest av melkesyre i halsen. Glatt var det og.

Så da ses vi igjen der oppe neste år.

Oslo Triathlon


Postet av


Jeg deltok i Oslo Triathlon i 2008, og fant ut at nå var det på tide å teste seg igjen. I årene som har gått siden sist er det Henrik som har forsvart Tunge Girs ære rundt Sognsvann. Han var fatslåst i Bergen i forbindelse med jobb, og jeg hadde dermed ingen valg. Få med deg sykkelen og badehette og dra til Sognsvann.
Og ting har virkelig skjedd med arrangementet siden sist jeg var med. I 2008 meldte vi oss på på morgenen, uten at det var noe problem. I år var bilettene utsolgt for mange måneder siden. Det feier en frisk aktivitetsbølge over Norge for tiden.

Kaos før start, og flere enn meg var usikre på hvordan man egentlig bør organisere utstyr og klær


Sist gang jeg deltok lovte jeg Henrik at jeg skulle begynne å trene svømming, og melde meg på kurs. Siden den gang har jeg vel kanskje svømt omtrent 750 meter; distansen jeg skulle gjennom på Sognsvann. På grunn av dette meldte jeg meg på i sprintdistansen.
Oppvarming ble det ikke noe av, siden jeg plutselig sto nede ved Sognsvann barbeint, og ikke tørte å bevege meg bort fra plaststien de hadde laget ned mot vannet. Dermed brukte jeg de siste minuttene før start med å stå i vannet og fundere på hvordan denne svømminga skulle gjøres. Og glad for at vannet faktisk var ganske behagelig.

Dette bildet er hentet fra Oslo Triathlons side, og sånn måtte det bli siden jeg droppet å ta med kamera og fotografene som heiet på meg alle glemte kamera.


Så gikk startskuddet, og fult kaos bryter løs. Jeg holder følge så lenge vi vasser utover, men finner fort min plass bak i feltet sammen med de andre brystsvømmerne. Takket være våtdrakta går svømmingen faktisk over all forventning, og jeg mister ikke lederne av syne. Mye armer og bein er er det jo selvfølgelig, men litt roligere om man ligger litt bak i feltet.
Og sånn totalt sett så fikk jeg også brukt mer tid i det deilige badevannet enn de som stresset aller mest i tet. Ca fem minutter etter lederen kommer jeg meg opp av vannet, og jeg setter i gang opphentingsbonanza. Jeg løper forbi noen opp til sykkelen, og skifter så fort som overhodet mulig. Men det er utrolig hvor vrient det var å dra på seg sokkene, med litt våte bein og stressa hode. Slapp av, etter litt fokus og selvdisiplin fikk jeg skifta, og rompa var på sykkelsetet. 22 km sykling sto foran meg, med runding ved Skar i Maridalen. Jeg tråkker det jeg er god for, for det er maaange foran meg som må hentes inn. Likevel prøver jeg å ha litt til gode slik at beina er forberedt til løpinga. Jeg husker sårt hvor jævlig det var å begynne med løping etter hard sykling sist gang jeg var med i triathlon. Men man kan ikke spare for mye, og det gir meg tenning at jeg tar igjen fler og fler. Jeg var 162 etter svømmingen, og tar igjen 100 i løpet av syklinga og skifter dermed til joggeklær som nummer 62.
Så var det løpinga da. Og det var jammen meg like ille som jeg husket det. Man klarer jo ikke å løpe etter å ha vispa det man er god for på sykkelen i 40 minutt. Dermed stavra jeg meg rundt Sognsvann, og håpet at ikke for mange skulle påpeke den rare løpeteknikken min. Det var heldigvis andre som slet med det samme. 22 minutter etter veksling kom jeg meg i mål, uten egentlig å ha klart å ta ut max på løpinga. Syra som lå og pipla rundt hoftene mine gjorde sitt til det.
Totalt ble jeg nummer 50, på tiden 1.26. Om jeg er fornøyd? Klart jeg er det. Om jeg klarer å kappe ned tiden min med 9 minutter er jeg på pallen neste år. Dermed må jeg igjen love at jeg skal begynne på svømmekurs, og trene jevnlig gjennom vinteren.

Jeg fikk medalje som ser ut som gull. Da er jeg fornøyd. Og så så fint vær det var og da.


Oppsummering:
Oslo Triathlon har blitt et stort arrangement med mange ivrige sjeler, triathlon er utrolig mye mer behagelig i sol og varme, noen er gode til å svømme, andre er dårlige, noen må trene mer på svømming, man kan hente mye tid på sykling, har man hentet mye tid på sykling er det ikke lett å hente så mye på løping, cola smaker godt på sånne dager, folk som kommer på pallen bør møte opp til premieutdeling og de som ikke gjøre det er kjipe, triathlon er gøy og jeg skal melde meg på fler av disse, Oslo Triathlon er veldig bra arrangert og nå skal jeg spise wok fordi det synes jeg er godt.
Nå får vi se om en gjennomført triathlon fungerer bra som oppladning til et 123 kilometer langt sykkelritt dagen etter.
Ses neste år.