Stikkordarkiv: ørken

Etappe 4: Ørkenvandring


Postet av


Året 2020 var en eneste lang ørkenvandring på mange plan. Det har bare fortsatt i samme spor i år. Derfor burde alle rytterne være optimalt forberedt for 4. etappe i TGs vintercup, 2 runder i Sand and Sequoias. Det betyr lange flate ørkensletter ispedd et par skogkledde høyder og rullende terreng som en kamelrygg.

Siden alle er helt uttørket på sosial omgang så er vintercupen ukens høydepunkt for oss. Oppladningen starter flere dager i forkant. Snapchatgruppa koker med diskusjon om ernæring, noen presterer å steke egget på begge sider, dem om det. Eirik kjører sine sedvanlige forsøk på å inngå allianser til brudd i alle kanaler, men det hele bærer preg av forvirring.

Det gjøres klare avtaler i forkant

Ved rittstart sliter IT-konsulenten Kenneth med internett. Han får gravd frem en nettverkskabel i siste liten og rekker akkurat å logge seg på i tide. Nesten. Rittjuryen, eller Stein-Thore som han også kalles, har vært nådeløs mot de som kommer for sent. Seier virker som en fatah morgana for Kenneths del.

Runde 1

Fra start er det rolig, ingen av Eiriks allianser ser ut til å holde vann. Feltet er samlet fram til bakkene, og det kjøres bare halvhardt i samlet gruppe opp og over toppen. Dette er ikke nok til å riste av seg noen veltrente kameler. Vel nede igjen begynner det små støt, hvor Eirik er mest ivrig.

Samlet tropp opp bakkene i runde 1

Av ukjent grunn er disse små støtene nok til å riste av Olav. Lokomotivet sliter i den tunge sanden! Like etter må Henrik hoppe inn i en sandstorm av barnehyl og leven, og dermed hoppe ut av rittet. To lokomotiver ute, og vi er bare halvveis.

Runde 2

Nye små støt i front på flatene gjør at også Stein-Thore faller fra. Den beste spurtkamelen er altså borte, som er godt nytt for alle de gjenværende. Spenningen stiger blandt de 4 som er igjen. Alle er forberedt på at det blir kjør i bakkene. Bortsett fra Jan Øyvind, som ikke er godt nok forberedt, og siger bakover. Dvs det går fremover, men ikke fort nok. Over toppen og på vei ned står det mellom Richard, Eirik og Kenneth.

På flatene mot mål er det stillingskrig og sparing av krefter. De ser mål nærme seg som en oase der fremme. Det kommer til å bli spurt. Dessverre for Kenneth fryser Zwift-appen og låser kameravinkel til side-view. En håpløs kameravinkel når det nærmer seg målgang.

Den håpløse kameravinkelen

Uten mulighet til å se fremover og dermed planlegge en spurt drar han til på måfå en langspurt i frykt for å starte for sent. Det tar Richard og Eirik fullstendig på senga, og det blir en durabelig langspurt! Kenneth holder unna og triller først over mål, en kameltunge foran Richard, med Eirik halsende inn på tredje.

Resultater ritt 4:

  1. Kenneth
  2. Richard
  3. Eirik
  4. Jan Øyvind
  5. Olav
  6. Stein-Thore

Det blir stille fra juryen. Lenge. Det er som en ørkenvandring. Skal Kenneth bli fratatt poeng etter å ha fått sand i ruteren før start?

Til slutt kommer dommen. Juryen viser smartness og brighthet, og gir full pott til Kenneth. Samtidig får Olav etterbetalt noen poeng for en liknende episode i runde 1. Henrik får 0 poeng i premie etter å ha vunnet kampen mot kamelbarna.

Sammenlagt etter 4 av 9 ritt:

  1. Eirik 68p
  2. Richard 66p
  3. Kenneth 60p
  4. Henrik 50p
  5. Jan Øyvind 50p
  6. Olav 44p
  7. Stein-Thore 44p
  8. Kristian 19p
  9. Håkon 4p
  10. Håvard 0p
  11. Martin 0p

Det er altså svært jevnt i både topp og bunn av tabellen. Og det er enda jevnere midt på! Stemningen i gruppa oser samhold og lagånd.

Om noen dager blåser det opp til storm igjen.