Forfatterarkiv: Eirik

Om Eirik

Hjelperytter

Tour de Molde (del 2)


Postet av


I forrige blogginnlegg kunne du lese om en av de fineste turene vi har syklet, Atlanterhavsveien. Solen skinte, lite vind og naturen vi syklet i var til å klype seg i armen av. Forventningene var derfor store til neste dag. Knut Anders Fostervold gav sine varmeste anbefalinger. Landevei.no skrev at vi skulle opp en av Norges mest spektakulære fjell. Vi gledet oss skikkelig.

Så feil kan man altså ta!

Første del, Eidsvåg – Eresfjorden – Eikedalen

For en start på turen

Vi kjørte fra Molde og parkerte i Eidsvåg, ca 45 min med bil østover. Solen tittet frem og humøret var på topp! I dag skulle vi sykle grus og fjell. Samtidig. Og vi skulle innom barndomsplassen til en av Norges beste syklister gjennom tidende, Kurt Asle Arvesen!

De første milene innover mot Eikedalen er flate og fine, men ikke kjedelig!
Full bråbrems når vi så stedskiltet. Ingen skiltspurt, selv om det er 3 poeng rett i banken.

Så kom vi endelig til hellig grunn. Det er altså her Kurt Asle Arvesen har syklet frem og tilbake i barndommen og la grunnlaget for etappeseieren i Tour de France i 2008.

Denne kan du se før du scroller videre:

Vi la Eresfjord-bildet på Instagram og fikk hilsen fra både tidligere Norgesmester i tempo, Knut Anders Fostervold og etappevinneren, Kurt Asle. Mari minnet oss på at tanten til Olav også kommer fra Eresfjorden.

Vi syklet videre og fikk oss litt mat på vertshuset. Stemningen hadde dabbet litt av, det regnet og vi visste at nå skulle vi opp fjellet.

Andre del, Aursjøvegen fjellvei

Etter maten begynte vi på det vi gledet oss aller mest til. Sykle Aursjøvegen fjellvei på grus, med landeveissykkel. Det var visstnok litt av en opplevelse hadde vi lest. Tja, sier vi. Flere av oss kommenterte etter turen at landeveissykkel og grus ikke er så god kombo som vi hadde trodd. Det er noe med at man ikke får skikkelig fart, samtidig som at man må nistirre ned i grusen for å være klar til å svinge unna større steiner. Oss om det!

Klatringen til Aursjøhytten begynte (ja det er en bakke selv om det ser flatt ut). Grus og vekslende vær. De i front hadde sol, de bak hadde regn.
Mørklagte tunneler med grus og oppoverbakke er endel av pakken. Husk lys. Og en venn hvis du er mørkeredd.
Og det var varmt. Og slitsomt!
Men det var det verdt. Når man kom på toppen over tregrensen var det rett og slett utrolig fint.
Jan Øyvind er enig. Verdt det!
I svingen til venstre er det asfalt. Ikke la deg lure. Det er asfalt i 30 meter så fortsetter grusen. Selv syklet vi med 25mm og 28mm. Men tror det hadde gått helt fint med 23 også for de som har det.
Når du endelig kommer til toppen er det ca 1 mil igjen til DNT-hytta. Ser det er asfalt her på bildet, men tro oss, det er 99% grus over fjellet.
Rett før Aursjøhytta går Olav i bakken.
Jan Øyvind ler hoverende. – Er det ikke litt tidlig med krampe nå eller, roper han. Men det var ikke beina som sviktet. De fancy Ultegra Di2 elektriske girene rotet det til og Olav måtte ned og kalibrere.
Når vi satt på hytta og lunchet kom neste lille utfordring. Fjellet var tåkelagt!
Og vi skulle ned ca 1000 høydemeter…
Selv om vi tok det rolig, var ikke alt som det skulle være. Olav slet med girene, Eirik hadde gått tom for batteri på girene og syklet kun i 2.gir. Og Stein….
… fikk krampe og deiset i bakken.

Etter dette har vi 0 bilder fra turen. Nedover ble en prøvelse i tåken og regnet. Mekanisk trøbbel, kulde og for lite klær er stikkord.

Stemningen var laber og vi trillet rolig nedover. Alle var splittet og visste lite hvordan det gikk med det andre. Lå de i en steinrøys eller var noen i full tempo mot Eidsvåg for å hente bilen?

Vi humpet oss ned til Sunndalsøra og det viste seg at alle hadde tatt seg en tur innom bygda selv om det er noen kilometer omvei. Vi møttes på en italiensk pizzeria og begynte å legge planen.

*** sjekket internett og kunne med glede meddele at plassen hadde taxier og vi dermed kunne komme oss til Eidsvåg. Men Olav mente at dette bare var tull og vi selvfølgelig skulle sykle de siste 4 milene.

Selv bestilte jeg meg en øl.

Men etter et lite krigsråd ble det endring i planen. I stedet for en god kald øl fikk jeg en ny sykkel og et lite lag ble sendt ut for å hente bilene.

De siste fire milene gikk i et voldsomt tempo. Endelig var det flatt (hvis vi ser bort fra den ene bakken på 200 høydemeter) og vi kunne porsjonere ut de siste kreftene.

Vi kom oss til bilene. Noen handlet og den andre bilen dro og hentet de etterlatte. Vi klokket inn på hotellet rundt halv 11 på kvelden og avsluttet kvelden med å se proffene sykle Milano – San Remo.

Tredje del, den glemte øya

Søndag morgen var det splitt. Noen ville starte hjemturen tidlig, noen ville hvile og noen ville sykle. Det ble et kompromiss.

Vi bestemte oss for å sykle rundt Otrøya. En kort runde på 38 kilometer vi ikke angrer på.

Når bilene hadde forlatt fergen, så vi knapt en bil på runden rundt øya.
Og det er veldig veldig fint her. Småkupert, men mest flatt og fint. Skikkelig temporunde!

Men vi ble overrasket over pokal på Strava. Jada, vi gampet på, men ganske så kontrollert. Vi fikk 6.plass på det lengste segmentet (ca halve øya) og det er kun 22 stykker som har syklet her.

Vi tok båten tilbake til Molde, møtte de andre og begynte den lange kjøreturen tilbake til østlandet.

Men for en fin helg det var. Dette var en skikkelig sensommerboost, og vi har allerede begynt å se hva vi skal sykle neste gang.

Tour de Molde 2020 (del 1)


Postet av


Etter at vi fikk nyss i at UCI krympet antall ryttere til 6 per lag begynte diskusjonen. Hvem får ikke plass i Tour of Molde i år. Heldigvis slapp vi den problemstillingen da en etter en ramlet av pga skade, sykdom og svak vilje. Til slutt var vi fem motiverte ryttere, klare til å erobre Møre og Romsdal.

Eirik, Richard, Stein-Thore, Jan Øyvind og Olav. Beklager lav oppløsning på bildet. Jan Øyvind har lastet opp et miniatyrbilde til Google Photos. Det er han nr 2 fra høyre!

Atlanterhavsveien, skiltspurtens vugge

– Dette må være den beste skiltspurtrunden i hele landet, jubler bamsemumsfantast og spurter, Stein-Thore.

Og det hadde han jammen rett i. Dobbel 60 og blå stedsskilt dukket opp rundt hver sving, og etter noen mil innså vi at denne leken måtte vi bare legge bort hvis vi skulle unngå taxi til bilen.

Mange slike situasjoner hvor man både kan innkassere poeng på sted og fart. Følg med!

Dette var tross alt dag 1 og grunnlaget var… for å si det litt pent… variabelt.

Men selv uten skiltspurt ble dette en fantastisk fin sykkeltur, og en tur som bør stå på din bucket list. Atlanterhavsveien ble tross alt kåret til århundredets byggverk i Norge i 2005, er på listen over nasjonale turistveier og omtales også som verdens vakreste bilreise. Og vi skjønner hvorfor.

Ja, vi forstår hvorfor Atlanterhavsveien vinner masse priser!
Men husk å få med deg de små avstikkene på Atlanterhavsveien. Det er de som løfter turen fra terningkast 5 til 6.
Dette for eksempel er fra en avstikker fra hovedveien. Gøy å sykle i et sånt landskap og samtidig glede seg hva som venter deg rundt neste sving.

Turen kan egentlig deles i tre. Første delen handler om å sykle til den berømte Storseisundbrua via Bud.

Deretter er det 6-ish mil rundt Kvernesfjorden. Noen begynte å se hammeren.
Men vi kom oss rundt og tok lunchen på Bjartmars Favorittkro. Ikke noe burger og pizza der, kun kylling og fisk!
Men det funket som bare f***. Siste etappe gikk i et durabelig tempo! Først over broen…
…så et lettkjørt terreng til bilen i Sylte. Ikke så pent landskap som de første 100 km, men medvind og flatt terreng gjorde at vi fikk bra fart.

Etappen er nok en av de beste i Tunge Girs historie. Naturen er en nytelse, det er lettkjørt og vi var heldig med været. Dette er virkelig en bucket list.

Sjekk ut «Molde 20» historien på @tungegir Instagram for mer sykkelnerding i Molde!

Neste etappe blir publisert ganske så snart. Da sykler vi opp Aursjø-fjellet. Grusvei, regn og tåke. To mann i bakken, noen fryser og vi Googler «taxi sunndalsøra». Følg med!

Oppdatering 20.august: Her er del 2.

Olav vinner klubbmesterskapet 2019


Postet av


Olav vant spurten foran Henrik og Martin.

Årets klubbmesterskap er syklet og det er Olav som får gravert inn navnet sitt på vandrepokalen i år etter en spurtseier mot Henrik, Martin, Richard og Eirik.

Stein-Thore og Håvard ble dessverre hektet av og var ikke med i kampen om seieren.

Årets løype bestod av 3 runder a´17 km litt sør for Vestby og det gikk i rykk og napp fra start til mål. – Det var like før jeg ble hektet av, men klarte heldigvis å komme meg til finalen og vinne spurten, forklarer Olav om seieren.

Fra venstre: Henrik, Martin. Olav, Stein-Thore, Håvard og Richard. Eirik tok bildet.

Skiltspurtene på Norgesturen 2019 (final edition)


Postet av


I år gjennomfører vi den siste touren i Norge før vi retter blikket til utlandet neste sesong. I år blir høydepunktene Lysebotn og Tronåsen, sannsynligvis Norges bratteste bakke med 209 høydemeter på 1.35 kilomter. Som tidligere år kjører vi skiltspurt og kampen om grønn trøye.

Værsågod, her er skiltene. Lykke til!

Etappe 1 – Sandnes til Moi

Sandnes, Lysefjorden, Lysebotn, Suleskard, Sirdal, Tonstad, Moi.

Se hele etappen på Strava.

Spurt 1 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Sandnes: 57 km
Sted: Ved Suleskard
Type skilt: Stedsskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 29 m
Lengde: 5.0 km

Startpunkt:

Klikk på Google Street View-bildene for å åpne Google Maps i ny fane.

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 2 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Sandnes: 72.5 km
Sted: Handeland
Type skilt: Stedsskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 36 m
Lengde: 4.7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 3 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Sandnes: 86.2 km
Sted: Lunde
Type: Dobbel 50
Kategori: Flat
Høydemeter: 23 m
Lengde: 6.66 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 4 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Sandnes: 105 km
Sted: Tronstad
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Bakke
Høydemeter: 213 m
Lengde: 2.8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Etappe 2 – Moi til Åmli

Moi, Tronåsen (trolig Norges brattest bakke), Sira, Mygland, Skeide, Evje, Vegusdal, Dølemo, Åmli.

Se hele etappen på Strava.

Spurt 1 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Moi: 4 km
Sted: Tronåsen
Type skilt: Skilt på toppen av bakken
Kategori: Bakke
Høydemeter: 209 m
Lengde: 1.35 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 2 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Moi: 59 km
Sted: Kvinlog
Type skilt: Dobbelt 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 72 m
Lengde: 4.5 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 3 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Moi: 145.9 km
Sted: Vegusdal
Type skilt: Kommuneskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 24 m
Lengde: 4 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 4 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Moi: 171 km
Sted: Åmli
Type skilt: Retningsskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 84 m
Lengde: 12 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Etappe 3 – Åmli til Larvik

Åmli, Treungen, Gautefall, Drangedal, Porsgrunn, Langangen, Larvik.

Se hele etappen på Strava.

Spurt 1 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Åmli: 20 km
Sted: Avkjøring mot Felle
Type skilt: Fylke og kommuneskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 14 m (årets flateste)
Lengde: 5.0 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 2 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Åmli: 53.1 km
Sted: Gautefall
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Nedover
Høydemeter: 28 m
Lengde: 9.4 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 3 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Åmli: 83.8 km
Sted: Straume
Type skilt: Stedsskilt
Kategori: Kupert
Høydemeter: 80 m
Lengde: 4.8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Spurt 4 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Åmli: 112 km
Sted: Kilebygda
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat
Høydemeter: 37 m
Lengde: 4.8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Slik fordeles poengene

1.plass: 12 poeng
2.plass: 8 poeng
3.plass: 6 poeng
4.plass: 4 poeng
5.plass: 2 poeng

Følg oss på Norgesturen

Vi reiser torsdag 22.august på kvelden og er hjemme søndag kveld. Vi oppdaterer hele helgen på Instagram Stories.

@tungegir på Instagram.

Terningskast på Liège-Bastogne-Liège for amatører


Postet av


Tunge Gir startet med å sykle amatørutgaven av proffritt, eller Gran Fondo Sportive om du vil, tilbake i 2014. Siden da har vi syklet Paris – Roubaix (2014), Amstel Gold Race (2015), Flandern Rundt (2016), Liège-Bastogne-Liège (2017) og Strade Bianche (2018).

Men hva er det beste rittet og hva bør du velge? Og hva ville vi selv valgt hvis vi skulle syklet et av rittene på nytt?

I forrige artikkel kastet vi terning på Amstel Gold Race. Nå tar vi for oss den hardeste av dem alle, Liège-Bastogne-Liège.

Fakta om turrittet Liège-Bastogne-Liège

  • Sted: Liège, Belgia
  • Når: Slutten av april
  • Lengde: 273 km (du kan også velge en kortere løype)
  • Høydemeter: Ca 5200m
  • Amatørene sykler lørdag, proffene søndag (perfekt)
  • Eirik sitt ritt på Strava
  • Hjemmesiden for påmelding
  • Tips: Meld deg på rittet og book hotell minst 6 mnd-er før

Logistikken

Som på Amstel Gold Race, er logistikken her veldig enkel. Fly til Brussel. To personer og to sykkelkofferter i små biler og 50 minutter kjøring til Liege. Enklere får du det ikke. Og siden Liege er en stor by er det heller ikke så vanskelig å få hotell. Så fly ned fredag morgen. Bruk ettermiddagen til å hente startnummer og fikse sykkel. Lørdag sykler du. Og søndag ser du hvordan det egentlig skal gjøres. Når også startsted og målgang er i samme by er det ikke annet å gjøre enn å trille en sekser her.

Amatørrittet (løypen)

Jeg spurte nylig Stein-Thore hvordan han ser tilbake på dette rittet. – Jeg fatter ikke at jeg kom gjennom det, var hans svar.

Og ja, det er hardt. Det er langt og det er uendelig mange bratte bakker du skal opp. De er ikke så lange og varer sjelden mer enn 5 minutter, men de svir skikkelig.

Men herregud så deilig det er å komme i mål etter et slikt ritt. 270 kilometer og over 5000 høydemeter. Slår man dette sammen med rittets historie, blir det en sekser på denne løypen.

Ok, var en liten tvil i meg om det skulle bli en femmer eller sekser. Rittet mangler nemlig de flamske kjente bakkene. Men rittet er så kult å sykle, og det er tross alt viktigere enn name dropping på kjente segmenter. Så landet på seks, tross alt.

Les mer om rittet og turen her:
Reisebrev av Eirik, der jeg skriver om «helheten»
Reisebrev fra Håvard, som skriver detaljert fra rittet

Stemning etter amatørrittet

Når man kommer i mål blir alle rytterne stuet inn svære telt. Her er det øl, burger og pølse. Helt greit, men kan ikke måle seg med Amstel Gold Race.

Proffrittet

Vi var i målområdet rundt kl. 12 på formiddagen og ble ganske skuffet. Her skal altså et av verdens mest kjente ritt avgjøres om noen timer, og det er knapt folk her.

Vi satte oss inne på en bar sånn 50 meter fra mållinjen og satt der ganske så ensom i flere timer. Det ble trykk etterhvert, men likevel ikke imponerende helhetsopplevelse.

Men selv om stemningen ikke kan måle seg med Flandern Rundt og Amstel Gold Race, holder jo rittet ypperste nivå. Og vi var jo der tross alt for å se sykkel.

Etter rittet trasket vi ned til byen og havnet på en restaurant. Siden byen er av litt størrelse, drukner sykkelstemningen så fort rittet er over. Eller så var vi på helt feil plass, hvem vet.

Triller en 5-er for selve rittet. Det er tross alt et monument. Men stemningen får helt stryk, og vi lander derfor på en 3-er.

Konklusjon

Hvis du vil sykle det hardeste rittet og se hva som virkelig bor i deg, da sykler du Liège-Bastogne-Liège. Vil du ha stemning og fest, velger du noe annet.

Er det verdt å reise til Belgia og sykle rittet? Definitivt. Dette er selve testen for deg som syklist.

Ville vi gjort det igjen? Nja, tror ikke det for å være helt ærlig.

Terningkast blir en svak femmer. Dette er dronningen av alle ritt og hun fortjener egentlig bedre.

Terningkast på Amstel Gold Race for amatører


Postet av


Tunge Gir startet med å sykle amatørutgaven av proffritt, eller Gran Fondo Sportive om du vil, tilbake i 2014. Siden da har vi syklet Paris – Roubaix (2014), Amstel Gold Race (2015), Flandern Rundt (2016), Liège-Bastogne-Liège (2017) og Strade Bianche (2018).

Men hva er det beste rittet og hva bør du velge? Og hva ville vi selv valgt hvis vi skulle syklet et av rittene på nytt?

I denne artikkelen tar vi for oss den nederlandske semiklassikeren; Amstel Gold Race.

Fakta om turritt Amstel Gold Race

Logistikken

Logistikken er veldig enkel. Fly til Brussel og 90 minutter kjøring til Valkenburg. Lei hotell i sentrum, hente startnummer fredag ettermiddag og rull til start neste morgen. Målgang samme sted trekker veldig opp.

Tips: Gå to og to sammen og lei en liten bil, a´la type Golf. De er veldig rimelig, og man får inn to sykkelkofferter hvis du slår ned setene bake.

Amatørrittet (løypen)

Opp og ned på små veier hele dagen. Vi elsker det. Men det er Amstel Gold Race og ikke en ekte klassiker, så de fleste kneikene du skal opp er ukjente og det mangler historisk sus over det hele.

Stemning etter amatørrittet

Når et ølmerke arrangerer sykkelritt, lager de liv. Herregud for en stemning når man kommer i mål. Man ramler helt utslitt av sykkelen og rett inn på fest. Amstel er nok det nærmeste man kommer norsk afterski i pro-sirkuset.

Proffrittet

Amatørene sykler lørdag. Proffene søndag. Det er riktig rekkefølge. Da kan man nyte proffrittet med noen øl uten å grue seg for egen prestasjon neste dag.

Vi syklet der i 2015 og da var det målgang like etter Cauberg. Opp den bakken koker det. Vi satt på toppen, på en uterestaurant og slikket sol, drakk øl og sang sykkelsanger. Når proffene er i mål forsetter festen utover kvelden i Valkenburg.

Eneste å trekke for her er at rittet i seg selv er litt kjedelig, samt at det ikke har samme status som de viktigste rittene i verden.

Konklusjon

Hvis du setter stemningen høyest, drar du til Valkenburg og sykler Amstel. Ingen tvil.

Og ville vi syklet Amstel Gold Race igjen? Definitivt. Og det er høyaktuelt for 2020-sesongen. På andre siden, det er svært mange ritt vi ikke har syklet og som vi burde sykle. Men dette rittet er helt overlegen på logistikk og stemning, noe som er viktig for familiefedre i 40-årskrisen.

Terningkast blir en sterk femmer. Hadde rittet hatt mer historisk sus, hadde det vært en klar sekser.

Er vi klare for sesongen 2019?


Postet av


Sesongen nærmer seg og vi tar en sjekk om vi er i rute.

Tjuvstart i Italia

Stein-Thore, Håkon og Olav har allerede fått ut sykkelen og hadde tre dager i Italia nå i starten av mars. Spesielt Olav rapporteres å være i meget god form, og det begynner å hviskes og tiskes om han kan vinne fellesstarten på Enebakk Rundt i år.

Hva sier Strava?

Vi tok en titt på tallene på Strava for å se hva vi har syklet i 2019, og det er spesielt tre ryttere som har vært flittig i vinter. Olav bikker snart 2000 km med Håvard og Richard noen hundre kilometer bak. Kudos til de tre.

Slik er de harde fakta fra Strava hittil i 2019:

  1. Olav – 1,895.3 km
  2. Håvard – 1,572.5 km
  3. Richard – 1,571.1 km
  4. Stein-Thore – 999.8 km
  5. Martin – 789.9 km
  6. Håkon – 612.9 km
  7. Eirik – 542.3 km
  8. Henrik – 369.8 km
  9. Kenneth – 344.9 km
  10. Kristian – 297.2 km

I tillegg har vi ryttere som brukere vinteren til alternativ trening og ikke har fått kommet i gang med Zwift eller annen rulletrening.

Skiltspurtene på Norgesturen 2018


Postet av


Forrige innlegg handlet om hvor vi skal og hva vi får oppleve på Norgesturen 2018. Her kommer oppfølgeren der vi presenterer skiltspurtene.

Oppdatert 26.august: Håvard har skrevet reisebrev fra turen.

Etappe 1 – Hjerkinn til Vågåmo

Hjerkinn, Folldal, Ringebu, Vinstra, Kvam, Skjoa, Otta, Vågåmo

Spurt 1 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 21 km
Sted: Folldal
Type skilt: Stedsskilt Folldal
Kategori: Flat
Høydemeter: 30 m
Lengde: 5.9 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Og der er vi i gang. 6 kilometer i lett terreng og det store spørsmålet er om det blir rolig frem spurt eller om noen vil sette fyr fra start og starter kaoset.

Da det er 180 km igjen av etappen og det er første dag, tror jeg det blir halvhjertede forsøk som enkelt kjøres inn.

Stein-Thore vinner spurten og kan ikle seg grønn trøye.

Spurt 2 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 58.5 km
Sted: Solbergplass
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 83 m
Lengde: 5.5 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
83 høydemeter vil skille menn fra mus, men dog. Det stiger jevnt og er ikke særlig bratt. Her blir det nok kjørt ganske hardt fra start, med Olav i front. Ryttere som Håvard, Kenneth, Eirik og Richard henger med og det blir et spurtoppgjør på slutten. Kenneth vinner.

Spurt 3 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 135.2 km
Sted: Kvam
Type Stedsskilt Kvam
Kategori: Flat
Høydemeter: 28 m
Lengde: 4.2 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Profilen ser jo riktig så skummel ut, men slapp av, det er bare 28 høydemeter på litt over 4 km. Normalt sett ville dette vært en massespurt, men vi nærmer oss mål og bruddene kan sitte tett som hagl.

Olav er revansjelysten etter forrige skilt og klarer å kjøre seg løs- og vinner skiltet.

Spurt 4 (dag 1)

Nøkkelinformasjon:
Fra Hjerkinn: 155.6 km
Sted: Skjoa
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat
Høydemeter: 15 m
Lengde: 3.6 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
5-6 mil av etappen og dagens siste skilt. Men selv om forsøkene er der, blir det svært vanskelig å komme seg løs her. Massespurt og seier til Kenneth eller Stein-Thore.

Etappe 2 – Vågåmo til Skjolden

Vågåmo, Lom, Juvasshytta, Sognefjellet, Skjolden

Spurt 1 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 24 km
Sted: Mot Lom
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 85 m
Lengde: 6.7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
85 høydemeter på 6.7 kilometer høres ikke avskrekkende ut. Men de kommer tidlig og her vil folk ramle av og det splittes opp. Men hvor mye? For det er langt til mål og det kan fort samle seg igjen.

Håvard pleier å være lur på sånne ting. Henger akkurat med over toppen sammen med et par andre ryttere. Ganske rask er han også, og vinner spurten fra liten gruppe.

Spurt 2 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 35.7 km
Sted: Flåklypa
Type skilt: Stedskilt Flåklypa
Kategori: Flat
Høydemeter: 33 m
Lengde: 4.7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Flåklypa. Den vil alle vinne. Ser kupert ut men er veldig flat med 33 høydemeter på 4.7 kilometer. Men hvis profilen stemmer med litt opp og ned et par metere here og der, så blir det støtecup. Kenneth har is i magen og henger med – uten å tette. Da har han friske ben i spurten og vinner.

Spurt 3 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmo: 110.7 km
Sted: Sognefjellet
Type Fylkesmonument
Kategori: Flat
Høydemeter: 16 m
Lengde: 3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Se profilen. Samlet spurt. Stein-Thore vinner alltid slike.

Spurt 4 (dag 2)

Nøkkelinformasjon:
Fra Vågåmå: 140 km
Sted: Skjolden
Type skilt: Dobbel 50
Kategori: Flat
Høydemeter: 6 m
Lengde: 4.8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste spurt for dagen og alle blir å gutse alt. Så hvem har tålt Juvasshytta og Sognefjellet best. Richard er en god kandidat, men spørs om han tørr å satse på brudd. Olav derimot, han som har syklet mest i klubben i år, er frisk og uthvilt her og kjører solo til mål.

Etappe 3 – Skjolden til Gol

Skjolden, Ornes, Solvorn, Kaupanger, Lærdal, Filefjell, Hemsedal, Gol

Spurt 1 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 30 km
Sted: Solvorn
Type skilt: Sykkelvei-skilt
Kategori: Klatring
Høydemeter: 186 m (årets tyngste)
Lengde: 2.7 km (årets korteste)

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Morna! Her er det bare å begynne å grue seg allerede. 186 høydemeter på 2.7 kilometer betyr ca 6% i snitt. Akkurat sånn at det blir drittvondt. Men akkurat sånn at det hjelper å drafte. Her blir det høy fart fra start, men han som leder an brenner sin egen bro. Richard er i knallform. Han venter. Venter. Og stikker når det er 500 meter igjen og tar sin første 12-poenger.

Spurt 2 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 82.1 km
Sted: Vindhella
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Kupert
Høydemeter: 111 m
Lengde: 3.4 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Litt som forrige skilt men ikke like vondt. 111 høydemeter på 3.4 kilometer. Han som lå i front på forrige skilt har nok lært, og det bør de andre også ha gjort. Så her blir det ikke jevnt tungt drag, men støting oppover bakken. Ugh, enda vondere med andre ord.

Olav med nok en revansje (ja det er han som tauet på forrige skilt) og vinner soleklar.

Spurt 3 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 109 km
Sted: Hemsedalfjellet
Type Fylkesskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 12 m
Lengde: 3.6 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Det begynner å haste for flere med bare to skilt igjen. Paddeflat skilt på 3.6 kilometer oppe på vidda burde invitere til støting. Men slitne ben og redsel for å kjøre seg tom og ikke få poeng i det hele tatt på skiltet gjør at det blir halvveis. Samlet spurt som Kenneth vinner (Stein-Thore er sliten og klarer ikke mer enn 1200 i makswatt nå).

Spurt 4 (dag 3)

Nøkkelinformasjon:
Fra Skjolden: 154 km
Sted: Hemsedalfjellet
Type skilt: Kommuneskilt Gol
Kategori: Flat
Høydemeter: 4 m
Lengde: 8 km (årets og tidenes lengste skilt)

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Løypemester Stein-Thore har funnet frem en riktig godbit til siste skilt på touren. Flat og fin. Men 8 kilometer og det at det er siste skiltet og folk er desperate etter poeng, vil gjør at vi setter rekord i antall bruddforsøk.

På slutten sitter Håvard godt og tar et siste magadrag en kilometer før mål. Det holder inn til seier på skiltet.

Slik fordeles poengene

1.plass: 12 poeng
2.plass: 8 poeng
3.plass: 6 poeng
4.plass: 4 poeng
5.plass: 2 poeng

Redaktørens Topp 3

Hvis du har lest helt ned hit begynner du å ane hvem som ligger på toppen. Men det å vinne skilt er ikke alt. Like viktig kan det være å plukke 2. og 3.plasser jevnt og trutt.

Dette er topp 3 favoritter:

1.plass: Kenneth Eriksen
2.plass: Håvard Heggen
3.plass: Olav Owesen

Følg oss på Norgesturen

Vi reiser torsdag 9.august på ettermiddagen og er hjemme søndag kveld. Vi oppdaterer hele helgen på Instagram Stories.

@tungegir på Instagram.

Rondane, Juvasshytta, Sognefjellet, Hemsedal. Dette er Norgesturen 2018


Postet av


Norgesturen i august har blitt et fast innslag i Tunge Gir og i år har vi ekstra høye forventninger. Denne gangen flytter vi det frem en helg, altså 9-12. august hvor 8 ryttere skal gjennom 524 kilometer fra Hjerkinn til Gol. Som vanlig stiller våre eminente sjåfører, Simen og Abdi, og sørger for at en slik tur i det hele kan gjennomføres.

Oppdatert 26.august: Håvard har skrevet reisebrev fra turen.

Hjerkinn-Gol

De siste årene har vi ofte startet research for løypevalget med å lese oss opp på Nasjonale Turistveger. Da vet man jo at fagfolk har sjekket grundig, og til syvende og sist gitt sitt stempel på at dette er noe av det beste Norge kan by på når det gjelder naturopplevelser.

Hittil har vi fått med oss 6 av de 18 nasjonale turistveiene, og legger ytterlig på to til i år. Rondane og Sognefjellet. Den første av dem har ingen av oss syklet, og vi får den allerede på første dag. Sognefjellet derimot har tre av oss fått oppleve ved å sykle Jotunheimen Rundt.

Les om Bergen – Oslo i 2014, Stavanger – Oslo i 2015, Lærdal – Larvik i 2016 og Åndalsnes – Voss i 2017, på vår samleside for Norgesturer.

Etappe 1 – Hjerkinn til Vågåmo

Se ruten på Strava

Rondane national park with hut Rondvassbu

Med utsikt mot Rondvassbu

Norgesturen starter med å sykle gjennom Rondane Nasjonalpark, som i 1962 ble den første nasjonalparken som ble opprettet i Norge. Dermed ble vegene i fjellet viktig for noe mer enn seterdrift, landbruk og transport. Vegen ble også en naturopplevelse.

Sohlbergplassen Norway

Sohlbergplassen ved Atnsjøen. Stemningen i Harald Sohlbergs berømte maleri «Vinternatt i fjellene» fra 1914 er trolsk. Denne stemningen ønsket arkitekten å gjenskape, og fra Sohlbergplassen kan du se utsikten mot Rondane fra samme vinkel som i maleriet.

Så stuper det ned 800 høydemeter til E6 og vi snur og sykler nord-vest mot Vinstra og Sjoa før vi ankommer campingen på Vågåmo.

sjoa

Her burde vi hatt tid å leke, men denne gangen sykler vi rett forbi Sjoa.

Her er skjermdump fra Google som viser ruten vi skal sykle. Det blir totalt 200 kilometer, men heldigvis starter vi i Hjerkinn og slipper 1000 ekstra høydemeter.

Hjerkinn-Vaagaamo

Skjermbilde 2018-06-10 22.44.56

Etappe 2 – Vågåmo – Skjolden

Se ruten på Strava

Dette blir en klassiker av de sjeldne.

Vi starter med 3 flate mil før vi tar et bollestopp på bakeriet i Lom. Bladet Motor skriver at du ikke får bedre bakevarer langs veien i Norge.

Foto: Pål Røldal, motor.no

Påfyllet kan vi trenge. For nå skal vi oppover. Først 2 mil med en falsk flate, opp fra 400 til 500 høydemeter. Så begynner det.

Den legendariske klatringen til Juvasshytta. 1300 høydemeter på 13 kilometer. Prosenten regner du ut selv.

Les Sykkelerik sin skildring av Juvasshytta.

Så ruller vi ned igjen før vi tar fatt på Sognefjellet, vår andre nasjonale turistveg på turen. 900-ish høydemeter der vi klatrer fra 500 till 1400 høydemeter.

Sognefjellet. Foto: fjordnorway.com

Etter disse to klatringene ruller vi ned til Skjolden og overnatter.

Etappe 3 – Skjolden – Gol

Del I på Strava. Del II på Strava.

Siste etappen på turen deles i to. Først sykler vi langs Sognefjorden fra Skjolden til Kaupanger der vi tar fergen over til Lærdal. 64 kilometer og 800 høydemeter der altså.

Håkon Nesse, faderen til Jotunheimen Rundt, anbefaler at vi sykler innom Ornes og Solvorn på den strekningen. Det er egentlig ikke ifølge ruteplanen til Stein-Thore, men det skal visstnok være mindre trafikk, finere natur. Og. Hold på hatten. Norges eldste stavkirke. Urnes heter den, ligger i Ordnes, og dateres til år 1140.

Urnes stavkirke. Foto: YouTube screenshot

Etter en svele på båten over til Lærdal gjenstår det 118 kilomter og 2000 høydemeter. Ruteansvarlig Stein-Thore hadde lokket med sykling på Den Gamle Kongeveg opp Filefjell før avkjøringen mot Hemsedal og Gol. Det er visstnok den første veien man kunne bruke hest og kjerre mellom gamle Christiania og Bergen og han viste oss bilder av nedgrodde serpentiner som hadde væt helt magisk å få sykle opp. Men det blir det altså ikke noe av i følge Håkon. Han er oppvokst på den kongevegen og sier at det skal vi bare glemme.

Hemsedal. Foto: eiendomsmegler1.no

Så da glemmer vi det og sykler heller «hovedveien» opp Filefjell før vi svinger av til Hemsedal. Derfra ruller vi ned til Gol og tar toget hjem derfra.

 

Endelig er sesongen i gang


Postet av


Endelig begynner snøen å forsvinne etter en rekordlang vinter og vi har etterhvert fått oss noen turer på landeveien. Formen er vel så der på de fleste av oss, med unntak av Kenneth og Olav.

Kenneth Eriksen i Strade Bianche

Kenneth sykler mye ritt på Zwift på vinteren og oppnår veldig høy watt på kortere distanser. Her i aksjon i Strade Bianche første helgen i mars.

Kenneth har oppnådd 373 watt på 20 minutter. Når vi multipliserer tallet med 0.95 får vi altså 353 i watt. Det er klubbrekord, uansett årstid.

Olav i Strade Bianche

Olav er best når man har syklet noen timer. I årets Strade Bianche syklet han fra Eirik i finalen.

Olav på andre side scorer ikke like mye watt, men har syklet over 2000 kilometer i 2018 og knekte alle som en på Strade Bianche tidlig i mars.

Men vi andre er ikke helt bakpå heller. Stein-Thore har nesten 1500 km i år, Martin nærmer seg 1200, mens Eirik, Håkon og Håvard ligger mellom 8-900.

Men uansett form, endelig er sesongen i gang. Og ville bare vise noen bilder fra sesongstarten.

Olav og Eirik venter på Stein-Thore som trådde løs kassetten og måtte avbryte etter 100 meter.

Skulle ta en liten stikker før Son, men her måtte vi bare snu.

Vestby/Frogn er full av sånne bølgete deilige veier.

Enda småglatt enkelte plasser som har ligget i skyggen.

Er noe spesielt med å sykle landevei med vinteren rundt deg.

Ren lykke å få starte sesongen slik.

Sykkelen til Eirik. Belgisk. Selvfølgelig.

Olav sin sykkel. Italiensk. Av en eller annen grunn.

Det ble også syklet noe i påsken i Halden. Stein-Thore fant en helt ypperlig rute på 85 kilometer fra Halden og inn i Sverige og tilbake. Masse småkupert på veier uten trafikk. Anbefales. Her er en film fra turen.