Stikkordarkiv: Ultrabirken

Ultrabirken 2016


Postet av


Årets birken-tur skulle være en slags hevn over turen jeg hadde i fjor. Da gikk det trått og jeg skyldte hardt på utstyret. Les her for å skjønne hvor dårlig jeg var i 2015.

Med ny sykkel og et bedre treningsgrunnlag i terrenget hadde jeg virkelig håp om at årets Ultrabirk skulle bli moro. Bare en uke etter årets Norges-tur burde også lårene vært forberedt på litt lett sykling i Hedemarken.

Det jeg ikke hadde kontroll på var været. Det spilte ikke på lag og da jeg kjørte fra Oslo 04:00 på fredag hølja det ned. Lysten var ikke stor på å sitte 7-8 timer på sykkelsetet i øsende regn..

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Herlig å kjøre hjemmefra kl 04:00 for å glede seg til ritt!

Heller ikke i år hadde jeg klart å lure med meg noen venner. Heldigvis er terrengsyklister hyggelige folk og lette å prate med. Dessuten hadde vi jo en felles fiende å klage på: været. Starten gikk i år fra Pellestova og det var satt opp busser fra Lillehammer. Det yret lett og gradestokken viste ca 14 grader til start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Tåke og kjølig på Pellestova før start.

Målet mitt var å ha en god følelse så lenge som mulig. Jeg la meg derfor pent langt bak og stresset ikke med å sykle forbi folk i starten. Jeg konsentrerte meg om å sykle lett og la andre tette luker som oppstod på grusen de første 8 km. I singeltrack-stien som fulgte ble det skikkelig rushtids-tendenser og vi stoppa faktisk helt opp. Noen valgte å stresse over lyngen men jeg holdt hodet kaldt og ventet. Tror virkelig ikke at jeg tapte så mye på dette til slutt.

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Tett trafikk i tett tåke (terrengsykkel.no)

Etter hvert sprakk feltet opp og jeg avanserte hele tiden. Som væske hadde jeg sportsdrikk på sykkelflaske og vann på camelbak. Camelbak’en gikk tom etter 8 mil men jeg fylte på flaska en gang og forsynte meg med minst ett glass vann eller sportsdrikk på hver matstasjon. Matmessig gikk det med 2 barer og mye lefse og banan. Det var lange etapper hvor det var vanskelig å få i seg annet enn det som var i drikkesekken men gikk aldri tom og tror dette fungerte fint.

Løypa var lagt i flotte omgivelser, tror jeg. Kunne på forhånd lese at man kunne se milevis utover vidda. Stemte ikke helt under fredagens forhold, jeg klarte kanskje se 20 m og det var etter at brillene var kastet på grunn av dogg. Men stiene var fantastiske og holdt ganske god stand mot det våte været. Det ble riktignok ganske gjørmete og kjedet hoppet av da gress og gjørme hopet seg opp på krankdrevet.

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre (parkcitymountainbike.com)

Måtte stoppe og dra av driten på fjellet for å komme meg videre, så akkurat sånn ut jeg lover. Hadde ikke tid eller ork til å stoppe for å ta bilde. (parkcitymountainbike.com)

Litt gjørmeproblematikk og noen ulyder fra bakgir var alt jeg hadde som kan kalles sykkelproblemer. I sterk kontrast til i fjor og ikke minst til terrengsykkelrittet i våres..

Ved Hitfjell, løypas høyeste punkt, skrudde værgudene på det de hadde av krefter. Det blåste så jeg holdt å falle av sykkelen, øsene regn ble avløst av haglbyger, lyn og torden dundret over hodene våre. Det var helt herlig, men hadde jeg fått tekniske problemer i denne delen av løypa hadde det blitt en seriøs utfordring å holde varmen.

Kroppen lystret meget godt hele veien og jeg fikk igjen for å ha spart litt krefter da vi kom ut på grusen ved Sjusjøen (?). Jeg dunka på, fortsatt kontrollert, og passerte en drøss med ultra-birkere i  tillegg til fredags-birkere som vi delte løypa med en liten stund.

Ned mot Lillehammer tok jeg igjen en spreking. Men han nektet å gi seg og dro etter hvert fra meg i nedoverbakkene. Men jeg ville ikke være dårligere og vi vekslet etter hvert på å jage hverandre. Det var tungt men også moro. vi holdt høy fart og passerte mange som resultat av internkonkurransen vi hadde. Gjennom det siste terrrengpartiet ca 10 km før mål fikk jeg en god luke og var sikker på at jeg hadde ristet han av. Men før ballettbakken var han der igjen. Jeg holdt ryggen hans ned til siste sving før oppløpet, låste dempegaffelen og spurtslo stakkaren. Så da at han hadde startet i gruppa bak meg og derfor garantert hadde slått meg på tid. Men satan så moro det var de siste 15 km. Takk for fighten hvem enn du nå var!

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

Veldig førnøyd med å komme i mål. Men øynene fikk seriøst gjennomgå uten briller

I mål var jeg kvalm, ustø, søkkvåt og kjente kulda komme. Fikk tatt en helt himmelsk dusj og spist litt. Da jeg kom ut av Håkons hall for å sette meg i bilen fikk jeg se solen komme og skyene forsvinne..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Ferdig med dusj og spyl, da kommer sola..

Men for en herlig følelse det var å sykle dette rittet. Fant flyten og godfølelsene og beholdt den så og si under alle de 117 km. Mission accomplished!

..Neste år skal jeg få med flere..

Ultrabirken 2015 – Åfyttikatta!


Postet av


Årets store utfordring skulle vise seg å bli nettopp det det var meningen å være: en stor utfordring. Jeg rangerer Ultrabirken som noe av det hardeste jeg har gjort. Helt der oppe med AXTRI og Jotunheimen rundt. Men uten sammenligning, for i de to sistnevnte konkurransene, hadde jeg det faktisk til tider gøy.

Jeg hadde ikke klart å lure med meg noen på dette eventyret og jeg stilte derfor som eneste representant fra klubben på Rena fredag 28. August. Jeg følte meg utstyrsmessig (sykkel) underlegen. Jeg skulle gjerne hatt 29″ hjul og de bittesmå hjulene jeg hadde skulle gjerne ha trillet bedre. Men jeg er i god form og tenkte at det ikke var så farlig.

Treken

Treken med extended ass saver – for those long, hard, buns of steel

Løypa til Ultran holdes hemmelig frem til mandagen før rittet. Vi skulle følge den vanlige birkenløypa forbi Skramstad og til Bjønnåsbrua. Videre skulle vi følge en alternativ grusvei til Kvarstad for så å følge birkentraseen til toppen av Rosinbakken. Her, etter 50 km, skulle vi ta hardt høyre og det var visst her «moroa» skulle starte.  Løypa kan sees her og under. Det ble nærmere 134 km og ca 2500 høydemeter.

Kart og høydeprofil

Kart og høydeprofil (Strava)

Seriøs type før start. Kjører egghode-alien-skremmetaktikk

Seriøs type før start. Kjører egghode-alien-skremmetaktikk (birken.no)

Starten gikk og det gikk ganske fort. 35 minutter til Skramstad er 1 minutt bedre enn min bestetid med hardtail og 1 minutt saktere enn klubbrekorden til Heggen. Tempoet ble ikke noe lavere etter Skramstad og jeg mista kjedet og dermed også gruppa jeg lå sammen med. Det var fryktelig irriterende der og da men skulle vise seg 6 timer senere å ikke bety noe som helst.

Jeg klarte å jobbe meg opp i feltet og var ganske langt fremme da vi begynte på terrengdelen av dagen og jeg følte meg ok. Det skulle dessverre ikke vare. Første del gikk greit, løypa var bløt men uten de aller største hindringene. Jeg vant overraskende nok ingen plasser ved å prøve å svømme med sykkelen men jeg fikk i det minste avkjølt meg litt da jeg tryna to ganger i to særdeles våte myrer rundt Hornsjøen.

Hornsjø høyfjellshotell. Eller knivstikkerbua som det kalles av de lokale

Hornsjø høyfjellshotell. Eller knivstikkerbua som det kalles av de lokale (Dagbladet)

Etter som timene gikk ble det mer og mer høyfjell og mer og mer stein. Jeg ble passert av fler og fler og det ble vondere og vondere å falle. Jeg merket også at tankene mine ble veldig passive og jeg følte meg ikke spesielt flink. To tryn som er verdt å nevne er en der jeg ruller rundt i lyngen med krampe og en der jeg høylytt sier til meg selv: «dette trengte du ikke nå Henrik!» Sistnevnte fall var i en steinete bekk, jeg ble derfor ikke liggende lenge og samtalen endte derfor med det.

Her er det mange muligheter! Myr, Stein, kratt og høl! (Terrengsykkel.no)

Her er det mange muligheter! Myr, Stein, kratt og høl! (Terrengsykkel.no)

Jeg er så imponert over hvor mange gode terrengsyklister som finnes der ute. Jeg er nok ikke mye dårligere form enn de fleste men fy som de grusa meg i terrenget. Jeg begynte etter hvert også å skylde på utstyret oppi det ensomme, slitne hodet mitt. Og jeg tror jeg ikke er helt bak mål heller. Mener at gutta (og mange jenter) med 29″ hjul rulla mye lettere og fortere over steinene. Men det hjelper ikke å tenke sånn underveis men det valgte jeg allikevel å gjøre.

Resten av terrengdelen er litt tåkete selv om været var nydelig. Jeg minnes en kar med cola og sjokoladekake. Det så ikke ut som en offisiell matstasjon men han klarte å gi meg en av de få lykkelige stundene jeg hadde denne dagen – takk!

Bakkene ned til mål gikk ok men jeg ble fortsatt passert av mange. De eneste jeg kan huske å ha syklet forbi i terrengdelen av Ultran var en med most nese og kameraten hans som holdt på å lappe han sammen.

Målgang var like deilig som rittet var frustrerende. Veldig lite stress å ta birken på en fredag og jeg kunne ta så mange pølse i lompe som jeg ville.

Døvt målbilde

Døvt målbilde

Måtte jobbe for det skillet her. Absolutt innafor!

Måtte jobbe for det skillet. Absolutt innafor!

Etter å ha fått meg 5 pølser i brød, 2 boller suppe, 1 eple og 2 Yt, tok jeg bussen tilbake til Rena og bilen til hytta hvor pappa ventet med middag. Jeg var ikke den mest sosiale typen den kvelden. Litt skuffa men mest trøtt.

Kan det kanskje høres ut som om jeg hadde en forferdelig opplevelse og at jeg aldri i livet kommer til å gjøre dette igjen? Det stemmer at jeg underveis og rett etter målgang var 110% sikker på at jeg ikke kom til å delta i et terrengsykkelritt igjen. Men dagen etter våknet jeg til en nydelig frokost i det fri og med en helt annen ide: Jeg skylder på utstyret! Kan jo ikke sykle Ultran med en 26″! Og ingen av hjulene hadde spesielt bra hjullager heller. Dessuten subba bremsene i tillegg til at giret fuska underveis. Kan ikke ha noe med form eller teknikk å gjøre! Løsning: Jeg selger minst 2 sykler, kjøper en ny fet en, trener litt mer terreng og melder meg på igjen til neste år! JADA!

Ryggen er like stiv og alt nedenfor lårene er mørbanka men tankegangen begynner å endres

Ryggen er like stiv og alt nedenfor lårene er mørbanka men tankegangen begynner å endres. Pappa og Aro har vært oppe lenge allerede

..litt senere i frokosten: Ultran er bra greier ass, fint vær var det og. Sjekk finn.no om det er noen sykler som ligger ute kanskje?

..litt senere i frokosten: Ultran er bra greier ass, fint vær var det og. Sjekke finn.no om det er noen sykler som ligger ute kanskje?