Stikkordarkiv: trysil

Ultrabirken 2015 – Åfyttikatta!


Postet av


Årets store utfordring skulle vise seg å bli nettopp det det var meningen å være: en stor utfordring. Jeg rangerer Ultrabirken som noe av det hardeste jeg har gjort. Helt der oppe med AXTRI og Jotunheimen rundt. Men uten sammenligning, for i de to sistnevnte konkurransene, hadde jeg det faktisk til tider gøy.

Jeg hadde ikke klart å lure med meg noen på dette eventyret og jeg stilte derfor som eneste representant fra klubben på Rena fredag 28. August. Jeg følte meg utstyrsmessig (sykkel) underlegen. Jeg skulle gjerne hatt 29″ hjul og de bittesmå hjulene jeg hadde skulle gjerne ha trillet bedre. Men jeg er i god form og tenkte at det ikke var så farlig.

Treken

Treken med extended ass saver – for those long, hard, buns of steel

Løypa til Ultran holdes hemmelig frem til mandagen før rittet. Vi skulle følge den vanlige birkenløypa forbi Skramstad og til Bjønnåsbrua. Videre skulle vi følge en alternativ grusvei til Kvarstad for så å følge birkentraseen til toppen av Rosinbakken. Her, etter 50 km, skulle vi ta hardt høyre og det var visst her «moroa» skulle starte.  Løypa kan sees her og under. Det ble nærmere 134 km og ca 2500 høydemeter.

Kart og høydeprofil

Kart og høydeprofil (Strava)

Seriøs type før start. Kjører egghode-alien-skremmetaktikk

Seriøs type før start. Kjører egghode-alien-skremmetaktikk (birken.no)

Starten gikk og det gikk ganske fort. 35 minutter til Skramstad er 1 minutt bedre enn min bestetid med hardtail og 1 minutt saktere enn klubbrekorden til Heggen. Tempoet ble ikke noe lavere etter Skramstad og jeg mista kjedet og dermed også gruppa jeg lå sammen med. Det var fryktelig irriterende der og da men skulle vise seg 6 timer senere å ikke bety noe som helst.

Jeg klarte å jobbe meg opp i feltet og var ganske langt fremme da vi begynte på terrengdelen av dagen og jeg følte meg ok. Det skulle dessverre ikke vare. Første del gikk greit, løypa var bløt men uten de aller største hindringene. Jeg vant overraskende nok ingen plasser ved å prøve å svømme med sykkelen men jeg fikk i det minste avkjølt meg litt da jeg tryna to ganger i to særdeles våte myrer rundt Hornsjøen.

Hornsjø høyfjellshotell. Eller knivstikkerbua som det kalles av de lokale

Hornsjø høyfjellshotell. Eller knivstikkerbua som det kalles av de lokale (Dagbladet)

Etter som timene gikk ble det mer og mer høyfjell og mer og mer stein. Jeg ble passert av fler og fler og det ble vondere og vondere å falle. Jeg merket også at tankene mine ble veldig passive og jeg følte meg ikke spesielt flink. To tryn som er verdt å nevne er en der jeg ruller rundt i lyngen med krampe og en der jeg høylytt sier til meg selv: «dette trengte du ikke nå Henrik!» Sistnevnte fall var i en steinete bekk, jeg ble derfor ikke liggende lenge og samtalen endte derfor med det.

Her er det mange muligheter! Myr, Stein, kratt og høl! (Terrengsykkel.no)

Her er det mange muligheter! Myr, Stein, kratt og høl! (Terrengsykkel.no)

Jeg er så imponert over hvor mange gode terrengsyklister som finnes der ute. Jeg er nok ikke mye dårligere form enn de fleste men fy som de grusa meg i terrenget. Jeg begynte etter hvert også å skylde på utstyret oppi det ensomme, slitne hodet mitt. Og jeg tror jeg ikke er helt bak mål heller. Mener at gutta (og mange jenter) med 29″ hjul rulla mye lettere og fortere over steinene. Men det hjelper ikke å tenke sånn underveis men det valgte jeg allikevel å gjøre.

Resten av terrengdelen er litt tåkete selv om været var nydelig. Jeg minnes en kar med cola og sjokoladekake. Det så ikke ut som en offisiell matstasjon men han klarte å gi meg en av de få lykkelige stundene jeg hadde denne dagen – takk!

Bakkene ned til mål gikk ok men jeg ble fortsatt passert av mange. De eneste jeg kan huske å ha syklet forbi i terrengdelen av Ultran var en med most nese og kameraten hans som holdt på å lappe han sammen.

Målgang var like deilig som rittet var frustrerende. Veldig lite stress å ta birken på en fredag og jeg kunne ta så mange pølse i lompe som jeg ville.

Døvt målbilde

Døvt målbilde

Måtte jobbe for det skillet her. Absolutt innafor!

Måtte jobbe for det skillet. Absolutt innafor!

Etter å ha fått meg 5 pølser i brød, 2 boller suppe, 1 eple og 2 Yt, tok jeg bussen tilbake til Rena og bilen til hytta hvor pappa ventet med middag. Jeg var ikke den mest sosiale typen den kvelden. Litt skuffa men mest trøtt.

Kan det kanskje høres ut som om jeg hadde en forferdelig opplevelse og at jeg aldri i livet kommer til å gjøre dette igjen? Det stemmer at jeg underveis og rett etter målgang var 110% sikker på at jeg ikke kom til å delta i et terrengsykkelritt igjen. Men dagen etter våknet jeg til en nydelig frokost i det fri og med en helt annen ide: Jeg skylder på utstyret! Kan jo ikke sykle Ultran med en 26″! Og ingen av hjulene hadde spesielt bra hjullager heller. Dessuten subba bremsene i tillegg til at giret fuska underveis. Kan ikke ha noe med form eller teknikk å gjøre! Løsning: Jeg selger minst 2 sykler, kjøper en ny fet en, trener litt mer terreng og melder meg på igjen til neste år! JADA!

Ryggen er like stiv og alt nedenfor lårene er mørbanka men tankegangen begynner å endres

Ryggen er like stiv og alt nedenfor lårene er mørbanka men tankegangen begynner å endres. Pappa og Aro har vært oppe lenge allerede

..litt senere i frokosten: Ultran er bra greier ass, fint vær var det og. Sjekk finn.no om det er noen sykler som ligger ute kanskje?

..litt senere i frokosten: Ultran er bra greier ass, fint vær var det og. Sjekke finn.no om det er noen sykler som ligger ute kanskje?

 

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Toppritt og Trysilritt – herlig kombo


Postet av


Vårt trysilske alibi, Henrik Føien, hadde tidligere anbefalt å teste Trysilrittet. Da han likevel ikke hadde anledning til å stille slang jeg meg med en gjeng tidligere kolleger + entourage. Bjørn har hytte og mange gode venner, og jeg takker sjelden nei til sånne muligheter.
Siden jeg har som mål å ta igjen Henrik på Merida ranking bestemte jeg meg for å stille både på Topprittet og Trysilrittet. Hvorfor ikke gjøre det ordentlig? Er jo ikke så ofte på Trysil.

TOPPRITTET

Mange var klare for å komme først opp. Mange kjempet også om å komme først over startstreken

Mange var klare for å komme først opp. Mange kjempet også om å komme først over startstreken


Topprittet er 917 høydemeter, fordelt på 13 deilige kilometer. Og som i så mange andre ritt er det om å gjøre å komme først til topps. Ut fra start så jeg at det var mange som var utrolige keene på å gjøre akkurat det. Første delen går på asfalt, og feltet begynte å strekke seg ut ganske fort. Jeg hadde bestemt meg for å finne et tempo jeg var komfortabel med, og holde pulsen litt i sjakk.
Her er alt fortsatt helt topp, og jeg smiler i det jeg tar igjen en jente foran meg. Ikke lenge etter på er dessverre rollene byttet om.

Her er alt fortsatt helt topp, og jeg smiler i det jeg tar igjen en jente foran meg. Ikke lenge etter på er dessverre rollene byttet om.


I det grusveien begynner etter ca 2 km går planen som smurt, og jeg begynner å tråkke på litt. Dumt, Håvard, dumt. For etter 2 kilometer der kommer de bratte knekkerne tett. Og pulsen er ute av kontroll. Enda ikke halvveis, og låra begynner å få det. Justerer ned tempoet, og en dame med følge passerer meg. Trengte visst ikke å henge meg på dem. Litt etter halvveis får vi en liten nedoverbakke, og jeg får hente meg litt. Dritten var at girskiftern for bakgiret datt av i en dump, og jeg måtte dermed sykle resten uten å kunne gire bak. Nok et problem med at mekanikeren ikke var med på tur. Dette partiet var også det eneste jeg hang med teten i følge Strava. Men så begynner bakkene igjen, og låra lystrer ikke spesielt mye til viljen min. Litt oppi bakkene står Bjørn og serverer en flaske med Red Bull. Hadde jeg bare fått vinger som på reklamen kunne det gått bra.
Over en kneik, og for et tempo a du
Så passerer vi Fageråsen og jeg skimter toppen i det fjerne. Det var virkelig i det fjerne. Herfra og opp er det helt mørkt, og rundt hver sving hvor jeg håper det flater ut dukker enda en bakke opp. Etter å ha pint meg lenge nok går jeg også til det litt flaue tiltak og gå av sykkelen og fake et teknisk problem. Kom deg på sykkelen igjen, Håvard. 200 meter fra toppen smeller krampa til i leggene og jeg må faktisk trille sykkelen over mål. Jeg ser at klokka nærmer seg 1 time, og jeg dytter sykkelen det jeg er god for og ramler inn på 59,43. Men jeg er på toppen, oh lord. Detta var ikke deilig, men jeg er på toppen. Et kvarter bak førstemann, men det får vi heller godta. 7.plass i klassen høres bra ut.
Hei, her er jeg på toppen av Trysil. Verre enn å ta skiheisen

Hei, her er jeg på toppen av Trysil. Verre enn å ta skiheisen


Og så må det være en perfekt oppladning til lørdagens ritt. Kveldsoppladningen til rittet ble pastamiddag med laks, strengt Ringer-regime på enkelte, normalt vann på andre og ellers en tidlig tur i senga.
Ringer er redningen for folk med krampefrykt. Jeg er fortsatt overbevist om at Farris dekker det viktigste.

Ringer er redningen for folk med krampefrykt. Jeg er fortsatt overbevist om at Farris dekker det viktigste.

TRYSILRITTET

På rittet på lørdagen stilte vi seks mann fra hytta, med ulike målsetninger. Solskinnet som fylte Trysil gjorde at man uansett ville ha en fin dag. Bortsett fra enkelte perioder kanskje.
Starten gikk igjen i Trysil sentrum, og hovedbakken kommer allerede fra første tråkk. Et vanlig problem for mange mosjonister er å finne riktig utgangshastighet, spesielt i lange bakker. Med gårsdagens økt friskt i minne, slipper jeg raskt teten og legger meg i noe som blir en gruppe 3 opp og i det vi går over fra asfalt til skogsbilvei. Denne gruppen holder god fart, og flere er med på å trekke lasset. Likevel er det noen som skiller seg ut, og gjør en utrolig god jobb for å holde farta oppe. Jeg benytter rygger tilhørende både Skiptvet, Drøbak og Drammen for litt etterlengtet dragsug, og betaler tilbake med å dra i de periodene jeg klarer.
Etter 25 kilometer kommer det første av rittets fem stipartier, som for en mindre teknisk syklist som meg, passer helt perfekt. Man kan sykle gjennom alle partiene uten for stor risiko, kun ved et tilfelle måtte jeg gå av sykkelen. Samtidig er det så mange stipartier at det gir et litt mer spennende preg enn f.eks Birken, som omtrent bare går på skogsbilvei/asfalt.

Bjørn og Dag i godt driv, og det drivet bare fortsatte. Fotografen klarte ikke å knipse av meg. Da er det bare å skylde på farta da

Bjørn og Dag i godt driv, og det drivet bare fortsatte. Fotografen klarte ikke å knipse av meg. Da er det bare å skylde på farta da. (Bilde tatt av Amund Garthus)

Like etter noen nye motbakker kommer syra snikende, her begynner jeg å kjenne fredagens økt. Frem til dette hadde alt fungert helt greit, men her tar det til å nappe i både legger og lår, og på et tidspunkt må jeg slippe gruppen i et terrengparti. Heldigvis klarer jeg å komme meg opp igjen i nedoverbakkene fra rittets høyeste punkt, og vips er jeg tilbake i en gruppe i det vi begynner klatringen fra cirka halvveis. Et problem med alle stipartiene er at velfungerende grupper blir brutt opp. Men det er faktisk ikke et problem, heller noe som gjør rittet mer spennende.
Etter 42 km kommer matpause med diverse snacks og sportsdrikke, og herfra og til mål får man tilbake alle høydemetrene man investerte i på starten. Et par morsomme stipartier, litt grusvei, en sump, litt sti, noe gress og deretter spurten på asfalt. En stund sykler jeg med en fra Skiptvet, og vi prøver å hjelpe hverandre litt. Men det hjelper bedre når vi får samlet en stor gruppe på ca 15 mann innover mot målseilet. Noen prøver å spurte, men jeg prøver bare å se kul ut i det vi kommer mot mål. Vel gjennomført, og tida på 2.38.03 holder til 7.plass i klassen min her og. 7 er altså helgens tall.

Ringer-regime ga seg utover på lørdagen, og alternative væske ble benyttet

Ringer-regime ga seg utover på lørdagen, og alternative væske ble benyttet

Omtrent alle gutta på hytta leverte store prestasjoner, og spesielt Thor sin knusing av de andre ble behørig belønnet. Belønnet med stor glede!!
Deretter smakte vi på øl på en topp Trysil-pub, syklet opp til hytta til Bjørn som nedsykling, vasket sykler, spiste fra øverste hylle og drakk alt som ikke hadde med Ringer/sportsdrikke å gjøre.

Haakon Steenbeck, som jeg hadde et lite mål om å følge, kapret en sterk 2.plass. Da har jeg hvertfall noe å strekke meg etter neste år.

Neste år bør flere stille på disse rittene, og for gutta Bjørn, Dag, Thomas, Thor og Lars vil det være et krav at begge rittene gjennomføres. Det hører liksom med å gjøre det ordentlig. Siden Trysilrittet er såpass flatt som det her går det nemlig an å kombinere. Men det gjør det nok ikke noe lettere.

Trysilrittet


Postet av


Etter å ha blitt passert av Henrik på siste Merida ranking så jeg ingen annen utvei enn å stikke til Trysil i helga.
Der arrangeres det ritt både fredag og lørdag, og siden jeg først skal være grådig stiller jeg på begge to.
Så satser jeg på at beina digger en todagers. Det verste som kan skje er at resultatene sender meg enda lenger nedover på lista.

Målet på fredagens toppritt er å komme inn under 55 minutter, fordi det gir godt betalt hos Merida. Kommer jeg over en time, er det derimot ikke så bra.
Tight opplegg det der.
Følgende står skrevet om rittet:

Med hele 917 høydemeter fordelt på 13 km, er ikke dette rittet for de utrente.

Underlaget består for det meste av asfalt og grusvei, og inneholder også et nedoverparti som ofte kan skape dramatikk.

Tunge Girs nye kroppspryd. Dette skal gå unna si.

Tunge Girs nye kroppspryd. Dette skal gå unna si.

1000 deilige høydemetere er perfekt fredagskos, og god oppladning til Trysilrittet på 75 km på lørdag.
Vi gunner på, og satser på at litt tøffhet betaler seg.

For nøyaktig et år siden satt hele teamet på vei til Lærdal og Jotunheimen Rundt.
Grunnet ferie og fødsler klarte vi ikke å stille slagkraftig i år, men det kommer vi til å gjøre igjen siden.
Men se på filmen fra i fjor. Og tenker dere får lyst å stille neste år.

Og god tur til alle som reiser gjennom Jotunheimen.