Stikkordarkiv: terreng

Downhill i Hafjell


Postet av


Noen ganger så utsetter man ting, som man vet man burde gjøre. Sånn som downhill sykling.

 når vi fikk nyss i at Hafjell hadde siste åpningsuke i høstferien, var det bare å rydde kalenderen.

Utfordring var bare at å rydde kalenderen med familie og barn kan være i vanskeligste laget på kort varsel. Vi gikk derfor for den antatt enkleste varianten, ikke fri hjemmefra, men fra jobb. Opplegget funket sånn passe, for etter opptelling var vi kun 3 stk som skulle av gårde, Stein, Håkon og Eirik.

Uansett, planen var enkel. Avreise fra Oslo ca kl 07.00. Ankomst Hafjell ca kl 09.45. Hente sykkel som vi hadde leid på forhånd. Sykle alt det vi klarer og ta kule bilder underveis, skrive blogg.

Samt at vi var tilbake i Oslo ca kl 17.00. Bloggen skulle selvsagt skrives etter hjemkomst, men dere skjønner opplegget.

I dagene frem mot avreise ble yr.no sjekket grundig, hvordan ble været? Vi hadde tidligere avlyst tur til hafjell pga regn, da vi er solskinn syklister, men nå var det jo siste uka det var åpent.

Tøffe valg måtte gjennomføres for yr.no meldte selvsagt regn og med fare for sludd. Tvilen begynte å komme, før Håkon tok avgjørelsen. Vi drar uansett!

Husk rule #5 og det kan jo ikke være verre enn klassikerværet i Belgia, det har vi overlevd flere ganger. Stein bet på argumentene, han biter alltid på. Eirik ville jo ikke være noe dårligere, så da ble det tur uansett.

Når Tunge Gir skal på tur, er det (nesten) alltid noe som går galt, og også denne gangen ble det litt kluss. Ved avreise så må Eirik stå av turen, pga sykdom hjemme. 2 stk igjen. Reisen til Hafjell gikk ellers fint, veien har blitt ganske så bra frem til ca Hamar.

På Hafjell fikk vi raskt og enkelt sykkel, rustning og heiskort.

Siden dette var første gang vi syklet downhill, var planen å starte på de enkle løypene og jobbe oss opp i vanskelighetsgrad.

Vanskelighetsgradene er kjent fra alpint, grønn er lett, blå er litt vanskeligere enn grønt, rød er ganske vanskelig og svart er vanskelig og sikkert bratt i tillegg. Vi testet aldri svart, da vi synes rødt var mer enn nok, og det faktisk var mer gøy å gå tilbake til blått og heller øke hastigheten i takt med økte ferdigheter.

Allerede på tur nr 2 fikk vi utfordringer, Stein sin sykkel røk en bremsevaier, og Håkon fikk epic kjede teknisk. Så lett trill tilbake til start og fikse sykler før resten av dagen skulle bli helt fantastisk.

Yr.no hadde bommet totalt, så isteden for regn og sludd fikk vi en dag i perfekt høstvær med sol.

Om du lurer på om Downhill er gøy, og om det er verdt å prøve, så er svaret klart ja. Vi skal tilbake og dette blir nok et fast innlegg i sykkelsesongene fremover.

Hva så med de kule bildene? Vel, det var vi ikke så flinke på. De fleste bildene ble sendt på snap og var av hva vi spiste til lunsj. Men nedenfor er kanskje det kuleste vi har, med litt dugg på linsa. Og bloggen? Den har du nå lest. 😊

Henrik og Håvard gjør Østmarkrittet 2013


Postet av


Oppladningen

Den første som tipset meg om at det skulle arrangeres ritt i min lokale mark var min kjære mor. Hun er selv en ivrig mosjonist/syklist og jeg må si jeg er litt skuffa over at vi ikke kunne stille til start sammen på Østmarkrittet. Jeg vet at du er ivrig leser av bloggen og neste år regner jeg med at du starter, Mamma! Jeg og Håvard meldte oss uansett på og etterhvert fikk vi også med oss Thomas fra blokka til Håvard og Martin som er kollega i Technip Ingenium.

Håvard, Thomas og jeg syklet tidligere i uka halve runden og inkluderte også terrengbiten som er på nærmere 3 km. Østmarka er kjent for småkuppert terreng og Østmarkrittløypa er intet unntak, det er vanskelig å finne noen lengre partier der man kan komme i flytsonen  (se rittets hjemmeside for oversiktskart) .

Høydeprofil

Høydeprofil

Østamarkrittet arrangeres for første gang i år og de har satt et tak på ca 500 syklister. Så vidt jeg kunne se klarte de å fylle kvota og jeg håper dette kan bli en tradisjon i årene fremover.

Østmarkrittet

Håvard og jeg hadde lurt oss med i pulje 1 og hadde i tankene at nivået ikke var så høyt og at vi kanskje kunne følge teten en stund. Men dette var før jeg møtte min trofaste sykkelleverandør og supersyklist Lars Ove Thoresen i startområdet. Ambisjonene ble da justert og vi startet midt i feltet ut fra start.

Det var masterbil/sykkel 3 km  fra start frem til Nuggerud på Ellingsrud der hvor underlaget går fra asfalt til grus. Veien frem til Mariholtet ved ca 7 km består av noen korte bakker og ellers jevn stigning. Min påstand er at det ble kjørt grisefort i front, andre vil kanskje påstå noe helt annet. Feltet strakk seg ut og sprakk både her og der. Selv hang jeg meg på den da så lovende Håvard Heggen og jeg holdt ryggen hans opp bakken etter Mariholtet. Denne bakken var for meg løypas crux og skulle kjøres to ganger for å være helt sikker på at man lærer hvilket gir man skal ligge i.

Ned til første sti (en sti over Benterudjordet) lå vi fint an. Men her skulle vi avsløre vår store svakhet: Teknikk. Jeg var først nedpå og kunne med skjegget og kjeften fullt av gress og gjørme se at Håvard seilte forbi meg. Da jeg omsider kom meg på sykkelen igjen merket jeg at jeg manglet briller. Men jeg trengte ikke briller for å se at Håvard stod og knota litt lenger ned i bakken. Han hadde som meg fått hjulet fullt av gjørme og skvatt rundt ganske så ukontrollert. Dette var dessverre det siste jeg så til Håvard og det viste seg at han aldri kom opp i feltet igjen etter det ublide møtet med Benterudjordet.

Benterudjordet

Benterudjordet

Selv klarte jeg å bite meg fast i gruppa gjennom ærverdige Losby, forbi Lørenskogs stolthet – Vasshjulet (tror ingen så det men jeg vet hvor det ligger), og opp forbi Fiskelause og Dretvann og inn i terrengpartiet.

Arrangøren hadde gjort en fantastisk jobb med stipartiet og det går rykter om at de har båret inn 7 tonn med materialer for å utbedre løypa. Dessverre hjalp ikke dette nok til at jeg skulle kunne klare å henge på gruppa jeg hadde klora meg fast til. Det er mye å gå på  for syklistene i Tunge Gir når det gjelder teknisk sykling. Jeg var uansett heldig og havnet i en bra gruppe etter stien og vi kjørte inn én etter én mot Mariholtet. Opp bakkene fra Nøklevann ble det voldsomt tungt og jeg sleit med å henge på de 6-7 som kjørte sammen.

Meg i idiotisk stil over tilfeldig rot

Meg i idiotisk stil over tilfeldig rot (Morten Jensen)

Håvard i samme stil, over samme rot

Håvard i samme stil, over samme rot

Da vi nok en gang angrep bakkene opp fra Mariholtet måtte jeg virkelig grave dypt for å henge med. Gruppa var nå nede i fem mann og som vanlig begynte de passive tankene å melde seg: Shit så gode de er, de ser jo ikke slitne ut, jeg er kjøøørt! Jeg grua meg skikkelig til Benterudjordet hvor jeg tidligere hadde spist gress og mista briller. Det merkelige var at dette området nå hadde tørket opp og jeg syklet greit gjennom. En Montebellorytter som hadde vært med lenge klart ikke dette partiet like bra og vips var vi kvitt en til.

Frem mot mål var det relativt flatt, en bra rulle ble etablert og jeg fikk tid til å forberede meg på spurt. Men mens jeg satt og kosa meg med de slitne beina mine, var det en som stakk i fra. Jeg merket at de andre ikke var særlig ivrige etter å ta han igjen (sikkert med god grunn) og jeg tok ansvar – dro de to andre opp og vi var igjen samlet opp siste bakke 200 meter fra  mål. Herfra og inn presterte jeg heller dårlig. De andre syklet lett forbi meg og jeg var for statist å regne da det skulle spurtes om ære og berømmelse. De letteste girene ble tatt i bruk og jeg skal være glad for at ikke det kom andre ryttere bak for det gikk latterlig sakte.

Resultat

Det endte med en 25. plass av ca 500 stk, noe jeg er meget godt fornøyd med. Utstyret fungerte perfekt. Det eneste jeg kan trekke litt på er taktikken rett før mål og styrken i låra i spurten. Håvard er nok noe mer skuffa selv om han hadde dobbelt så høy hastighet som meg over mål.

Håvard over  mål

Håvard over mål

Her ser vi fornøyde ut

Her ser vi fornøyde ut

 

 

Farrisrunden – en smakfull opplevelse


Postet av


Før rittet

Starten på Farrisrunden gikk kl 11 og med 2 timers kjøretur og et ønske om en rolig forberedelsesperiode måtte vi dra ganske tidlig fra Oslo by. Jeg stod opp, spiste en stor bolle korn, smurte en haug med brødskiver, pakka bilen og dro ned til Grynteløkka til Øyvind.

Øyvind Lindkjenn fra Tunge Girs rekruttlag er en Skiensgutt som lenge har ønsket å sykle det lokale Vestfoldsrittet Farrisrunden. Rittet går, som navnet sier, rundt Farrisvannet og arrangeres hvert år av Nanset idrettsforening. Det er en relativt kupert løype over 67 km med flere partier med grus, asfalt og terreng (se kart for full info):

Løypeprofil

Løypeprofil  – mørkt er asfalt, grått er grus, grønt er terreng, bananer er bananer

Før start gikk vi gjennom de faste ritualene: Drikke Farris (perfekt for dagens ritt!), spise brødskiver, drite, urinere gjentatte ganger, hente nummerskilt og handle unødvendige ting i startområdet. Øyvind insisterte også på å varme opp litt, noe som skulle vise seg å være smart.

Farris grønn - min favoritt

Farris grønn – min favoritt før Farrisrunden og andre ritt

I følge min birken-seeding skulle jeg stille i pulje 4. Arrangøren hadde planlagt et slags slusesystem som skapte litt forvirring i den første slusa. Men jeg fant ut at det var nok jeg som var mest forvirra og det endte med at jeg startet sammen med pulje 3. Dette var jo flott men gjorde at jeg var sist i pulja og måtte jobbe meg fremover istedenfor å starte først i pulje 4.

Rittet

Starten av rittet var temmelig kaotisk og som haleslep var det mye trekkspill-kjøring. Var oppriktig bekymret en stund da lårene surna etter for mye start og stopp. Det var veldig vanskelig å vite hvordan og når man skulle få i seg mat og drikke. Jeg hadde noen nesten-uhell med flaska i høyre hånd og venstre hånd på forbrems ned de svingete grusbakkene. Pulja satt seg ikke skikkelig før det første asfaltpartiet. Jeg ante da ikke hvor langt frem jeg var i pulja men antok at jeg var ca midt i og at de beste hadde kjørt fra.

Vi fikk etter hvert igang en ganske bra rulle som fungerte helt til motbakkene begynte. Bakkene opp til Skolapperåsen var greiere enn jeg fryktet men ikke greie nok til at jeg avanserte mye.

Terrengpartiene underveis var meget bra tross det kalde og våte været som hadde vært før rittet. Her har arrangøren gjort en kjempejobb! Det var også meget god stemning underveis mellom deltagerne. Praten satt løst og «hold høyre» ble sagt med litt ironi og ble etterfulgt av et ektefølt «Tuuusen takk!» Dessverre gikk det ikke like bra for alle, det var mange velt underveis og dessverre også for en, alvorlige skader (VG).

Klopper på Skolapperåsen (op.no)

) Klopper på Skolapperåsen (op.no)

Rittet var absolutt ikke over ved passering Skolapperåsen som er løypas høyeste punkt. Etter dette kommer et parti med bratt sti nedover etterfulgt av grus, asfalt, grus, sti osv. Vekslingen mellom de forskjellige underlagstypene og den kuperte profilen av løypa gjorde at jeg aldri kom helt i flytsonen men ble liggende mye å jage. Heldigvis var det mye bra folk rundt som kunne dra og jeg tok etterhvert  mange igjen.

Vi var en gjeng på en 10-20 mann som var samlet da vi kom ut på asfaltpartiet frem til Kjose. Det ble dessverre ikke satt igang noen rulle og jeg tror ikke vi tok igjen så veldig mange fra vår pulje. For å være helt ærlig hadde jeg kanskje nok med å henge på og var ganske fornøyd med det.

Ned en av de siste terrengpartiene så jeg en syklist ligge i full sjøstjerne over en rot. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det ikke skulle være mulig å tryne der. Men hovmod står for fall og denne gangen bokstavelig talt. Ti sekunder etter at jeg hadde latterliggjort mannen foran meg (inni meg) lå jeg skrevs over den samme rota. Flaut, og det tok litt tid før jeg tok igjen de jeg syklet sammen med.

Mot mål de siste 5 km syklet jeg bra på, dro i fra og syklet alene opp den siste, latterlig bratte bakken i bøkeskogen. Masse folk  i svingene opp her, moro å bli heiet frem når musklene skriker etter å gå av sykkelen.

Jeg fikk til en liten spurt og kom inn på 2:37. Dette holdt til en finfin 21. plass av 126 i min klasse (M30-34) og en totalplassering på 145 av 1367 –  Godt fornøyd! 

Mat etter målgang – Farrisrunden overrasker!

Straks etter å ha passert mål ble jeg tilbudt et meget fristende fat av frukt. Dette smakte utmerket, men dette var  bare forsmaken på hva de kunne tilby i målområdet. Jeg har aldri sett maken til utvalg, det var en fornøyelse å gå rundt å smake på de forskjellige rettene:

Sportsdrikk og vann

Sportsdrikk og vann

Boller

Boller

Langtidsstekt, marinert svinekjøtt, så mørt at man kan rive det opp

Langtidsstekt, marinert svinekjøtt, så mørt at man kan rive det opp sa de hyggelige damene som serverte

Fiskesuppe

Fiskesuppe

Focaccia

Focaccia

Fantastiske fruktfat

Fantastiske fruktfat

Muffins fra tante Mable og Isklar fra Folgefonna

Muffins fra tante Mable og Isklar fra Folgefonna

YT fra Tine i alle fasonger

YT fra Tine i alle fasonger

Bananer

Bananer

Brødskiver med forskjellig pålegg

Brødskiver med forskjellig pålegg

 

FANTASTISK!!

Heldivis har vi drakter med store lommer:

Og enda var det plass til en muffin til!

Og enda var det plass til en muffins til!

Refleksjoner

Rittet gikk meget bra både for meg og Øyvind og vi er meget godt fornøyde med tidene vi fikk og maten vi fikk i mål. Farrisrunden er et ritt jeg mer enn gjerne sykler igjen. Hatten av for arrangøren som kunne stille med så flotte løyper, et nærmest bilfritt arrangement og bra organisering!

Takk til Naprapatene på Oslo Naprapatklinikk som gjorde kroppen klar for rittet. Det gjorde godt og ser frem til å benytte meg av behandlingen neste gang!

For å forbedre plasseringen i Farrisrunden er jeg nødt til å bli litt mer kjent med løypa, hadde vært lurt å sykle gjennom en gang før neste år. Jeg skulle også gjerne vært litt lengre fremme i pulja i starten for å unngå trekkspill-kjøringa.

Kranklager – bytte av pressfit BB90 på Trek


Postet av


Les HER for en oppdatert, anbefalt løsning for å presse inn kranklageret.

Kranklagerproblemer

Jeg har alt for lenge irritert meg over knirkelyder fra kranken på min Trek Elite 9.9 SSL. Jeg har vel vært delvis klar over hva det var men vært litt engstelig for å sette igang med prosjektet. Jeg har tatt ut krank, tafsa litt på kranklager og kjent at det ikke akkurat var silkemykt der inne. Men etter diverse google/youtube runder har jeg egentlig slått det hele fra meg og lukka både krank og ører.

Men nå hadde jeg sluppet opp for døve ørene og noe måtte gjøres. Det var temmelig flaut å ha den desidert dyreste og mest høylytte sykkelen på en fellestur med jobben til Kikut. Etter en ny runde på nettet og på diverse forum (anbefaler terrengsykkel.no) kom jeg fram til at dette skulle gå greit. Kranklageret på Trek består av kun to enkeltstående lagre presset inn i ramma.

Under følger en bildespesial for dummies og andre som finner det nyttig.

Løsningen

Følgende verktøy ble benyttet :

  1. Unbrakonøkkel størrelse 10 (Nei, det heter ikke umbrako som IKEA vil ha det til, verktøyet er jo un-breakable)
  2. Verktøy for fjerning av pedalarm (usikker på hva den heter men er den runde saken på dette krankverktøyet)
  3. Gummihammer
  4. Messingbolt for å banke ut lager – mye annet som kan brukes her
  5. Pipe med samme ytre diameter som lageret
  6. Planke for mothold – et must
  7. Grease – på alt av deler etter hvert som det settes sammen
  8. Fryser – Frøys ned lagrene i håp om at størrelsen skulle minke noe – usikker på om dette hjalp

Les HER for en oppdatert, anbefalt løsning for å presse inn kranklageret.

Verktøyet i bruk, tannbørsten er der kun for å vise størrelsesforholdet

Verktøyet i bruk, tannbørsten er der kun for å vise størrelsesforholdet.

Løsne unbrakoskruer, bruk verktøy for å fjerne pedalarm bolt. Da er det bare å dra ut venstre pedalarm

Løsne unbrakoskruer, bruk verktøy for å fjerne pedalarmbolt. Da er det bare å dra ut venstre pedalarm.

Det stakkars, gamle lageret, på innsiden er det en liten kant. I bakgrunnen skimtes det som kan være starten på en stor kunstkarriere

Det stakkars, gamle kranklageret. På innsiden er det en liten kant som må benyttes for å få lageret ut. I bakgrunnen skimtes det som kan være starten på en stor kunstnerkarriere.

 

Detaljer av messingbolt, den har vært i familien i generasjoner

Detaljer av messingbolt, den har vært i familien i generasjoner. Fin å få ut det gamle lageret med, men lageret er nok ikke brukbart etterpå.. Viktig at man får tak i kanten av lageret og ikke tar tak i noe av ramma. Litt tricky på venstre kranklager og måtte kjøre bolten hardt diagonalt for å få dette ut.

Les HER for en oppdatert, anbefalt løsning for å presse inn kranklageret.

Pipe som passer perfekt til kranklageret, da er det bare å banke løs med hammeren

Pipe som passer perfekt til kranklageret, da er det bare å banke med hammeren for å få inn det nye lageret. Jeg hadde av uante grunner lagt pipa i fryseren sammen med lageret.

 

Måtte ha planke for mothold da jeg bruker hovedvanninntaksledninga som sykkelstativ

Måtte ha planke for mothold da jeg bruker hovedvanninntaksledninga som sykkelstativ.

 

Nytt, flott lager ferdig installert, kunsten er der ennå.

Nytt, flott kranklager ferdig installert, kunsten er der ennå.

Konklusjon

Da gjenstår det bare å prøve. Første tur blir i morgen, jeg håper på god glid og ingen lyd.

Oppdatering 1 (19.05.13): Knirker fortsatt – mistenker pedalene, ny oppdatering kommer.

Les HER for en oppdatert, anbefalt løsning for å presse inn kranklageret.

Terrengtur i Narvik


Postet av


Det har gått en uke siden Jotunheimen Rundt, og man har fått god tid til å reflektere over den helvetesturen. Håvard skrev et langt og flott innlegg om denne turen, så jeg skal ikke dvele for mye rundt den opplevelsen. Men kort og kort kan man vel si at det er det værste jeg har vært med på. Jeg gikk så i langt i kjelleren som jeg aldri har vært. Noe av grunnen til at det gikk som det gikk var nok at jeg ikke fikk i meg nok næring. Tanken på væske og mat gjorde meg kvalm, og det er dårlig nytt når man skal klatre opp 5000 høydemeter.

Men jeg skal innrømme at det irriterer meg nå i ettertid, det at jeg ikke klarte å fullføre når jeg «bare» hadde 10 mil igjen. Spesielt siden jeg var ferdig med de tre fjellene. Men men, det er ikke så mye å få gjort med det. Opp på hesten igjen!

Iallefall, nå er jeg hjemme i Narvik, og i går fikk jeg meg en finfin terrengtur sammen med Bjørnar og Kåre. Jeg hadde også gleden av å innvie pappa sin splitter nye Birksykkel som jeg tok med nordover fra Oslo. Og den fikk kjørt seg greit, da vi tok turen innom 2.vannet – en løype som er vel teknisk for mine skills!

Men jammen var det moro å sykle terreng igjen. Man begynner å lure på hvorfor man driver å flyr rundt på landeveissykkel, når man kan ha det så gøy i skauen. På landevei sitter du jo bare å trør og trør rett frem i timesvis, mens på terrengsykkel skjer det noe hele tiden.

Når vi kom tilbake fra 2.vannet bestemte vi oss for å klatre litt, noe som passet meg litt bedre. Vet ikke helt hvorfor, men motbakker er det jeg liker aller best (hvis vi ser bort fra Sognefjellet da).

Her har vi kommet oss til fjellheisen i Narvik. Sjekk de flotte bildene!

Er lite som slår Narvik på sommeren når solen titter frem 🙂

Vi stoppet med fjellheisen, men er sikkert mulig å sykle opp til Linken. Eller?

Bjørnar og Kåre er happy for å kommet opp. Litt vel mye klær på en sommerdag eller?

Hadde man hatt litt bedre tid, så hadde vi satt oss på utsikten der og tatt oss ei øl. Får ha det tilgode!

Utsikt til «Sovende Dronning». Et fjell vi gikk for 2 år siden i like flott vær. Fantastisk tur!

 

På´n igjen til Kikut!


Postet av


Håvard og jeg tok oss en tur i dag til Kikut, en rute vi syklet mye for noen år siden da Birken var det store målet. Nå hadde jeg ikke vært der på to år nesten, og bakkene er vel ikke blitt noe særlig lettere i mellomtiden heller. Spesielt når Håvard tråkker på som en besatt i alle bakker og jeg henger som et slips etter han – helt til jeg må kapitulere og ser ryggen hans forsvinne sakte men sikkert i horisonten.

Men det var en fin tur, en fin slitsom tur…

Håvard koser seg med litt sjokolade på Kikut:

Er det forresten noen som vet hvordan jeg får meter og kilometer som default visning på denne Garmin iFramen?