Stikkordarkiv: triple loops

Klatreetappen som ble avgjort nedover. Slik gikk det i ritt #2 i vintercupen


Postet av


Da var det tid for 2. runde i Tunge Gir vintercup. Denne gangen sto «Triple Loops» på menyen. En runde som er ca 40 km lang og inneholder en lengre flat del før den avsluttes med 2 klatringer.

Den lengste av de kommer etter 20 km og er en klatring på ca 5,2 km med stigning på 4,5 %. På kartet er kun siste del av «Leith Hill» påskrevet, men denne er kun den siste delen som også er den bratteste.

Etter 33 km kommer «Box Hill» som er en del mindre med sine 3,5 km og stigning på 3,9 % i snitt.

Post race

Før et ritt så skal det jo selvfølgelig både snakkes ned og opp alt fra form til egne og andres vinnersjanser. Eirik som er vårt svar på Snåsamannen, pleier å kaste ut noen odds på hvordan det hele skal gå. Denne gangen tippet han at resultatet skulle bli likt som i runde 1. Det er vel litt som å spå været. Oftest er det likt som i går. Men skulle han få rett?

Ser man objektivt på situasjonen, så er dette en løype hvor det er en fordel å være god til å klatre. Videre er det nedkjøring mot mål, og det vil være vanskelig å kjøre solo. Uavhengig av samarbeidsevnen så vil to eller flere kjøre mye raskere nedover enn en alene i Zwift. For det er noen forskjeller mellom virkeligheten og e-sport. Her er noen elementer som er avgjørende:

  • Bikehandling er ikke en faktor
  • Alle kjører like bra teknisk nedover
  • Man ser de som er bak seg- lettere å oppdage støting
  • Man ser watten til konkurrentene. Dette gjør det mulg å se akselerasjoner umiddelbart
  • Vind er ingen faktor- det blir mye enklere å drafte enn det er i virkeligheten

Rittet

På startstreken stod alle 8 fra runde 1pluss at vi også hadde med oss Håkon og Håvard. Håvard hadde ikke syklet på 6 uker, men det er alltid spennende med IT-folk, spesielt når det er snakk om e-sport.

Starten gikk og 20 km flatt ventet på oss. Spurterne tenkte kanskje på å gå i brudd før fjellet, mens klatrerne tenkte at et samlet felt var like greit. Og sånn gikk det.

Eirik inviterte til et brudd etter 8 km, men ingen hang seg på. Så da ble det å trille rolig tilbake til gruppa etter et par kilometer. Kanskje merkelig at ingen hang seg på, men de fleste skjønte nok at det ville koste mer enn det smakte å få en 20 sekunders luke inn i en bakke på 15 minutter. Vi gjorde så en opptelling og fant ut at vi bare var 9 stk i feltet. Håvard var forsvunnet og hadde sannsynligvis tenkt at 1 mil kanskje var nok etter mange uker med pizza og PC. Minus 3 poeng for DNF der altså.

Håvard fikk minuspoeng for å ikke fullføre rittet, noe han ikke satte veldig pris på.

Resterende ni var som ventet samlet inn i bakken- og så ble det raskt litt hardere kjøring. Kenneth er ivrig i bakkene om dagen, i tillegg til at Eirik, Richard, Henrik og Olav også ønsket å sette litt press på feltet. Og det var mellom disse 5 slaget skulle stå. Resten falt av litt om litt.

Det viste seg at bakken har for mange lette partier til at det var mulig å etablere brudd. Kombinasjonen av at det er lett å henge på og at ingen ville gå alene i front gjorde at taktikken ble å kjøre ganske hardt og satse på at det falt av folk underveis. Slik gikk det og på toppen var det kun Olav, Eirik, Henrik og Richard igjen. Et stykke bak var Kenneth og Jan Øyvind, men de skulle aldri blande seg inn i kampen om pallen.

I Box Hill ble det kjørt på samme måte og mot toppen så falt Olav ifra. Imponerende av unggutten som syklet over 300 km forrige uke! Så nå var det igjen en god spurter (Eirik), en medium god spurter (Henrik) og en dårlig spurter (Richard) igjen, og det er kun bratt nedover og flatt inn til mål. Var rekkefølgen på pallen allerede avgjort?

Men det er her e-sport erfaringen kommer inn. Richard har kjørt mye mer en de to andre og har en ørliten sjans til å overraske. Han har tatt vare på et hjelpemiddel i form av en aero-hjelm. Denne gir mindre luftmotstand for en kortete periode. Så midt i det bratteste henget så lar Richard Henrik få en luke. Så aktiveres hjelmen, luka tettes i en massiv spurt og han fortsetter å pøse på med watt nedover. Henrik er med på tegningen og tråkker hardt til også. Eirik har lenge bare trillet og vil få problemer med å få stor nok fart. For han vil også få en liten brems når han begynner å tråkke og avataren reiser seg. Avstanden øker og øker og på bunn av bakken er det bare å fortsette trykket i front en liten stund før vi ser at Eirik gir seg og kampen står nå mellom kun 2.

Bortsett fra at Henrik spurter in the middle of nowhere etter 40,5 km (for det har han hørt at der er mål), så har han ganske god kontroll på avslutningen.

Mot klubbens dårligste spurter så vinner han med et hjuls lengde. Gratulere til Henrik! Han bidro nok mest underveis og var den klart fortjente vinneren av runde 2 i vintercupen.

Eirik triller inn til 3. plass og sikrer den samme pallen som sist.

Resultater ritt 2

  1. Henrik 20 poeng
  2. Richard 18 poeng
  3. Eirik 16 poeng
  4. Olav 14 poeng
  5. Kenneth 12 poeng
  6. Jan Øyvind 10 poeng
  7. Kristian 8 poeng
  8. Stein 6 poeng
  9. Håkon 4 poeng
  10. Håvard -3 poeng

Sammenlagt etter 2 av 9 ritt

  1. Henrik 38
  2. Richard 38
  3. Eirik 32
  4. Kenneth 26
  5. Olav 19
  6. Jan Øyvind 18
  7. Stein 16
  8. Kristian 13
  9. Håkon 4
  10. Håvard -3
Richard og Henrik i tet etter 2 av 9 ritt.

Neste etappe er onsdag 20.januar med 3 runder på Tick Tock. En helt flat etappe der ryttere som Stein-Thore og Kenneth vil prøve å holde det samlet for å vinne spurten. Men praten om brudd er allerede i gang på Snap-gruppen, og vi skal ikke se bort i fra at det danner seg allianser for å skaffe seg fordeler i sammendraget!