Stikkordarkiv: vintercup

Etappe 5: Vær beredt


Postet av


Ny uke og ny mulighet for seier. Ny mulighet for fiasko. Og ny mulighet for at småbarn kommer i veien for syklingen.

Rittarrangør Stein-Thore hadde plukket ut en 1 runde i «Dust in the wind»-løypa som ukens utfordring. Den byr på svært mye småkupert landskap som akkumulerer høydemeter, et par-tre litt lengre stigninger og lange perioder på seig grus.

Løypa starter rett før dette segmentet

Kun 1 runde betyr at det ikke er noen lead-in, ingen runder å analysere og planlegge evt brudd og angrep, og ingen tid til oppvarming underveis i rittet. Det setter store krav til forberedelsene. Det passer dårlig for mange av oss, som sliter med å få de mest elementære bestanddelene på plass før ritt: sykkel, sko, vann, vifte og internett.

Før rittet

Det lange partiet på grus får oss til å vurdere å bruke terrengsykkel. Eller i alle fall i deler av løypa. På intranettet får man alltid gode råd om man er i tvil.

Richard sender oss en sensurert snap av hans rittplan. Han har kjørt gjennom løypa på forhånd. Notert seg stigningsprosent, posisjon og lengde på samtlige kneiker. Han er klar for alt. Favorittstempelet blir tydeligere.

Redaktøren fikk et blikk på den usensurerte planen

Rittet

Ved startstreken står Richard, Stein-Thore, Olav, Jan Øyvind, Eirik, Håkon og Kenneth. Henrik har ikke klart å planlegge kvelden godt nok og deltar ikke. Flere andre har glemt å rydde i kalenderen.

Det er litt diskusjon om hvor langt rittet er. Arrangøren sier det er 54 km. Noen mener det faktisk er 56 km inkludert lead-in. Det er enighet om at det helt sikkert ikke er mer enn 61 km.

Med alle maksimalt forberedt blir dette et kongeritt. Det er så gøy å sykle sammen og knive mot hverandre! 2 minutter etter start er Håkon hektet av. Den første kneika kommer fullstendig overraskende på ham. Etter en mil forsvinner Stein-Thore også. Etter 2 mil faller også Olav fra. Det kuperte terrenget som ble annonsert på forhånd kommer bardust på.

Det gjenstår 4 mann. De samme 4 som forrige uke. Alt ligger til rette for Richard med sin bakkestyrke og w/kg. Han følger planen sin slavisk. Derfor er det merkelig at han plutselig ikke henger med lengre. Hadde han virkelig planlagt så dårlig?! Vi 3 andre kaster noen overraskede digitale blikk på hverandre og tråkker på for å riste han enda litt lenger bak.

De siste 10-15 km er ganske flate. Ingen av de 3 i front tar sjansen på å stikke. Med de andre på behørig avstand går det svært rolig i front. Det blir en søndagstur, helt ut av det blå.

Ved runding 5 mil blir Eirik rastløs og prøver seg på flere kraftige støt. Samtlige blir plukket opp og han slipper ikke løs. Det er sannsynligvis bare et par km igjen til mål, og endelig klarer Eirik å løsrive seg fra Jan Øyvind, men Kenneth henger på.

Før 53 km er passert, som lyn fra klar himmel, viser målstreken seg 100 meter lenger fremme! 1, 3 eller 8 km tidligere enn forventet, avhengig av hvem man stolte på før start. Det blir tidenes korteste spurt, hvor kun Kenneth er våken og ser målstreken og tråkker hardt i 3 sekunder og vinner sin andre strake seier!

Spurten ingen så komme, filmet fra helikopter

Resultater ritt 5

  1. Kenneth
  2. Eirik
  3. Jan Øyvind
  4. Richard
  5. Olav
  6. Stein
  7. DNF Håkon
  8. DNS Henrik

Tabellen etter 5 runder

  1. Eirik 86p
  2. Kenneth 80p
  3. Richard 80p
  4. Jan Øyvind 66p
  5. Olav 56p
  6. Stein 54p
  7. Henrik 50p
  8. Kristian 19p
  9. Håkon 4p
  10. Håvard 0p
  11. Martin 0p

Vi er enige om hva som må til før neste uke. Alle skal forberede seg. Alle skal forbedre seg.

Etappe 4: Ørkenvandring


Postet av


Året 2020 var en eneste lang ørkenvandring på mange plan. Det har bare fortsatt i samme spor i år. Derfor burde alle rytterne være optimalt forberedt for 4. etappe i TGs vintercup, 2 runder i Sand and Sequoias. Det betyr lange flate ørkensletter ispedd et par skogkledde høyder og rullende terreng som en kamelrygg.

Siden alle er helt uttørket på sosial omgang så er vintercupen ukens høydepunkt for oss. Oppladningen starter flere dager i forkant. Snapchatgruppa koker med diskusjon om ernæring, noen presterer å steke egget på begge sider, dem om det. Eirik kjører sine sedvanlige forsøk på å inngå allianser til brudd i alle kanaler, men det hele bærer preg av forvirring.

Det gjøres klare avtaler i forkant

Ved rittstart sliter IT-konsulenten Kenneth med internett. Han får gravd frem en nettverkskabel i siste liten og rekker akkurat å logge seg på i tide. Nesten. Rittjuryen, eller Stein-Thore som han også kalles, har vært nådeløs mot de som kommer for sent. Seier virker som en fatah morgana for Kenneths del.

Runde 1

Fra start er det rolig, ingen av Eiriks allianser ser ut til å holde vann. Feltet er samlet fram til bakkene, og det kjøres bare halvhardt i samlet gruppe opp og over toppen. Dette er ikke nok til å riste av seg noen veltrente kameler. Vel nede igjen begynner det små støt, hvor Eirik er mest ivrig.

Samlet tropp opp bakkene i runde 1

Av ukjent grunn er disse små støtene nok til å riste av Olav. Lokomotivet sliter i den tunge sanden! Like etter må Henrik hoppe inn i en sandstorm av barnehyl og leven, og dermed hoppe ut av rittet. To lokomotiver ute, og vi er bare halvveis.

Runde 2

Nye små støt i front på flatene gjør at også Stein-Thore faller fra. Den beste spurtkamelen er altså borte, som er godt nytt for alle de gjenværende. Spenningen stiger blandt de 4 som er igjen. Alle er forberedt på at det blir kjør i bakkene. Bortsett fra Jan Øyvind, som ikke er godt nok forberedt, og siger bakover. Dvs det går fremover, men ikke fort nok. Over toppen og på vei ned står det mellom Richard, Eirik og Kenneth.

På flatene mot mål er det stillingskrig og sparing av krefter. De ser mål nærme seg som en oase der fremme. Det kommer til å bli spurt. Dessverre for Kenneth fryser Zwift-appen og låser kameravinkel til side-view. En håpløs kameravinkel når det nærmer seg målgang.

Den håpløse kameravinkelen

Uten mulighet til å se fremover og dermed planlegge en spurt drar han til på måfå en langspurt i frykt for å starte for sent. Det tar Richard og Eirik fullstendig på senga, og det blir en durabelig langspurt! Kenneth holder unna og triller først over mål, en kameltunge foran Richard, med Eirik halsende inn på tredje.

Resultater ritt 4:

  1. Kenneth
  2. Richard
  3. Eirik
  4. Jan Øyvind
  5. Olav
  6. Stein-Thore

Det blir stille fra juryen. Lenge. Det er som en ørkenvandring. Skal Kenneth bli fratatt poeng etter å ha fått sand i ruteren før start?

Til slutt kommer dommen. Juryen viser smartness og brighthet, og gir full pott til Kenneth. Samtidig får Olav etterbetalt noen poeng for en liknende episode i runde 1. Henrik får 0 poeng i premie etter å ha vunnet kampen mot kamelbarna.

Sammenlagt etter 4 av 9 ritt:

  1. Eirik 68p
  2. Richard 66p
  3. Kenneth 60p
  4. Henrik 50p
  5. Jan Øyvind 50p
  6. Olav 44p
  7. Stein-Thore 44p
  8. Kristian 19p
  9. Håkon 4p
  10. Håvard 0p
  11. Martin 0p

Det er altså svært jevnt i både topp og bunn av tabellen. Og det er enda jevnere midt på! Stemningen i gruppa oser samhold og lagånd.

Om noen dager blåser det opp til storm igjen.

Etappe 3, blir det samlet eller brudd?


Postet av


Før dagens ritt var det store diskusjoner på Snapchat om det ville danne seg et brudd, om det ville holde helt inn, eller om det rett og slett er for enkelt å kjøre inn på en flat etappe som 3 x Tick Tock.

Stein-Thore, rytteren med høyest makswatt mente at det ikke var vits med noe bruddforsøk, det ville uansett bli kjørt inn. Eirik på sin side prøvde desperat å unngå samlet felt på slutten.

Forsøk på taktikk. Han ene mente han ikke hadde bein. Han andre svarte «kan prøve det om det kjennes geit ut». Det ble med SMS-en!

På forhånd var det som vanlig gitt ut odds, hvor Stein-Thore var 1.ranket, med Henrik og Kenneth på henholdvis 2. og 3.plass. Skulle endelig Tunge Girs Snåsamann treffe?

Runde 1

Det startet hektisk som vanlig. Ikke i form av watt, men mer av typen «det er 50 sekunder til start, jeg skal bare få på meg bib og logge meg på Zwift». Og kaoset fortsatte da Tunge Gir sin nye sportsdirektør, Jan Øyvind, hadde valgt seg ut en temposykkel og trodde han skulle dra fordeler av det i Zwift.

Men vi fikk samlet oss og vi begynte å legge rolig avgårde på de 53 kilometerene. Og det gikk virkelig rolig for seg, vi snakket og koste oss og det virket mer som en sone 1 langtur.

Et par ufarlige støt i de to eneste små bakkene, ellers fullførte vi runde 1 ganske så pent og pyntelig.

Runde 2

På runde to økte tempoet og det ble litt lengre mellom de gode samtalene på Discord-appen. Eirik og Richard prøvde flere ganger å støte seg løs, men ble enkelt kjørt inn etter kort tid.

Men halvveis på runden skjer det noe som blir avgjørende for rittet. Henrik spiser Musli-bar forteller han over Discord, og 3 sekunder senere går bruddet. Først Eirik, så Richard, så Eirik igjen, og til slutt kommer Jan Øyvind opp til de to. De tre får samlet seg og begynner å samarbeide.

Luken øker og er oppe i 10 sekunder. Stein-Thore og Kenneth roper febrilsk på at Henrik må tette dette, mens Olav begynner å havne på defensiven.

Og her spiller feltet kortene sine feil. Alle venter på Henrik, som til slutt må bite i det sure eplet og må gjøre jobben selv med å kjøre inn de tre i front. På imponerende vis klarer Henrik å tette luken. Men det koster!

Runde 3

Vi går løs på siste runde. Bruddet er kjørt inn av Henrik & co men etter noen få kilometer kommer det nye støt.

Eirik går fra og får 4 sekunder på feltet. Helt ufarlig, og det kommer morsomheter på Discord om at «vi lar han henge til tørk foran».

Jan Øyvind derimot har skjønt hva som er i ferd med å skje og tar et magedrag på 800 i watt og kjører seg opp til Eirik.

Nå starter spillet.

Eirik og Jan Øyvind blir raskt enig om hver sin tur i front på rundt 350-400 watt. Tydelige beskjeder blir kringkastet via Discord, hvor alle får med seg denne enkle taktikken.

Nå er de to i front, og hvem skal kjøre dem inn? Henrik har i grunn brent av fyrstikkene i opphentingen på runde 2. Richard har en overlegen watt per kg, men her er det flatt. Kenneth og Stein-Thore er sprintere og er by default lite lysten på å ligge i front, for hva om de heller kan komme til finalen med friske bein. Olav er kjørt av. Det samme er Kristian.

Nå gjenstår det 13-14 km av rittet og de to i front øker sakte men sikkert da de bak ikke klarer å organisere seg. Når det gjenstår 7 km har luken økt til 20 sekunder. Når det er 4 km er det oppe i 28 sekunder.

Eirik og Jan Øyvind fortsetter å hjalle ut kommandoer til hverandre på Discord og feltet bak resignerer og skifter fokus til kampen om 3.plassen.

2.5 km før mål sier Jan Øyvind at han ikke blir å spurte om seier og er fornøyd med 2.plass og 18 poeng i sammendraget. Dermed sikrer Eirik seg sin første seier i vintercupen og rykker opp fra 3.plass til 1.plass i sammendraget.

Bak de to spurtes det om 3.plassen der Stein-Thore er først. Kenneth kommer rett bak på 4.plass.

Resultater ritt 3

1. Eirik, 20 poeng
2. Jan Øyvind, 18 poeng
3. Stein-Thore, 16 poeng
4. Kenneth, 14 poeng
5. Henrik, 12 poeng
6. Richard, 10 poeng
7. Olav, 8 poeng
8. Kristian, 6 poeng

Sammenlagt etter 3 av 9 ritt

1. Eirik, 52 poeng
2. Henrik, 50 poeng
3. Richard, 48 poeng
4. Kenneth, 40 poeng
5. Jan Øyvind, 36 poeng
6. Stein-Thore, 34 poeng
7. Olav, 27 poeng
8. Kristian, 19 poeng
9. Håkon, 4 poeng (2 ritt)
10. Håvard, 0 poeng (1 ritt – DNF)

Neste onsdag er det 2 runder på Sand and Sequoias. Siste gang vi kjørte denne før jul var det ganske tett, med Eirik, Henrik og Jan Øyvind på de tre første plassene. Men en slik løype kan vinnes både av klatrere, punchere og spurtere, det kommer helt an på hvordan rittet kjøres.

Vi ses neste uke!

Klatreetappen som ble avgjort nedover. Slik gikk det i ritt #2 i vintercupen


Postet av


Da var det tid for 2. runde i Tunge Gir vintercup. Denne gangen sto «Triple Loops» på menyen. En runde som er ca 40 km lang og inneholder en lengre flat del før den avsluttes med 2 klatringer.

Den lengste av de kommer etter 20 km og er en klatring på ca 5,2 km med stigning på 4,5 %. På kartet er kun siste del av «Leith Hill» påskrevet, men denne er kun den siste delen som også er den bratteste.

Etter 33 km kommer «Box Hill» som er en del mindre med sine 3,5 km og stigning på 3,9 % i snitt.

Post race

Før et ritt så skal det jo selvfølgelig både snakkes ned og opp alt fra form til egne og andres vinnersjanser. Eirik som er vårt svar på Snåsamannen, pleier å kaste ut noen odds på hvordan det hele skal gå. Denne gangen tippet han at resultatet skulle bli likt som i runde 1. Det er vel litt som å spå været. Oftest er det likt som i går. Men skulle han få rett?

Ser man objektivt på situasjonen, så er dette en løype hvor det er en fordel å være god til å klatre. Videre er det nedkjøring mot mål, og det vil være vanskelig å kjøre solo. Uavhengig av samarbeidsevnen så vil to eller flere kjøre mye raskere nedover enn en alene i Zwift. For det er noen forskjeller mellom virkeligheten og e-sport. Her er noen elementer som er avgjørende:

  • Bikehandling er ikke en faktor
  • Alle kjører like bra teknisk nedover
  • Man ser de som er bak seg- lettere å oppdage støting
  • Man ser watten til konkurrentene. Dette gjør det mulg å se akselerasjoner umiddelbart
  • Vind er ingen faktor- det blir mye enklere å drafte enn det er i virkeligheten

Rittet

På startstreken stod alle 8 fra runde 1pluss at vi også hadde med oss Håkon og Håvard. Håvard hadde ikke syklet på 6 uker, men det er alltid spennende med IT-folk, spesielt når det er snakk om e-sport.

Starten gikk og 20 km flatt ventet på oss. Spurterne tenkte kanskje på å gå i brudd før fjellet, mens klatrerne tenkte at et samlet felt var like greit. Og sånn gikk det.

Eirik inviterte til et brudd etter 8 km, men ingen hang seg på. Så da ble det å trille rolig tilbake til gruppa etter et par kilometer. Kanskje merkelig at ingen hang seg på, men de fleste skjønte nok at det ville koste mer enn det smakte å få en 20 sekunders luke inn i en bakke på 15 minutter. Vi gjorde så en opptelling og fant ut at vi bare var 9 stk i feltet. Håvard var forsvunnet og hadde sannsynligvis tenkt at 1 mil kanskje var nok etter mange uker med pizza og PC. Minus 3 poeng for DNF der altså.

Håvard fikk minuspoeng for å ikke fullføre rittet, noe han ikke satte veldig pris på.

Resterende ni var som ventet samlet inn i bakken- og så ble det raskt litt hardere kjøring. Kenneth er ivrig i bakkene om dagen, i tillegg til at Eirik, Richard, Henrik og Olav også ønsket å sette litt press på feltet. Og det var mellom disse 5 slaget skulle stå. Resten falt av litt om litt.

Det viste seg at bakken har for mange lette partier til at det var mulig å etablere brudd. Kombinasjonen av at det er lett å henge på og at ingen ville gå alene i front gjorde at taktikken ble å kjøre ganske hardt og satse på at det falt av folk underveis. Slik gikk det og på toppen var det kun Olav, Eirik, Henrik og Richard igjen. Et stykke bak var Kenneth og Jan Øyvind, men de skulle aldri blande seg inn i kampen om pallen.

I Box Hill ble det kjørt på samme måte og mot toppen så falt Olav ifra. Imponerende av unggutten som syklet over 300 km forrige uke! Så nå var det igjen en god spurter (Eirik), en medium god spurter (Henrik) og en dårlig spurter (Richard) igjen, og det er kun bratt nedover og flatt inn til mål. Var rekkefølgen på pallen allerede avgjort?

Men det er her e-sport erfaringen kommer inn. Richard har kjørt mye mer en de to andre og har en ørliten sjans til å overraske. Han har tatt vare på et hjelpemiddel i form av en aero-hjelm. Denne gir mindre luftmotstand for en kortete periode. Så midt i det bratteste henget så lar Richard Henrik få en luke. Så aktiveres hjelmen, luka tettes i en massiv spurt og han fortsetter å pøse på med watt nedover. Henrik er med på tegningen og tråkker hardt til også. Eirik har lenge bare trillet og vil få problemer med å få stor nok fart. For han vil også få en liten brems når han begynner å tråkke og avataren reiser seg. Avstanden øker og øker og på bunn av bakken er det bare å fortsette trykket i front en liten stund før vi ser at Eirik gir seg og kampen står nå mellom kun 2.

Bortsett fra at Henrik spurter in the middle of nowhere etter 40,5 km (for det har han hørt at der er mål), så har han ganske god kontroll på avslutningen.

Mot klubbens dårligste spurter så vinner han med et hjuls lengde. Gratulere til Henrik! Han bidro nok mest underveis og var den klart fortjente vinneren av runde 2 i vintercupen.

Eirik triller inn til 3. plass og sikrer den samme pallen som sist.

Resultater ritt 2

  1. Henrik 20 poeng
  2. Richard 18 poeng
  3. Eirik 16 poeng
  4. Olav 14 poeng
  5. Kenneth 12 poeng
  6. Jan Øyvind 10 poeng
  7. Kristian 8 poeng
  8. Stein 6 poeng
  9. Håkon 4 poeng
  10. Håvard -3 poeng

Sammenlagt etter 2 av 9 ritt

  1. Henrik 38
  2. Richard 38
  3. Eirik 32
  4. Kenneth 26
  5. Olav 19
  6. Jan Øyvind 18
  7. Stein 16
  8. Kristian 13
  9. Håkon 4
  10. Håvard -3
Richard og Henrik i tet etter 2 av 9 ritt.

Neste etappe er onsdag 20.januar med 3 runder på Tick Tock. En helt flat etappe der ryttere som Stein-Thore og Kenneth vil prøve å holde det samlet for å vinne spurten. Men praten om brudd er allerede i gang på Snap-gruppen, og vi skal ikke se bort i fra at det danner seg allianser for å skaffe seg fordeler i sammendraget!

Vintercup 2021 – resultater ritt 1


Postet av


Før jul hadde vi faste treningsøkter sammen på Zwift. Det forpliktet oss alle og vi fikk se et stabilt godt oppmøte. Progresjonen i gruppen har vært god og flere sykler nå mer enn noen gang. Det er sosialt, da vi alle kobler oss opp på Discord og sitter og snakker sammen mens vi sykler. Snakker sammen tenker du, da får du vel ikke trent. Vel, de fleste i gruppen er ganske dårlige tapere, så etter hvert som bakkene kommer og farten øker, blir det mindre og mindre prating!!  For å ta dette konseptet litt videre har Stein Thore nå  dratt i gang TungeGir sin egen vintercup.

Sportsdirektør 2021 – Jan Øyvind

Som vinner av Tour de France Manager 2020, så har jeg fått direktørtittelen for 2021. Jeg har det prestisjetunge oppdraget å gi hver enkelt rytter sin rolle i gruppen. Hvem blir hjelperyttere og må ofre seg for kapteinen, hvem blir gruppens materialforvalter og hvem blir årets kaptein for Tunge Gir 2021. Vintercupen vil være grunnlaget for utvelgelsen av de enkelte rollene, så følg med de neste 9 ukene.

Ritt 1: Richmond – 2015 UCI Worlds Course.

På onsdag hadde vi vårt aller første ritt og det var 8 mann til start. Vi syklet ruten Richmond – 2015 – UCI Worlds Course. Løypa er ca 15 km lang og vi kjører 3 runder. Er relativt flatt til å begynne med, men skal over 3 mindre bakker som gjør det mulig for å stikke fra gruppa. Vi har syklet denne runden en gang tidligere og da vant Henrik Føien. Nå skal tidenes første poeng deles ut i Tunge Gir sin vintercup. Hvem vinner?

Det startet rolig, men det ble bare tyngre og tyngre.

Første runde gikk rolig for seg, og alle holdt samlet opp de 3 kuperte bakkene.

Runde 2 begynte det å røre litt på seg og Olav og Henrik prøvde litt hver for seg å sette fart på flaten uten at de kom seg unna resten av gruppen. Så kom vi til bakkene igjen, og over første kneika henger de fleste med selv om det blir kjørt hardt. Bakke nr 2 klarer også alle seg over, men i tredje bakken får Kenneth en liten luke. På toppen henger Henrik seg på og et lite brudd er skapt. Det begynner med 3 sekunder, så 6 sekunder og så 10 sekunder. Resten av gruppen sitter bare og “ser” på hverandre og samles ikke for å ta igjen bruddet.

Henrik og Kenneth tråkker bra på og er plutselig oppe i 18 sekunder. Da mobiliserer Eirik gruppen bak og vi begynner å kjøre litt sammen, men ikke alle er like villige til å dra. Eirik, Olav og undertegnede er de som bidrar mest mens Stein Thore og Richard er noen luringer og sparer kruttet før de siste 3 bakkene før mål.

For min del sykles det såpass hardt at jeg merker at kroppen ikke er med, men til slutt klarer vi å ta igjen Henrik og Kenneth før de siste tre avgjørende bakkene, og det er helt åpent hvem som vinner. 

Det gjenstår nå 3 små bakker, som er mer enn kuperte nok til å få enhver person til å stivne. Opp første bakken merker jeg at jeg er helt tom, så det er bare å gi opp. Olav har også falt av lasset, og kun Kenneth, Henrik, Richard, Eirik og Stein igjen.

Stein er mest kjent for fart og gode spurt egenskaper, men holder imponerende med opp den andre bakken. Skal han klare og være med helt opp og spurtslå alle de andre?

I den tredje knekkeren går det veldig fort og feltet sprekker opp. Richard og Henrik får en liten luke til de andre, og Richard setter inn en langspurt på toppen før mål og stikker av med seieren, med Henrik bare noen sekunder bak. Eirik klarer å holde Kenneth bak seg og tar den herlige 3 plassen.

Nok en god treningsøkt er gjennomført. Etter rittet går praten videre på Discord, noen er skuffet, andre er postiv til egen innsats og noen er litt irriterte for at Richard ikke bidro mer til å hente inn bruddet. Men Richard viste seg å være den lureste og beste syklisten i dag og tar seg inn i historiebøkene som tidenes første vinner av Tunge Gir vintercup.  

8 ritt igjen å gjøre det på. Hvem vinner neste onsdag? Da er det klatreetappe, og her vil nok Richard, Eirik og Henrik være favoritter. Eller ser vi Håvard eller Martin på startstreken, som overrasker alle og vinner hele rittet?

Tunge Gir vintercup – stillingen etter runde 1:

1.plass – Richard 20 poeng 
2.plass – Henrik 18 poeng 
3. Plass – Eirik 16 poeng 
4.plass – Kenneth 14 poeng 
5. Plass – Stein 12 poeng 
6.plass – Jan Øyvind 8 poeng 
7.plass – Kristian 5 poeng
8.plass – Olav 5 poeng* 

*Olav er trukket 50% av poengsummen for 6 plass i mål pga sent oppmøte. 

Hvem vinner Tunge Gir vintercup?


Postet av


Onsdag 6.januar starter vi opp vintercupen på Zwift. Konkurransen vil gå over 9 ritt hver onsdag der ryttere får poeng etter standard UCI-regler. Totalt skal rytterne gjennom 410 kilometer og klatre ca 3300 høydemeter.

Selv om dette er første gang klubben kjører et strukturert konkurranseopplegg på vinterstid, har vi såpass tro på konseptet at vi velger å gi det status på nivå med en semiklassiker. Ikke helt der oppe med Grønn Trøye og klubbmesterskap, men likevel nok intern kudos til å at man har lyst å vinne.

Men hvem vinner? Er det så enkelt å si at den beste rytteren på sommeren også er best inne på Zwift. Tja, sier vi. Det ligger mye der, men det å beherske Zwift sine egenskaper er en verdifull kompetanse som kan være avgjørende. Det blir iallfall spennende

Løypeprofilen

Redaksjonen tok en prat med arrangør, Stein-Thore, for å høre hvordan han har tenkt.

-Jeg har satt opp løypene på en måte som gjør utfallet uforutsigbart. Litt enkelt forklart kan vi si at det er tre fjelletapper, tre klassikerløyper og tre spurtetapper. Det er fair og vi favoriserer ingen ryttertyper. Her vinner den beste all round syklisten rett og slett, forklarer Stein-Thore.

Stein-Thore tauer Tunge Gir gjennom Strade Bianche i 2018. Nå er han på ny aktuelt som løypedesigner til Tunge Gir vintercup.

Den flateste etappen er helt paddeflat med 132 høydemeter på 50 kilometer, mens den tøffeste løypen har 544 høydemeter på 41 kilometer. Samlet på de 9 etappene skal vi sykle 410 kilometer og klatre ca 3300 høydemeter.

Hvem vinner vintercupen?

Før vintercupen har sin første offisielle etapper har vi gjennomført en rekke testløp. Dette startet vi med første uken i november og kjører en konkurranse hver onsdag. Hittil har vi like mange vinnere som konkurranser der både Richard, Henrik, Håvard, Olav og Eirik har rasket med seg 1.plass.

Konklusjonen er at det er veldig jevnt, noe som gjør det vanskelig å tippe en sammenlagtvinner. Her kan fort vinneren være den som har flest oppmøte rett og slett.

Men hvis vi prøver å samle alle parametere og ser i krystallkulen for vinteren og våren, må vi vel sette et lite favorittstempel på Henrik. Han mangler noe erfaring på Zwift og har enda ikke helt dreis på fjær, lastebil og aerohjelm, men har til gjengjeld god kjørestyrke og behersker både klatring og spurting.

Henrik er mestvinnende i klubben og må tåle et ørlite favorittstempel (kun interne ritt altså, vi har aldri vunnet noe der vi konkurrerer mot andre).

Men det blir jevnt.

Men mer om det i neste blogginnlegg.