Forfatterarkiv: Eirik

Om Eirik

Hjelperytter

Rondane, Juvasshytta, Sognefjellet, Hemsedal. Dette er Norgesturen 2018


Postet av


Norgesturen i august har blitt et fast innslag i Tunge Gir og i år har vi ekstra høye forventninger. Denne gangen flytter vi det frem en helg, altså 9-12. august hvor 8 ryttere skal gjennom 524 kilometer fra Hjerkinn til Gol. Som vanlig stiller våre eminente sjåfører, Simen og Abdi, og sørger for at en slik tur i det hele kan gjennomføres.

Oppdatert 26.august: Håvard har skrevet reisebrev fra turen.

Hjerkinn-Gol

De siste årene har vi ofte startet research for løypevalget med å lese oss opp på Nasjonale Turistveger. Da vet man jo at fagfolk har sjekket grundig, og til syvende og sist gitt sitt stempel på at dette er noe av det beste Norge kan by på når det gjelder naturopplevelser.

Hittil har vi fått med oss 6 av de 18 nasjonale turistveiene, og legger ytterlig på to til i år. Rondane og Sognefjellet. Den første av dem har ingen av oss syklet, og vi får den allerede på første dag. Sognefjellet derimot har tre av oss fått oppleve ved å sykle Jotunheimen Rundt.

Les om Bergen – Oslo i 2014, Stavanger – Oslo i 2015, Lærdal – Larvik i 2016 og Åndalsnes – Voss i 2017, på vår samleside for Norgesturer.

Etappe 1 – Hjerkinn til Vågåmo

Se ruten på Strava

Rondane national park with hut Rondvassbu

Med utsikt mot Rondvassbu

Norgesturen starter med å sykle gjennom Rondane Nasjonalpark, som i 1962 ble den første nasjonalparken som ble opprettet i Norge. Dermed ble vegene i fjellet viktig for noe mer enn seterdrift, landbruk og transport. Vegen ble også en naturopplevelse.

Sohlbergplassen Norway

Sohlbergplassen ved Atnsjøen. Stemningen i Harald Sohlbergs berømte maleri «Vinternatt i fjellene» fra 1914 er trolsk. Denne stemningen ønsket arkitekten å gjenskape, og fra Sohlbergplassen kan du se utsikten mot Rondane fra samme vinkel som i maleriet.

Så stuper det ned 800 høydemeter til E6 og vi snur og sykler nord-vest mot Vinstra og Sjoa før vi ankommer campingen på Vågåmo.

sjoa

Her burde vi hatt tid å leke, men denne gangen sykler vi rett forbi Sjoa.

Her er skjermdump fra Google som viser ruten vi skal sykle. Det blir totalt 200 kilometer, men heldigvis starter vi i Hjerkinn og slipper 1000 ekstra høydemeter.

Hjerkinn-Vaagaamo

Skjermbilde 2018-06-10 22.44.56

Etappe 2 – Vågåmo – Skjolden

Se ruten på Strava

Dette blir en klassiker av de sjeldne.

Vi starter med 3 flate mil før vi tar et bollestopp på bakeriet i Lom. Bladet Motor skriver at du ikke får bedre bakevarer langs veien i Norge.

Foto: Pål Røldal, motor.no

Påfyllet kan vi trenge. For nå skal vi oppover. Først 2 mil med en falsk flate, opp fra 400 til 500 høydemeter. Så begynner det.

Den legendariske klatringen til Juvasshytta. 1300 høydemeter på 13 kilometer. Prosenten regner du ut selv.

Les Sykkelerik sin skildring av Juvasshytta.

Så ruller vi ned igjen før vi tar fatt på Sognefjellet, vår andre nasjonale turistveg på turen. 900-ish høydemeter der vi klatrer fra 500 till 1400 høydemeter.

Sognefjellet. Foto: fjordnorway.com

Etter disse to klatringene ruller vi ned til Skjolden og overnatter.

Etappe 3 – Skjolden – Gol

Del I på Strava. Del II på Strava.

Siste etappen på turen deles i to. Først sykler vi langs Sognefjorden fra Skjolden til Kaupanger der vi tar fergen over til Lærdal. 64 kilometer og 800 høydemeter der altså.

Håkon Nesse, faderen til Jotunheimen Rundt, anbefaler at vi sykler innom Ornes og Solvorn på den strekningen. Det er egentlig ikke ifølge ruteplanen til Stein-Thore, men det skal visstnok være mindre trafikk, finere natur. Og. Hold på hatten. Norges eldste stavkirke. Urnes heter den, ligger i Ordnes, og dateres til år 1140.

Urnes stavkirke. Foto: YouTube screenshot

Etter en svele på båten over til Lærdal gjenstår det 118 kilomter og 2000 høydemeter. Ruteansvarlig Stein-Thore hadde lokket med sykling på Den Gamle Kongeveg opp Filefjell før avkjøringen mot Hemsedal og Gol. Det er visstnok den første veien man kunne bruke hest og kjerre mellom gamle Christiania og Bergen og han viste oss bilder av nedgrodde serpentiner som hadde væt helt magisk å få sykle opp. Men det blir det altså ikke noe av i følge Håkon. Han er oppvokst på den kongevegen og sier at det skal vi bare glemme.

Hemsedal. Foto: eiendomsmegler1.no

Så da glemmer vi det og sykler heller «hovedveien» opp Filefjell før vi svinger av til Hemsedal. Derfra ruller vi ned til Gol og tar toget hjem derfra.

 

Endelig er sesongen i gang


Postet av


Endelig begynner snøen å forsvinne etter en rekordlang vinter og vi har etterhvert fått oss noen turer på landeveien. Formen er vel så der på de fleste av oss, med unntak av Kenneth og Olav.

Kenneth Eriksen i Strade Bianche

Kenneth sykler mye ritt på Zwift på vinteren og oppnår veldig høy watt på kortere distanser. Her i aksjon i Strade Bianche første helgen i mars.

Kenneth har oppnådd 373 watt på 20 minutter. Når vi multipliserer tallet med 0.95 får vi altså 353 i watt. Det er klubbrekord, uansett årstid.

Olav i Strade Bianche

Olav er best når man har syklet noen timer. I årets Strade Bianche syklet han fra Eirik i finalen.

Olav på andre side scorer ikke like mye watt, men har syklet over 2000 kilometer i 2018 og knekte alle som en på Strade Bianche tidlig i mars.

Men vi andre er ikke helt bakpå heller. Stein-Thore har nesten 1500 km i år, Martin nærmer seg 1200, mens Eirik, Håkon og Håvard ligger mellom 8-900.

Men uansett form, endelig er sesongen i gang. Og ville bare vise noen bilder fra sesongstarten.

Olav og Eirik venter på Stein-Thore som trådde løs kassetten og måtte avbryte etter 100 meter.

Skulle ta en liten stikker før Son, men her måtte vi bare snu.

Vestby/Frogn er full av sånne bølgete deilige veier.

Enda småglatt enkelte plasser som har ligget i skyggen.

Er noe spesielt med å sykle landevei med vinteren rundt deg.

Ren lykke å få starte sesongen slik.

Sykkelen til Eirik. Belgisk. Selvfølgelig.

Olav sin sykkel. Italiensk. Av en eller annen grunn.

Det ble også syklet noe i påsken i Halden. Stein-Thore fant en helt ypperlig rute på 85 kilometer fra Halden og inn i Sverige og tilbake. Masse småkupert på veier uten trafikk. Anbefales. Her er en film fra turen.

Strade Bianche, verdens vakreste sykkelritt?


Postet av


Årets vårtur ble lagt til Siena i Italia for å sykle Strade Bianche. Dette rittet er ofte nevnt som verdens vakreste ritt med 60 km på hvit grus og «bare» 180 kilomter totalt, noe som skaper høyt trykk fra start. Grusbakker er det også flust med, slik at det hele tiden blir strekk og ingen lag klarer å kontrollere dette rittet.

Se vår Instagram Story fra Strade Bianche her.

Men i år ble det vel mer spektakulært enn vakkert. Iallfall for proffene. Dagene før vi dro nedover snødde det, med en fin overgang til regn siste døgnet. Det ble gjørmete ja.

Sånn så proffene ut etter rittet sitt på lørdagen.

Og mens proffene hadde nok å stri med, tok vi noen koseturer på 3-4 mil og fikk se Chianti-distriktet.

Og fikk oss en fin sightseeing i Siena…

Og koste oss med italiensk kultur…

Så var det amatørene da

Etter to dager med fryktelig regn våknet vi opp til opphold og glimt av sol neste morgen. For en flaks. Her hadde det vært ukesvis med snø og regn, så treffer vårt eget ritt på første fine dag. Vi gledet oss.

Fem ryttere klare. Med til sammen 0 kilomter ute på asfalt i 2018 før avreise til Italia. Godt vi har Zwift da.

Vi rullet inn til startområdet 10 minutter før start og havnet så og si helt bakerst. Men selv om i utgangspunktet ikke er så kjekt å starte så langt bak, fungerte det faktisk helt fint i dette rittet. Politiet har nemlig stengt av veiene slik at vi har begge kjørefeltene og vi får drafte oss forbi hundrevis av ryttere på de fine veiene ut av Siena.

Vi er ved start. Stein er positiv. Vintertreningen er i boks, nå skal det cashes ut i form av høy watt.

Kaos på første matstasjon. Tusenvis av ryttere kommer inn ca samtidig og de valgte altså å slå opp bordene sine på den trangeste grusveien de hadde.

Etter første matstasjon begynner rittet sånn skikkelig. Man har liksom fått syklet fra seg åpningen og man kan begynne å nyte turen. Nå bytter det hele tiden mellom asfalt og grus, men det er kupert hele tiden.

Selv med flere mil på grus ble det bare en pungtering totalt.

Verdens vakreste sykkelritt?

Mange mener jo dette rittet er verdens vakreste og det er lett å forstå hvorfor. Å sykle rundt i Toscana med det landskapet og den kuperte løypen er rett og slett en stor sykkelopplevelse.

Det vil jo alltid være subjektivt hva som er vakkert, og ofte knyttes meninger opp mot sine egne følelser for rittet. Får du hammeren, noe som gjør direkte vondt i sjelen, vil det uansett aldri oppleves som det vakreste ritt.

Men ingen fikk hammeren, og alle var i grunn samstemte. Dette var det vakreste rittet vi hadde syklet. Men da med ordet vakreste. Men ville vi byttet bort turene våre fra Amstel Gold Race, Ronde Van Vlaanderen eller Liège-Bastogne-Liège? Nja, muligens, men ikke sikkert.

Kenneth opp en av de mange knekkerne på grus.

Å reise fra snø og vinter i Norge til slike opplevelser gjør noe med deg.

Her en typisk bit av rittet. Grus og vei som slynger seg.

Siste matstasjon, nå begynner konkurransen om å komme først til mål.

Det er gøy å sykle sammen. Men nå er det 20 km igjen til dette målseilet og da vil man komme først.

Det er en veldig kul avslutning på rittet. Inn i borgen i Siena, så opp en av de bratte brosteinbakkene før du får et par hundre meter flatt før målgang.

Vi kommer oss til mål alle sammen. Olav vinner foran Eirik. Med Kenneth på siste pallplass foran Stein-Thore og Håkon.

Se vår Instagram Story fra Strade Bianche her.

Sesongstarten 2018 er bestemt. Vi sykler Strade Bianche


Postet av


Tidligere har vi startet sesongen med å sykle Paris–Roubaix, Amstel Gold Race, Ronde van Vlaanderen og Liège-Bastogne-Liège. Nå tar vi en pause fra Belgia-området og sykler verdens vakreste sykkelritt,Strade Bianche i Italia.

Oppdatering:
Her kan du lese reisebrev fra turen.

Foto: roadcyclinguk.com

Rittet arrangeres første helgen i mars 2018 og opplegget er snudd litt på hodet i forhold til de tidligere turene der amatørene sykler lørdag og proffene søndag. Opplegget for vår del vil være å reise ned torsdag kveld og sykle en langtur fredag med lunsj i Firenze. Se proffene lørdag og sykle selv søndag.

Rittet for amatørene er ikke det skumleste vi har syklet med sine 130 km og 1350 høydemeter. Men det er et nydelig ritt med «punchy hills» og 30 kilometer grus i hjertet av Toscana.

Målgangen er ganske så spektakulær hvor vi sykler inn i Siena og får en skikkelig puncher bakke med 16% stigning. Og her skiller vi nok menn fra mus og hvor alle i Tunge Gir helt sikkert har lyst å komme først i mål og score poeng på rollen som kaptein for sesongen.

Over Gaularfjellet på vei mot Voss. Dette er dag 3 på Norgesturen


Postet av


Etappe 3 og siste reis. På denne etappen rasker vi med oss nok et fjell som er fredet og er på listen over Nasjonale Turistveger. Gaularfjellet. «Ein godt bevart løyndom for dei fleste, men for alle som har oppdaga vegen står den fram som noko heilt spesielt».

Nettsiden til fjellet på Nasjonale Turistveger sier videre:

Vegen vidare følgjer Gaularvassdraget som er eit verna vassdrag, og byr på alt frå ville stryk og fossar til rolege parti der vatnet flyt stille av stad. Frå Nystølen til Eldal er det bygd ein samanhengande ”fossesti” på nesten 25 kilometer. Brua som er bygd over Likholefossen, er for mange høgdepunktet og gir deg følelsen av å vere midt i det sprudlande fossesuget.

Gaularfjellet. Foto: Fjordnorway.com

Ingen steder i Norge har flere fossefall enn Gaularfjellet og vi skal gjennom 25 kilomter «fossesti». Foto: nasjonaleturistveger.no

Etter Gaularfjellet sykler vi ned til båten i Balestrand og vi tar en lunsj i Vikøyri før vi klatrer opp Vikafjellet.

Endel av forberedelsene til disse Norgesturene er å bruke Google Streetview til å finne skiltene vi bruker i konkurransen og det blir mange timer der vi knotter oss meter for meter gjennom Norge. Og Vikafjellet er virkelig noe for seg selv og oppfordrer alle til å ta en titt.

Vikafjellet. Foto: peakbook.org

Når vi starter nedstigningen fra Vikafjellet er det ca 5 mill av Norgesturen og mest sannsynlig begynner vi nok å stresse litt her for å rekke toget som skal ta oss fra Voss til Oslo.

Voss. Foto: visitvoss.no

Etappeinformasjon

Dato: Søndag 20.august 2017
Startsted: Vassenden
Målgang: Voss
Lengde: 171 km
Høydemeter: 2903
Lunsj: Matpakke før ferge så en lunsj i Vikøyri (102 km)
Strava: Del 1 – ferge –  Del 2

Del 1, før ferga

Del 2, etter ferga

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Vassenden: 12,6 km
Sted: Holsen
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat
Høydemeter: 0 m
Lengde: 4,5 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste dag og vi åpner med en paddeflat spurt på 4.5 km. Det store spørsmålet er om det blir bruddforsøk eller ikke. Det som taler for er at de som virkelig trenger poeng bare har fire muligheter igjen. Men det er tidlig på morgenen og ingen har veldig lyst å brenne av for mye krutt tidlig på en lang etappe. Vi går for siste variant der det blir spede forsøk der ingen kommer skikkelig løs og vi får en samlet spurt. Stein-Thore når den magiske 1500 watt grensen og vinner foran Kenneth og Håvard.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Vassenden: 54 km
Sted: Gaularfjellet
Type skilt: Kommuneskilt
Kategori: Klatring
Høydemeter: 171 m
Lengde: 3,8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Ai, denne blir å svi. 171 høydemeter. Men heldigvis godt fordelt og delt inn i platåer. Man kan på en måte konkludere at de med mest watt per kilo vil ta pallen her, men det er nok ikke så enkelt. Mellom de to stigningene er det nemlig et langt flatt part, og hvis du stikker på første bakke må du kanskje sykle alene bort til siste bakke. Og hvis det organiseres i rekkene bak blir du fort hentet inn på flata og man risikerer å bli frakjørt mot slutten.

Men vi nærmer oss slutten på turen og det er nok ingen som er interessert i å hjelpe hverandre her. Henrik glir fra og vinner komfortabelt. På plassene bak blir det tett mellom Håvard, Eirik, Richard og Kenneth og det avgjøres helt på slutten. Håvard viser at seier i KM ikke var tilfeldig og kniper sølvet mens Richard rasker med seg en bronse.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Vassenden: 83 km
Sted: Farnes
Type Stedsskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 6 m
Lengde: 2 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Nest siste skilt og den er flat. Men nå begynner endel å bli desperate ryttere i kampen om sammenlagten og vi kan forvente oss støtecup fra første meter. Her blir det mye markering mot de som truer din posisjon i sammendraget og det blir generelt vanskelig å komme seg avgårde.

Dette utnytter Håkon og stikke når det er 6-700 meter igjen. Ingen tetter og han får en etterlengtet 12-poenger. Kenneth er nærmest og sikrer seg 8 poeng mens Stein-Thore tar bronsen og 6 poeng.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Vassenden: 123 km
Sted: Vikafjellet
Type skilt: Fylke (inn i Hordaland)
Kategori: Flat
Høydemeter: 21 m
Lengde: 4,2 km

Startpunkt:

Starten går når vi kommer til vannet.


Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Turens kuleste skilt. Oppe på platået på Vikafjellet i nydelig natur. Og det er her det skal avgjøres. Før skiltet er det tett i toppen og det er i teorien 5 ryttere som kan vinne den grønne trøya.

Mange vil, men her kommer alle til å være på vakt for å passe posisjonen sin. Man skulle ønske man kunne få en kopi av forrige skilt med masse støtecup. Men siden det er siste skilt vil man være den lille prosenten mer på hugget og vi det ender med massespurt.

Hvis Kenneth vinner skiltet får han 12 poeng og går forbi Håvard. Men da må han slå Stein-Thore i spurten. Og det gjør han dessverre ikke og Stein sørger for at Håvard vinner sin første grønne trøye og sikrer seg The Double i 2017-sesongen.

Les om etappe 1 der vi skal sykle over både Trollstigen og Dalsnibba. Og det blir flere nasjonale turistveger. På etappe 2 skal vi gjennom ærverdige «Gamle Strynefjellsveg» der vi får 20 km på hardpakket grus.

Følg oss på Facebook for flere oppdateringer og filmer.

Fra fjell til fjord, dette er dag 2 på Norgesturen 2017


Postet av


Dag 2 starter rett inn i ærverdige «Gamle Strynefjellsveg» der vi skal gjennom 20 kilomter grusvei. Denne strekningen er på listen over Nasjonale turistveier og er dermed fredet.

Gamle Strynefjellsveg. Foto: nasjonaleturistveger.no

Nasjonale Turistveger sier det så fint:

Nokre gonger er sjølve vegen målet. Slik er det med Gamle Strynefjellsvegen. Turistvegen frå Vestlandet til Austlandet er både målbindande vakker og freda. Vegen er i seg sjølv ein attraksjon og vitnemål om eit mesterstykkje innan ingeniørkunst frå ei svunnen tid. Det er eit historisk sus over vegen som vart bygd med handmakt på slutten av 1800-talet. Deler av vegen kjører du på gamal grusveg som gir ei kjensle av å reise tilbake i tid. Den gamle vegen byr på store landskapskontrastar; i aust er det runde former prega av istida, mens det i vest er stupbratte fjellsider.

Hjelle. Foto: panoramio.com

Etter Strynefjellet kommer vi ned til Hjelle og sykler langs Oppstrynsvatnet og vi kan se over til Flo-bygda, et kjent og kjær navn for alle som følger fotball.

Byrkjelo rett bak varden. Foto: peakbook.org

Videre går ruten forbi Stryn og bort til fergeleiet ved Lote før vi tar en lunsj i Sandane. Perlene kommer på en snor og vi får med oss både Byrkjelo og Skei på veien mot Vassenden hvor vi overnatter i leiligheter på en campingplass.

Skei. Foto: booking.com

Etappeinformasjon

Dato: Lørdag 19.august 2017
Startsted: Grotli
Målgang: Vassenden
Lengde: 182 km
Høydemeter: 2152
Lunsj: Matpakke etter ca 7-8 mil. Lunsj i Sandane, ca 12 mil fra Grotli.
Overnatting: Jølstraholmen Camping
Strava: Del 1 – ferge –  Del 2

Del 1, før ferga

Del 2, etter ferga

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Grotli: 39 km
Sted: Hjelle
Type skilt: Dobbel 60
Kategori: Flat
Høydemeter: 17 m
Lengde: 2,3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Dagens første spurt kommer etter nesten 4 mil og her lukter det splitt. På de første 400 meterne stiger det ca 4% og det kommer til å bli kjørt knallhard her for å prøve å riste av feltet. Men det er ikke nok lengde eller høydemeter til å stikke alene og de fleste vil sitte med over toppen. Men rett over toppen vil de sterkeste prøve å skape en luke, og håpe at de bak har slitne ben og det blir en vegring på hvem som skal tette luker. Resultatet blir en splitt der halve feltet kommer først til mål og vi får et spurtoppgjør på en liten gruppe.

Perfekt opplegg for Kenneth. Lett type som henger henger med på slik kjøring og makswatt på over 1300. Håvard kommer inn rett bak med Henrik på tredje.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 52 km
Sted: Strynevatn Camping
Type skilt: Dobbel 60 (med varsel)
Kategori: Flat
Høydemeter: 8 m
Lengde: 2,3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Bare en mil siden forrige spurt og som i sted er det her 2.3 km skiltspurt. Men denne er padde flat med totalt 8 høydemeter. Et scenario er at vi kjører samlet og spurter om seieren. Men vi er halvveis i turen nå og andre mekanismer begynner å spille inn. Det ene er at de som ikke har fått til gode resultater hittil begynner å føle det på kroppen og begynner å tenke at de skal gå i brudd. Det andre er at topplisten begynner å sette seg, noe som fører til mer taktisk kjøring der man tvinger den grønne trøya til å tette luker og kjøre inn brudd.

Sitter med en følelse at Richard og Håkon kan finne på å stikke i brudd på denne etappen mens feltet sitter og venter på at Kenneth med grønt skal tette. Men han tetter ikke og vi får første bruddseier på turen. Håkon vinner spurten mot Richard, mens Stein-Thore får tredjeplassen etter å vunnet spurten i hovedfeltet.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Grotli: 130 km
Sted: Breim
Type Dobbel 60
Kategori: Slak motbakke
Høydemeter: 59 m
Lengde: 3,4 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
En veldig spennende skiltspurt som ikke er så lett å spå. Det starter flatt men de to siste km har ca 2.5% stigning. Og hvor hardt er egentlig det? Er jo ikke en bakke-bakke akkurat og farten kan jo fort være 40 kmt/t slik at drafting teller mye. Men 2.5% er tyngre enn man tror og folk vil skrelles av hvis det kjøres maks. Men blir det kjørt hardt da? Jeg tror Kenneth sitter med trøya og dette er et skilt Henrik bare må vinne hvis han skal vinne sammenlagt. Men hvordan vinner man et slikt skilt? Går han hardt ut fra bånn risikerer han å kjøre seg selv i senk siden det bare er 2.5% stigning og flere klarer å sitte på hjul. Men hvis han ikke kjører maks, møter han Stein-Thore og Kenneth i spurten, noe som kan bli vel tøft.

Men det er ikke bare Henrik som ikke ønsker Kenneth og Stein-Thore i finalen, og de vil hjelpe til i front (så fremt ikke Henrik skulle sitte med grønn trøye) og hastigheten vil bli høy hele veien fra bunnen av stigningen. Ryttere preller av litt etter litt og Henrik vinner sin andre skiltspurt. Bak han kommer Olav mens Håvard kniper 3.plassen.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Grotli: 175 km
Sted: Vassenden
Type skilt: Dobbel 50
Kategori: Flat
Høydemeter: 4 m
Lengde: 3,7 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste skiltspurt for dagen er rett før campingen der vi skal overnatte og rytterne kan trygt gi maks her uten å være redd for resten av etappen. Dette vil skape både brudd, innhenting og støtecup. Hvem som vinner her handler både om flaks og dyktighet der man hele tiden må finne riktig hjul for å ikke bli kjørt av samtidig som man må være tålmodig med når man selv skal prøve å støte. Går man for tidlig blir man kjørt inn, går man for sent kan en annen støte og vinne.

Men selv om det støtes i hytt og kanin vil det samle seg sånn noenlunde mot slutten og halvparten av feltet spurter om dagens siste poeng. Stein-Thore har med nød og neppe overlevd støtingen og er raskest i spurten. Kenneth tar sølvet og Eirik tar bronsen.

1 dag igjen og i kveld er det Kenneth som spiser kveldsmat på hytta iført grønn trøye mens det hviskes og tiskes i krokene om hvordan man skal sørge for at Kenneth må tette luker på siste dag.

Gikk du glipp av etappe 1, her finner du den.

Følg oss på Facebook for flere oppdateringer og filmer.

Åndalsnes – Trollstigen – Ørnesvingen – Geirangerfjorden – Dalsnibba – Grotli. Dette er dag 1 på Norgesturen 2017


Postet av


Etter å syklet fra Bergen til Oslo, Stavanger til Oslo og Lærdal til Larvik, måtte vi komme oss litt lengre nordover for å få nye opplevelser på landeveien. I år starter vi i Åndalsnes og ender opp på Grotli Høyfjellshotell. På veien mot Grotli får vi oppleve to av de mest kjente fjellene Norge har å by på, Trollstigen og Dalsnibba.

Trollstigen, Norges mini Stelvio

Trollstigen. Foto: Cyclingtips.com

Første fjell vi møter er Trollstigen, en stigning som bør stå på alle syklisters bucket list. Anbefaler alle å lese artikkelen fra Cyclingtips.com som syklet så og si samme rute som vi skal ta. Slik beskriver de Trollstigen:

«Thanks to the Norwegian panache for roadbuilding we can now fully enjoy one of the most beautiful roads on the planet. It’s sort of a mini-Stelvio, but there is no use comparing the two. There are many longer and steeper hills than this one around the world, but this road is one-of-a-kind.

It’s 18km long with 800 meters of elevation gain and 11 hairpin turns on the hillside, a waterfall going down the hill and pointed mountain tops looking sternly at us.»

Ned Ørnesvingen til Geirangerfjorden, så opp Dalsnibba

Ørnesvingen. Foto: fjordnorway.com

Avslutningen av etappen gleder vi oss ekstra til. Først skal vi innom Ørnesvingen og knipse turisterbildene før vi sykler ned de 11 hårnålsvingene til Geirangerfjorden.

Geriangerfjorden. Foto: visitruno.com

Når vi kommer ned fra lia ruller vi gjennom Geirangerfjorden. Som Visit Norway sier:

«Den dype, blå Geirangerfjorden står på UNESCOs verdensarvliste og er omkranset av majestetiske fjelltopper, ville fossefall og grønn og frodig vegetasjon.»

Dalsnibba. Foto: mcsiden.no

Så er det nok en bucket list, nemlig Dalsnibba. Europas høyeste fjordutsikt, 1500 meter over havet. Det er Norges lengste klatring og er en ekte HC-kategori med 21 km og 1482 høydemeter.

Etter Dalsnibba avslutter vi etappen med en nesten 5 kilometer skiltspurt før vi sjekker inn på høyfjellshotell og inntar en velfortjent middag.

Etappeinformasjon

Dato: Fredag 18.august 2017
Startsted: Åndalsnes
Målgang: Grotli
Lengde: 129 km
Høydemeter: 3335
Lunsj: Geiranger (80 km)
Overnatting: Grotli Høyfjellshotell
Strava: Del 1 – ferge –  Del 2

Del 1, før ferga

Del 2, etter ferga

Om skiltspurt

Hvis du har fulgt oss en stund, har du kanskje fått med deg at vi har innlagte spurter på Norgesturen der vi kårer vinneren av grønn trøye. Kanskje den gjeveste prisen i klubben, sammen med det å vinne klubbmesterskapet.

Vi planlegger rundt 3-4 spurter på hver etappe der man kan stikke 2-4 kilometer før skiltet. Så ser man hvilken rekkefølge man kommer i og beregner poeng deretter.

Slik deles poengene ut på hvert skilt:
1.plass: 12 poeng
2.plass: 8 poeng
3.plass: 6 poeng
4.plass: 4 poeng
5.plass: 2 poeng

Spurt 1

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 4,4 km
Sted:
Type skilt: Kløverstien informasjonsskilt
Kategori: Småkuppert
Høydemeter: 34 m
Lengde: 3,3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Årets første skilt kommer allerede etter noen få kilometer og vinneren her har muligens med seg rulle og har varmet opp på campingen før frokost.

3.3 kilometer med litt opp, så ned, flatt, litt opp, litt ned, før man kommer til en liten knekker og et platå før det hele avgjøres med en mini-knekker. Holder spurtene med helt inn her? Tvilsomt. Men er det nok bakker for at rene klatrere stikke fra. Aldri i verden. Dette er en puncherbakke hvor man trenger både utholdenhet og fart. Hvis ikke et brudd får gå inn da. Men det er heller tvilsomt siden det er første skilt og ingen tørr å brenne av for mye så tidlig på turen.

Her tenker vi det blir kjørt ganske så samlet, men med høy hastighet i de små bakkene. Litt etter litt faller folk av og man står igjen i finalen med Henrik, Kenneth, Håvard, Olav og Eirik. Kenneth er raskest og samler inn 12 poeng. Rett bak han kommer Håvard mens Eirik kniper tredjeplassen.

Håvard drikker champagne opp Trollstigen og nyter den foreløpige grønne trøyen.

Spurt 2

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 53 km
Sted: Valldal
Type skilt: Gult båtskilt
Kategori: Flat
Høydemeter: 24 m
Lengde: 3 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Vi er over Trollstigen og har fått hvilt bena nedover. Skiltet er kategorisert som flat, men ikke la dere lure av siste knepper på 12-14 høydemeter. Med full trøkk der, sprekker det bakover.

Det kan tenkes at noen av favorittene som feilet på første skilt kan prøve seg på brudd. Men det er fånyttes med denne løypeprofilen. Alt blir kjørt inn nedover og det er samlet før siste kilometer. Men herfra og inn kan mye skje. Blir det kjørt full spiker av ryttere som Olav og Henrik ryker stroppene lengre bak. Blir det derimot ikke hardt kjør sitter alle med i finalen.

Her tror vi Henrik og Olav er ute etter revansj fra forrige skilt og kjører av endel ryttere. Håvard og Eirik klarer akkurat lime seg på og utnytter dragsuget. Men hvem har kjørt smartest av Henrik og Olav? En av de er nok ganske kokt og blir nummer fire. Mens den andre har ligget mer bak og spart på kreftene til de siste hundre meter.

Henrik vinner. Eirik slår Håvard på målfoto i kampen om sølvet.

Spurt 3

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 67,3 km
Sted: Eidsvatn (Solvang camping)
Type skilt: Brunt Geiranger-skilt
Kategori: Slak motbakke hele veien
Høydemeter: 70 m
Lengde: 3,8 km

Startpunkt:

 

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Nesten 4 kilometer hvor det stiger jevnt oppover. Her kan det gå brudd siden det neppe frister å taue saueflokken opp til teten. Men klarer man å stikke alene når det er så flat motbakke? Og vil man utsette seg for den smerten det er å kjøre slik i brudd? Tror ikke det.

Her blir det kjørt samlet første del. For å kjenne på hvordan en slik slak bakke oppleves og for å se om noen stikker. Men ca halvveis har Henrik fått nok og setter i gang et rykk ingen klarer å svare på. Han får et par meter og siger sakte men sikkert fra. Olav prøver å tette, men oppnår bare at han kjører Håvard opp til sølv – og må selv ta til takke med tredjeplassen.

Spurt 4

Nøkkelinformasjon:
Fra Åndalsnes: 113 km
Sted: Fra Møre & Romsdal til Oppland
Type skilt: Feilvendt fylkesskilt
Kategori: Slak nedover
Høydemeter: 14 m
Lengde: 4,8 km

Startpunkt:

Målgang:

Løypeprofil:

Tipset:
Siste skiltspurt for dagen og hotellet bare 15 kilometer unna. Men man har både Trollstigen og Dalsnibba i beina og det er ikke mye futt igjen. Men klarer de rene spurterne å klemme ut mer av sitronen? Nja. Spørs. Erfaringen er at Stein-Thore ikke er helt pigg etter lange klatringer. Men tidligere i uken makset han 1350 i watt på slutten av en langtur der han var ganske så kokt før spurten. Det er nok til å overbevise redaksjonen om seier i dagens siste skilt. Kenneth, vår nest raskeste mann, målt i makswatt da, kniper andreplassen foran Håvard.

Følg oss på Facebook for flere oppdateringer og filmer.

 

Så mye sykler vi i Tunge Gir


Postet av


Vi er snart ferdig med juli måned og vi tar en opptelling for å se hvor mye vi sykler, sånn egentlig. Resultatet er at vi sykler litt mer enn i fjor, men vi er fortsatt langt unna de virkelig ivrige, som for eksempel Martin Hoff, som hittil har logget 6 264 km.

Nå er det ikke slik at det automatikk i at den som sykler mest er den raskeste syklisten i et ritt, men det gir jo en generell pekepinn, selv om det er veldig mange andre faktorer som spiller inn.

Martin Gulliksen har syklet mest i klubben hittil i år.

Så mye har vi syklet fra 1.januar 2017 – 27.juli 2017:

  1. Martin Gulliksen – 3 920 km
  2. Håvard Heggen – 3 842 km
  3. Stein-Thore Askautrud – 3 694 km
  4. Olav Owesen – 2 847 km
  5. Richard Skinstad-Jansen – 2 806 km
  6. Eirik Fjellaksel – 2 788 km
  7. Håkon Kjærran – 2 332 km
  8. Henrik Føien – 2 037 km
  9. Kristian Sæbø – 1 770 km
  10. Kenneth Eriksen – 1 604 km
  11. Jan Øyvind Sæter – 954 km
  12. Øyvind Lindkjenn – 820 km

Torsdag 10.august er det klubbmesterskap og det blir spennende og se hvordan resultatlisten samsvarer med denne listen her.

Følg oss på Facebook for oppdateringer.

Soloseier i generalprøven til klubbmesterskapet


Postet av


Stein-Thore ventet til de tre antatt sterkeste rytterne var dratt på ferie, før han inviterte til en generalprøve til klubbmesterskapet. Fem stykker bet på og det ble en morsom treningsøkt for oss alle.

Vi syklet først en runde som oppvarming før vi hadde to konkurranserunder a´17 km. En fin runde med en bakke det er mulig å skape luke på, men samtidig ikke for hard slik at den letteste rytteren automatisk vinner. Bakken er også plassert veldig tidlig på runden slik at det skal godt gjøres og kjøre solo helt inn.

Eirik mistet hodet rett etter oppvarmingen og gikk i brudd fra 1. meter. – Ville ha en økt ut av dette, forklarte han etterpå. Men slike brudd er dødfødt når Olav er med å sykler da han elsker å tette sånne brudd.

Etter innhentingen syklet vi samlet helt til Håkon prøvde å gå solo på flaten noen kilometer før passering. Håkon fikk ikke mer enn 6-7 sekunder og Olav tettet sakte men sikkert og vi var nok en gang samlet.

Nå en runde igjen på 17 km og vi begynte å gjøre oss mentalt klare for den bakken der man visste noen kom til å kjøre hardt. Men hei, hva skjer, Stein stikker og vil ha luke. En smart manøver siden han ikke liker å sykler oppover, og er den i klubben med høyest makswatt på 1440. Nå prøver han få en luke FØR bakken. Eirik er våken og tetter den. -Vil jo ikke ha med Stein i en finale var forklaringen.

Når bakken kommer stikker Eirik og får med Olav over toppen med Kenneth 10 sekunder halsende bak. Den avstanden bare øker og øker når de to i front kjører sammen forbi kirken og ned mot flatene.

5-6 kilomter før mål stikker Eirik i en kort knekker og får en luke opp mot flaten. Han øker inn mot mål og vinner grønn trøye med 45 sekunder på Olav.

Resultat:
1. Eirik Fjellaksel 1 time 10 sek
2. Olav Owesen + 45 sek
3. Kenneth Eriksen + 2 min
4. Richard Skinstad-Jansen  + 2 min
5. Håkon Kjærran + 2 min 30 sek
6. Stein-Thore Askautrud + 3 min 10 sek

Fra venstre: Kenneth vinner spurten om 3.plassen, Eirik får gå i grønt i sommer og Olav sikrer seg 2.plassen.

Fra venstre: Kenneth, Eirik og Olav.

Fra venstre: Olav, Kenneth, Richard, Stein-Thore og Håkon.

Fra venstre: Olav, Kenneth, Richard, Stein-Thore og Håkon.

Takk til Strava for Fly-by som er et fantastisk verktøy. Oppfordrer alle til å bli premium member og gi støtte for at de kan fortsette å utvikle tjenesten sin videre.

Her er vår Strava Fly-by fra konkurransen.

Eirik får altså gå i grønt i sommer, men torsdag 10.august er det ordentlig klubbmesterskap. Da stiller flere ryttere og konkurransen blir langt hardere. Vi gleder oss.

Liège – Bastogne – Liège for amatører, ja den bør du få med deg


Postet av


Klubben har tidligere tatt Paris – Roubaix, Amstel Gold Race og Flandern Rundt. Nå var tiden kommet for det aller råeste av dem alle; Liège – Bastogne – Liège. 273 kilometer og 5200 høydemeter i Belgisk berg og dalbane. Her er turen vår i kronologisk rekkefølge, inkludert noen tips til de som vurderer et slikt ritt neste år.

Liege-Bastogne-Liege-2017-01

Det er ikke ofte 8 ryttere kommer seg fra hjemsted til startstet uten noen form for uhell. Glemt ting, forsovet seg, booket feil osv. I år klarte vi det umulige. Alt gikk knirkefritt fra fredag til og med mandagen.

Oppdatering:
Håvard har skrevet et lengre innlegg om rittet.

Hvis du ikke har erfaring med å reise med sykkel, anbefaler vi SAS. Da pakker du sykkel i koffert og noe utstyr i kofferten og reiser med håndbagasje – uten noen kostnader.

edf

Henrik glemte å veie ting hjemme og starter turen med å flytte sykkelutstyr fra koffert til håndbagasje.

cof

Vi bodde på Ramada Plaza 1.5 kilometer fra startsted og målgang. Et helt ypperlig hotell som har restaurant, parkering, god frokost, biljard og fine rom. Anbefales.

edf

Restauranten er åpen når vi ankommer hotellet og vi får i oss noe mat før vi fikser sykler.

cof

På hotellet var det biler fra nesten samtlige profflag på parkeringen. Dessverre var det nok bare et eller annet infomøte for alle lagene – ingen lag som hadde base på hotellet vårt.

cof

På disse turene pleier vi gå sammen to og to og leie små biler. Da får man akkurat plass til to sykkelkofferter. Anbefaler GPS da det kan være kronglete å komme seg på riktig vei ut av flyplassen i Brussel.

sdr

Foruten Håvard og Henrik, var alle syklene rittklar. Her må Håvard krype til korset og be om hjelp fra Mavic-gutta.

edf

Når man melder seg på disse amatørutgavene til proffrittene, får du valget om du vil ha medalje og klassikertrøye. Det anebfaler vi. Kult å ha på hylla over Zwift-tven.

Dette blir utdelt når du henter billetten. Ergo får du medalje dagen før du har syklet rittet.

edf

Obligatorisk stopp på teltene som selger sykkelutstyr og sykkelklær. Ekstra moro å samle lokale effekter fra disse stedene.

Liege-Bastogne-Liege-2017-10

Vi er klare for start. 273 kilometer og 5200 høydemeter. Temperatur er 5-6 grader og det er meldt både regn, sol og vind denne dagen. Klassiker-vær med andre ord.

dav

Man kan faktisk fullføre slike ritt uten bars/gels på ryggen. Det er stopp ca hvert 4-6 mil der man får sportsdrikke, frukt, vaffel, vingummi og honningkjeks. Men vær ops på at du blir rimelig lei dette utover dagen, så kanskje ikke dumt å ha med et par gels likevel.

sdr

Håvard og Olav venter på de andre på et av stoppene. Her nærmer vi oss Bastogne, et kuldehull deluxe og temperaturen sank ned til 3 grader – og det regnet.

edf

Hvis du ikke har syklet i Belgia, må det bare oppleves. Nydelig bølgete landskap. Ikke fjell, ikke flatt, bare klassiker-tungt.

edf

Eirik uttalte etter rittet: Dette er det kuleste rittet jeg noengang har syklet. Og det ble sagt rett etter 11 timer og 12 minutter moving time.

dav

Olav, Håvard og Henrik kom først til mål, selv om slike turer er mest kos og ikke konkurranse.

Liege-Bastogne-Liege-2017-16

Og da går man rett i ølteltet….

edf

Dessverre måtte Kenneth bryte etter 18 mil pga problemer med kneet. Han var innom en ambulanse på et av stoppene og spurte etter smertestillende. Det hadde de ikke. Han fikk en bandasje da (hva nå enn det skulle være godt for).

dav

Eirik kommet i mål. Rask å få opp Gabban sånn at fotografen får med seg Tunge Gir-drakten.

sdr

Det er ikke vits å planlegge noe svære greier på kvelden. Alle er helt pumpa. Det ble med mat, biljard og tidlig seng.

sdr

Neste dag er vi piggere og har kommet oss opp til målgang i Ans, rett utenfor Liege.

sdr

Der fant vi oss en pub 100 meter unna målgang. Selv om det ikke var all verdens party der, var vi bare lykkelig for øl og sitteplass.

edf

Her venter vi på første gruppe. Alle ser mot venstre der det er storskjem.

Liege-Bastogne-Liege-2017-23

Målgangen er litt spesiell i forhold til Amstel og Flandern. Der er det liksom svære gater og man føler virkelig man er på vei mot mål. I Liege derimot er man i en «forstad», og målgang er liksom bare oppe en tilfeldig bakk og en sving til venstre.

Liege-Bastogne-Liege-2017-24

Etter rittet bruker vi en halvtime å gå tilbake til Liege sentrum. Hvis det er sykkelfest du er ute etter bør du heller dra til Amstel eller Flandern. Spesielt Amstel koker det. I Liege virker det som at alle bare drar hjem etter at proffene er ferdig.

Liege-Bastogne-Liege-2017-25

Mandag morgen tar noen av oss en tur i byen. Digg med fly kl. 19 slik at man slipper stress.

edf

Og endelig kom solen sånn skikkelig. Fra 5-10 dagen de to forrige dagene, til 17 grader dagen vi skal reise.

bty

Mens noen gikk på cafe, benyttet andre seg av muligheten å sykle Mur de Huy, en av de aller mest kjente bakkene.

edf

Yay, vi er hjemme igjen.

Til slutt vil vi bare komme en en stor anbefaling av disse amatørutgavene av proffrittene. Det er godt arrangert og det er noe spesielt med det å sykle selv lørdagen mens man feirer seg selv med øl og ser proffene dagen etter.