Stikkordarkiv: tryvann

Vintersykling – Test av bukse, jakke, piggdekk og lys


Postet av


Vinteren har kommet og halve klubben sitter på rulle og «spiller» eller tråkker til Swift. Jeg har selv satt opp en rulle. Den har stått på et rom ubrukt nå i 2 måneder, så nå må jeg flytte den til et annet rom, så den kan stå der i 2 måneder også. Ikke et minutt på den rulla. For meg blir det litt for kjedelig å sitte å glo i tv-en eller veggen. Men det er kanskje bare en bra unnskyldning til å ikke sykle innendørs. Hva med vintersykling?

Sykkelen klar for vinteren. Kjører kombipedaler, så jeg enkelt kan bruke den til butikken på hverdager også

Sykkelen klar for vinteren. Nye piggdekk fra Continental og lys fra Knog. Kjører kombipedaler, så jeg enkelt kan bruke den til butikken på hverdager også

Så hvordan skal jeg klare og holde følge med disse sportsidiotene i Tunge Gir da, jeg er jo glad i en bolle i ny og og ne, en cola og litt potetgull (spesielt Sørlandschips er godt). Samtidig går jeg som regel i dvale om vinteren. Kan vintersykling være noe for meg?

Et annet problem er at jeg har leaset en bil og den er overkjørt, det vil si at hvis jeg bruker den bilen mer nå så koster det meg en del kroner per km. Og hvis du ikke viste det er jeg økonomisk. Noen kaller meg gjerrig, men det vet jeg ikke hva er. Økonomisk heter det. Så hva er alternativet da? Bilen må jeg bruke minst mulig og buss liker jeg ikke, på tide og finne frem terrengsykkelen for vinteren. Håvard engasjerte meg i sin artikkel om vintersykling og jeg bestemte meg da for å teste klær og utstyr for å se om det stemmer at det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær!.

Jeg har her testet vinterbukse og jakke fra Pearl iZumi, Piggdekk fra Continental og sykkellys fra Knog. Vurderingen er satt utfra en vintertur fra Fornebu til Tryvann. Det er 500 høydemeter og man opplever veldig forskjellige værforhold fra bunn til topp. Temperaturen gikk fra 0 til -5 grader og det var mørkt og regn i lufta. Produktene ble sponset av Bikester.no

Stilig design på klærne fra Pearl Izumi.

Stilig design på klærne fra Pearl Izumi.

Vinterbuksen som holder deg god og varm

PEARL iZUMi Elite Amfib Bibtights lang Herre Svart (kr 1429 kr på tilbud)

Jeg leste en test fra Syklistenes Landsforbund på denne buksen fra 2012 og fikk inntrykk av at dette var buksen for meg. Dette er en nyere bukse enn den som er i testen og det er ikke glidelåser på den. Noe som jeg ser på som en fordel.

Gjennom min test tur opp til Tryvann ble jeg oppriktig glad i denne buksen, den har utrolig god passform og sitter bra på kroppen. Jeg hadde kun superundertøy under. Buksen ble aldri for varm eller for kald og ventilerer bra. På vei ned fra Tryvann var det skikkelig surt, men buksa holdt all vind ute og jeg ble aldri kald på bena. Dette er en bukse jeg vil anbefale på det sterkeste som kan brukes både høst og vinter igjennom. Tar du på deg ull under, så holder nok denne godt ned mot minus 10 grader. Meget godt fornøyd!

Vurdering:

  • Rett og slett strålende fornøyd og jeg synes du får utrolig mye bukse for pengene.
  • God passform
  • Holder bra på varmen

Vinterjakken som gir stilpoeng

PEARL iZUMi SELECT Escape Sykkeljakke Herre Blå (1229 kr)

Gledet meg veldig til å teste denne jakken etter å ha lest om den på Bikester.no. Når den kom hjem i posten ble jeg møtt av en veldig stilig jakke, men førsteinntrykket mitt var at den virket litt tynn for kalde vinterdager. Den er noe foret på innsiden, men litt tynn. Når jeg tok den med ut på tur opp til Tryvann, så hadde jeg superundertøy og en flisgenser under. Var litt skeptisk til å begynne med, men så fort jeg kom i gang med syklingen så gikk det greit. På vei opp Tryvann så frøs jeg ingenting, men på toppen ble det fort kaldt.

Jakken beskrives slik:
SELECT 3-layer softshell fabric is windproof with superior warmth and water resistance.

Jeg oppfattet dette som at det skulle være en varm jakke, men den holder dessverre ikke mål for kalde vinterdager med minusgrader. På vei ned fra Tryvann blåste den kalde vinden gjennom og jeg ble iskald. En annen ting som gjelder veldig mange jakker er alt for lite refleks på jakken. Jeg valgte å sykle med egen refleks vest utenpå, som sikkert IKKE er innafor i følge The Rules. Men viktig og være godt synlig i mørket.

Vurdering:

  • Denne jakken passer best på litt mindre kalde høstkvelder
  • Ikke varm nok for en norsk vinter
  • God og ha på og går langt ned over rompa noe jeg liker
  • Stor lomme bak med plass til mye
  • Skule ønske det var mer refleks så man blir mer synlig

Er det noen som vet om en skikkelig god og varm sykkeljakke som de kan anbefale på det sterkeste? Legg gjerne igjen tips i artikkelen eller sjekk ut noen av disse vinterjakkene.

Stor lomme bak med plass til mye. Liker også at den går litt langt ned over rompa. Som du ser bestilte jeg en størrelse for stor, da jeg var litt rask i oppmålingen min. Er normal størrelse så gå for den størrelsen du alltid bruker.

Stor lomme bak med plass til mye. Liker også at den går litt langt ned over rompa. Som du ser bestilte jeg en størrelse for stor, da jeg var litt rask i oppmålingen min. Er normal størrelse så gå for den størrelsen du alltid bruker.

Liten detalj lomme som du kan ha bank kort eller mobil.

Liten detalj lomme som du kan ha bank kort eller mobil.

Piggdekkene som gir solid feste på asfalt, snø og is

Continental Spike Claw dekk 26 x 2.1, Vaier Svart (Design 240 pigger) (619 kr per stk)

Det finnes utallige leverandører av piggdekk til sykler. Jeg gikk for Continental, da jeg har god erfaring med dette merket fra før av. Du kan velge antall pigger alt fra 120 til 360. Mitt valg ble 240 pigger, noe som skal gi et solid feste. Har nå testet disse dekkene på både asfalt, is og snø og de sitter meget godt. I begynnelsen er man litt usikker på hvor bra grep det er, men med 240 pigger og myk gummi har du et meget godt feste til veien. Skal du kun sykle asfalt så holder det sikkert med 120 pigger, men her får du et dekk du kan bruke under alle forhold vinteren gjennom. Dekkene virker meget solide. Testet de også ned skibakken på Tryvann for å få et forhold til de på snø og det satt meget godt og var ganske så gøy!

Tips:

  • Husk at du bør sykle inn piggdekkene dine med 3 – 5 mil på bar asfalt. Da fester piggene seg ordentlig i gummien.
  • Unngå og lås hjulene på asfalt.
  • Er det glatt så ha mindre dekktrykk så får du bedre feste.

Vurdering:

  • Høy kvalitet på produktet, gode pigger
  • Trenger ikke mer enn 240 pigger, det holder mer enn nok for den vanlige syklist.
  • Du blir fort trygg på dekkene
  • Ganske myk gummi som er litt uvant til å begynne med
Test av piggdekk ned slalåmbakken i Tryvann

Test av piggdekk ned slalåmbakken i Tryvann. Alternativ vintersykling.

Lys som veier nesten ingenting

Knog Blinder Sykkellys sett (339 kr)

Som syklist må du selv sørge for å bli sett av bilistene i høst og vintermørket. Sørg derfor for at du har bra lys på sykkelen og refleks på kroppen.
Knog Blinder er ufattelig nette og fine lys. Du kan lade de opp gjennom en innebygd USB lader og selv om de er så små så skal du være synlig på 600 meter. De skal også ha en kapasitet til å vare i opptil 11 timer (flash) og veier kun 15 g. Har også 4 forskjellige flash modes.

På min test tur, så blir det litt lite lys når veien ikke har gatelys og de holdt heller ikke lenger enn 1,5 time, så de siste 30 minuttene syklet jeg uten lys. Det er nok helt klart kulden som tok litt knekken på batteriet. Hadde på fullt lys foran så da skal de holde i 2 timer.

Vurdering:

  • Er kun lys som er for å bli sett. I mørket gir deg den 5 meter sikt.
  • På en kald vinterdag holdt lyset kun i 1,5 time. Det kan bli litt lite hvis du skal på langtur, men perfekt for sykle til jobben lys.
  • Virker som meget god kvalitet og veier nesten ingenting (15 g)
  • Skal du sykle på dårlig opplyste veier og lengre turer trenger du et kraftigere lys.

Skal man sykle på mørke veier vinteren gjennom, så er kanskje denne et bedre alternativ:
Knog Blinder Beam 300 Frontlys 1

Veier nesten ingenting og veldig stilig design.

Veier nesten ingenting og veldig stilig design.

Å sykle opp Tryvann i kaldt vinter vær var en opplevelse og ganske så deilig. Du føler jo at du bruker flere år opp da det med piggdekk og terrengsykkel går ganske så mye saktere enn med landeveisykkel. Men tenk hvor fort det går opp til sommeren hvis du tar denne turen her 1 gang i uken vinteren gjennom. Turen ned ble ekstrem kald, så husk dette når du er ute å sykler.

Huskeliste for vintersykling

  • Varm lue eller balaklava under hjelmen
  • Gode skotrekk (i neopren) eller vintersko.
  • Skikkelig varme hansker eller Barmitts
  • Fyll varmt vann på flaskene så de ikke fryser til is
Holmenkollen i bakgrunn, vintersykling er herlig!

Holmenkollen i bakgrunn, vintersykling er herlig!

God Jul, håper du også får noe til sykkelen din under treet i år. Så sees vi ute i kald frisk luft på sykkelen igjennom vinteren.

Axtri – en uke igjen


Postet av


Nå er det en uke til vi er på plass i Aurland og Aurland Extreme Triathlon, og gruingen vil ta seg opp til et helt nytt nivå. Så den neste uke skal jeg prøve å tenke på hvor godt det er når jeg er ferdig. Samtidig skal jeg prente inn i hjernen at under konkurransen skal jeg tenke hvor heldig jeg er som faktisk har sjansen til å delta på det. Det siste er det bohemen Knut Røse som har lært meg.
AXTRINorway
Hver gang man nærmer seg slike konkurranser kommer de samme tankene; «jeg har ikke fått trent nok» og «jeg kommer helt sikkert til å gå på en smell».
Hvordan skal vi unngå slike tanker i år, og er det noen grunn for å tenke annerledes i år?
For 10 måneder siden begynte jeg å legge planer for hvordan jeg skulle komme meg gjennom Axtri 2013. Det første jeg gjorde var å dra en uke til Oktoberfest i Munchen.
Da jeg kom hjem igjen satte jeg meg ned og planla litt til, og kom fram til at treningen måtte struktureres noe mer. Rulle ble kjøpt inn, jeg meldte meg på svømmekurs, skiene ble gjort klar og jeg meldte meg inn på treningsstudio.

Klar - Ferdig - Svøm,svøm,svøm. Ajajaj, bare 1900 meter igjen i isvann. Er jo bare nydelig det

Klar – Ferdig – Svøm,svøm,svøm. Ajajaj, bare 1900 meter igjen i isvann. Er jo bare nydelig det


Status er:

Svømming

Jeg tok et crawlekurs med Pero på Lambertseter Svømmeklubb, og jeg forsto alt noe av det han manet meg til å gjøre. «Du må slappe av når du svømmer» er noe jeg absolutt ikke klarte å ta inn over meg. Hvordan i alle dager skal jeg kunne slappe av? Da synker jeg jo til bunns. Og det kan jeg ikke innbille meg er raskeste vei til mål. På et tidspunkt klarte jeg å crawle 50 meter. Men det var fortsatt ikke i nærheten av hva som trengs i Aurland. Etter svømmekurset klarte jeg altså ikke å crawle, og jeg trente derfor bryst i tiden framover. Noen uker etterpå førte det til betennelse i kneet, og jeg fant ut at det skyldtes knebevegelsen i brystsvømming. Det førte igjen til at jeg slutta med svømming. Heller ikke gunstig med tanke på å bli en god svømmer.
1.juli begynte jeg på igjen; nå med våtdrakt. Og det hjelper betraktelig for en som mangler flyteelementer i kroppen. En del økter på Ulsrud og i Krotia har ikke ført meg dit jeg ønsket å være, og håpet om å crawle hele veien svinner. Men jeg skal i det minste klare distansen, og økta skal være ispedd litt crawling.

Sykling

Grefsenkollen har vært flittig besøkt i år, og gir meg ekstra god utsikt over Oslo.

Grefsenkollen har vært flittig besøkt i år, og gir meg ekstra god utsikt over Oslo.

Jeg har syklet betraktelig mer i år enn jeg noensinne har gjort tidligere. Og jeg har en fantastisk sykkel å gjøre det på. Det gir meg en ekstra iver til å trene. Altså et godt tips til de som ikke får syklet nok; kjøp deg en ny sykkel. Selv om det er kjedelig fikk jeg 2-3 økter på rulle i uka inne på vinteren, i kombinasjon med ski/fotball/netflix på tv. Jeg ventet stadig på en tidlig vår, men tragisk nok var ikke første utetur på sykkel før 29.mars, altså tre-fire uker senere enn året før. Med en liten treningsleir i Spania, og oval arbeidstid fikk jeg tid til ganske mange sykkeløkter i tiden fram til fellesferien. Dessverre ble ikke resultatene i rittene jeg var med på like bra som jeg hadde håpet, men da er det lov å håpe at man lykkes med det store målet.

Opp, ned, opp, ned er planen altså.

Opp, ned, opp, ned er planen altså.

Løping

I vinter ble det noen løpeøkter på tredemølle, samt noen økter inne på Bislett og trappeløp i snøfattige områder. Men også det er det kjedelig å holde på med på vinteren. Utover våren fikk vi til noen løpeturer i Østmarka, Nordmarka og et par turer opp vår nemesis og partner Tryvann. Sjelden koselige turer opp dit, men så tar vi igjen det når vi sitter på toppen. I sommer har det blitt mye løping, og det er gått bedre og bedre, selv om magen fortsatt ikke alltid spiller på lag. Mitt nye triks, og som jeg har trua på, er å drikke masse Farris i tiden opp mot løpeøkta og kun spise banan innenfor de fire siste timene fram mot økta. Så la oss håpe at jeg har kommet på noe bra her da. Det siste store jeg kom på var da jeg ledet den store flukten fra barnehagen Bukkene Bruse en sen aprildag i 1983. Lykken over flukten var dessverre kort, og vi ble geleidet myndig tilbake av herr Andersen bare minutter senere. Surt, men jeg kom hvertfall på en plan som fenga.

Opp en seig bakke, og der oppe tror jeg det er slutt

Opp en seig bakke, og der oppe tror jeg det er slutt


I år har jeg løpt betraktelig mer, lenger og brattere enn jeg har gjort tidligere. Men er det nok?

Ganske heftige omgivelser for en liten halv-marathon. Den tar vi

Ganske heftige omgivelser for en liten halv-marathon. Den tar vi

AXTRI

Aurland Triatlon er altså betegnet som et av de aller tyngste triatlonene tilgjengelig, og det hardeste av de som er innenfor halv-Ironman. Hverken jeg eller Henrik vet helt hva vi går til. Men det jeg innbiller meg og har troa på er at svømmingen skal jeg komme meg gjennom og holde det helt rolig. Ja, for Pero sa jo at man måtte slappe av litt under svømminga. Nei, slappe av vil jeg ikke klare, men jeg skal ikke sprenge meg for å henge med noen av de andre. Jeg får heller godta at jeg kommer inn 15-20 minutter bak de beste. Henrik derimot vil henge med dem , og jeg frykter at jeg ikke ser han igjen før godt etter målstreken på toppen av fjellet. Jeg skal heller ikke stresse med å ta inn på syklinga. De første 15 kilometrene av syklinga har 10% stigning i snitt (Gressbanen – Tryvann har 6,7% til sammenlikning). Prøve å finne et levelig tempo, og så ha litt å tråkke til med oppe på fjellet. Og ned igjen fra fjellet må jeg slippe bremsene og prøve å kjøre så tøft som mulig. Etter vending gjentar dette seg en gang til, og jeg fortsetter med planen min. Planen er å klare syklinga på under fire timer. Men igjen; jeg har jo ingen forutsetning for å tro at det skal gå greit.
Og så til slutt er det altså løping.

Enda et bilde av hvordan løpetraseen ser ut. Fantastisk vakkert, ja det er det. Men hvordan klarer man å nyte det når man kommer vaggende oppover der neste helg. (Bilde hentet fra slowtwitch.com)

Enda et bilde av hvordan løpetraseen ser ut. Fantastisk vakkert, ja det er det. Men hvordan klarer man å nyte det når man kommer vaggende oppover der neste helg. (Bilde hentet fra slowtwitch.com)


Løpingen antar jeg blir ganske forferdelig i de tre-fire timene det står på. Jeg tok sprint-triathlon på Sognsvann i fjor og da var løpingen som å rulle seg rundt i en piggtrådeng, bortsett fra at jeg ikke rulla, men løp. Hvertfall forferdelig vondt. Og jeg håper at det ikke blir så mye verre i Aurland. Men hallo, vi får jo bare jo bare håpe på det da.

Er det noen som har noen gode tips fram mot neste helgs kosetur?
Det jeg vet jeg skal gjøre er: bytte til kompaktkrank på sykkel, kjøpe triathlon-drakt, kjøpe varm svømmehette/hansker/tøfler, kjøpe energibarer og gel, montere på lykt siden vi skal sykle i tunnel, vaske sykkel, rydde plass på peishylla til pokal for klubbmesterskapet, ta en rask løpetur og så kjøre til Aurland.
Hva bør man gjøre for at kroppen skal være maksimalt forberedt, og hvordan skal man klare å hente ut de kreftene man har lagret i kroppen?

Heldigvis skal Marit fra Oslo Naprapatklinikk være med å bistå før, under og etter konkurransen. Jeg skal ha tre-fire toppformbehandlinger på fredag kveld, takk.
Henrik varmer opp med Oslo Triathlon i dag, jeg er allerede i gang med å bygge overskudd.
Neste uke er det altså klubbmesterskap og Aurland Extreme Triathlon, og hele sesongen avgjøres 😉
Vi ses i fjellet.

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Pizzorne Challenge


Postet av


Selv på en onsdag i starten av juni er det plenty av muligheter for sykkelglade folk. Enten kan man kaste seg ut i skog eller landevei på egen hånd, eller så er det også flere arrangement man kan la seg friste av.
5.juni (altså i går) hadde følgende fristerier på plass:

  • 4.ritt i United Bakeries Cup, på Kjelsås
  • le Tour de Brattbakker, arrangert av Martin Hoff
  • Pizzorne Challenge, motbakkerittet opp til Tryvann
  • Det var til og med et terrengritt i Bergen, men det falt utenfor vurdering for min del
  • Her var det altså noe for en hver smak. Jeg falt ned på Pizzorne, og skulle dermed målte krefter mot Oslos tungvektere innen motbakkeklatring. Strengt tatt så er de ikke tungvektere, men har gjerne en kropp så ribbet for fett at jeg selv stiller som feltets tjukkas. Jeg har egentlig aldri sett på meg som det, men i dag var altså sjansen.

    Høydeprofil, og et lite kart for den som ikke skulle vite hvor Gressbanen er

    Høydeprofil, og et lite kart for den som ikke skulle vite hvor Gressbanen er

    Klatringen fra Gressbanen til Tryvann er vel den mest kjente og brukte bakkeutfordringen i Oslo. Vi i TungeGir har også jevnlig brukt den i vår opptrening. Vi har ofte kommet lenger øst fra, og satt våre rekorder fra Ris. Den bakken har dessverre ikke samme klangen i sykkelmiljøet, og vi har derfor vært nødt til sykle den ekstra biten bort til Gressbanen før vi tråkker til.

    I går stilte 55 menn og damer opp og var klare for denne ukens syrefestival. Jeg hadde hatt to dager uten trening, og trodde kanskje det var det som skulle gjøre underverker for meg. Underverker eller ei, turen opp er et eneste helvete uansett. Samme om du etter hvert kommer i bedre form så er de 15-20 minuttene opp til toppen etter hvert ganske uutholdelig. Da gjelder det å se hva som bor i deg.

    55 er klare og alle stiller seg opp bak bilen som helt klart har sikret seg beste startspor

    55 er klare og alle stiller seg opp bak bilen som helt klart har sikret seg beste startspor

    Startskuddet gikk 19.00 og da tråkka de fleste til med et råfrekt tempo fra start av. Jeg prøvde å henge litt, men roet meg ned og la meg i en gruppe i andre posisjon. Disse fulgte jeg et stykke, men merket at syra allerede var på vei over hoftene. Da vi kommer opp forbi kolonialbutikken tok vi igjen Kristian Schiander, og jeg klarte å bite meg fast i rompa hans. Der hang jeg og dingla til vi hadde passert Holmenkollen. Når han der spurte meg om jeg kunne dra litt måtte jeg beklage og skylde på ukontrollert syreproduksjon og slippe. Det kom et par-tre andre som var så snille og sykle med Kristian videre oppover. Jeg lurka meg videre, i et litt nedjustert tempo. Nå var det ikke moro. Opp mot Frognerseteren kommer det tre nye som tar meg igjen, og jeg prøver å henge litt på de. Men også de slipper. Nå er det ikke mye juice igjen. Og bakkene opp mot Tryvann var heller ikke denne gangen noe særlig gjestmilde. Forbanna drittbakker. Nå skal jeg vise hva jeg er bygd av reiser meg et lite øyeblikk i sadelen, å heisann, det fungerte ikke noe særlig. Og så ned på setet igjen.

    Her er gjengen i tet, og bildet er knipset av noen i teamet til Carl Fredrik Hagen (som for øvrig nå leder Pizzorne Challenge sammenlagtHer er gjengen i tet, og bildet er knipset av noen i teamet til Carl Fredrik Hagen (som for øvrig nå leder Pizzorne Challenge sammenlagt

    Mot Tryvann blir jeg tatt igjen av enda fler, men jeg kan skimte en gjeng som har samlet seg der framme. Please, la det være mål da. Og der hadde jeg flaks, det var mål, og jeg kunne endelig segne om akkurat som jeg hadde drømt om de siste 15 minuttene.
    Jeg klarte å perse med over et minutt, men likevel holdt det ikke til bedre enn plass 42 av 52 startende menn. Ikke imponerende akkurat plasseringsmessig, men med alle de gærningene rundt meg fikk jeg være fornøyd. God tur hjem, Håvard.

    Vel i mål har folk igjen klart å komme seg på syklene. Eller var det bare meg som måtte legge meg ned på den fristende asfalten

    Vel i mål har folk igjen klart å komme seg på syklene. Eller var det bare meg som måtte legge meg ned på den fristende asfalten

    Hadde Jays Ndure vært der er jeg sikker på at han hadde sagt ‘Å fyttikatta’. Men han var ikke der, og det gjøre heller ikke noe, for jeg sa det. Makan til selvpining skal man lete lenge etter. Et par minutter etterpå begynte regnværet, og det var bare å få frakta seg selv og premien hjem i trygge omgivelser.

    Sykkelen tilbake på verandaen, og passer på premien som alle deltakerne fikk. Kosttilskudd, mmmm.

    Sykkelen tilbake på verandaen, og passer på premien som alle deltakerne fikk. Kosttilskudd, mmmm.

    Her kan du se Strava-segmentet

    Neste ritt i serien er 7.august. Vel møtt

    Motbakkeløp i Oslo (Oslos bratteste)


    Postet av


    Forrige tirsdag startet vi opp vårt nye konsept – Tirsdagstrøkk. Nå er det kanskje litt i overkant å kalle det «konsept», men reglene er iallefall veldig enkle. Vi samles hver tirsdag kl. 18.30 for en fellestrening med litt trøkk. Så går laglederjobben på rundgang, noe som resulterer i mye morsom og varierende trening.

    For en uke siden var det Håvard som skulle bestemme økten, og valget falt på intervall på sykkel der vi tråkket 4 x 5 minutter i noen voldsomme knekkere i Maridalen opp mot Movann. Oppmøtet er vel ikke noe å skrive hjem om, og det var kun Håvard og jeg (Eirik) som stilte til start.

    Denne uken var stafettpinnen sendt over til Jan Øyvind. Igjen et flatterende oppmøte på 2 stk, men vi har hørt før om gode konsepter som bruker litt tid til å feste seg, så vi stoler på at tar seg opp.

    Labert oppmøte til tross, Jan Øyvind hadde snekret sammen et finfint opplegg:

    Det verken han eller jeg hadde forutsett var at det var treningsløp arrangert av Oslos Bratteste der den dagen, med startskudd kl. 18.30. Men her var det bare å hive seg med, og vi rakk en 45 sekunders oppvarming før vi klipset startnummer på brystet og beinet i vei oppover slalåmbakken.

    Hvis du tenker at det ser bratt ut her, så er det bare  doble det du har i tankene. Det er helt latterlig bratt opp den kneika der. Herregud for en syre man fikk etter noen få små minutter opp der, noe vi offisielt mener dårlig oppvarming må ta skylden for. Men vi vet nok begge to at det er andre faktorer enn varm lårmusklatur som betyr noe.

    Løpet var tungt. Veldig tungt. Man ligger jo godt over terskel fra start til mål, men det er jo en kort løype, så det går fort over. Både Jan og jeg konkluderte iallefall med at dette var en morsom økt.

    Så kommer en kudos til arrangør. En iskald deilig Redbull smakte helt fortreffelig når man kom seg til toppen.

    Jeg rakk å filme innspurten til Jan Øyvind. Tror han var rimelig gåen her:

    Og som vanlig, så får vi vel slenge med turen på Strava. Men synes det er noe rart med den appen. Når jeg kom til mål, så stoppet jeg klokken på 25 min 17 sek. Etter jeg har lastet opp, så blir tiden endret til 25 min 42 sek. Hvordan er det mulig?

    Hvor er høstformen?


    Postet av


    Håvard og jeg skulle teste formen opp  til Tryvannstårnet på fredagen, og i stedet for den vanlige ruten via Gaustad og Slemdal, så hadde vi lyst å prøve oss på ruten via Gressbanen.

    Her er Håvard før start. Full av selvtillit og pågangsmot. – Nå kliner vi til, Eirik – sier Håvard.

    Men teori og praksis er to forskjellige ting. Høstformen er ikke inne. Vi er ikke i nærheten av den formen vi hadde før Jotunheimen. Og etter en litt vel hard start, så gikk vi på en skrell deluxe sånn ca halvveis på klatringen.

    Her er Håvard rett etter målgang. Og la det være sagt, vi klokket inn på svært beskjedne tider.

    – Jeg vurderte seriøst å gå av sykkelen. Så tungt var det – forklarte Håvard.

    Men vi kan snu dette til noe positivt også. Siden det er første gang vi sykler Strava-registrert fra Gressbanen til Tryvann, så har vi jo bare denne tiden som sammenligningsgrunnlag neste år. Så da kan det jo bare bli bedre!

     

    Det er bare å glemme rekorder nå


    Postet av


    Det er gått 2 uker siden vi syklet Jotunheimen Rundt, og det var på tide å senke sin personlige rekord opp til Tryvannstårnet. Mange gode mil i beina og kvalitet i hvilingen etter rittet skulle løfte meg inn på den magiske Topp 10-listen. Og liksom for å sikre den kommende suksessen, så tyllet jeg nedpå en god stor gel med Smestad, rett før klatringen begynte.

    Og joda, dette gikk fort følte jeg. Tråkket på tunge gir og svetten pipplet ut hjelmen. Passerte Holmenkollen i finfint driv og tankene begynte å vandre. Hvor mye ville jeg senke min egen rekord? Jeg lekte med tallene i hodet. 10 sekunder. 20 sekunder. 30 sekunder. Å herregud, ville jeg klare 45 sekunder?

    Opp siste knekken la jeg på et ekstra gir og tråkket i vei det jeg klarte. Heseblesende kom jeg til toppen, og joda – dette måtte bli bra følte jeg. Det var nesten så jeg avsluttet Strava-økten her på toppen for at jeg skulle få se tiden min med engang.

    Men jeg klarte å motstå fristelsen. Denne karamellen skulle jeg suge litt på. Kose meg med vissheten om at jeg atter en gang hadde senket min egen rekord.

    Da jeg kom hjem og avsluttet Strava-økten var det stor spenning knyttet til segmentet «Tryvann fra Gaustad«. Og gjett om jeg ble overrasket da jeg så følgende score:

    Rett og slett en mega nedtur. Beina er tydeligvis pill råtten etter Jotunheimen Rundt (selv om de føles helt fine), og det er bare å innse – det blir ingen rekorder i nærmeste fremtid.

    Jeg har også lært at hovmod – ja det står virkelig for fall!