Lørdagen tråkket jeg meg innover Maridalen, uten å vite noe om at Norges neste Hushovd og co også hadde tatt seg turen inn i dalen. Det var rett og slett Norgescup-ritt.

Politiet hadde tatt oppstilling for å hindre at sånne som meg forvillet meg inn i løypa.

Men neeeeida, jeg smatt forbi og duret avgårde!

Veldig hyggelig med alle som heiet meg fremover, men gleden ble fort forvandlet til ren ydmykelse. Siden rittet gikk i runder, så forstod jeg jo fort at tilskuere kanskje trodde jeg var en rytter i brudd på en ny runde.

Jeg så opptandelsen der jeg tråkket i vei. «Hei folkens, nå må vi følge med, her kommer en som har gått i brudd».

«Men vent litt, syklet ikke han der jævla sakte?»

Joda, jeg skjemtes godt der jeg syklet i ensom majestet!

Så jeg stoppet likegreit opp og ventet på rytterne der i den knekkern helt inne i Maridalen. Jeg var litt nysgjerrig på tempoet de ville ha opp den bakken der. Og joda, de holder HØYT tempo for å si det sånn.

Ikke så lett å vise til fart på et bilde. Burde vel kanskje heller filmet her men.