Stikkordarkiv: tryvannstårnet

Sommertrening 2013 – Gir det resultater?


Postet av


Stengt barnehage og en kone med endel praksis i juli-ukene gjorde at jeg fleska til med 5 uker sammenhengende ferie fra jobb. Jeg prøver vanligvis å kombinere ferie med noe trening og ender faktisk ofte opp med å trene mer i ferier enn i en hektisk hverdag. Dette har jeg klart i år også til de grader. Under følger noen høydepunkter:

Veierland – en øy i Vestfold

Første del av ferien ble tilbrakt med svigerfamilie på den idylliske øya Veierland. Den eneste som overgår min kone i løpeiver er familien Føiens store gordonsetter, Peik. På denne to uker lange ferien var begge to med og det ble derfor mange turer hengende som et slips etter den ene eller andre. Svigerfar har rekorden på den offisielle løperunden på øya fra forrige løpebølge i landet og vi andre er foreløpig langt unna til å tukte tidene hans.Vannet var til tider forpestet av brennmaneter men ettersom badetemperaturen økte minket også tettheten av manetene. Det ble derfor også noen runder i drakta.

Marte i solnedgang

Marte i solnedgang

Teltur i Østmarka

Vår lille familie dro på en impuls-kanotur til mitt favorittsted i Østmarka, Røyrivann. Ettersom jeg rett før hadde anskaffet meg ny svømmedrakt, ble jeg veldig fornøyd med å få noen runder på vannet mens mine to jenter grilla marsmellows.  Under er et lite klipp av hvor fint det kan være. Kommenter gjerne svømmeteknikken, setter pris på litt tilbakemelding!

Trysil med mamma og pappa

Hytta med mamma og pappa innebærer mye barnepass, for dem. Jeg gjennomfører Landevei bakkedrag, løp bakkeintervaller, lengre joggeturer og noe svømming mens de passer prinsessa. Jeg fikk pressa inn doble økter noen dager og toppa det hele med en fantastisk løpetur opp og rundt fjellet i fotsporene til pilegrimene:

 Danmark

I tradisjon tro dro vi også i år med en stor gjeng til Bork havn ved Ringkjøbing fjord ved vesterhavet i Danmark. Det mest ekstreme jeg gjorde under dette oppholdet og kanskje hele sommeren var å dra på Legoland i strålende sol. Har ikke vært så utmatta siden Jotunheimen rundt i fjor.

Tricepstrening

Tricepstrening

Men i tillegg til pesing i fornøyelsespark fikk jeg også løpt endel og sykla rundt fjorden. Fast intervallpartner var svoger Lars Johan mens sykkelturene ble delt med Marte Ødegaard som også skal delta i AXTRI i august.

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

Marte i Farta rundt Ringkjøbingfjord

 Trening etter ferie

Tunge Gir har klart å gjennomføre 2 fellestreninger (definert som økter der flere enn 2 fra klubben møter opp) etter ferien på sykkel. Begge gangene har en tur opp til Tryvann vært inkludert. Jeg må si meg meget godt fornøyd med ferietreningen da det ble både personlige rekorder og klubbrekorder på meg opp den bakken. Morsomt!

Jeg har lenge tenkt på å gjennomføre en topptur med joggesko i Lillomarka. Håvard og Marte ble gladelig med da jeg fortalte om opplegget. De grua seg riktignok endel men det skulle vise seg at de ikke hadde noe å frykte. Vi løp fra huset vårt, opp på Årvollåsen (med en liten omvei), bort til Linnerudkollen, opp unnarennet og overrennet og til slutt opp Trollvannskleiva. Jeg fikk bank. Utrolig tung i beina, Håvard og Marte regelrett knuste meg i bakken opp til Trollvann og videre opp alpinbakken. Ikke moro! Jeg er imponert over treninga Håvard har lagt ned i Kroatia og spesielt imponert over kona mi som er så latterlig sprek. Men ikke moro.

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Fin trøye på toppen av Linderudkollen

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

Marte og Håvard med Årvollåsen og Trollvannskleiva i bakgrunn

 Fortsettelsen

Da er det vel bare å holde det gående kanskje? Beina føles litt tunge akkurat i skrivende stund og tror at det blir svømming som gjelder noen dager nå. Eller kanskje bare ta det litt rolig… Uansett så nærmer årets store mål seg og dessuten skal jeg også teste meg i Oslo Triathlon om kun kort tid.

Hvor er høstformen?


Postet av


Håvard og jeg skulle teste formen opp  til Tryvannstårnet på fredagen, og i stedet for den vanlige ruten via Gaustad og Slemdal, så hadde vi lyst å prøve oss på ruten via Gressbanen.

Her er Håvard før start. Full av selvtillit og pågangsmot. – Nå kliner vi til, Eirik – sier Håvard.

Men teori og praksis er to forskjellige ting. Høstformen er ikke inne. Vi er ikke i nærheten av den formen vi hadde før Jotunheimen. Og etter en litt vel hard start, så gikk vi på en skrell deluxe sånn ca halvveis på klatringen.

Her er Håvard rett etter målgang. Og la det være sagt, vi klokket inn på svært beskjedne tider.

– Jeg vurderte seriøst å gå av sykkelen. Så tungt var det – forklarte Håvard.

Men vi kan snu dette til noe positivt også. Siden det er første gang vi sykler Strava-registrert fra Gressbanen til Tryvann, så har vi jo bare denne tiden som sammenligningsgrunnlag neste år. Så da kan det jo bare bli bedre!

 

Det er bare å glemme rekorder nå


Postet av


Det er gått 2 uker siden vi syklet Jotunheimen Rundt, og det var på tide å senke sin personlige rekord opp til Tryvannstårnet. Mange gode mil i beina og kvalitet i hvilingen etter rittet skulle løfte meg inn på den magiske Topp 10-listen. Og liksom for å sikre den kommende suksessen, så tyllet jeg nedpå en god stor gel med Smestad, rett før klatringen begynte.

Og joda, dette gikk fort følte jeg. Tråkket på tunge gir og svetten pipplet ut hjelmen. Passerte Holmenkollen i finfint driv og tankene begynte å vandre. Hvor mye ville jeg senke min egen rekord? Jeg lekte med tallene i hodet. 10 sekunder. 20 sekunder. 30 sekunder. Å herregud, ville jeg klare 45 sekunder?

Opp siste knekken la jeg på et ekstra gir og tråkket i vei det jeg klarte. Heseblesende kom jeg til toppen, og joda – dette måtte bli bra følte jeg. Det var nesten så jeg avsluttet Strava-økten her på toppen for at jeg skulle få se tiden min med engang.

Men jeg klarte å motstå fristelsen. Denne karamellen skulle jeg suge litt på. Kose meg med vissheten om at jeg atter en gang hadde senket min egen rekord.

Da jeg kom hjem og avsluttet Strava-økten var det stor spenning knyttet til segmentet «Tryvann fra Gaustad«. Og gjett om jeg ble overrasket da jeg så følgende score:

Rett og slett en mega nedtur. Beina er tydeligvis pill råtten etter Jotunheimen Rundt (selv om de føles helt fine), og det er bare å innse – det blir ingen rekorder i nærmeste fremtid.

Jeg har også lært at hovmod – ja det står virkelig for fall!

 

Klatretur i solskinnet


Postet av


Alt lå til rette for en hærlig klatretur denne lørdagen. Vi skulle kose oss opp Grefsenkollen og Tryvann, en tur som gir tett under 1000 høydemeter. Men alt var ikke bare idyll:

Bilde 01: Henrik punkterer
Henrik har en lei tendens til å punktere. Hvis man skal lete etter noe positivt i dette, så er det at Henrik er blitt helt rå til å bytte slange. Siden Håvard og jeg aldri har punktert, og knapt vet hvordan man bytter slange, så er dette godt nytt for oss.

Bilde 02: Ødelagt bakhjul
Nå tenker du sikkert at Henrik er en kløne. Men neida. Joda. Neida, han er ikke det. Dette er altså min sykkel, og her har 3 eikerter sagt takk for seg. Igjen. Hva er det med hjulene til Fuji-sykkelen min? Heldigvis har Henrik en sånn fix multitool med seg på turene, så han klarte å få strammet til et par eikerter slik at jeg kunne rulle hjem fra Holmenkollen.

 

Bilde 03: Deilige Tryvannstårnet
Punktering og ødelagt bakhjul blir barnemat i forhold til opplevelsen Tryvannstårnet gir meg. Er rett og slett blitt glad i klatreturene opp dit. Det er noe med det å sykle opp Holmenkollen-området, mens man tenker på alle de store idrettsøyeblikkene som har funnet sted der oppe. Dette var årets første. Men blir definitivt ikke den siste!