Stikkordarkiv: trek

Ultrabirken 2015 – Åfyttikatta!


Postet av


Årets store utfordring skulle vise seg å bli nettopp det det var meningen å være: en stor utfordring. Jeg rangerer Ultrabirken som noe av det hardeste jeg har gjort. Helt der oppe med AXTRI og Jotunheimen rundt. Men uten sammenligning, for i de to sistnevnte konkurransene, hadde jeg det faktisk til tider gøy.

Jeg hadde ikke klart å lure med meg noen på dette eventyret og jeg stilte derfor som eneste representant fra klubben på Rena fredag 28. August. Jeg følte meg utstyrsmessig (sykkel) underlegen. Jeg skulle gjerne hatt 29″ hjul og de bittesmå hjulene jeg hadde skulle gjerne ha trillet bedre. Men jeg er i god form og tenkte at det ikke var så farlig.

Treken

Treken med extended ass saver – for those long, hard, buns of steel

Løypa til Ultran holdes hemmelig frem til mandagen før rittet. Vi skulle følge den vanlige birkenløypa forbi Skramstad og til Bjønnåsbrua. Videre skulle vi følge en alternativ grusvei til Kvarstad for så å følge birkentraseen til toppen av Rosinbakken. Her, etter 50 km, skulle vi ta hardt høyre og det var visst her «moroa» skulle starte.  Løypa kan sees her og under. Det ble nærmere 134 km og ca 2500 høydemeter.

Kart og høydeprofil

Kart og høydeprofil (Strava)

Seriøs type før start. Kjører egghode-alien-skremmetaktikk

Seriøs type før start. Kjører egghode-alien-skremmetaktikk (birken.no)

Starten gikk og det gikk ganske fort. 35 minutter til Skramstad er 1 minutt bedre enn min bestetid med hardtail og 1 minutt saktere enn klubbrekorden til Heggen. Tempoet ble ikke noe lavere etter Skramstad og jeg mista kjedet og dermed også gruppa jeg lå sammen med. Det var fryktelig irriterende der og da men skulle vise seg 6 timer senere å ikke bety noe som helst.

Jeg klarte å jobbe meg opp i feltet og var ganske langt fremme da vi begynte på terrengdelen av dagen og jeg følte meg ok. Det skulle dessverre ikke vare. Første del gikk greit, løypa var bløt men uten de aller største hindringene. Jeg vant overraskende nok ingen plasser ved å prøve å svømme med sykkelen men jeg fikk i det minste avkjølt meg litt da jeg tryna to ganger i to særdeles våte myrer rundt Hornsjøen.

Hornsjø høyfjellshotell. Eller knivstikkerbua som det kalles av de lokale

Hornsjø høyfjellshotell. Eller knivstikkerbua som det kalles av de lokale (Dagbladet)

Etter som timene gikk ble det mer og mer høyfjell og mer og mer stein. Jeg ble passert av fler og fler og det ble vondere og vondere å falle. Jeg merket også at tankene mine ble veldig passive og jeg følte meg ikke spesielt flink. To tryn som er verdt å nevne er en der jeg ruller rundt i lyngen med krampe og en der jeg høylytt sier til meg selv: «dette trengte du ikke nå Henrik!» Sistnevnte fall var i en steinete bekk, jeg ble derfor ikke liggende lenge og samtalen endte derfor med det.

Her er det mange muligheter! Myr, Stein, kratt og høl! (Terrengsykkel.no)

Her er det mange muligheter! Myr, Stein, kratt og høl! (Terrengsykkel.no)

Jeg er så imponert over hvor mange gode terrengsyklister som finnes der ute. Jeg er nok ikke mye dårligere form enn de fleste men fy som de grusa meg i terrenget. Jeg begynte etter hvert også å skylde på utstyret oppi det ensomme, slitne hodet mitt. Og jeg tror jeg ikke er helt bak mål heller. Mener at gutta (og mange jenter) med 29″ hjul rulla mye lettere og fortere over steinene. Men det hjelper ikke å tenke sånn underveis men det valgte jeg allikevel å gjøre.

Resten av terrengdelen er litt tåkete selv om været var nydelig. Jeg minnes en kar med cola og sjokoladekake. Det så ikke ut som en offisiell matstasjon men han klarte å gi meg en av de få lykkelige stundene jeg hadde denne dagen – takk!

Bakkene ned til mål gikk ok men jeg ble fortsatt passert av mange. De eneste jeg kan huske å ha syklet forbi i terrengdelen av Ultran var en med most nese og kameraten hans som holdt på å lappe han sammen.

Målgang var like deilig som rittet var frustrerende. Veldig lite stress å ta birken på en fredag og jeg kunne ta så mange pølse i lompe som jeg ville.

Døvt målbilde

Døvt målbilde

Måtte jobbe for det skillet her. Absolutt innafor!

Måtte jobbe for det skillet. Absolutt innafor!

Etter å ha fått meg 5 pølser i brød, 2 boller suppe, 1 eple og 2 Yt, tok jeg bussen tilbake til Rena og bilen til hytta hvor pappa ventet med middag. Jeg var ikke den mest sosiale typen den kvelden. Litt skuffa men mest trøtt.

Kan det kanskje høres ut som om jeg hadde en forferdelig opplevelse og at jeg aldri i livet kommer til å gjøre dette igjen? Det stemmer at jeg underveis og rett etter målgang var 110% sikker på at jeg ikke kom til å delta i et terrengsykkelritt igjen. Men dagen etter våknet jeg til en nydelig frokost i det fri og med en helt annen ide: Jeg skylder på utstyret! Kan jo ikke sykle Ultran med en 26″! Og ingen av hjulene hadde spesielt bra hjullager heller. Dessuten subba bremsene i tillegg til at giret fuska underveis. Kan ikke ha noe med form eller teknikk å gjøre! Løsning: Jeg selger minst 2 sykler, kjøper en ny fet en, trener litt mer terreng og melder meg på igjen til neste år! JADA!

Ryggen er like stiv og alt nedenfor lårene er mørbanka men tankegangen begynner å endres

Ryggen er like stiv og alt nedenfor lårene er mørbanka men tankegangen begynner å endres. Pappa og Aro har vært oppe lenge allerede

..litt senere i frokosten: Ultran er bra greier ass, fint vær var det og. Sjekk finn.no om det er noen sykler som ligger ute kanskje?

..litt senere i frokosten: Ultran er bra greier ass, fint vær var det og. Sjekke finn.no om det er noen sykler som ligger ute kanskje?

 

Kranklager – bytte av pressfit BB90 på Trek


Postet av


Les HER for en oppdatert, anbefalt løsning for å presse inn kranklageret.

Kranklagerproblemer

Jeg har alt for lenge irritert meg over knirkelyder fra kranken på min Trek Elite 9.9 SSL. Jeg har vel vært delvis klar over hva det var men vært litt engstelig for å sette igang med prosjektet. Jeg har tatt ut krank, tafsa litt på kranklager og kjent at det ikke akkurat var silkemykt der inne. Men etter diverse google/youtube runder har jeg egentlig slått det hele fra meg og lukka både krank og ører.

Men nå hadde jeg sluppet opp for døve ørene og noe måtte gjøres. Det var temmelig flaut å ha den desidert dyreste og mest høylytte sykkelen på en fellestur med jobben til Kikut. Etter en ny runde på nettet og på diverse forum (anbefaler terrengsykkel.no) kom jeg fram til at dette skulle gå greit. Kranklageret på Trek består av kun to enkeltstående lagre presset inn i ramma.

Under følger en bildespesial for dummies og andre som finner det nyttig.

Løsningen

Følgende verktøy ble benyttet :

  1. Unbrakonøkkel størrelse 10 (Nei, det heter ikke umbrako som IKEA vil ha det til, verktøyet er jo un-breakable)
  2. Verktøy for fjerning av pedalarm (usikker på hva den heter men er den runde saken på dette krankverktøyet)
  3. Gummihammer
  4. Messingbolt for å banke ut lager – mye annet som kan brukes her
  5. Pipe med samme ytre diameter som lageret
  6. Planke for mothold – et must
  7. Grease – på alt av deler etter hvert som det settes sammen
  8. Fryser – Frøys ned lagrene i håp om at størrelsen skulle minke noe – usikker på om dette hjalp

Les HER for en oppdatert, anbefalt løsning for å presse inn kranklageret.

Verktøyet i bruk, tannbørsten er der kun for å vise størrelsesforholdet

Verktøyet i bruk, tannbørsten er der kun for å vise størrelsesforholdet.

Løsne unbrakoskruer, bruk verktøy for å fjerne pedalarm bolt. Da er det bare å dra ut venstre pedalarm

Løsne unbrakoskruer, bruk verktøy for å fjerne pedalarmbolt. Da er det bare å dra ut venstre pedalarm.

Det stakkars, gamle lageret, på innsiden er det en liten kant. I bakgrunnen skimtes det som kan være starten på en stor kunstkarriere

Det stakkars, gamle kranklageret. På innsiden er det en liten kant som må benyttes for å få lageret ut. I bakgrunnen skimtes det som kan være starten på en stor kunstnerkarriere.

 

Detaljer av messingbolt, den har vært i familien i generasjoner

Detaljer av messingbolt, den har vært i familien i generasjoner. Fin å få ut det gamle lageret med, men lageret er nok ikke brukbart etterpå.. Viktig at man får tak i kanten av lageret og ikke tar tak i noe av ramma. Litt tricky på venstre kranklager og måtte kjøre bolten hardt diagonalt for å få dette ut.

Les HER for en oppdatert, anbefalt løsning for å presse inn kranklageret.

Pipe som passer perfekt til kranklageret, da er det bare å banke løs med hammeren

Pipe som passer perfekt til kranklageret, da er det bare å banke med hammeren for å få inn det nye lageret. Jeg hadde av uante grunner lagt pipa i fryseren sammen med lageret.

 

Måtte ha planke for mothold da jeg bruker hovedvanninntaksledninga som sykkelstativ

Måtte ha planke for mothold da jeg bruker hovedvanninntaksledninga som sykkelstativ.

 

Nytt, flott lager ferdig installert, kunsten er der ennå.

Nytt, flott kranklager ferdig installert, kunsten er der ennå.

Konklusjon

Da gjenstår det bare å prøve. Første tur blir i morgen, jeg håper på god glid og ingen lyd.

Oppdatering 1 (19.05.13): Knirker fortsatt – mistenker pedalene, ny oppdatering kommer.

Les HER for en oppdatert, anbefalt løsning for å presse inn kranklageret.

Klasseseier i Narvikrittet


Postet av


Ja da har Tunge Gir fått seg sin første premie – en flott ryggsekk med logoen til Nordlandsbanken på! Hadde kanskje håpet på en pokal jeg kunne ha på peisen, men skal ikke kimse av sekken heller.

Lørdag stilte jeg altså opp i Narvikrittet som ble avholdt i Ballangen (?), noe som ble en veldig morsom opplevelse. Løypa jeg skulle gjennom var 4,5 mil med to to små topper å forsere. Jeg tenkte jeg skulle være smart og legge meg rimelig langt fremme slik at jeg kunne være med hvis bruddet gikk. Det gikk ikke helt etter planen da jeg plutselig var den som lå aller fremst og ble dermed han luringen som lå og tauet på ALLE ryttere. Så da bruddet med med 4 ryttere gikk var jeg rimelig pumpa og klarte rett og slett ikke å tette luka. Må vel greit kategoriseres som en rookie mistake!

Men da vi kom til den bratteste bakken var jeg mer på høgget, og hang meg på hjulet til en fyr som prøvde å stikke fra oss. Men halvveis i bakken begynte jeg å lure på om jeg hadde begått nok en feil, for det gikk i radig tempo opp bakken og jeg ble mer og mer sliten. Men akk så deilig det var å snu seg og oppdage at det var kun oss to, og at vi hadde fått en solid luke til feltet. I tillegg så jeg at vi jobbet oss nærmere og nærmere de som lå i bruddet!

Over toppen var vi samlet og vi var da 5 stk som nå kunne jobbe sammen for å beholde luken ned til feltet. Jeg trodde ei god stund at jeg lå helt i tet, men fant ut etterhvert at en ungkalv hadde stukket fra i bakkene. På vei ned ble det litt småsnakk om hvordan vi skulle ta igjen han fyren, men det viste seg at det var laber interesse å prøve å taue han inn! Det var tross alt overtall Tromsøryttere jeg satt sammen med, og han som ledet var jo også derfra – noe som gir den absurde situasjonen litt mer mening.

De siste 3 milene var flate/småkupert og det skjedde svært lite i vårt lille felt. Det ble et støt, men jeg ble fort kjørt inn igjen (vi kjørte fra en mann iallefall). Så når vi nærmer oss mål og det er 300 meter igjen gjør jeg nok en nybegynnerfeil. Jeg ligger nå fremst av oss fire som er igjen, og presterer å starte rykket fra 1.posisjon. Rookie Rookie Rookie! Selvfølgelig blir det ingen overraskelse for de andre når der både ser og hører at jeg girer om, og de følger meg lett – og smetter forbi når det er rundt 50 meter igjen. Men jeg gir meg ikke helt enda og klarer å ta forbi meg han ene slik at jeg blir nummer to i spurten.

Så da endte det med 3.plass, men jammen var det moro å få sms fra Kåre Berglund som kunne meddele at jeg hadde vunnet klassen min 🙂

Resultatliste og målgangsliste finner du på Narvik Cykleklubb sin nettside.

Robin Amundsen skriver om sin opplevelse i Narvikrittet.

Fattern og Kåre gjør klart utstyr før start:

Her går starten for de som syklet 9 mil:

Takk til fattern for lånet av sykkelen, fungerte utmerket:

Takk til Narvik Cykleklubb for et flott arrangement!