Stikkordarkiv: spurt

Etappe 4: Ørkenvandring


Postet av


Året 2020 var en eneste lang ørkenvandring på mange plan. Det har bare fortsatt i samme spor i år. Derfor burde alle rytterne være optimalt forberedt for 4. etappe i TGs vintercup, 2 runder i Sand and Sequoias. Det betyr lange flate ørkensletter ispedd et par skogkledde høyder og rullende terreng som en kamelrygg.

Siden alle er helt uttørket på sosial omgang så er vintercupen ukens høydepunkt for oss. Oppladningen starter flere dager i forkant. Snapchatgruppa koker med diskusjon om ernæring, noen presterer å steke egget på begge sider, dem om det. Eirik kjører sine sedvanlige forsøk på å inngå allianser til brudd i alle kanaler, men det hele bærer preg av forvirring.

Det gjøres klare avtaler i forkant

Ved rittstart sliter IT-konsulenten Kenneth med internett. Han får gravd frem en nettverkskabel i siste liten og rekker akkurat å logge seg på i tide. Nesten. Rittjuryen, eller Stein-Thore som han også kalles, har vært nådeløs mot de som kommer for sent. Seier virker som en fatah morgana for Kenneths del.

Runde 1

Fra start er det rolig, ingen av Eiriks allianser ser ut til å holde vann. Feltet er samlet fram til bakkene, og det kjøres bare halvhardt i samlet gruppe opp og over toppen. Dette er ikke nok til å riste av seg noen veltrente kameler. Vel nede igjen begynner det små støt, hvor Eirik er mest ivrig.

Samlet tropp opp bakkene i runde 1

Av ukjent grunn er disse små støtene nok til å riste av Olav. Lokomotivet sliter i den tunge sanden! Like etter må Henrik hoppe inn i en sandstorm av barnehyl og leven, og dermed hoppe ut av rittet. To lokomotiver ute, og vi er bare halvveis.

Runde 2

Nye små støt i front på flatene gjør at også Stein-Thore faller fra. Den beste spurtkamelen er altså borte, som er godt nytt for alle de gjenværende. Spenningen stiger blandt de 4 som er igjen. Alle er forberedt på at det blir kjør i bakkene. Bortsett fra Jan Øyvind, som ikke er godt nok forberedt, og siger bakover. Dvs det går fremover, men ikke fort nok. Over toppen og på vei ned står det mellom Richard, Eirik og Kenneth.

På flatene mot mål er det stillingskrig og sparing av krefter. De ser mål nærme seg som en oase der fremme. Det kommer til å bli spurt. Dessverre for Kenneth fryser Zwift-appen og låser kameravinkel til side-view. En håpløs kameravinkel når det nærmer seg målgang.

Den håpløse kameravinkelen

Uten mulighet til å se fremover og dermed planlegge en spurt drar han til på måfå en langspurt i frykt for å starte for sent. Det tar Richard og Eirik fullstendig på senga, og det blir en durabelig langspurt! Kenneth holder unna og triller først over mål, en kameltunge foran Richard, med Eirik halsende inn på tredje.

Resultater ritt 4:

  1. Kenneth
  2. Richard
  3. Eirik
  4. Jan Øyvind
  5. Olav
  6. Stein-Thore

Det blir stille fra juryen. Lenge. Det er som en ørkenvandring. Skal Kenneth bli fratatt poeng etter å ha fått sand i ruteren før start?

Til slutt kommer dommen. Juryen viser smartness og brighthet, og gir full pott til Kenneth. Samtidig får Olav etterbetalt noen poeng for en liknende episode i runde 1. Henrik får 0 poeng i premie etter å ha vunnet kampen mot kamelbarna.

Sammenlagt etter 4 av 9 ritt:

  1. Eirik 68p
  2. Richard 66p
  3. Kenneth 60p
  4. Henrik 50p
  5. Jan Øyvind 50p
  6. Olav 44p
  7. Stein-Thore 44p
  8. Kristian 19p
  9. Håkon 4p
  10. Håvard 0p
  11. Martin 0p

Det er altså svært jevnt i både topp og bunn av tabellen. Og det er enda jevnere midt på! Stemningen i gruppa oser samhold og lagånd.

Om noen dager blåser det opp til storm igjen.

«Stavanger – Oslo» og kampen om den grønne trøya


Postet av


11103117_10155395011900035_7020168486387825373_oTorsdag 3.september setter 10 ryttere seg på nattoget til Stavanger. Klare for årets tur. På tre etapper skal vi sykle tilbake til Oslo, og underveis kjempe en durabelig kamp om skiltspurter – og seieren om den grønne trøya.

Her kommer redaksjonens vurdering på noen av favorittene, 7 uker før start.

Øyvind LindkjennoyvindlinkjennHvor kom han fra? Er ikke lenge siden han ble kjørt av hjul på oppvarming til Enebakk Rundt. Men nå nylig på skiltspurt-tur utklasset han konkurrentene. Seiler opp som favoritt.

Sportsdirektøren utdyper:
– Eneste måten å ta han på er å slite han ut. Det klarte ikke Håvard og jeg på 14 mil , men Stavanger – Oslo er heldigvis 50 mil. Men å ta han i ren spurt, glem det.

Henrik Føien
dsc_7507
Fjorårets vinner av grønn trøye på Bergen – Oslo, og er ikke i noe dårligere form i år. Imponerte på Nordmarka Rundt hvor han ledet når det var 50 meter igjen. Panserwagen blir lei å slå, selv om han ikke er den raskeste i feltet.

Sportsdirektøren utdyper:
– Henrik er dyktig å holde høyt tempo over tid og maler de andre i senk. Men i år holder der bare til 2.plass. Lindkjenn blir for sterk.

Håvard Heggen
dsc_7508
For et par sesonger siden ville Håvard vært en av de absolutte favorittene. Imponerte ikke i 2014 og holdt på å miste kapteinsbindet. I år virker han piggere, og selv om han enda ikke er på sitt ypperste, lover det godt foran Stavanger – Oslo. En outsider!

Sportsdirektøren utdyper:
– Håvard kan hvis han vil, og er skummel når han er i form. Virker å ha noe på gang og det blir spennende å se om han kan true Lindkjenn og Henrik. Er jo sterk taktisk og kan overraske.

Stein-Thore Askautrud
stein-thoreStein-Thore sykler ikke for Tunge Gir. Han sykler for Fjellgrisene og er invitert med oss på tur. Imponerte i rene spurtoppgjør på flat terreng siste dagen på Bergen – Oslo i fjor, og har en høy maksfart inne. Men har maksfart hjelper ikke hvis du ikke er med når spurten går.

Sportsdirektøren utdyper:
– Er nok veldig lysten på å vise frem at Fjellgrisene kan hamle opp med Tunge Gir og stiller heltent. Og han har nok mil i bena i år, det ser man på Strava. Lei å slå i ren spurt, men trenger litt flaks med at skiltene kommer i flate partier. En joker!

Det var alt vi rakk denne gangen. Presentasjon av de resterende 6 ryttere kommer ved en senere anledning.

Albir dag 5: Jada, klart vi tar en rolig tur!


Postet av


Søn 7.april
Etappe 5 (105 km)
Albir – Calpe – Moraira – Parcent – Rottepasset – Tarbena – Calossa – Altea – Albir

Alle var enige om at vi skulle ha en rolig tur i dag. Ja, for all del, ingen fjell, og ingen drag. Punktum. Men neida, sånnt noe klarer ikke vi å gjennomføre. Rottepasset avsluttet med hammer og syre. Calossa til Albir gikk godt over syreterskelen. Og det kulminerte med spurt inn mot La Colina.

Heldigvis visste ikke Håvard helt hvor La Colina lå, så han åpnet spurten 500 meter for tidlig og stivnet som en pinne. Tommy gjorde også noen feilkalkuleringer og måtte hjelpes av sykkelen – så da var bare jeg igjen. Lur som en rev ventet jeg ut de andre, og syklet rolig over mållinjen til øredøvende jubel (in my head). Siden ingen hadde med grønn trøye, og det ikke var noen podiumpiker der, så fikk det bli med et godt håndtrykk og noen mumlende gratulasjoner.

Siden spurt er en uvanlig tradisjon på disse turene, så holder det i massevis med en i uka. Det betyr at jeg må pakke ned grønn sykkeltrøye og forsvare den fargen neste år. Gleder meg allerede!

Lite som slår en en slik start på dagen...

Folkens, kjekt om dere kan stille dere opp. Se hit. Haaallo! Våkne!

Sånn ja 🙂

Håvard innser at den grønne trøya er tapt. Nå må han vinne skiltkonkurransen på søndag til Drøbak for å få sykle i grønnt neste uke.