Forfatterarkiv: Richard Skinstad-Jansen

Om Richard Skinstad-Jansen

Klatrer

Klatreetappen som ble avgjort nedover. Slik gikk det i ritt #2 i vintercupen


Postet av


Da var det tid for 2. runde i Tunge Gir vintercup. Denne gangen sto «Triple Loops» på menyen. En runde som er ca 40 km lang og inneholder en lengre flat del før den avsluttes med 2 klatringer.

Den lengste av de kommer etter 20 km og er en klatring på ca 5,2 km med stigning på 4,5 %. På kartet er kun siste del av «Leith Hill» påskrevet, men denne er kun den siste delen som også er den bratteste.

Etter 33 km kommer «Box Hill» som er en del mindre med sine 3,5 km og stigning på 3,9 % i snitt.

Post race

Før et ritt så skal det jo selvfølgelig både snakkes ned og opp alt fra form til egne og andres vinnersjanser. Eirik som er vårt svar på Snåsamannen, pleier å kaste ut noen odds på hvordan det hele skal gå. Denne gangen tippet han at resultatet skulle bli likt som i runde 1. Det er vel litt som å spå været. Oftest er det likt som i går. Men skulle han få rett?

Ser man objektivt på situasjonen, så er dette en løype hvor det er en fordel å være god til å klatre. Videre er det nedkjøring mot mål, og det vil være vanskelig å kjøre solo. Uavhengig av samarbeidsevnen så vil to eller flere kjøre mye raskere nedover enn en alene i Zwift. For det er noen forskjeller mellom virkeligheten og e-sport. Her er noen elementer som er avgjørende:

  • Bikehandling er ikke en faktor
  • Alle kjører like bra teknisk nedover
  • Man ser de som er bak seg- lettere å oppdage støting
  • Man ser watten til konkurrentene. Dette gjør det mulg å se akselerasjoner umiddelbart
  • Vind er ingen faktor- det blir mye enklere å drafte enn det er i virkeligheten

Rittet

På startstreken stod alle 8 fra runde 1pluss at vi også hadde med oss Håkon og Håvard. Håvard hadde ikke syklet på 6 uker, men det er alltid spennende med IT-folk, spesielt når det er snakk om e-sport.

Starten gikk og 20 km flatt ventet på oss. Spurterne tenkte kanskje på å gå i brudd før fjellet, mens klatrerne tenkte at et samlet felt var like greit. Og sånn gikk det.

Eirik inviterte til et brudd etter 8 km, men ingen hang seg på. Så da ble det å trille rolig tilbake til gruppa etter et par kilometer. Kanskje merkelig at ingen hang seg på, men de fleste skjønte nok at det ville koste mer enn det smakte å få en 20 sekunders luke inn i en bakke på 15 minutter. Vi gjorde så en opptelling og fant ut at vi bare var 9 stk i feltet. Håvard var forsvunnet og hadde sannsynligvis tenkt at 1 mil kanskje var nok etter mange uker med pizza og PC. Minus 3 poeng for DNF der altså.

Håvard fikk minuspoeng for å ikke fullføre rittet, noe han ikke satte veldig pris på.

Resterende ni var som ventet samlet inn i bakken- og så ble det raskt litt hardere kjøring. Kenneth er ivrig i bakkene om dagen, i tillegg til at Eirik, Richard, Henrik og Olav også ønsket å sette litt press på feltet. Og det var mellom disse 5 slaget skulle stå. Resten falt av litt om litt.

Det viste seg at bakken har for mange lette partier til at det var mulig å etablere brudd. Kombinasjonen av at det er lett å henge på og at ingen ville gå alene i front gjorde at taktikken ble å kjøre ganske hardt og satse på at det falt av folk underveis. Slik gikk det og på toppen var det kun Olav, Eirik, Henrik og Richard igjen. Et stykke bak var Kenneth og Jan Øyvind, men de skulle aldri blande seg inn i kampen om pallen.

I Box Hill ble det kjørt på samme måte og mot toppen så falt Olav ifra. Imponerende av unggutten som syklet over 300 km forrige uke! Så nå var det igjen en god spurter (Eirik), en medium god spurter (Henrik) og en dårlig spurter (Richard) igjen, og det er kun bratt nedover og flatt inn til mål. Var rekkefølgen på pallen allerede avgjort?

Men det er her e-sport erfaringen kommer inn. Richard har kjørt mye mer en de to andre og har en ørliten sjans til å overraske. Han har tatt vare på et hjelpemiddel i form av en aero-hjelm. Denne gir mindre luftmotstand for en kortete periode. Så midt i det bratteste henget så lar Richard Henrik få en luke. Så aktiveres hjelmen, luka tettes i en massiv spurt og han fortsetter å pøse på med watt nedover. Henrik er med på tegningen og tråkker hardt til også. Eirik har lenge bare trillet og vil få problemer med å få stor nok fart. For han vil også få en liten brems når han begynner å tråkke og avataren reiser seg. Avstanden øker og øker og på bunn av bakken er det bare å fortsette trykket i front en liten stund før vi ser at Eirik gir seg og kampen står nå mellom kun 2.

Bortsett fra at Henrik spurter in the middle of nowhere etter 40,5 km (for det har han hørt at der er mål), så har han ganske god kontroll på avslutningen.

Mot klubbens dårligste spurter så vinner han med et hjuls lengde. Gratulere til Henrik! Han bidro nok mest underveis og var den klart fortjente vinneren av runde 2 i vintercupen.

Eirik triller inn til 3. plass og sikrer den samme pallen som sist.

Resultater ritt 2

  1. Henrik 20 poeng
  2. Richard 18 poeng
  3. Eirik 16 poeng
  4. Olav 14 poeng
  5. Kenneth 12 poeng
  6. Jan Øyvind 10 poeng
  7. Kristian 8 poeng
  8. Stein 6 poeng
  9. Håkon 4 poeng
  10. Håvard -3 poeng

Sammenlagt etter 2 av 9 ritt

  1. Henrik 38
  2. Richard 38
  3. Eirik 32
  4. Kenneth 26
  5. Olav 19
  6. Jan Øyvind 18
  7. Stein 16
  8. Kristian 13
  9. Håkon 4
  10. Håvard -3
Richard og Henrik i tet etter 2 av 9 ritt.

Neste etappe er onsdag 20.januar med 3 runder på Tick Tock. En helt flat etappe der ryttere som Stein-Thore og Kenneth vil prøve å holde det samlet for å vinne spurten. Men praten om brudd er allerede i gang på Snap-gruppen, og vi skal ikke se bort i fra at det danner seg allianser for å skaffe seg fordeler i sammendraget!

Stjernetråkken 2019


Postet av


For mange er Stjernetråkken årets første landeveisritt. Etter måneder med rulletrening på Zwift, skal man nå møte likesinnede til duell i den virkelige verden.

Stjernetråkken er et tradisjonsrikt ritt som i år blir arrangert av Fredrikstad Sykkelklubb for 40. gang! Rittet går i Fredrikstadområdet og Hankøbakken er det det snakkes om i en ellers så ganske flat løype. Hankøbakken er 1,3 km og har ca 70 meter stigning. De raske sykler på rundt 500 watt og har snittfart opp mot 35 kmt. Jeg satset på at det skulle gå ganske mye saktere da jeg ikke evner 500 watt i mer enn noen få sekunder ?

Løypa på Strava: https://www.strava.com/routes/16345512

Været var spådd 7 grader, skyfritt og 6 ms vind fra nord. Slik ble det også og man kunne anta at dette med vinden var en fordel, da den ville komme i mot i bakken og således kanskje bremse de ivrigste? Uansett en fantastisk ramme for sykkelritt tidlig i april ?

For å ta det første først. Invitasjon og påmelding. Pga kravet til løypevakter har man kortet ned løypa til en runde på 25,2 km. Denne blir kjørt 2-4 runder, avhengig av klassen man stiller i.

Her er oversikten:

I likhet med at jeg hvert år er usikker på hvilken helårslisens jeg skal velge hos Norges Sykkelforbund, ble jeg også usikker på hvilken klasse jeg skulle melde meg på her. For er valgene bare nivå, eller er det lengde det går i? Jeg regnet med at her var de to kanskje sammenfallende.. Master er i alle fall for de gode, det vet jeg- så da sikret jeg meg med å melde meg på i klassen «tur»

Som ivrig Zwifter, håpet jeg på at «tur» kanskje skulle gjenspeile nivået «C» i Zwift. Dvs et slags nivå 3 sett i tallform. Men når jeg før rittet skulle sjekke de påmeldte, fant jeg vinneren av Follo rundt 2018 og vinneren av Vestfold rundt 2018! Jeg skal ikke nevne navn, men seriøst! Er man topp 200 syklist på rittrankingen i Norge- IKKE meld deg på i tur-klassen. Det bare ødelegger opplevelsen for resten. Det var moralprekenen for i dag ?

Uansett, det var påmeldt 31 i turklassen og det var også det antallet som dukket opp til start. Selv møtte jeg en time før slik at jeg ikke skulle stresse med innmelding, startnummer, tidtakerbrikke, tissing og tissing og oppvarming. 

Registrering gikk smertefritt og kudos for masse garderober og doer i hallen på stedet. I tillegg kunne man kjøpe litt enrgibarer + div hvis man hadde glemt slikt. Etter en kort oppvarming stilte jeg meg opp på start sammen med 30 våryre herremenn i alle farger og fasonger. Starten gikk bak en masterbil den første kilometeren, og så ble det satt fart!

I tillegg til Hankøbakken som kommer etter 11 km, var jeg litt spent på en liten kneik med navnet «Rødåsen». En bakke på 750 meter og 4,4 % stigning som kom allerede etter 3 km. Og det ble kjørt! Snitt 350 watt for meg i 1,5 minutt var egentlig mer enn jeg hadde håpet på så tidlig. Riktignok var det nå nedoverbakke og hvile de neste kilometerne til Hankøbakken, men jeg rakk dessverre ikke å restituere meg helt..

Så i Hankøbakken falt jeg av og ble liggende midt i ingenmannsland sammen med en annen. Da med ca 10 stk foran og 20 bak. Heldigvis klarte vi å kjøre oss opp til feltet foran og der ble jeg også liggende resten av rittet. 5 stykker hadde uten at jeg var klar over det kommet seg av gårde i bakken, så jeg spurtet tilslutt om 6. plass. Etter litt feilberegning på hvor målstreken var, måtte jeg ta til takke med 8. plassen da to stk passerte meg på målstreken.

Toppen av Hankøbakken etter første runde- han her dro meg opp til feltet igjen men misset det selv:

I mål ventet saft og boller. Premien hadde vi allerede fått før start ?

Et veldig morsomt ritt og all ære til Fredrikstad Sykkelklubb. Dette kan dere! Jeg gir rittet terningkast 5. Forbedringspunkter er å flytte folk som åpenbart har meldt seg på i en svak pulje for å vinne. Det ødelegger for oss andre.

Jeg kommer tilbake neste år uansett- det er sikkert ?

Vestfold Rundt 2016


Postet av


Vestfold Rundt er en klassikker og i alle fall et must hvis du er fra Vestfold. Undertegnede og Håkon er jo det og fikk med Stein-Thore på å kjøre den lengste varianten.

Rittinformasjon:
Arrangør: Horten OCK
Tidspunkt: 29.mai 2016
Sted: Horten
Lengde: Tre distanser, 56 – 96 – 165 km
Link: Strava-segment

Valgmulighetene strekker seg fra 165 km lagkjøring fra kl 08-10 og så starter fellesstarter med 6 ulike nivåer med jevne mellomrom. Den raskeste pulja sikter seg på 4t15 min og så legges det på ca 15 minutter estimert sluttid pr pulje. På 96 km er det en fellstart kl 11.15 og så er det en variant med 56 km landevei og 56 km mtb.

Taktikk
Rittet starter i Horten og har master i 5 km. Dette velger mange å ta som oppvarmingen og etter 1 mil smeller det i Holmestrand. Da angrer du på den manglende oppvarmingen!

Holmestrandbakken – de første 300 meterne har 9,2 % i snitt. Totalt er bakken på 2 km og har snitt på 5,3 %. Burde sånn sett være fint for de som trener mye i Grefsenkollen. Sikkert derfor Holmenkollen og Sagene gjør det bra når de kjører den korteste varianten. Bakken fungerer som en separator. Alle kommer samlet inn- alt er spredt på toppen. De raskeste sykler denne bakken på under 5 minutter. Deretter er det en kneik i Hvittingfoss før man ruller nedover mot Larvik. Så vender man snuta nord-øst og det følger småkupert terreng gjennom Sandefjord og Stokke.

Etter en del mil er man i Tønsberg og det blir litt teknisk bykjøring gjennom Norges eldste og vakreste by før man seiler ned til Munchs hjemby, Åsgårdstrand. Nå er man snart i mål og den siste muligheten til å stikke av dukker opp i Åsgårdstrandbakken. Bratt som satan i starten og så flater den ut fra midten. Tot 1,9 km og 4,3 % stigning. Fra toppen der er det bare å seile inn i Horten sentrum og så kaste seg inn i spurten som består av 2-3 rundkjøringer og innsnevringer. For å slippe fergetrafikken i sluttfasen var løypa lagt om litt de siste kilometerne.

Min opplevelse av årets ritt
Når vi meldte oss på var værutsiktene svært gode. 18 grader og sol pluss medvind ned til Larvik. Det fører igjen til motvind siste halvdel og det kan jo være greit hvis man ikke er i et brudd.. Den siste uka ble det imidlertid varselet dystrere og dystrere forhold. Skybrudd, sterk vind og mulig torden skulle dekke store deler av løypa. Fasit- det var oppholdsvær i 5 minutter. Resten av tiden drakk man asfaltvann fra hjulet foran- digg!

Med taktikken i Enebakk Rundt i friskt minne, så meldte vi oss på i gruppe 1 for å vinne hele greia. Må jo ha litt ambisjoner! Etter å ha studert Strava og videoer på Youtube i dagevis for å se hvor fort man måtte sykle den første bakken- nedgraderte vi målet og meldte oss på i gruppe i 2. Da måtte sannsynligvis bakken sykles på ca 6 minutter for å henge med hovedfeltet. Fortsatt ambisiøst- Tunge Gir rekorden er på 7:41- altså en ikke ubetydelig differanse. Men det var jo 2 år siden..

Arrangøren skal ha for gode registrering og garderobeforhold kort avstand fergeleiet i Horten. Genialt for en som bor i Moss! Lite kø og gratis kaffe! Start og mål på samme sted er jo også en fordel.

Starten gikk- Stein og Håkon godt plassert foran i et felt på ca 100, jeg langt bak. Jeg elsker nemlig trekkspilleffekt! Etter kort tid ser jeg Stein med tekniske problemer. Vi er fortsatt bak masterbil og Stein kjører seg kjapt opp igjen- uansett ikke en optimal start for han selvfølgelig. Selv brukte jeg en stigning på å kjøre meg opp til ca 20. posisjon og var dermed bra plassert før bakken. Nå skulle det avgjøres om jeg holdt 6 minutters tempoet som skulle til.

Jeg hadde fin fart i starten av bakken og tok tidlig igjen Stein som så ut som han hadde det ganske tøft allerede. Håkon så jeg ikke. Etter den bratte kneika begynte jeg å slite og mange kjørte forbi. Når ca 40 hadde passert meg, så lå jeg alene og skjønte at dette ikke kunne gå. De 40 kom jeg aldri til å se igjen tenkte jeg. Tiden min i bakken ble 6.59 og det holder ikke i dette selskapet. Løpet var kjørt etter 12 km av 165..

Derfra var egentlig turen ganske kjip. Dvs 15.5 mil. Jeg kom raskt i en 9 manns rulle som klarte å kjøre inn del 2 av hovedfeltet som hadde delt seg og de siste 8 milene kjørte jeg med disse. I Åsgårdstrandbakken ble jeg med 8-9 stykker som stakk fra resten og fikk tatt ut det siste av krefter. Totaltid 4:55 og ukjent plassering. Sannsynligvis i den beste 1/3 av puljen.

Stein og Håkon kom rett etterpå og ble kjørt ned av en syklist i spurten. Begredelige greier, men de kom fra det med noen kutt og asfalteksem. Unødvendig selvfølgelig.

Vel i mål får du en kopp og en banan. Kaker kan kjøpes med kontanter eller vipps. God stemning i mål tross av de elendige værforholdene i dagens utgave.

Richard Skinstad-Jansen, nytt medlem i Tunge Gir