Stikkordarkiv: Sti

Stier og Downhill i Verbier


Postet av


Øyvind er generelt kjent for å ha mange gode ideer. Men forslaget hans for høsttur i år er en av de bedre: «Hva med å sykle downhill og sti i alpene? Det er røddig da!» Jeg var helt enig i at det var et ryddig og bra forslag.

Etter å ha sjekka litt begynte rekruteringskampanjen. Det er viktig å ha de riktige innfallsvinkler når man skal rekruttere til en slik tur. Følgende unnskyldninger/lokkesetninger ble brukt:

1) Bruker bare 2 feriedager!
2) Viktig å ha noe å glede seg til!
3) Trenger jo ikke å koste såå mye!
4) Kult å prøve noe nytt!
5) Det blir gøy da!
6) Dette har du fortjent!

Kom gjerne med flere forslag i kommentarfeltet under, det trenger vi. Null stk ble nemlig rekruttert.

Uansett, Ryanair tok oss til Milano, der ventet leiebil og varmere vær. Kombinasjonen ivrig sjåfør og masete GPS (trodde stemmen løy en stund) fungerer sånn passe. Vi hadde derfor noen runder rundt i Bergamo før vi havnet på riktig vei.

Sesongen var skikkelig på hell i Verbier og alt vi klart å finne av overnatting i landsbyen var et herberge kalt Studio Denise. Dvs, huset het snowbird, rommet het studio Denise. Hvorfor? Det må fåglarna vite, ikke vi. Plassen var også preget av forberedelser til vintersesongen med veiarbeid og tørrtrening på snømåking.

For Fredagen hadde vi ordnet med guide. Erik fra Nederland driver sitt eget guideselskap og tilbyr også overnatting med mat nede i dalen (www.mtbverbier.com). Han tok oss med i stiene rundt Verbier skianlegg. Syklene vi leide var av typen med 130 mm vandring. Han kom både med teknikktips, masse info om området, funfacts og viste oss noen fantastisk fine, lange flytstier. Dagen endte med en utrolig lang tur ned hårnålsbonanza til bunnen av dalen. Der fikk vi se huset hans og fikk servert øl og peppernøtter (selvfølgelig). En helt magisk dag der vi fikk se hva Verbier har å by på med sykkel. Kanskje kommer vi tilbake og bor hos Erik.

Øyvind med helt nye, dyre hansker, holdt nesten hele helga

Øyvind med helt nye, dyre hansker, holdt nesten hele helga

På lørdag hentet vi våre reserverte DH sykler på den fancy sjappa Mountain Air. Merkelig å sykle på sånne doninger. lavt sete, masse vandring og bratt vinkel. Men håra på beina begynt å komme tilbake og jeg hadde kjøpt meg baggy shorts, stilen var derfor ikke helt feil.

2014-10-11 14.55.42

Heisbasert sykling er dritgøy. Første turene var temmelig slitsomme og skremmende. Men etter hvert satt teknikken bedre og vi våget oss utpå noen av de mer utfordrende løypene. Vi følte oss ganske gode helt til vi ble passert av noen kids med enda mer baggy klær. Galskap! – Håper vi får til det en gang. Grensene ble presset hardt og flere ganger kanskje litt langt. Øyvind hadde en legendarisk tur ned en ramp. Heldigvis filmet jeg seansen. Han har lagt ned veto på at den skal legges ut. Men for å være helt sikker på sånt må man nesten skrive bloggen selv..

2014-10-12 15.18.45-9

Starten av rød løype

Starten av rød løype

Vi hadde to dager i anlegget og vi var nesten helt alene begge dagene. Det var effektiv kjøring til heisen stengte hver dag. Vi var et par ganger innom service for å skru litt og bytte ut en knekt pedal. DH sykling frister til gjentagelse og vi er begge klar for mer!

Siste dagen regnet det og heisen stod. Vi kjørte derfor opp til fjellhytta Brunet og gikk en fjelltur. Fantastiske områder med tinder, breer og hengebruer.

Se! En bjørk!

Se! En bjørk!

Tåkelegging

Tåkelegging

Både Øyvind og jeg er enige om at dette skal bli en tradisjon. Men vi vil også teste ut de norske anleggene når sommeren igjen banker på døra.

Til slutt en liten videosnutt:

Linnerudkollen og blåmerka stier i Lillomarka


Postet av


Da var det Kristi himmelfartsdag (latinascensio Domini) en kristen bevegelig høytidsdag som feires 39 dager etter første påskedag (altså førtiende påskedag), det vil si torsdag mellom sjette og sjuende søndag etter påsketiden eller, sagt på en annen måte, torsdagen ti dager før første pinsedag, eller sagt på en annen måte, fri fra jobb.

Uansett, en fin dag for løping i skogen. Været var ikke det beste, grått, trist og litt regn i lufta. Mine siste løpeturer har vært i ulendt terreng i østmarka og det var på tide at jeg prøvde dette også på hjemmebane i Lillomarka. Planen er nå å øke lengden både i km og tid på løpeturene mine for å være klar til årets store test, Aurland triatlon. Men når jeg ser at folk bruker 2.5-5 t på fjelløpet og at en sammenligning av høydeprofilene ser ut som vist under, har jeg litt igjen…

Axtri høydeprofil

Blåturprofil

 

 

 

 

 

 

 

For å trene på bakkeløp, som det ser ut som det blir endel av, trengs bakker. Dette er det nok av i Lillomarka men jeg har nå funnet min nye nemesis: Linderudkollen hoppbakke. Bare for å teste, løp jeg en runde opp her idag. Det gikk ok, men det er tungt og ganske luftig. Ble svimmel fordi man ser rett gjennom trappetrinnene. Jeg fikk meg faktisk to turer opp siden den alternative trappen jeg prøvde ned viste seg å være stengt i bunn.

Bunn av min nye Nemesis

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Trappa under ovarennet. Der nede er den stengte døra. En hyggelig overraskelse!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Etter kollen bar det inn i skogen igjen. Det er litt mer spennende å løpe på stier enn på grusautobahnene i marka. Belastningen på skjøre knær er dessuten mindre og mer variert. Riktignok må man regne med å bli gjennomvåt på denne tiden av året, men såpass får man tåle. På strava kan du se min rotete tur gjennom Lillomarka: