Norgesturen i august har blitt et fast innslag i Tunge Gir og i år har vi ekstra høye forventninger. Denne gangen flytter vi det frem en helg, altså 9-12. august hvor 8 ryttere skal gjennom 524 kilometer fra Hjerkinn til Gol. Som vanlig stiller våre eminente sjåfører, Simen og Abdi, og sørger for at en slik tur i det hele kan gjennomføres.
Oppdatert 26.august: Håvard har skrevet reisebrev fra turen.
De siste årene har vi ofte startet research for løypevalget med å lese oss opp på Nasjonale Turistveger. Da vet man jo at fagfolk har sjekket grundig, og til syvende og sist gitt sitt stempel på at dette er noe av det beste Norge kan by på når det gjelder naturopplevelser.
Hittil har vi fått med oss 6 av de 18 nasjonale turistveiene, og legger ytterlig på to til i år. Rondane og Sognefjellet. Den første av dem har ingen av oss syklet, og vi får den allerede på første dag. Sognefjellet derimot har tre av oss fått oppleve ved å sykle Jotunheimen Rundt.
Etappe 1 – Hjerkinn til Vågåmo
Med utsikt mot Rondvassbu
Norgesturen starter med å sykle gjennom Rondane Nasjonalpark, som i 1962 ble den første nasjonalparken som ble opprettet i Norge. Dermed ble vegene i fjellet viktig for noe mer enn seterdrift, landbruk og transport. Vegen ble også en naturopplevelse.
Sohlbergplassen ved Atnsjøen. Stemningen i Harald Sohlbergs berømte maleri «Vinternatt i fjellene» fra 1914 er trolsk. Denne stemningen ønsket arkitekten å gjenskape, og fra Sohlbergplassen kan du se utsikten mot Rondane fra samme vinkel som i maleriet.
Så stuper det ned 800 høydemeter til E6 og vi snur og sykler nord-vest mot Vinstra og Sjoa før vi ankommer campingen på Vågåmo.
Her burde vi hatt tid å leke, men denne gangen sykler vi rett forbi Sjoa.
Her er skjermdump fra Google som viser ruten vi skal sykle. Det blir totalt 200 kilometer, men heldigvis starter vi i Hjerkinn og slipper 1000 ekstra høydemeter.
Etappe 2 – Vågåmo – Skjolden
Dette blir en klassiker av de sjeldne.
Vi starter med 3 flate mil før vi tar et bollestopp på bakeriet i Lom. Bladet Motor skriver at du ikke får bedre bakevarer langs veien i Norge.
Foto: Pål Røldal, motor.no
Påfyllet kan vi trenge. For nå skal vi oppover. Først 2 mil med en falsk flate, opp fra 400 til 500 høydemeter. Så begynner det.
Den legendariske klatringen til Juvasshytta. 1300 høydemeter på 13 kilometer. Prosenten regner du ut selv.
Les Sykkelerik sin skildring av Juvasshytta.
Så ruller vi ned igjen før vi tar fatt på Sognefjellet, vår andre nasjonale turistveg på turen. 900-ish høydemeter der vi klatrer fra 500 till 1400 høydemeter.
Sognefjellet. Foto: fjordnorway.com
Etter disse to klatringene ruller vi ned til Skjolden og overnatter.
Etappe 3 – Skjolden – Gol
Del I på Strava. Del II på Strava.
Siste etappen på turen deles i to. Først sykler vi langs Sognefjorden fra Skjolden til Kaupanger der vi tar fergen over til Lærdal. 64 kilometer og 800 høydemeter der altså.
Håkon Nesse, faderen til Jotunheimen Rundt, anbefaler at vi sykler innom Ornes og Solvorn på den strekningen. Det er egentlig ikke ifølge ruteplanen til Stein-Thore, men det skal visstnok være mindre trafikk, finere natur. Og. Hold på hatten. Norges eldste stavkirke. Urnes heter den, ligger i Ordnes, og dateres til år 1140.
Urnes stavkirke. Foto: YouTube screenshot
Etter en svele på båten over til Lærdal gjenstår det 118 kilomter og 2000 høydemeter. Ruteansvarlig Stein-Thore hadde lokket med sykling på Den Gamle Kongeveg opp Filefjell før avkjøringen mot Hemsedal og Gol. Det er visstnok den første veien man kunne bruke hest og kjerre mellom gamle Christiania og Bergen og han viste oss bilder av nedgrodde serpentiner som hadde væt helt magisk å få sykle opp. Men det blir det altså ikke noe av i følge Håkon. Han er oppvokst på den kongevegen og sier at det skal vi bare glemme.
Hemsedal. Foto: eiendomsmegler1.no
Så da glemmer vi det og sykler heller «hovedveien» opp Filefjell før vi svinger av til Hemsedal. Derfra ruller vi ned til Gol og tar toget hjem derfra.