Stikkordarkiv: sol

Downhill i Hafjell


Postet av


Noen ganger så utsetter man ting, som man vet man burde gjøre. Sånn som downhill sykling.

 når vi fikk nyss i at Hafjell hadde siste åpningsuke i høstferien, var det bare å rydde kalenderen.

Utfordring var bare at å rydde kalenderen med familie og barn kan være i vanskeligste laget på kort varsel. Vi gikk derfor for den antatt enkleste varianten, ikke fri hjemmefra, men fra jobb. Opplegget funket sånn passe, for etter opptelling var vi kun 3 stk som skulle av gårde, Stein, Håkon og Eirik.

Uansett, planen var enkel. Avreise fra Oslo ca kl 07.00. Ankomst Hafjell ca kl 09.45. Hente sykkel som vi hadde leid på forhånd. Sykle alt det vi klarer og ta kule bilder underveis, skrive blogg.

Samt at vi var tilbake i Oslo ca kl 17.00. Bloggen skulle selvsagt skrives etter hjemkomst, men dere skjønner opplegget.

I dagene frem mot avreise ble yr.no sjekket grundig, hvordan ble været? Vi hadde tidligere avlyst tur til hafjell pga regn, da vi er solskinn syklister, men nå var det jo siste uka det var åpent.

Tøffe valg måtte gjennomføres for yr.no meldte selvsagt regn og med fare for sludd. Tvilen begynte å komme, før Håkon tok avgjørelsen. Vi drar uansett!

Husk rule #5 og det kan jo ikke være verre enn klassikerværet i Belgia, det har vi overlevd flere ganger. Stein bet på argumentene, han biter alltid på. Eirik ville jo ikke være noe dårligere, så da ble det tur uansett.

Når Tunge Gir skal på tur, er det (nesten) alltid noe som går galt, og også denne gangen ble det litt kluss. Ved avreise så må Eirik stå av turen, pga sykdom hjemme. 2 stk igjen. Reisen til Hafjell gikk ellers fint, veien har blitt ganske så bra frem til ca Hamar.

På Hafjell fikk vi raskt og enkelt sykkel, rustning og heiskort.

Siden dette var første gang vi syklet downhill, var planen å starte på de enkle løypene og jobbe oss opp i vanskelighetsgrad.

Vanskelighetsgradene er kjent fra alpint, grønn er lett, blå er litt vanskeligere enn grønt, rød er ganske vanskelig og svart er vanskelig og sikkert bratt i tillegg. Vi testet aldri svart, da vi synes rødt var mer enn nok, og det faktisk var mer gøy å gå tilbake til blått og heller øke hastigheten i takt med økte ferdigheter.

Allerede på tur nr 2 fikk vi utfordringer, Stein sin sykkel røk en bremsevaier, og Håkon fikk epic kjede teknisk. Så lett trill tilbake til start og fikse sykler før resten av dagen skulle bli helt fantastisk.

Yr.no hadde bommet totalt, så isteden for regn og sludd fikk vi en dag i perfekt høstvær med sol.

Om du lurer på om Downhill er gøy, og om det er verdt å prøve, så er svaret klart ja. Vi skal tilbake og dette blir nok et fast innlegg i sykkelsesongene fremover.

Hva så med de kule bildene? Vel, det var vi ikke så flinke på. De fleste bildene ble sendt på snap og var av hva vi spiste til lunsj. Men nedenfor er kanskje det kuleste vi har, med litt dugg på linsa. Og bloggen? Den har du nå lest. 😊

Henrik og Eirik på Topp 15 på Randsfjorden Rundt 2013


Postet av


Kapteinen Håvard bruker bilturen til å legge slagplanen. Her skal vi angripe i siste bakke, med Eirik først, så Henrik - før Kapteinen får æren av å seile over mållinjen. Lett i teori, værre i praksis.

Kapteinen Håvard bruker bilturen til å legge slagplanen. Her skal vi angripe i siste bakke, med Eirik først, så Henrik – før Kapteinen får æren av å seile over mållinjen. Lett i teori, værre i praksis.

2013-05-25 09.13.28

– Eirik, dette holder ikke. Sykkelen din er jo ikke vasket engang! Her får man høre det fra mekanikeren.

2013-05-25 09.55.33

Vi anokm Brandbu 90 minutter før rittstart. Med sol og god tid, så blir forberedelsesfasen ganske så hyggelig. Og nok en gang hadde vi klart bragden med å få med oss alt av utstyr. Henrik hadde riktig nok glemt en sånn «luft på boks», men det lar vi oss ikke affisere av.

2013-05-25 09.55.39

Sykkelritt begynner å bli voldsomt populært her i landet. Randsfjorden Rundt samlet i år 1450 ivrige syklister til start.

2013-05-25 10.25.30

Sykkelkultur skal man ikke tøyse med. Og dette er ikke innafor. Sykkeltasken skal være plassert bak setepinnen – ikke på ramma. Unntak er kun gyldig på ritt/treningsturer over 20 mil.

2013-05-25 10.31.37

Vi hadde meldt oss på pulje 1, som tilsa at vi skulle sykle de 152 kilometeren på under 4 timer.
Det gir ganske så nøyaktig 38 km/t i snitt, samme tempo som vi hadde på Enebakk Rundt. Men dagens ritt var dobbelt så langt, og i tillegg skulle pulje 1 starte samtidig som rekordpuljen. Det vil si de som ønsket å sykle på mellom 3.30 og 3.45. Gledet vi oss? Ja så absolutt. Var vi nervøse? Definitivt!

2013-05-25 10.38.55

Randsfjorden Rundt er ganske så flat, og farten var ikke avskrekkende. Gj.snittshastigheten ble 38.2, og både Henrik og Eirik klokket seg inn på under 4 timer.

 

2013-05-25 10.38.48

Håvard ble tatt av et velt etter ca 10 mil, og det på værst tenkelig tidspunkt – rett før noen bakker. Eirik og Henrik ventet for å kjøre han opp igjen til hovedfeltet, men det gikk heller dårlig. Et risky forsøk fra Tunge Gir, da det var like før alle tre ble hektet av. Henrik og Eirk klarte akkurat å komme seg på halen i feltet og var reddet.

 

2013-05-25 15.48.20

Når vi kom i mål så vi at forbremsene til Håvard var «ødelagt» og tok i hjulet. Dette er nok grunnen til at Håvard ikke klarte å kjøre seg opp i feltet igjen.

2013-05-25 15.12.30

Håvard syklet de siste 5 milene alene. Ikke helt i humør her nei.

 

2013-05-25 10.37.44

Det har vært mye jobb og lite søvn på Henrik denne uka, og han var nervøs for at formen ikke skulle være på topp. Men kroppen holdt godt, og Henrik syklet seg inn på 15.plass på fellesstarten, og vant spurten i den gruppen han kom sammen med til mål. Dessvere ble Henrik hindret av et massevelt, og fikk dermed ikke muligheten til å kjøre om seieren.

2013-05-25 15.12.33

Henrik er skuffet etter rittet. Han ble ikke tatt i masseveltet, men ble hindret, og tapte over minuttet på rytterne som lå foran når feltet ble smadret.

 

2013-05-25 10.40.12

Eirik klarte akkurat å komme seg foran masseveltet når det gjenstod 3 mil og ble med en 20-mannsgruppe inn mot mål. Det ble kjørt ganske så hardt inn, og bena var ganske så møre når man startet på den siste bakken ca 2 km før mål, så noe spurtseier ble aldri aktuelt. Men 9.plass i Randsfjorden Rundt er likevel godt over godkjent. Karrierebeste faktisk!

2013-05-25 16.01.50

Håvard demonstrerer hvordan man ruller syra ut av beina. Eirik lo godt og takket pent nei takk. Håvard lo enda høyere når Eirik fikk maks krampe i bilen på vei hjem!

Øyeren Rundt 2012, en kjempeopplevelse :)


Postet av


Etter at Håvard hadde fått kranglet seg opp fra pulje 3 til pulje 2 var det klart for en festaften på sykkelsetet. Og joda, Øyeren Rundt ble en kjempeopplevelse.


Håvard har her klart å nesten huske alt tilbehør. I dag manglet bare tasken med ekstraslange, spaker og patroner. «Faen, nå gidder jeg ikke kjøpe flere tasker på ritt» sier Håvard oppgitt.

———————————————————————

10 minutter etter at flinkisene i pulje 1 hadde tråkket i vei var det vår tur. Først 15 km med masterbil som alltid blir litt nervøst. 150 ryttere som gasser på / bremser opp / gasser på / bremser opp osv. Men heldigvis ingen uhell, og vi feltet kom seg avgårde.

De første 6 milene gikk det i rimelig bedagelig tempo, og jeg vurderte om jeg skulle hjelpe til i front å dra. Men siden jeg har minimal ritterfaring, og stor redsel for å gå skikkelig på en smell, så lot jeg det være.

Men etter 6 mil, da vi kommer til demningen/broen, så skjer det ting. Her venter en temmelig tøff kneik, og jeg får plutselig mer enn nok med å holde følge. Her kan jeg takke Kaggestad og Paasche som har lært meg via TDF-sendingene at det alltid er lurt å ligge langt fremme, for jeg var blandt de 5-6 siste som klarte å henge meg med på det bruddet. Tror faktisk halve puljen på 150 mann forsvant på den knekkeren.

Nå som man hadde klart manndomsprøven, så gikk det greit inn mot mål. Feltet hadde bra fart, og det gikk uten særlig dramatikk. Her var det bare å sitte og vispe ivei mens man holdt det ene øyet på computeren slik at man kunne posisjonere seg taktisk inn mot mål.

Nå er jo som sagt min ritterfaring ikke noe å skrive hjem om, så her gikk det på magefølelse. Har iallefall fått notert meg at det kan være lurt å ligge helt inne mot autovernet. I teorien skal jo kanskje dette være en dum plassering, men hver gang jeg la meg der, så rullet jeg fint opp i tet.

Når det var 3 km igjen begynte jeg å gjøre meg klar. Jeg lå fint an, og forberedte meg fysisk og mentalt til en spurt. Men neeeeida, her hadde rittgeneralen en aldri så liten overraskelse: verdens bratteste motbakke inn mot mål! Å herregud så man møtte veggen her. Og den ble jo aaaldri ferdig heller. Kort fortalt, her gikk det i sirup! Men heldigvis, så var det ikke bare meg som ble tatt på sengen her.

Regner med løypeansvarlig stod midt i bakken og knegget godt!

Men man kom seg opp, og da var det bare noen hundre meter på flata før jeg kunne klokke meg inn på tre timer, tjueen minuter og og førtito sekunder. Dette gav meg 39.plass av 150 i puljen, og 117.plass av totalt 600 ryttere. Absolutt ikke noe å skjemmes over! Se resultatliste her.

Dette var rett og slett en veldig fin opplevelse – sånn sett under ett – iallefall hvis jeg glemmer den siste bakken.


Så fikk vi brus og baguett for at vi hadde vært så flinke.


I målområdet møtte vi Triathlon-gutta som hadde fått love å sykle med kremen.  


Et veldig bra arrangement av Rye. Hvis jeg kan være så freidig å påpeke noe, så hadde det vært kjekt med noen plakater som sa hvor langt det var igjen. Iallefall mot slutten når det skal spurtes. Jeg var førstereis og kjente ikke løypa, og var egentlig i mål før jeg skjønte at alt var over.

Follorittet vel gjennomført


Postet av


Etter tips fra en «kjenner», så ble Håvard og jeg flyttet opp fra «tur» til «aktiv» klasse, og nervene lå tygt utenpå sykkelvesten før start. Her skulle vi sykle 4 runder a´ 2 mil sammen med ryttere som selv klassifiserer seg som «Aktive syklister». Og allerede etter en km ble jeg virkelig bekymret. De dundret ut i 50 km/t, og vi hadde mer enn nok å tette lukene. Og dette var før den der obligatoriske startbilen (eller hva det heter) hadde kjørt fra oss.

Jeg trodde poenget med den bilen der var å lose oss trygt ut på løypa mens vi posisjonerte oss taktisk i feltet. Men neida, her dundrer han ut i 50 km/t og noen smarte moves med å plassere seg riktig er bare å glemme. Her er det bare å holde på hatten og tråkke i vei det vi er gode for.

Om det roet seg, eller om vi ble litt mer vant til tempoet vet jeg ikke helt, men vi hang fint med den første mila. Solen skinte og sykkellivet var rett og slett veldig digg. Vi passerte 12 km med 44 km/t i snitt og jeg knegget godt for meg selv og gledet meg allerede til å sjekke segmentene på Strava.

Men så kom bakkene. Da var det takk og farvel etter 200 meter, og jeg måtte innse at jeg ikke ville klare å henge på en hel runde. Håvard tråkket som besatt og klarte til en viss grad å lime seg på.

Men Håvard fikk dårlig betalt for innsatsen. Når han kom opp på flata, så tok han en Cavendish og deisa rett i bakken. Der ble han liggende til «medic» kom å lappet han sammen og fikk stablet han opp på sykkelen igjen. Men da var alle tog gått og Håvard prøvde seg på 2 mil tempo alene før han la inn årene og gikk over i tilskuerrollen.

Jeg kom meg gjennom runde 1, og fant meg et felt med 7-8 ryttere fra Follo CK, som jeg ble syklende sammen med på runde 2. Vi holdt en akseptabelt fart, og det var nesten som at vi klarte en proffesjonell rulle. Men så kom bakkene igjen!

På slutten ramlet jeg av, og jeg ble plutselig helt alene når vi startet på runde 3. Her var det 12 km flatt i motvind, med 5-6 ryttere ca 100 meter foran meg. Og hvis du ikke har opplevd denne situasjonen, så skal jeg være den første til å skrive under på at dette er en frustrerende situasjon. Redningen ligger rett der fremme, men man er helt sjanseløs å hente dem inn igjen.

Men nå ble faktisk bakkene redningen, og jeg klarte å hente dem inn igjen i stigningene opp mot passering til runde 4. Og det var befriende å se noen junioror som kriget om seier i sin klasse hente oss inn igjen. Da kunne vårt lille mini-felt henge oss på disse ungkalvene hele runde 4. Eller, det vil si, frem til det begynte å bli bratt igjen. Da løftet de på rompa og suste avgårde. Feltet vårt sprakk som en ballong og det ble hver mann for seg selv inn mot mål.

Jeg var nok best på runde 4, for jeg klarte å kjøre fra de andre jeg som jeg hadde ligget på hjul sammen med denne siste runden, og jeg kom kom seilende over målstreken i ensom majestet på 2 timer, 25 minutter og 51 sekunder. Akkurat der og da føltes det som at jeg hadde vunnet i og med at jeg hadde klart å støte meg fra det lille feltet jeg satt i. Men i realitenen så var nok de beste mer eller mindre ferdig i dusjen!

Men det var sol gjennom hele dagen, og jeg fikk en skikkelig bra økt – og jeg har fått enda litt mer erfaring med å sykle fellesstart!


Surt for Håvard å måtte bryte – men han klarer å tvinge frem et smil til fotografen likevel.


Kanskje det var fordi han fikk masse gratis boller.

 

Klar for Follorittet


Postet av


Godt over halvparten av medlemsmassen i Tunge Gir har meldt seg på årets utgave av Follorittet. Siden startskuddet går i morgen kl 10, så betyr det at det er mindre enn 12 timer til Håvard og jeg tråkker i vei.

Det er ikke mye vi vet om rittet, bortsett fra følgende:

– Vi skal sykle 4 x 2mil = 8 mil

– Det er fellesstart. Men hvordan nivået er – det vet vi absolutt null om

– Det skal være en beinhard knekker i følge et rykte. Stigningsprosent og lengde vet vi ingenting om

Håvard og jeg har pratet litt taktikk før dette rittet, og den er rimelig enkel. Ligge langt fremme, og være med når bruddet går. Det paradoksale er jo at vi ikke har snøring på nivået i dette rittet. Så det er vel kanskje ikke mye til plan. Men føles liksom greit å ha et slags opplegg likevel!

Kjøpte noen spennende gels i Spania. Har lest at man skal teste ut nye ting på trening først. Men da jeg ikke har andre gels, og litt fordi det «spansk gel» høres effektivt ut, så kjører jeg likegreit på.

Hvis ikke gels fungerer som det skal, så kan jeg iallefall nyte sol og fint vær i Follo.

Oslo – Drøbak – Oslo


Postet av


Oioioi, vi har muligens funnet oss en favorittrute. Oslo – Drøbak – Oslo er rett og slett en fantastisk fin tur, og når vi er får debutere den ruten med solskinn så er det ikke mye å sette fingeren på.

Det startet dog litt knotete, noe vi hadde fryktet på forhånd. Å komme seg ut av Oslo-gryten er ikke helt enkelt. Vi fant rett og slett ikke gamle Mossevei, noe som resulterte i at vi sullet oss langt bort i diverse borretslag i Holmlia. Men etter å spurt 6-7 personer vi møtte langs veien, så klarte vi til slutt å orientere oss oss riktig.

Da vi etter mye om og men fant vi frem, var resten av turen til Drøbak en ren fornøyelse. Lite som slår å sykle på en bilfri (ikke langt unna faktisk) vei i vårsolen.

Drøbak er en liten perle 4 mil fra Oslo, og kan minne om en sørlandsby. Her stoppet vi på Pavels Bakeri for å innta litt sunn næring, slik at vi var i top shape til hjemoverturen.

Alle turer over 8 mil har obligatorisk Cola, sjokoladebrus og skolebolle.

Etter den lille lunsjen der så bar det hjemover. Og denne gangen gikk det litt smidigere da vi bare kunne følge Mossevei, Solveien og Kongesveien helt inn til Grønnland i Oslo. Her hadde vi bra tempo, og jeg begynte for alvor å merke kampen fra gårdagen. Jeg ble helt stokke stiv siste halvannen mila, og snittet vel på rundt 10 km/t fra bygrensen og hjem til St.hanshaugen.

Håvard og jeg har også lært at det kan være lurt å skru av wifi, bluetooth osv på mobilen på slike turer. Ladet iPhonen i natt, men gikk likevel tom for strøm 1 mil fra Oslo. Ingeniøren Henrik var ringrev og hadde batteri herfra til evigheten, og lo godt av newbie-trikset vårt!

Vi klokket oss inn på rundt 95 km og en respektabel snittfart på rundt 25 km/t, som også inkluderte besøk av et diverse borretslag og en hel del  småveier vi forvillet oss inn i. Men alt i alt er vi godt fornøyd, og jeg tror nok alle er enige om at det ikke er siste gang vi tar «Oslo – Drøbak – Oslo».